Den 30. desember reiser pastor i Bedehuskirken, Magnar Helland, og familien til University of the Nations, som eies av Ungdom i oppdrag (UIO), på Kona i Hawaii. Der skal de være tre måneder. Det er ikke nytt for dem.

– Både jeg og kona mi har vokst opp med UIO. Det har preget oss og vært en stor del av oss. Vi har tatt DTS (Disippeltreningsskole) tidligere, jeg i Trondheim og Christina i Los Angeles. Første opphold på Hawaii var i 2005. Da var jeg student og tok School of Worship, Lovsangskole. I en treårsperiode, fra 2011 til 2014, var vi stab på School of Worship og var med og ledet den skolen, opplyser Helland til sambåndet.no.

En opplevelse
– Hvorfor reiser dere dit nå?

– For oss har det litt med familien å gjøre. Vi har fire unger, og de tre eldste hadde tre av sine barneår på Hawaii og har gått på skole og barnehage der og har venner der borte. Det er en mulighet for dem å treffe igjen folk de kjenner. Jonah, som er yngst, skjønner at vi har en opplevelse fra Hawaii som han nå også blir en del av.

Christina skal undervise på en skole som heter Foundation School, som er en DTS for barn.

– Noen venner av oss skal overta den skolen og skal lede den fra januar til mars, og da skal vi hjelpe dem i gang med dette. De yngste ungene våre skal også være elever på den skolen, forteller Helland.

Sabbat
Selv skal han gjøre bruk av sabbatsordningen fra ImF. Han skal hvile og studere.

– Jeg skal fokusere på bønn. Jeg skal lese en del om bønn og ønsker å bruke mye tid i bønn. Det er planen. Den andre tingen er å skrive litt om huskirker. Etter flere år med huskirker har vi mange erfaringer og historier, og jeg ønsker å skrive ned noe av dette.

Forventninger
– Hva slags mål og forventinger har dere til oppholdet?

– For familien så er det å treffe igjen venner og få et avbrekk fra den vanlige tilværelsen. Det tror jeg er sunt, og at vi blir mer sammensveiset som familie. Men mest er det for oss voksne og ungene en åndelig fornyelse og påfyll, og hvile fra dagligdagse gjøremål.

I vår reiste Kjersti Landro og Hilde Birkeland fra staben i Bedehuskirken med familier til samme sted og var studenter på DTS. Ifølge Helland ligger det ikke noe strategisk fra Bedehuskirken sin side i at flere fra staben reiser til samme sted.

– Vi skal ikke være studenter på DTS. Vi reiser tilbake for å hjelpe til, være stab og være med på å lede noe der. Noen fra Kona kontaktet oss i januar om vi ville komme.

Reise
– Er dette en del av Bedehuskirkens visjon om å være en menighet som sender ut mennesker?

– Både ja og nei. Der er ingen strategi eller plan, for Bedehuskirken har ikke bedt oss om å reise. Men ved å reise ønsker vi å være eksempel på at det går an å ta et avbrekk og gjøre noe i misjonen. Vi viser at det går an å bryte opp fra den vante hverdagen, og at vi i den sammenhengen har en lav terskel for å gjøre det, sier Helland.

Pastoren fremholder at hvis folk reiser ut, ønsker Bedehuskiren å heie på dem, sende dem ut og be for dem.

– Jeg tror at sånne reiser på tre eller seks måneder eller et år, er med på å forandre folk, og at Gud får gjort noe ekstra i folks liv som gjør at når de kommer tilbake, er der en endring i livet deres som kan brukes til å bygge Guds rike lokalt. Vi ønsker også at folk skal reise på langtidsmisjon. All bevegelse er vi interessert i. Det er bare positivt, sier Magnar Helland.