Tag Archive for: John Torjus Eriksen

RELASJON: Den grønne krokodillen er et fast innslag i Sogndal indremisjonsforsamling, og nå er den også aktiv på hjemmebesøk. Her kommer den med nystekt brød og syltetøy til Bjørg og Olav Selseng. FOTO: skjermdump fra gudstjenestefilm 

Gudstjeneste på hjemmebesøk 

/0 Kommentarer/i , /av

– Gud er oss nær også når vi ikke kan samles fysisk. Med det vi gjør nå, ønsker vi også å komme nærmere hverandre, sier John Torjus Eriksen i Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM). 

Helt siden pandemien slo innover Norge i fjor vår, har SIM, i takt med stadig større del av kristen-Norge, vært på nett med sine gudstjenester og møter. De siste søndagene har de endret regien. 

– Vi har tatt med kamera og dratt på hjemmebesøk for å høre hvordan livet til folk er i koronatiden. Vi får være en oppmuntring, og de har delt sine historier med seerne om hva Jesus har gjort for dem også nå i koronatiden, sier John Torjus. 

Moro med mer. 

Med seg rundt har de hatt forsamlingens maskot; en to meter høy grønn krokodille. Den har deltatt med hjemmebakst, konkurranser og sang-challenge (utfordring, red.anm.) rundt om i bygda. Første samlingen på ny-måten var uten undervisning, bare vitnesbyrd. Framover tenker de også å ha en liten undervisningsbolk til slutt. Men selv uten undervisning blir folk møtt, mener John Torjus. 

– Når folk deler fra livet sitt, hva Gud har gitt dem, og forteller om ulike initiativ de har tatt i eget liv eller initiativ for å bety noe for andre, så gir det mye i seg selv. Det er helt gull å være med på, sier John Torjus. 

– Men å dra rundt slik, blir det ikke mer arbeid? 

– Jo, det blir jo det, men det skal vi klare, sier John Torjus.  

 Zoom-kaffe. 

Sogndal Indremisjon er ikke alene om mer relasjonsbyggende sendinger. Audun Vesetvik i Molde indremisjon fortalte nylig til sambåndet.no at de «prioriterer å ta vare på fellesskapet og flokken» når de nå har startet digitale sendinger. En voksende trend, observert i ulike Facebook–grupper, er sendinger med digital kirkekaffe etter møtet.  

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd, har også observert den samme endringen: interaksjonen blir større. Han ser flere grunner til dette.  

– I fjor vår var det ingen som visste hvor lenge nedstengingen ville vare, dermed handlet det om å gjøre det enkelt i en overgang. Etter hvert som dette har vart, blir behovet for å være sammen sterkere og sterkere. Det gjelder for kirken, men også i et folkehelseperspektiv, sier han. 

Flinkere. 

At flere nå møtes på andre måter tror Hermansen kommer som respons på dette behovet. I tillegg er det flere aktører som nå er på nett, og kirkene har blitt flinkere både på det tekniske og til å se muligheter. 

– Vi har sagt siden starten: «kirken er ikke stengt selv om byggene er det». Vi må finne løsninger, og mange gode løsninger har kommet. Vi ser også at mange finner andre, kreative måter å møtes på. For eksempel bålgudstjenester, sier Erhard Hermansen.  

Det siste har også skjedd i ImF der blant annet mange forsamlinger på Jæren har brukt vinterværet til gudstjeneste i det fri. 

Seertall. 

At sendingene vendes mer innover og i relasjonell retning, trenger likevel ikke bety at de når færre. Sogndal opplevelse faktisk motsatt effekt.  

– Vi ser at seertallene for de siste samlingene våre har økt. Nå er vi jo mer synlig ute i bygda med krokodillen når vi filmer, og vi skaper nysgjerrighet med det. I tillegg forteller «vanlige» folk fra livet sitt. Det blir mer levende. Å dra ut og hjem til folk er fellesskapsbyggende, sier John Torjus Eriksen. 

Denne teksten er skrevet før endringen i nasjonale smittevernregler fra og med tirsdag 23. februar om å tillate at inntil 100 kan samles fysisk.

FELLESSKAP: Leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, legger nå fram en idé om distriktsforsamling. Foto: ImF Media arkiv

Vil starte 20 nye fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

Et team innenfor ImF jobber nå med ulike modeller for forsamlingsvekst, og en plantefamilie er startet for de som tenker fellesskapsplanting.

− Noe av det vi holder på med, er å bygge en plantefamilie for personer som tenker planting, samtidig som vi gir oppfølging til disse lokalt. I dag er det ca. 20 stykker i plantefamilien. Alle som vi fortløpende får kontakt med som kobler på tanken om å plante, kan bli med i plantefamilien. Dette er en plass vi håper de enkelte skal kjenne tilhørighet, men også erfare at de får ressurser som hjelper dem til å være med på det Gud har lagt dem på hjertet, sier leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, til Sambåndet.

Mål
Han har som oppgave å bidra til å virkeliggjøre visjonen om å starte 400 nye menigheter innen 2025 som ImF er en del av sammen med 14 forskjellige trossamfunn. ImF har selv som mål å starte 20 nye menigheter. Til Dagen (lenke krever innlogging) 25. november i fjor opplyser Eriksen at ImF så langt ikke har startet noen ny menighet. Sendt Læringsfellesskap har en årlig samling hvor seks–ti personer fra hvert kirkesamfunn samles. Fjorårets tema var «Hvordan vinne nye mennesker i Norge i dag?». Dette var også tema for nettverkene Etablerte forsamlinger 1 og 2 og Nye forsamlinger på ImFs lederkonferanse.

Planer
− Hva skjer videre?

− Vi planlegger en studietur til London i mars. Der har vi kontakt med noen norske som er med på å plante menigheter i London. Vi skal ikke bare høre deres erfaring, men også være med og se på arbeidet de driver. Fra høsten 2018 ser det ut til at vi har på plass to team som skal plante noe nytt. Disse blir da med i prosessen som heter M4, som skal hjelpe dem de to første årene. Det blir spennende!

I sommer ble det konstituert et team som består av Eriksen pluss to til.

− Vi jobber nå med forskjellige modeller for menighetsplanting i ImF, slik at personer og forsamlinger som tenker på planting i sine strategier, kan se om der er en modell som kan passe for dem. Vi håper også å få en god prosess med etablerte forsamlinger for å se at det kan begynne en bevegelse av at forsamlinger planter nye fellesskap og forsamlinger, sier John Torjus Eriksen.

Distriktsforsamling
− Overfor ImF-styret foreslår du at de store forsamlingene blir distriktsforsamlinger som fungerer for et større geografisk område og som sendeforsamling. Hva med erfaring fra for eksempel ImF Straume som viser at når nye forsamlinger etableres, fører det gjerne til sentralisering fra distriktene?

− Hensikten er ikke at folk bare skal komme til de større plassene, men at de der også kan få hjelp til å starte noe lokalt hvor de bor. Jeg har selv en lengsel etter å se tilbedelsesfellesskap på alle tettsteder i Norge, og at vi som enkeltmennesker får hjelp til å leve Jesuslivet der vi bor. Men mange plasser er det ikke realistisk å tenke forsamling. Da kan de for eksempel samles i en distriktsforsamling på søndagen, men samles til et mindre fellesskap lokalt i uka, som hus-fellesskap, bønnefellesskap eller drive for eksempel barnearbeid. Kanskje tilsatte i distriktsforsamlingene kan ha oppfølging av disse som en av de viktigste prioriteringene i stillingene sine?

Åpenhet?
For Eriksen er det viktigste med å plante nye menighet at nye mennesker skal møte Jesus.

− Vi trenger hjelp til hvordan nå nye mennesker. Målet med nettverkene var at en ikke bare sitter og hører og får kunnskap, men får større forståelse og snakker sammen og konkretiserer hva det betyr lokalt der du bor og blir ansvarliggjort.

Til nå i jobben har Eriksen merket seg at det særlig er ett spørsmål flere lurer på:

− Hva skal man gjøre når man opplever et kall og en mulighet til å starte noe nytt på et tettsted med et etablert indremisjonsarbeid? Skal en gå inn i etablerte forsamlinger eller starte noe helt nytt?

– Her er det viktig med en god avklaring lokalt, for å se om det er hensiktsmessig å bygge noe nytt ut fra det etablerte, eller begynne med blanke ark, som noe parallelt til annet indremisjonsarbeid. Hvis det er lite åpenhet for endring, vil endringsmotstanden være så stor at plantere gjerne blir utslitt, blir passive eller forlater det lokale bedehusarbeidet, sier Eriksen.

Inspirasjon
Dette ble konkretisert med eksempler på Lederkonferansen, hvor blant andre Tom Salte fra Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM) fortalte om deres historie.

− Der valgte de å gjøre noen endringer som har ført til at SIM i dag er en levende forsamling. SIM er også et godt eksempel på hvordan de eldre velsignet det nye som vokste fram, sier Eriksen.

Velsignelse
Eriksen tror det vil variere fra sted til sted hva som er best å gjøre.

− Det som er tilfelle i bedehusland, er at det allerede eksisterer arbeid mange plasser. Noen steder kan det bli aktuelt å starte nytt indremisjonsarbeid der det allerede er arbeid. Dette er selvsagt lettere på litt større steder. Nytt arbeid kan handle om at man når nye grupper mennesker i lokalsamfunnet – både ut fra kall, men også ut fra hvordan kulturen er i de enkelte fellesskapene. Et overordnet mål er at man skal bli til mest mulig velsignelse for den plassen man bor. Her trengs det visdom, ydmykhet og mot for å finne vegen lokalt, sier han.

Relasjoner
− Hva synes du kom ut av Lederkonferansen når det gjelder menighetsplanting?

− Folk i nettverket bygde relasjoner med hverandre, relasjoner som kan bli viktige på lengre sikt. Noen fikk tro på at en kan plante og gjøre noe nytt. Det var en kobling mellom dem som var i nettverket. Man så at ImF er fremtidsrettet. Det er rom for å gjøre noe nytt i ImF. Målet er å få en gruppe å følge som det skjer ting rundt.

ImF ansetter plantingsleder

/0 Kommentarer/i /av

John Torjus Eriksen er ansatt i ImF som leder for fellesskapsplanting.

Eriksen blir presentert for en fullsatt Borghall på ImFs generalforsamling samtidig med at sambåndet.no publiserer nyheten.

– Etter Sendt-konferansen 2014 forpliktet vi oss sammen med andre organisasjoner på å starte 400 nye forsamlinger. Senere, i Misjonsrådet i 2015, ble vi enige om at vi var nødt til å komme videre og ansette noen som kunne jobbe med det, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Han fikk mandat til å rekruttere en person, og forbundsstyret bevilget penger til en 50 % stilling.

Nytt indremisjonsarbeid
– Vi har lett i over et år etter en person som kan gå inn i stillingen. Målsettingen er å etablere nytt indremisjonsarbeid i områder hvor det ikke er noe arbeid, å skape noe nytt helt fra grunnen av. Det er viktig å finne noen som er tilknyttet vårt arbeid. Derfor har vi ikke utlyst stillingen, men lett internt, forteller Furnes.

Nå har ImF ansatt John Torjus Eriksen i 40 % stilling som leder for fellesskapsplanting, mens Øivind Augland er ansatt i 10 % stilling med ansvar for personlig oppfølging og utvikling.

Hjertesak
– Jeg bestemte meg nå på mandag. For å si ja til denne jobben, måtte jeg kjenne på at det er en hjertesak, sier Eriksen.

Han har en bachelor i teologi og årsstudium i sjelesorg og tar en master i verdibasert ledelse. Så har han jobbet 6 1/2 år som forsamlingsleder i Sogndal indremisjonsforsamling.

– Hvorfor sa du ja til stillingen?

– Jeg har en grunnleggende lengsel eter å se fellesskap vokse frem eller blir fornyet rundt om i Norge, og jeg kjenner på nød og sorg for at folk ikke kjenner Jesus, sier Eriksen.

Oppfølging
Han innrømmer at det betydde noe at han ikke skal jobbe alene, men vil få oppfølging både fra Augland og personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll i ImF. I tillegg skal det etableres et nasjonalt team som skal samarbeide med ham.

– Jeg har fått lyst til å jobbe med dette og har fått fornyet tro på at vi vil få se flere nye kristne ut i distriktene. Hvis en etablert menighet sender ut folk for å starte nytt arbeid et annet sted, vil det også skje fornyelse i den menigheten. Jeg gleder meg til å begynne.

Trenger villige folk
– Hvordan skal du gå frem for å at det skal bli plantet flere fellesskap?

– Det handler om å finne folk som er villige til å gjøre noe nytt enten på egen plass eller et annet sted. Jeg trenger god kontakt med forsamlingsledere og andre ledere, for å finne dem.

– Vi har valgt John Torjus Eriksen fordi han har et hjerte for at det skal kunne bli flere kristne fellesskap. Det handler om at mennesker møter Jesus og blir frelst. Både formelt og erfaringsmessig har han en god bakgrunn, sier Erik Furnes.

– Hva er din kommentar til at dere nå endelig har fått en person i denne stillingen?

– Det er en kjempelettelse at han har sagt ja. Det er ikke alltid like lett å rekruttere, svarer Furnes.