Tag Archive for: iran

IRAN: Donald Trump sier han vil hjelpe det iranske folk med å styrte regimet til Ali Khamenei. FOTO: Daniel Torok/Det hvite hus/Khamenei.ir. KILDE: Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Dette lover Trump om Iran

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Donald Trumps tale om det israelsk-amerikanske angrepet på Iran lørdag, var svært forpliktende for USA. Samtidig trenger presidenten også det iranske folk for at målene skal nås.

Den amerikanske presidenten startet talen (lenken inneholder transkripsjon på engelsk) med å snakke til sine egne, ikke minst Maga-bevegelsen (Make America Great Again) i det republikanske partiet. Det var maktpåliggende for ham å vise at angrepet tjener innenlandske interesser.

Historien

Mange i Maga-bevegelsen, visepresident J.D. Vance langt på vei inkludert, ønsker nemlig ikke at Trump skal bruke krefter på utlandet. For dem handler det om «America First».

Derfor gikk Trump historisk til verks og trakk fram konkrete eksempler fra den nære historien på iransk aggresjon mot USA og amerikansk personell.

Hamas

Presidenten utvidet så dette perspektivet til resten av verden og særlig Israel. Han minnet om at terrororganisasjonen Hamas, som sto bak det barbariske og feige angrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, er støttet økonomisk og militært av nettopp Iran.

Hamas er en av det iranske regimets nyttige idioter (proxyer), sammen med blant andre houthiene i Jemen. Dette gjør Iran til Israels hovedfiende i Midtøsten.

For å vise at dette også rammet USA direkte, understreket Trump at 46 av de om lag 1200 drepte var amerikanere, og at 12 av de 251 gislene var amerikanske statsborgere.

Atomvåpen

Deretter vendte Trump seg mot innenlandske forhold i Iran og minnet om at presteregimet drepte tusenvis av sine egne innbyggere under protestene nylig.

Han trakk også fram det iranske atomprogrammet som det er liten tvil om at også inkluderer ambisjoner om å utvikle atomvåpen.

Trump påpekte at det alltid har vært amerikansk politikk at terrorregimet i Iran aldri skal komme i en situasjon der de får atomvåpen. Det var også bakgrunnen for det forrige angrepet som Israel og USA sto bak mot Iran, i juni i fjor, der atomprogrammet ble satt kraftig tilbake.

Forhandlinger

Både angrepet i juni 2025 og i dag skjedde i tilknytning til forhandlinger med Iran om nettopp atomvåpenprogrammet. I fjor hadde Trump satt en frist på 60 dager til forhandlinger, og angrepet skjedde på dagen etter at denne fristen gikk ut. Angrepet i morgentimene i dag norsk tid, skjedde – sa Trump i talen – etter at de fornyede forhandlingene heller ikke hadde ført fram.

Forpliktelse I

Mye tyder på at Iran bare brukte forhandlingene til å hale ut tiden og til å prøve å skaffe seg sympati i Vesten. Trump slo fast at Iran tvert imot forsøkte å gjenoppbygge atomvåpen-programmet sitt, og at nok nå er nok.

Det første Trump forpliktet seg på i talen, var derfor en gjentakelse om at «dette terrorregimet aldri kan ha et atomvåpen». Det er noe som den siviliserte delen av verden vil være enig i.

Raketter

Ikke minst av interesse for Israel, kom Trump også inn på Irans langtrekkende raketter. Regimet har mellom 1500 og 2000 av disse og vil kunne ha 3000 innen utgangen av neste år.

Den amerikanske presidenten påpekte at disse truer «våre veldig gode venner og allierte i Europa» og amerikanske tropper i utlandet. Trump hevdet også at rakettene snart vil være i stand til å nå amerikanske kyster, noe det vil være uenighet om.

Forpliktelse II

Den neste forpliktelsen den amerikanske presidenten kom med, var følgelig å «ødelegge rakettene deres og jevne rakettindustrien deres med jorden». Verden vil bli et svært mye tryggere sted om dette faktisk ble gjennomført.

I forlengelsen av dette forpliktet Trump også USA til å «utslette» den iranske marinen.

Forpliktelse III

Den tredje forpliktelsen han kom med, gjaldt de før nevnte nyttige idiotene. «Vi kommer til å forsikre oss om at regionens terrorist-proxyer ikke lenger skal kunne destabilisere regionen eller verden og angripe våre styrker», sa Trump.

I sitt budskap til det amerikanske folk varslet Trump at operasjonen mot Iran kan føre til at amerikansk personell blir drept eller skadet. Som kjent har USA bygget opp en massiv militær tilstedeværelse i form av hangarskip og kampfly i Persiabukta og har fra før baser i Midtøsten.

Trump sa at «alle mulige skritt er tatt for å minimere risikoen for amerikanske personell i regionen», og han ba om Guds beskyttelse i så måte.

Forpliktelse på vilkår

Mot slutten av den åtte minutter lange talen kom Donald Trump med tydelige signaler om at regimeskifte i Iran nå også er en av hensiktene med angrepet og dermed også forpliktelsen. «Vi gjør ikke dette for nåtiden, men for framtiden, og det er et nobelt oppdrag (noble mission)», framholdt han.

I denne delen av talen henvendte den amerikanske presidenten seg først til den terrorstemplede Islamske revolusjonære garde, de iranske militære styrkene og politiet. Han oppfordret dem til å legge ned våpnene i bytte mot immunitet, og erklærte at de i motsatt fall ville bli drept.

«Ta over statsstyret»

Deretter appellerte han direkte til det iranske folket. «Deres frihets time er for hånden (…) Når vi er ferdige, ta over statsstyret, det vil være tilgjengelig for dere (yours to take). Dette vil sannsynligvis blir deres eneste sjanse i generasjoner framover», understreket Trump – og la ytterligere press på «det store, stolte iranske folket»:

«Nå har dere en president (i USA, min merknad) som gir dere det dere vil, så la oss se hvordan dere responderer. Amerika står bak dere med overveldende styrke og ødeleggende kraft. Nå er det tid for å ta kontroll over deres skjebne og slippe løs den velstående og herlige framtiden som er innenfor deres rekkevidde. Dette er øyeblikket for handling. La det ikke gå forbi.»

Håp

Dette tyder på at amerikanske bakkestyrker ikke er en del av operasjonen, noe som vil gjøre regimeskifte vanskeligere. Det er likevel all grunn til å håpe på at USA – med hjelp fra Israel – klarer å gjennomføre disse forpliktelsene, med minimale tap av menneskeliv.

Les også: En lørdag i tilfluktsrom i Israel (28.02.26).

FØRSTE AKSJON: Iran brukte fly av typen F-4 Phantom II i aksjonen i 1980 som Israel fullførte året etter. Bildet viser et fly av samme type i 1982 under etterfylling av drivstoff. FOTO: www.sajed.ir. KILDE: Wikimedia Commons

Da Iran var alliert med Israel og bombet en atomreaktor

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Iran var landet som utførte historiens første angrep på en atomreaktor og hjalp Israel med å fullføre jobben. Nå er rollene snudd.

Israels nå USA-støttede angrep på det iranske atomprogrammet baserer seg på en militær doktrine og to tidligere israelske aksjoner i Midtøsten for å stoppe land fra å utvikle atomvåpen. Det er tema for en podkast-episode fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel.

Operasjon Opera: Irak

7. juni 1981, kl. 16 om ettermiddagen, lettet 14 israelske jagerfly fra den daværende luftvåpenbasen Ezion i Sinai (nå Taba internasjonale flyplass). Israel utnyttet «hull» i den irakiske radaren, særlig på grensen til Saudi-Arabia, og fløy mellom Jordan og Saudi-Arabia.

Om lag halvannen time senere, og i løpet av minutter, var den irakiske atomreaktoren Osirak utenfor Bagdad påført omfattende skader i det som ble kalt Operasjon Opera.

IRAK: Dette var ruten de israelske flyene tok i 1981. ILLUSTRASJON: Ideru. KILDE: Wikimedia Commons

Læresetning

Et varig resultat av dette angrepet var Begin-doktrinen, som fikk navnet sitt etter Israel statsminister fra juni 1977 til oktober 1983, Menachem Begin.

Doktrinen går ut på at ikke under noen omstendigheter skal Israel tillate en fiende å utvikle masseødeleggelsesvåpen mot den israelske staten. Israel vil ikke nøle med å ta ensidige militære skritt for å beskytte sin sikkerhet.

Operasjon Frukthage: Syria

Like etter midnatt 6. september 2007 slo Israel til mot Syria. I Operasjon Orchard (frukthage) ødela ti F-15-jagerfly et bygningskompleks i Deir ez-Zor-regionen som både Israel og USA mente huset en atomreaktor med militære formål.

Alliert

Historien som ledet fram til 1981-aksjonen, inneholder blant annet det faktum at Israel og Iran da var allierte. Irak hadde allerede siden 1950-tallet hatt ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen.

På 1970-tallet, under Ba’ath-regimet der Saddam Hussein ble president i 1979, forsøkte Irak å få bygd en atomreaktor gjennom å samarbeide med daværende Sovjetunionen. Slik Irak så det, ønsket sovjeterne for mange restriksjoner, og Saddam Hussein vendte seg i stedet til Frankrike.

Frankrike vurderte det som strategisk å utvikle en nært diplomatisk og sikkerhetspolitisk relasjon med Irak og den arabiske verden generelt. En del av dette var å eksportere kjernefysisk teknologi til Irak til det franskmennene trodde var en sivil reaktor for plutonium. Italia var også involvert i dette.

Press mot Frankrike

Den israelske regjeringen ledet av Yitzhak Rabin, forsøkte å få Frankrike til å trekke seg fra prosjektet. Israel ønsket også at USA, under Jimmy Carter, skulle engasjere seg, men det førte ikke fram. 

Det ble også utført etterretningsoperasjoner i Europa med den hensikt å skade deler som ble transportert gjennom vår verdensdel. Som i Teheran 13. juni i år, ble også vitenskapsmenn tilknyttet atomprogrammet, drept, deriblant en egypter i Paris. 

Carter og Reagan

Da Israel bestemte seg for å bombe Osirak-reaktoren, var antakelsen at Irak kunne være i stand til å utvikle en atombombe i løpet av et års tid. Angrepet skjedde i overgangen mellom Carters presidentperiode til Ronald Reagans første periode, og Reagan skal ikke ha vært orientert om situasjonen.

Iran og Irak

I 1979 fikk vi den islamske revolusjonen i Iran og deretter det irakiske angrepet på Iran. Som nevnt hadde Iran vært en nær alliert av Israel, og det militære samarbeidet og etterretningssamarbeidet fortsatte de første par årene etter revolusjonen.

Iran ønsket ikke at Irak skulle få bygge en kjernefysisk reaktor som de antok ville bli brukt mot dem. Saddam Hussein hadde allerede truet Israel.

Iran og Israel

30. september 1980 utførte Iran historiens første angrep på en atomreaktor, den samme som Israel året etter ødela. Operasjonen hadde navnet «Scorch Sword («Svidd Sverd»).

Det iranske angrepet fikk franskmennene og italienerne til å trekke seg ut, men satte bare programmet tilbake med om lag tre måneder.

Iran ga sitt etterretningsmateriell og bilder fra aksjonen, til Israel, som altså ødela Osirak-reaktoren i 1981. Det skjedde for øvrig med F-16-fly som egentlig var ment for Iran, men som landet ikke fikk på grunn av revolusjonen.

Frankrike var først innstilt på å hjelpe Irak med gjenoppbygging av reaktoren, men trakk seg i 1984.

SYRIA: Det man mistenkte var en syrisk atomreaktor før og etter angrepet 6. september 2007. FOTO: Den amerikanske regjeringen. KILDE: Wikimedia Commons

2000-tallet: Syria

I 2001 oppdaget det israelske etterretningsvesenet, Mossad, at høytstående nord-koreanere besøkte den nytiltrådte syriske presidenten Bashar al-Assad. Mossad begynte å bli oppmerksom på en lokasjon kalt Al-Kibar nær Deir ez-Zor.

I desember 2006 i London fikk Mossad-agenter tak i en PC som tilhørte en ledende syrisk atomforsker og som hadde svært mye hemmelig innhold.

Innholdet ble delt med den amerikanske regjeringen, under ledelse av George W. Bush. Amerikanerne var imidlertid midt i krigen mot Irak etter terrorangrepene i 2001, og det endte med at Israel ødela det de mistenkte var en syrisk atomreaktor, på egen hånd.

2025

I motsetning til på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet er det nå Iran som utgjør hovedtrusselen for Israel, både når det gjelder et potensielt atomvåpenprogram og langtrekkende raketter som kan bære atomstridshoder.

At Israel dermed slo til med et forebyggende angrep 13. juni 2025 – etter at Trumps 60 dager med forhandlinger var over – skulle ikke komme som noen overraskelse på noen. Og denne gangen fikk altså Israel også USA med på laget.

KJERNEFYSISK: Det iranske atomanlegget i Natanz skal ha blitt påført betydelig skade. Bildet er fra 2022. FOTO: Parsa 2au. KILDE: Wikimedia Commons

Israel redder Trumps ansikt

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Analytikere mente Donald Trump sto i fare for å signere en atom-avtale med Iran som ikke var stort bedre enn den han trakk USA ut av i 2018. Det israelske angrepet gir den amerikanske presidenten sterkere kort på hånd.

Ved 02-tiden natt til fredag norsk tid innledet Israel et kraftig luftangrep på Iran rettet mot erkefiendens atomvåpenprogram. Over 100 mål skal ha blitt truffet. Det israelske forsvaret (IDF) beskrev det som et «forebyggende» angrep.

Atombomber

Bakgrunnen er at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har vedtatt en resolusjon som formelt erklærer at Iran har brutt sine internasjonale forpliktelser for å hindre utvikling av atomvåpen.

Ved starten av angrepet uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at Iran nå har tilstrekkelig med anriket uran til å lage ni atombomber innen få dager. Tallet 15 er også blitt nevnt. Iran har også et tallrikt arsenal av langtrekkende (ballistiske) raketter som kan bære slike våpen.

Løve

Dersom vi legger dette til grunn, er det åpenbart at Iran ikke lenger kunne få fred til å fortsette med å bryte avtalen som var ment å hindre landet i å utvikle atomvåpen.

Israels operasjon har fått navnet «Rising Lion» – en løve som reiser seg, hentet fra 4. Mos 23,24a: «Se, et folk reiser seg som en løvinne, springer opp som en løve!»

Ifølge Det israelske forsvarets talsperson, Effie Defrin, er det iranske atomanlegget i Natanz påført betydelig skade. Dette er stikk i strid med meldingene fra Iran om at anlegget kun har fått «kosmetiske» skader. Det skriver Dagen.

Det var åpenbart at Iran ikke lenger kunne få fred til å fortsette med å bryte avtalen som var ment å hindre landet i å utvikle atomvåpen.

Forhandlinger

Samtidig som tilslaget skjer, er USA involvert i direkte forhandlinger med Iran om en ny atomvåpenavtale. Fredag morgen var det dermed en viss spenning knyttet til hva Trump ville mene om Israels angrep. Det har vært uttalelser fra den amerikanske presidenten om at han hadde bedt Israel om ikke å angripe Iran.

Diplomatisk korrespondent for avisen The Times of Israel, Lazar Berman, har imidlertid opplysninger som tilsier at USA i minst en uke har visst om at det israelske angrepet ville komme. Spørsmålet er om uttalelsene fra Trump og andre amerikanske talspersoner har vært spill for galleriet.

«Ypperlig»

Fredag ettermiddag melder NTB at Trump – overfor ABC News – beskriver Israels angrep mot Iran som «ypperlig».

– Vi har gitt dem en sjanse, og de tok den ikke. De ble rammet hardt, veldig hardt. De ble rammet omtrent så hardt som man kan bli. Og det er mer på vei. Mye mer, utdypet den amerikanske presidenten.

Trump sier videre at han har gitt Iran et ultimatum: at Teheran har 60 dager på seg til å inngå en avtale.

Allianse

Disse uttalelsene kan ses i lys av en tale som Trump holdt i Saudi-Arabia 13. mai. Her roste han Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar og uttrykte ønske om at de vendte seg mot USA i stedet for et Kina som forsøker å knytte Iran til seg. Trump utpekte Iran som regionens og USAs felles fiende.

Forhandlinger

Det har vært svært forvirrende signaler om hvilke krav Donald Trump og hans forhandlere ville stille til Iran i de pågående – nå avbrutte – forhandlingene. Noen har ment at Trump risikerte et diplomatisk mageplask ved at han ikke ville oppnå en strengere avtale med tanke på anriking av uran, enn den president Obama godtok i 2015, og som Trump latterliggjorde.

Ved å angripe Irans atomvåpenprogram har Israel nå gitt den amerikanske presidenten en bedre forhandlingsposisjon.

MIRAKEL: Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, mener vekkelsen som skjer i Iran er et mirakel. ARKIVFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Enorm kristen vekking i iranske huskyrkjer

/0 Kommentarer/i , /av

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

I den islamske republikken Iran veks kristendomen raskare enn i noko anna land i verda.

Den pågåande politiske krisa og økonomiske utfordringar bringar med seg eit utbreitt sinne mot regimet, ifølgje den amerikanske nettstaden CBN News. Med dette kjem òg ein større skepsis til det islamske presteskapet og islam.

– Gud jobbar i Iran, erklærer Mike Ansari.

Han er president for Heart4Iran Ministries og seier til CBN News at politisk uro skapar unike høve til å dela Kristi kjærleik.

– Mange iranske kristne har vendt seg til oss og spør kva dei skal gjera, seier Ansari.

Han seier at med alle negative nyhende om Iran, er det lett å gå glipp av den store historia om kva som verkeleg skjer i den islamske nasjonen.

– Jesus byggjer kyrkja si, den Heilage Ande forvandlar liv, og evangeliet er på farten.

– Størst kyrkjevekst i verda

Fagleg leier i Åpne Dører i Noreg, Stig Magne Heitmann, stadfestar at det er ei vekking på gang i Iran.

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no. Det er ingen andre land i verda som prosentvis har like stor kyrkjevekst, seier Heitmann til KPK.

Han fortel at vekkinga primært skjer gjennom huskyrkjelydar.

– I tillegg til at mange i Iran vert kristne, ser vi òg at mange iranarar som har flykta frå landet, har kome til tru på Jesus.

Ansari ser at Irans huskirker opplever eksplosiv vekst då mange iranarar forlèt islam for kristendomen.

– Jesus er i live, Han rører seg, Guds Ånd rører seg i Iran, og kyrkja veks verkeleg fort. Vi har aldri sett ein så stor vekst av ei underjordisk kyrkje nokon andre stadar før, seier Ansari.

Les historia til David Kamalirad.

Viktig Satellitt-TV

Mike Ansari. Kilde: Jacques Koolen/Wikimedia Commons

Heart4Iran Ministries skildrar seg som «eit ikkje-politisk partnarskap av multinasjonale organisasjonar», som bringar rundt 86 ulike misjonsorganisasjonar saman med målet om å tena og velsigna folket i Iran.

I 2006 vart mediekanalen deira, Mohabat TV, den første 24- timars kristne farsi satellitt-tv-kanalen til å streame gospel-program til Iran.

– Kristne satellitt-TV-sendingar til Iran har spelt ei viktig rolle i suksessen til den underjordiske huskyrkjebevegelsen. Han trengjer gjennom tryggingssperringar som regjeringa set opp, seier Ansari.

Ei nyleg undersøking Heart4Iran Ministies har gjort, viser at rundt 16 millionar iranarar i løpet av dei siste 12 månadene har sett eit eller fleire av programma deira på satellitt-tv og på mobileiningar.

– Det utgjer rundt 20 prosent av Irans folkesetnad, og det er ei overveldande mengd, seier Ansari.

Draumar og personlege vitnesbyrd

Åpne Dører samarbeider med fleire kristne satellitt-TV-kanalar i Iran, og Heitmann stadfestar at desse, saman med internett, er eit viktig verkemiddel for å spreia evangeliet i landa.

– I tillegg er det to andre faktorar som er viktige i Iran: At Gud openberrar seg direkte til lengtande menneske gjennom draumar og syner, og at nye kristne inviterer med seg vener og deler personlege vitnesbyrd, seier Heitmann.

Den demografien som responderer mest på evangeliet er, ifølgje både Ansari og Heitmann, dei unge frå 18 til 30 år, som er veldig teknisk kompetente.

– Dei er online, dei følgjer verda si popkultur, og dei er veldig kobla på, og dei leitar etter svar. Dei ynskjer å tilhøyra eit større føremål og meining i livet, og dei finn det i Jesus, seier Ansari.

– Iranske styresmakter seier sjølv no at det er i universitetsbyane flest menneske forlèt islam og vert kristne, seier Heitmann

Forfølging

Det er ikkje utan risiko iranske kristne delar vitnesbyrda sine. Å konvertera frå islam til eit anna livssyn er straffbart.

– Det er eit enormt overvakingssystem i Iran som følgjer med og arresterer huskyrkjelydsleiarar ofte. Dei som forlèt islam, risikerer å mista studieplass, jobb eller forfølgjelse på andre måtar, seier Heitmann.

Iran har i mange år vore på topp ti på World Watch List der Open Doors International rangerer land der kristne blir forfølgde. I år er landet på ein 10. plass.

– Realiteten til ein iransk kristen er at dei lever i frykt. Dei kan ikkje gå ut på gata og dela den nye trua si med folk. Dei kan ikkje feira nokon stad som helst offentleg, og dei er stadig i frykt for gjengjelding frå styresmaktene. Det er difor vi vil at folk rundt om i verda skal halda fram å løfta opp den forfølgde kyrkja i Iran, seier Ansari. KPK

Andre nyleg publiserte artiklar:

Makt med ansvar (kommentar)

Med evigheten som målestokk (intervju med Helge Kleven)

Folkehøgskoler vil bli klimakloke.

Ny styreleder i ImF Straume.

Taus om religionsfrihet.