Innlegg

TANKEKORS: – Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at kvinner gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men ikke med ledelse, mener Ingunn Folkestad Breistein. FOTO: ANSGAR HØYSKOLE

‒ Kvinner kan også ivareta den kristne læren

Ingunn Folkestad Breistein spør seg om lekmannsbevegelser som reserverer eldstefunksjon for menn, innfører en embetstankegang.

Rektor ved Ansgar Høyskole, Ingunn Folkestad Breistein, har fått med seg at det i det siste har vært diskusjon i ImF om menn og kvinners tjeneste. Hun er også professor i kirkehistorie og har blant annet kompetanse på frikirkelighet og vekkelsesbevegelser.

Menigheter

‒ Det er jo i nyere tid at de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene har organisert seg som menigheter, så utfordringen med hvem som kan være eldste, oppstår i den forbindelse. Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen, som ImF er en del av, møter seg selv i døra, sier Breistein til Sambåndet.

Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen møter seg selv i døra

Breistein påpeker at det som kanskje er lekmannsbevegelsens viktigste brudd med 1700- og 1800-tallets kristendomsforståelse, er at den påstår at lekfolket kan holde egne møter der de kan tale og holde vitnesbyrd uten at det trenger å være embetsmenn til stede.

– Det myndige lekfolket mente at de både kunne lese og forstå Bibelen. Selve begrunnelsen for at lekmannen kunne tale, var den samme som at lek-kvinnene kunne tale: det allmenne prestedømmet. Det innebærer at Gud også velger ut mennesker uten teologisk utdanning, han velger ut de som har naturgaver og nådegaver til å lede. Når lavkirkelige bevegelser reserverer et lederverv for menn, innfører de nesten et embete igjen og bryter dermed med sin egen lavkirkelige tradisjon, mener Breistein.

Guds bilde
Rektoren mener at kvinner kan ha alle funksjoner i Guds rike: – Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste. Ledelsen må representere og speile menighetssammenhengen, og her er det minst like mange kvinner som menn.

Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste

Slik Breistein tenker, er det ikke menn eller kvinner som speiler Guds bilde. – Det står at mann og kvinne er skapt i Guds bilde, og at de sammen skal speile Gud. Derfor tror jeg at hvis kvinner ikke får tjene på lik linje med menn, får vi ikke hele kilden som Gud vil vise oss sitt ansikt i.

Vranglære 

Så går hun inn på 1. Tim, som hun forklarer er skrevet til en menighet som var truet av en vranglære (gnostisisme) som gikk ut på at kvinner skulle stå over mennene.

‒ Det er denne vranglæren Paulus ønsker å avvise, og ikke det å begrense kvinners tjeneste generelt.  Denne teksten handler ikke om eldste- eller embetsfunksjon, men det står at «jeg tillater ikke en kvinne å lære» – et verb, ikke et substantiv. Det står ikke noe om en funksjon der. Jeg kan ikke skjønne at verset skal tolkes slik at kvinner, kristne kvinner, skal være mindre i stand til å ivareta den kristne læren enn menn, sier Breistein.

Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå

Hun fortsetter med 1.Tim 2,15. ‒ Her står det at en kvinne skal bli frelst gjennom sin barnefødsel. Det er en vanskelig tekst å tolke, og vi kan forklare det som en del fortolkere har gjort, ut fra hvilken situasjon denne menigheten var i og at kvinnen skulle føde mannen. Hvis man skal legge vekt på å la bibelordet være styrende for kvinners og menns tjeneste i Bibelen, er en det ingen i norsk sammenheng som ville finne på å si at det er en egen frelsesvei for kvinner, og det er gjennom barnefødsler. Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå og som står helt i motsetning til alt som ellers står. At vi gjør det til det viktigste prinsippet når det gjelder menns og kvinners tjeneste, tror jeg ikke er riktig.

Bibeltekster
‒ Nå er du inne på bibelvers. Hvordan forholder du deg til bibelvers om kvinner som kan virke harde?

‒ Det er klart det er noen tekster der som både er krevende og vanskelige, men noe kan forklares utfra samtiden, altså det at kvinner ikke kan være lærere og at kvinner skal ha langt hår og be med noe på hodet. Det er jo de færreste kristne som praktiserer det i dag, konstaterer Breistein.

Noe kan forklares ut fra samtiden

Når det står om eldste i Bibelen, forsetter rektoren, står det blant annet at en eldste skal være «en kvinnes mann». Hun mener det kan tolkes som om det kun er menn som kan være eldste, eller som at en som skal være eldste, må være trofast mot sin ektefelle.

– Noen mener at fordi Jesus valgte 12 menn til disipler, har menn en viktigere rolle i Guds rike enn kvinner. Men både disiplene og de eldste i Det nye testamentet var jøder og omskårne. Man trekker altså ut en egenskap ved eldste/disiplene – at de var menn – men unnlater å vektlegge at de var jøder og omskårne, reflekterer Breistein.

Må skjelne

Hun understreker at disse vanskelige tekstene må ses sammen med de andre tekstene som helt tydelig fremmer kvinners tjeneste, og at vi også må skjelne mellom hva som er evigvarende i Bibelen og hva som er avhengig av det kulturelle eller samtiden og som har endret seg.

KOLLEGER: I Apg 18 leser vi om Paulus som slo seg sammen med Akvilas og kona Priskilla, som han utøvde teltmaker-yrket sammen med. I samme kapittel står det at ekteparet underviste Apollos. ILLUSTRASJON: Gravering av J. Sadeler etter Jodocus Winghe. KILDE: Iconographic Collections/Wikimedia Commons

‒ Kvinner kan være profeter, kvinner ledet menigheter og var evangelister, menigheten var samlet hos dem, og de var med og lærte, som Priska som lærte opp Apollos (Apg 18). Så må vi spørre hva som er viktigst her. Vi må lese Bibelen i hele sin bredde slik at når man skal fortolke vanskelige eller uforståelige ord, må det gjøres utfra at det er Kristus som kjernen og Bibelens sentrum.

Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid

En del av det som står i Bibelen om kvinner, er ifølge Breistein helt åpenbart preget av en samtid som så annerledes på kvinner. Så var det ting i kristendommen som var radikalt forskjellig fra samtiden, for eksempel måten Jesus behandlet kvinner på, og det at kvinner og menn var sammen i samme forsamlingssal, noe som ikke var vanlig i verken jødisk kultur eller i det romerske samfunnet.

– Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid ved at menn og kvinner ble frelst på lik linje, og at også kvinner fikk åndelige gaver. Det var jo helt annerledes i den jødedommen og den romerske samtiden, framholder Breistein.

Allment presteskap
Rektoren trekker fram to måter å måter å forstå de bibelske tekstene på. Det ene er at man i utgangspunktet tenker at det må være en underordningsteologi, der man tenker hierarki. Først er det Gud, så er det Jesus, så er det mannen, og så er det kvinnen.

– Men vi kan også tenke at «nei, her er det en likestillingsteologi der mann og kvinne speiler Guds bilde og mangfold i Gud, de er likestilt i den forstand at begge har tatt imot frelsen på samme vilkår». Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det. Begge står i direkte kontakt med Jesus, sier Breistein og legger til:

Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det

‒ Det jeg tenker er viktig når det gjelder kvinners stilling, er at hele forutsetningen for både det som ligger i vekkelsesbevegelsene og lekmannsbevegelsen og frikirkene, som Misjonskirken som jeg er en del av, er at alle mennesker som er frelst, er frelst til å vitne om Jesus Kristus og så gi evangeliet videre. Og den oppgaven får vi ikke på bakgrunn av kjønn, alder, sosial status eller etnisitet. Mitt anliggende og Bibelens anliggende er jo dette med det allmenne presteskap.

Hun fremholder at frimenigheter og organisasjoner også har ledere.

‒ Men det er ikke en ledelsesstruktur som du finner for eksempel i Den katolske kirken som går ut fra en embetsforståelse. I frimenigheter og organisasjoner er det en mer pragmatisk lederordning enn det vi finner der hvor de har en embetsforståelse.

UNDERVISNING: ImF valgte videoformatet til å undervise om menn og kvinners tjeneste. FOTO: PETTER OLSEN

Likestilling og likeverd
‒ I videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste, nevnes det at kvinner og menn er likeverdige, men ikke likestilte. De har ulike funksjoner. Hva tenker du om det?

‒ Jeg mener at man ikke bør skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn. Helt fra skapelsen av har Gud skapt kvinner og menn til å utfylle hverandre, men nettopp derfor er det viktig at de kan utføre samme oppgaver på forskjellig måte.

Man bør ikke skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn

‒ Hvis vi ser på historien, begynner vel diskriminering – som kan utvikle seg videre til undertrykkelse – ved at enkelte grupper, som svarte under apartheidregimet i Sør-Afrika og raseskilleregimet i USA, blir ekskludert fra viktige posisjoner i samfunnet. Er likeverd mulig uten likestilling? Er ikke likestilling det samme som likeverd i praksis?

‒ Jeg tenker på det du sier, at vi kan stenge en hel gruppe, i dette tilfellet halvparten av kristne, ute av denne tjenesten, og da tenker jeg at da er det ikke likeverd heller. Jeg tror at likeverd på mange måter forutsetter likestilling. Jeg vil si at det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet. Som Paulus skriver i Gal 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle ett i Jesus Kristus.» Det er veldig viktige ord.

Det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet

Tolkning
Breistein konkluderer med det samme som kommer frem i videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste. Der konkluderes det med at det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

‒ Ja, jeg tror det er åpning for de med konservativ bibeltolkning og bibeltro forståelse å si at dette er en tjeneste som er åpen både for menn og kvinner. I Bibelen finnes det vers som går i retning av underordning og overordning, og så finnes det andre vers som går i retning av likestilling, som «underordne dere under hverandre» og det at kvinnen er skapt til å være mannens like og derfor til å kunne inneha alle tjenester. Jeg tenker det er fullt mulig å stå for en teologi der man åpner for at kvinner kan ha alle tjenester, uten å dermed bryte med Guds ord.

Hauge
Breistein viser til Hans Nielsen Hauge og Misjonsforbundets grunnlegger Fredrik Franson. Hauge skal kun ha hatt følgende spørsmål når han ble spurt om man kunne bruke kvinner som forkynnere og ledere: «Er hun til å stole på? Har hun gaver til å utføre dette arbeidet og til å lede? Hvis ja, så kan dere bruke henne.»

Franson skal ha sagt at: «Det må være djevelen som har lurt menigheten til å tenke at halvparten av menighetens medlemmer ikke skal få være med å forkynne for menigheten.» På 1880-tallet sendte han ut kvinnelige forkynnere i Norge og også til Kina. Han sendte kvinner alene som ledere på egne misjonsfelt uten at det var menn der.

Lekmannsbevegelsen har ikke fulgt Hauge når det gjelder kvinner

‒ Jeg synes det er veldig interessant at Hauge var et stort forbilde innenfor hele lekmannsbevegelsen, og at man ikke har fulgt ham når det gjelder kvinner. Da mener jeg at de egentlig ikke følger opp det som ligger som basis i selve grunntanken i vekkelsesbevegelsen og lekfolkbevegelsen.

Tankekors

‒ Du tenker på det allmenne prestedømme?

‒ Ja, selve grunnen til at lekmannen kunne ha de posisjonene som han fikk, er også grunnen til at lekkvinnen kunne ha de samme posisjonene, og det er at man tar et oppgjør med embetstenkningen og at man ikke trenger ordinasjon.  Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at de gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men de kan ikke bidra med ledelse. Det tror jeg ikke er bibelsk.

Nådegaver
For Breistein er det også viktig å få frem at tjeneste i Guds rike ikke er noe null-sum-spill, altså at hvis man gir kvinnene anledning til å få disse stillingene, så skal de være erstatning for menn.

Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene

‒ Det er slik at Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene. Hvis vi tenker at Guds rike skal vokse, må vi gå ut fra de som har gaver, enten det er unge eller gamle, kvinner eller menn, hvite eller svarte, rike eller fattige. Så en skal ikke velge ut fra kjønn, men ta utgangspunkt i hvilke gaver og hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte, sier hun og fortsetter:

‒ Ellers i samfunnet er vi veldig opptatt av at vi bør bruke de som er best i de forskjellige oppgavene. Så hvis det er en funksjonshemmet som er best, eller en som er brun i huden eller fattig eller rik, så bruker vi dem, for å dele Guds ord. Her er vi inne på likeverd, nettopp at fordi alle er like mye verd for Gud, kan han også bruke forskjellig mennesker i sin tjeneste. Vi jo alle avhengig av Guds nåde for å forkynne.

Samfunnet
Når det gjelder «ellers i samfunnet», påpeker Breistein at kvinner kan være statsminister og ha andre ulike lederposisjoner.

‒ At de da ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få. Vi skal ikke gjøre det for å tilfredsstille samtiden, for det er alltid noe med korset som er en dårskap, men vi skal heller ikke legge unødvendige snublesteiner for evangeliet.

At kvinner ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få

Noen vil kanskje tenke at hvis en åpner for kvinner, gir en etter for en type feminisme eller press fra samfunnet. Men feminisme er ikke det store problemet, mener Breistein.

‒ Jeg vil heller si at det store problemet er krav fra samfunnet som undertrykker kvinner og barn. Og de samfunnene vi helst ikke vil sammenligne oss med, for eksempel de som styres etter islamsk fundamentalisme, har jo en total deling mellom kvinner og menn, og der er kvinner undertrykt, sier Ingunn Folkestad Breistein.

I forbindelse med den omtalte videoserien fra ImF er disse artiklene publisert tidligere:

Løfter fram kvinnen som hjelper (22.09.21)

Rom for to syn i ImF om kvinners tjeneste (29.09.21)

I Sambåndet nr. 10/21, som kom ut mandag 18. oktober, kan du lese mer om temaet menn og kvinners tjeneste i ImF.  Her får du blant andre møte forsamlingsarbeider og teolog Rannveig Møller og eldsterådsmedlem i Emblem bedehusforsamling, Randi Fagerhol Lauvås. Ikke abonnent? Ta kontakt på sambaandet@imf.no