Innlegg

Julen daler ned i skjul

Vet «de» eller «vi» at det er jul?

Har noen kommet til jorda ned?

Det er ‘ke alle som tror på det.

Men samme kan det vel være.

Vi feirer jul.

Slik lyder refrenget på sangen «Vi feirer jul» som, ifølge avisen Dagen 1. desember, er blitt en slager på radio og den digitale musikktjenesten Spotify.

En annen sang har vakt oppmerksomhet i det siste. I 1984 lanserte Bob Geldof og gruppen Band Aid «Do They Know it’s Christmas?» til inntekt for hungersnød-rammede i Etiopia. 30 år senere ble den relansert for tredje gang, nå til inntekt for ebolarammede i Vest-Afrika (den har ifølge Dagbladet spilt inn over 100 millioner pund siden utgivelsen i 1984).

Til tross for den gode hensikten ble sangtittelen i år av noen tolket som nedverdigende for afrikanerne, fordi teksten kan leses som om det ble satt spørsmålstegn ved kunnskapsnivået deres – om de altså rent faktisk vet at det er jul.

Marte Wulff – oppvokst i et kristent hjem i Kristiansand, og Charlotte Qvale – som sang i ten sing-kor i Mandal som tenåring, er ikke så bekymret for dette. Skaperne av «Vi feirer jul» sier i Dagen-intervjuet at det ikke trenger å være så nøye med grunnen til feiringen.

– Det er noe en skal gjøre sammen med dem man er glad i, uansett religion, anfører Qvale.

Så da er det vel greit, da?

Debattsidene i avisen Vårt Land tre dager tidligere. Også forfatter og oversetter Håvard Syvertsen er opptatt av kritikken som går ut på at Geldofs sang er nedverdigende for et afrikansk kontinent med en stor andel kristne. Det tankevekkende i Syvertsens innlegg er at han anbefaler å bytte ut pronomenet «they» (de) med «we» (vi), slik at sangtittelen på norsk blir «Vet vi at det er jul?».

«Jul er feiringen av at Jesus ble født, det vet jo alle», fastslår Syvertsen og fortsetter: «Men hva betyr det? Jesus er ikke bare Guds sønn, han er en del av den treenige Gud. Det kan altså med en viss rett sies at det var Gud selv som ble født under de aller fattigste og mest utsatte omstendigheter. Om dette faktisk er «sant», er et trosspørsmål. En kan tro på det eller la være. Men bildet snakker. Bildet av det utsatte barnet født inn i en brutal verden, det er et bilde som har snakket i to tusen år», framholder Syvertsen.

Dette mener altså de to som står bak «Vi feirer jul», er likegyldig. Charlotte Qvale forventer at kristne åpner opp for at jula er blitt noe annet enn det den var.

– Hvis de kristne er trygge på sin tro, skulle de klare å være rause overfor dem som er med på jula av andre årsaker, framholder hun.

Med andre ord; det må være opp til hver enkelt hva man legger i julehøytiden. Jul er jul.

Ikke så for Håvard Syvertsen, selv om også han tar høyde for at ikke alle tror:

«Bildene snakker til oss uansett fordi de bærer i seg en fortettet sannhet. Hva er det «julebildet» sier», spør han og svarer slik:

«Kanskje sier det noe om hvordan det er å være et menneske født inn i verden. Ikke bare når vi er barn, men senere også. Selv de av oss som til daglig klarer oss utmerket, vet et sted i oss at egentlig er vi utsatte, egentlig kan livet, eller døden, ramme oss når som helst. I det ligger det at ingen av oss klarer seg alene, og i det ligger også en forpliktelse i å være der for andre.

Slutter vi med det, har vi tapt. Da har vi glemt barnet i krybben, da har vi glemt «Gud», som vi kanskje ikke tror på: Da lar vi ikke bildet snakke til oss lenger, vi har gjort oss døve og blinde. Hvordan kan vi vite at det er jul da», spør Håvard Syvertsen.

– I dag handler julen om tradisjoner, gaver og underholdning, sier Wulff og Qvale. Mens de to sangskaperne mener at den kristne høytiden kan virke ekskluderende, er Syvertsens poeng at bildet av Jesubarnet i krybben har noe å si til oss alle, enten vi tror eller ikke.

Stjerneklare vinternatt

alt er stille, alt er svart.

Verden har en egen ro

frykter ingenting

synger sørlandskvinnene i et vers det er vanskelig å finne mening i. Befinner vår verden seg i en tilstand av fryktløs ro?

Håvard Syvertsen peker i stedet på at vonde ting skjer, også i Norge.

«Hvordan behandles det utsatte, det sårbare – hvordan behandler vi Jesubarnet her og nå», spør han og viser til lengeværende asylbarn som sendes ut. Han påpeker at for de fleste av oss nordmenn får ikke dette så stor betydning. Det hindrer oss eksempelvis ikke i å kjøpe de julegavene våre nærmeste ønsker seg.

«Men er det nok», undrer Syvertsen videre og avslutter slik: «Enten vi tror på bildet av Gud født som et utsatt menneske som «sant» eller ikke, så snakker bildet. Hører vi hva det sier? Do We Know it’s Christmas?»

Vi feirer jul.

 

 

Nykomponerte juletoner på Bibelskolen

Musikkstudentene på Bibelskolen er for tiden opptatt med låtskriving. Resultatet blir egen jule-cd.

Etter høstferien har man kunnet høre nye julesanger på Bildøy. Det er musikkstudentene som jobber.

− Det er et prosjekt hvor studentene skal skrive og spille inn en julesang. De må komponere en melodi og gjerne lage tekst. Hovedfokus er på melodi. Det er bare noen få som ikke har en tekst. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i løpet av den tiden de har fått på dette, sier musikklærer Lars Erik Birkeland.

Resultatet vil bli en intern jule-CD i et opplag på 100-150. En egen komite jobber med CD-en. Det kan også hende at noe av resultatet blir fremført på juleavslutningen som en intern lansering.

Gøy og utfordrende
− Vi har fått mest positiv respons fra studentene på prosjektet. Mange har ikke skrevet en sang eller melodi før. De blir kjent med seg selv og hvordan de takler det. Det er en forsmak på hovedprosjektet i mai. Da skal de lage en låt, forteller Birkeland.

Studentene bekrefter at de har likt å jobbe med prosjektet.

− Det har vært kjempegøy, givende og nyttig til videre musikkproduksjon. Jeg kommer nok til å lage flere sanger etter dette, sier student Marius Hjortland.

− Det har vært gøy å jobbe med. Og litt krevende og utfordrende. Du blir glad når du har fått det til og hører det du har laget og spiller det inn, sier student Beate Dagfinrud.

Teksten vanskeligst
På spørsmålet om hva som har vært vanskeligst å lage, melodi eller tekst, svarer medstudent Adelin Fylkesnes:

− Teksten er kanskje det vanskeligste. Det er vanskelig å få frem budskapet og det å få tekst og melodi til å passe sammen.

Hjortland er enig. Han begynte med melodien, det omvendte av hva som er vanlig.

− Det var ikke lett å lage tekst som passet til melodien jeg hadde laget. Hadde jeg startet på prosjektet i dag, hadde jeg begynt med teksten, sier han.

Bedre musikkforståelse
− Hvorfor julesanger?

− Det er for at studentene skal få en bredere musikkforståelse, og det er en del av faget musikkteknologi, svarer Lars Erik Birkeland.

Musikklæreren synes at de som har laget tekster, har laget mye fint. Noen har skrevet tekster på engelsk.

− Tekstene handler om hvorfor vi egentlig feirer jul. Det er gode tekster.

Sangenes mangfold

«Typisk julesang», sier vi gjerne. Men selv om det finnes en del likhetstrekk, er julesanger nesten like forskjellige som folk flest.

– Hva som kjennetegner en typisk julesang? Det er ikke enkelt å si med få ord, sier Sølvi Vinnes.

Hun kan julesanger bedre enn de fleste. Ikke bare har hun førstehånds erfaring gjennom ulike kor, blant annet Skruk, men hun har også avlagt mastergrad i julesanger. Inkarnasjonens teologi i Brorson og Gruntvig sine salmer var tema for denne. I tillegg har hun sammen med ektemann Fartein Valen-Sendstad i flere år fortalt julesangenes historie til NRK Rogaland sine lyttere.

Men å si enkelt hva en julesang er?

– Julesangene har ofte mange kontraster i seg, særlig kombinasjonen av lys og mørke er ofte til stede, sier hun.

Fortellingen
Et annet trekk er fortellingen – som har med seg barnet, krybben og de andre elementene fra stallen.

– De tradisjonelle sangene bygges gjerne opp rundt samlingen om krybben, sier Vinnes. Et barn er født i Betlehem og Jeg synger julekvad er to klassiske eksempler på dette.

– Dette er to av de eldste julesangene som begge ble til i middelalderen. Et barn er født i Betlehem ble til i en tradisjon der man samlet seg rundt krybben som stod på torget midt i byen. Sangen vandret fra by til by og har en mengde ulike melodier. Jeg synger julekvad ble brukt av stjerneguttene som gikk rundt med sine stjernespill.

Rosen
Et annet motiv man ofte finner i sangene, er rosemotivet; kanskje best kjent gjennom Det hev ei rose sprunge.

– Mange av disse sangene var i utgangspunktet Maria-sanger som etter reformasjonene ble omdiktet til Kristus-fortellinger.

Symbolikken i disse sangene er sterk og konkret. Rose forbindes både med kjærlighet og lidelse, noe som harmonerer godt med det kristne julebudskapet.

– Og i tillegg handler rosen om en skatt bak tornene.

Et tredje motiv man ofte finner, er pilgrimsvandringen. Deilig er jorden og Vi vandrer fra hver en verdenskrok er gode representanter for disse sangene.

Pietistisk meditasjon.n-julesang2
Med pietismen endret julesangene sitt innhold seg noe. Dette er før juletreets tid. Det er fortsatt julekrybbene som er det kristne sentrum for feiringen, men i pietismen ser vi en dreining fra det ytre til det indre krybberom. Jesus blir født i hjertet.

– Brorsons Mitt hjerte alltid vanker er en sang med mer meditativ preg fra denne tiden. Han ikke så opptatt av det ytre, det er mer snakk om en indre fødsel og krybbemeditasjon. Vi inviteres inn til en mental samling i føderommet, forteller Vinnes og peker på den midtre delen av sangen, en del vi ofte lar være å synge i vår tid.

– Brorson stiller en del spørsmål til ettertanke før han til slutt hengir seg til Jesus – i hjertet.

Lekne valg
Kontrasten til det meditative motivet, finner man i de mer lekne sangene. Prestefru Gustava Kielland sin O jul med din glede er kanskje en av de mest kjente; skrevet i en tid da juletreet var på vei inn i de norske hjem. Gustava Kielland ønsket at folk skulle slippe gleden mer løs. For øvrig en sang som opprinnelig ble skrevet med fem vers.

En annen kjent leke-sang er Så går vi rundt om en enebærbusk.

– Her kan barn og voksne tulle og le sammen. Dette er en viktig del av å være menneske og kristen. Så her er det ingen motsetning.

Landlige kjennetegn
Men ikke bare åndelig tradisjon farger sangene, også geografi og miljø setter sine spor. Sanger fra afro-amerikanske miljø har for eksempel sterk inspirasjon fra Negro spirituals. Go tell it on the mountains og Mary’s Boychild er gode eksempler.

– Dette er sanger som har sterke innslag av den folkelige fortellingen i seg. Europeiske og britiske sanger er gjerne litt mer høytidlige i uttrykket, for eksempel Høyr kor englar syng i sky.

– I denne tradisjonen er ofte englesangen og triumfen svært framtredende.

Norsk vinter
Den typiske nordiske sangen har også sine særtrekk. Den pietistiske tradisjon er alt nevnt, i tillegg har norske sanger sterke innslag av vinter, mørke, lys og sola som snur.

Julekveldsvisa til Alf Prøysen er en typisk norsk julesalme, og personlig synes jeg det er velig artig at den har fått plass i den nye salmeboken, sier Vinnes.

Hør historien fortalt til NRK Rogaland. Saken fortsetter under spiller.

 

Hun peker på at sangen er skrevet nedenfra. Her er det en enkel stue, det er hverdag, det er vinter. Det er midt i det livet folk levde.

– Så skriver Prøysen julefortellingen inn i denne enkle hverdagen. Det er gjeterguttene, de fattige, som fremheves, mens de tre vise menn ertes litt fordi de gikk seg vill, sier Vinnes.

Spennende fornying
De siste tiårene har det også vært en framvekst av nye julesanger. Banebryteren var En stjerne skinner i natt fra 90-tallet. Senere har det kommet flere.

– Mange av de nye sangene bærer budskapet i seg. De har den folkelige fortellingen om barnet, himmelen og jorden, sier Vinnes, som synes det er flott at det vokser fram nye sanger.

– Ja, det er kjempeviktig at jula kan nytolkes med ord fra vår tid. Det gir budskapet en ny og aktuell dybde uten at det ødelegger de gamle sangene.

Vil du høre mer om historien til hver enkelt sang? Sølvi Vinnes og mannen Fartein Valen-Sendstad har sammen med NRK Rogaland laget en rekke innslag om sangenes historier. Mange av historiene ligger fortsatt tilgjengelig hos NRK (link)

n-julesang3