SIGNAL: Jan-Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (t.v.) og Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse mener regjeringen sender et negativt signal til friskolene. FOTO: KPK. MONTASJE: SAMBÅNDET
Mener regjeringen og SV opptrer smålig
Etter forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett mener Støre-regjeringen det likevel ikke er nødvendig å kompensere friskolene for ekstraordinær prisstigning.
Årlig mottar friskolene et eget kapital- og husleietilskudd fra staten. Ordningen sikrer vedlikehold og rehabilitering av bygg samt husleie. Da regjeringen la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett i mai, fant den, ifølge Vårt Land, rom for å øke summen med 1,5 millioner kroner (fra 72.6 til 74,2 millioner kroner). Økningen ble begrunnet med «ekstraordinær prisjustering». Det hører med til historien at i 2021, før Støre-regjeringen overtok, var tilskuddet på 113 millioner.
«Usselt»
13. juni skrev Vårt Land at økningen på 1,5 millioner i mai, var blitt kuttet etter forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett.
– Det er ikke bare dem (friskolene, red.anm.), vi har jo også redusert i næringstilskudd. Regjeringen kom med noen forslag om hvor vi ikke trengte foreta prisjusteringer. SV hadde andre inndekningsforslag, men de var ikke spiselige for regjeringspartiene, sa SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, til avisen.
– Det er et usselt kutt – og det er svært provoserende at de fortsetter kampen mot mangfoldet, kommenterte KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
40 kroner per elev
sambåndet.no har spurt to sentrale kilder om hva kuttet betyr for friskolene. Fungerende generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF), Jan-Erik Sundby, opplyser at kuttet innebærer et tap på ca. 40 kroner per elev i forhold til det regjeringen hadde foreslått.
– Dette er i seg selv ikke mye penger, men viser jo at regjeringen ikke er særlig interessert i å opprettholde de økonomiske rammebetingelsene for friskolene, sier Sundby.
Den fungerende generalsekretæren framholder at kapital- og husleietilskuddet ble opprettet av Solberg-regjeringen som en egen ordning.
– Vårt primære ønske var at kommunale avskrivninger på skolebygg ble tatt med i tilskuddsgrunnlaget, men det gikk ikke forrige regjering med på. Det ville gitt en økt ramme på 400 millioner kr. I stedet ble det en egen tilskuddsordning som på det «beste» kom opp i noe over 100 millioner. Nåværende regjering kuttet 20 millioner kroner i et forslag om å øke med 20 millioner, og så kuttet de i tillegg 15 millioner i forbindelse med budsjettet for 2022, opplyser Sundby.
Utsatt til
Den fungerende generalsekretæren har denne vurderingen av hva kuttet på 1,5 millioner kan innevarsle for kapital- og husleietilskuddet framover:
– Når regjeringen og SV kutter i dette tillegget, viser det at disse ca. 70 millionene står utsatt til for ytterligere kutt.
Ifølge Sundby er det lite KFF kan gjøre med den konkrete situasjonen:
– Lovendring og kutt i tilskudd til bibelskoler viser at regjeringen ikke lar seg stoppe av tilskudd som har hjemmel i lovgrunnlaget. Vi frykter nå at regjeringen vil kutte i tilskuddet til små grunnskoler. Vi er derfor spent på hva som kommer i budsjettet for 2024.
Jevngod
Sundby forsikrer at KFF fortsatt vil informere om de faktiske forholdene omkring friskoleøkonomien og påpeke at friskoler skal gi jevngod opplæring med offentlig skole.
– Da trengs det skolebygg, og lærere og ansatte fortjener arbeidsvilkår på linje med lærere i offentlig skole. Da kan ikke staten velte kostnadene over på foreldrene som også bidrar til den offentlige skolen gjennom skatter og avgifter, framholder Jan-Erik Sundby.
Smålig
Daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) sier at kuttet på 1,5 millioner til hele friskolefeltet isolert sett «betyr ikke all verden» for hver enkelt skole.
– Men det viser småligheten som regjeringen og SV viser mot familier og elever som benytter menneskerettigheten til å velge en friskole.
Beløpene knyttet til dette kuttet fører ikke til noen ekstra tiltak fra EDS sin side.
– Men signalet det sender, minner oss om at vi som friskoler er avhengig av å styrke engasjementet for friskolesaken og menneskerettigheten til å velge en alternativ skole til det offentlige i Norge, understreker Asle Ystebø.
