Tag Archive for: klima

ØKONOMI: - Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, skriver journalist Brit Rønningen i denne kommentarartikkelen.

Gi meg en politiker som sier at nå har vi nok

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Det nærmer seg valg, og da kommer det gjennom vår stemmegivning fram hva som er viktigst for oss og hva og hvem vi egentlig tror på.

Dette er en kommentarartikkel der innholdet representerer forfatterens syn.

Den 11. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Politikk handler om økonomi og fordeling av begrensede ressurser. Politikerne snakker gjerne foran et valg at dette valget er et verdivalg, og at vi velgere nå har mulighet til å velge hvilke verdier vi vil skal styre samfunnet fremover.

Vi kristne ønsker gjerne at samfunnet skal preges av kristne verdier, men vi er ikke nødvendigvis enige i hva disse kristne verdiene er for noe. Vi vektlegger eller rangerer disse verdiene ulikt, og da kan en få inntrykk av at vi i grunnen ikke står for de samme verdiene.

En få inntrykk av at vi kristne ikke står for de samme verdiene

Bil og verdier
I en kommentar på vl.no 14.08.2023 tar Erling Rimehaug opp bilismen og mener at den representerer et slikt verdivalg.  For sin egen del oppsummerer han verdiene som ligger under bilismen, som individuell frihet framfor samfunnsinteresser, effektivitet framfor natur, privat komfort framfor kårene til flertallet i verden.

Om man er enig i dette, kan man spørre hvorvidt individuell frihet, effektivitet og privat komfort er mer kristne verdier enn samfunnsinteresser, natur og kårene til flertallet i verden. Man kan også spørre hvor mye natur vi er villig til å ødelegge med veibygging for at vi skal komme raskest mulig fram fra a til b. Det er et snakk om et verdivalg.

Økonomi og teologi
Den tyskfødte kostarikanske teologen og økonomen Franz Hinkelammert, som nylig døde, 92 år gammel, så på forholdet mellom økonomi og teologi. Hans Egil Offerdal ved Universitetet i Bergen skriver om Hinkelhammert i et innlegg på verdidebatt på vl.no 15.08.2023. Han nevner at et poeng for teologen og økonomen er at økonomisk teori lever i, og reproduserer, et eget «religiøst univers». Nåtidens verden er ifølge Hinkelammert styrt av det absolutte markedets religion, som krever stadig økonomisk vekst og profitt og som kan ofte natur og medmennesker dersom det kan gi økonomisk besparelse og fortjeneste.

Hinkelammert har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud

Utfra presentasjonen av Hinkelammerts analyse vil kanskje noen lesere avvise ham som vel venstrevridd, men han har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud.

Aldri nok

Ved lokalvalg vil vi gjerne at kommune- og fylkespolitikerne skal sørge for flere arbeidsplasser, flere boliger, flere veier, flere sykehjemsplasser, flere barnehager, bedre skole og bedre kollektivtilbud, for bare å nevne noe. Og vi vil ha økt lønn og mer i pensjon. Vi får liksom aldri nok og blir liksom aldri fornøyde. Vårt økonomiske system hadde kanskje kollapset hvis vi var fornøyde og takknemlige.

Hadde den økonomiske veksten enda ført til bedre fordeling, at veksten gikk til dem som ikke har nok, men den gjør visst ikke det. Forskningen til Rolf Aaberg i SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene. I et intervju nrk.no hadde med Aaberg for to år siden, går det frem at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge.

Valg
Det er nesten så jeg kvir meg for å si det, men jeg har lyst til å stemme på de politikerne som våger å si til oss velgere at nordmenn generelt har mer enn nok nå, og at vi trenger å redusere forbruket vårt. Og for at vi skal få det til, så vil vi love dere velgere blod, svette og tårer heller enn mer penger til mer unødvendig forbruk.

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle!

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle! Men jeg tviler på at slike politikere har en sjanse til å bli valgt. Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, og at vi stemmer på de politikerne som lover fortsatt økonomisk vekst, i stedet for å stemme på politikere som sier at vi må endre vår levemåte for at våre medmennesker andre steder på kloden skal ha et livsgrunnlag, og at våre barn og barnebarn kan ha en fremtid.

Vekst

Ideen om at vi må ha økonomisk vekst er så rotfestet at det er vanskelig å tenke seg et alternativ til det. Selv med en sommer hvor Europa og Norge virkelig har kjent på at natur- og klimakrisen er reell, sliter vi med å se at disse krisene henger sammen med vår jakt på økonomisk vekst, og vi lever og fortsetter å reise som om ingen ting har skjedd, selv om prisene på energi og mat har økt på grunn av krigen i Ukraina.

Ifølge Avinors tall var det i mars i år en økning på 21 prosent i flytrafikken sammenlignet med mars 2022, men det er fortsatt lavere trafikk sammenlignet med 2019, før koronapandemien.

Gullkalven
Det er som om vi danser rundt gullkalven, som israelittene gjorde da de ikke kunne se Gud og måtte vente på at Moses kom ned fra fjellet. De stolte ikke på at Gud ville sørge for dem. De gjorde (og vi gjør?) det motsatte av det forfatteren av Hebreerbrevet oppfordrer og oppmuntrer til i Hebr 13,5-6: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?»

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte

Det er selvfølgelig ikke lett det å ikke la pengene styre livet og ikke la dem få den plassen som Gud skal ha. Men som kristne vet vi at vi er ikke alene i den kampen. Jesus viser oss at vi er elsket av Gud og forteller i Bergprekenen at vi derfor ikke trenger å bekymre oss for maten, klærne og morgendagen, og derfor kan vi elske Gud og vår neste som oss selv. Han vet at dette klarer vi ikke alene.

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte. Han er med oss, og vi har hverandre. Så får hver enkelt av oss finne ut hvordan dette skal påvirke vår stemmegivning ved det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Godt valg!

PÅ REISE: Elevene ved Nordhordland folkehøgskole var nylig på besøk i Israel. FOTO: NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE

Skoler vil ta risiko for klimaet

/0 Kommentarer/i /av

ImFs folkehøgskoler ønsker å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. For å klare det må de også redusere sine flyreiser, men da risikerer de å miste elever.

‒ Vi vil forholde oss til vedtaket fra folkehøgskolestyrene og kommer til å lage en handlingsplan som vi vil bruke tid på. På bakgrunn av klimaseminaret (se faktaboks) har vi vedtatt reduksjon i antall flyreiser neste år. Da vil det tilbys én utenlandsreise pr elev. Så vil vi gå gjennom hele virksomheten, sier rektor Bjarte Grøteide ved Høgtun folkehøgskole til Sambåndet.

Han kommenterer klimaseminaret i Oslo i september der folkehøgskolene ble enige om et forslag til felles Bærekraftvedtak for å inspirere alle folkehøgskolene til økt innsats for å nå FNs bærekraftmål gjennom noen felles mål. Et av målene er at folkehøgskolene innen 2030 skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent (med utgangspunkt i 2020).

Reiser

Både rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet og Sven Wågen Sæther ved Ålesund Folkehøgskole ser utfordringer ved å redusere antall flyreiser.

‒ Det er et dilemma at reisene er en viktig del av dannelsen som vi som folkehøgskole jobber for å fremme, sier Reinertsen.

‒ Menneskemøtene og kulturmøtene som skjer ved reisene, er så viktige at det rettferdiggjør reisene. Vi har allmenndannende reiser hvor vi ønsker at elevene skal se at de er en del av verden. Reiser er så viktige fordi det skjer ting med de unge på reise. Hvis det ikke skjer noe, må vi slutte å reise, sier Wågen Sæther.

Samtidig ønsker han en kritisk vurdering av flyreisene og hvor nødvendige de er.

Rektor Henning Iversen ved Alta Folkehøgskole viser til at folkehøgskolene i stor grad er selvstendige.

‒ Jeg har likevel tro på at vi kan bli enige om å arbeide mot noen felles mål. Samtidig er det viktig at folkehøgskolene med sin reisevirksomhet, er seg bevisste at vi er med på å skape et behov for økt reising blant ungdommer, sier Iversen.

Energi

ØRKENREISE: Elever fra Nordhordland folkehøgskole på miljøvennlig transportmiddel i Negevørkenen. FOTO: NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole forteller at de ønsker færre, men lange turer og noen linjer som går mer lokalt. Han påpeker at reduksjon i klimagassutslipp ikke bare dreiser seg om reduksjon i antall flyreiser.

‒ Vi vil også se på energisparing på skolen, og vi vil sjekke ut mulighetene som finnes, som sjøvarme, jordvarme, solenergi.

Todelt

‒ Hva tror du elevene synes om at det blir reduksjon i antall flyreiser?

‒ Det er litt todelt. De kommer for å reise og oppleve verden, samtidig ønsker de å være miljøbevisste. Det er mye positivt med reiser, som kulturmøte, og vi har innsamling til hjelpeprosjekter som vi besøker. Men samtidig gir en reise med fly et stort økologisk fotavtrykk, sier Wiig Andersen.

‒ Jeg opplever et engasjement blant elevene for å redusere forbruket. Men jeg har ennå ikke hørt at de er opptatt av flyreiser i den sammenhengen, sier Iversen.

Wiig Andersen mener de må balanser mellom å redusere flyreisene og rekruttere elever.

‒ Alternativet hvis vi kutter i alle reisene, er at de unge reiser alene, og da er vi like langt.

Noe av det samme poengterer Reinertsen.

‒ En folkehøgskole blir bare en folkehøgskole hvis den har elever, sier han.

Tiltak

Molde Folkehøgskole har jobbet med miljøtiltak i mange år.

‒ Vi har et eget prosjekt på skolen hvor vi fokuserer på ulike miljøtiltak, forteller rektor Helge Kjøll.

Blant tiltakene nevner han at de har redusert energiforbruket med 20 prosent fra 2017 til 2019, at de har brukt 200 000 kr på et kildesorteringssystem, at de har jobbet med å redusere matsvinn og har endret kostholdet slik at de har mindre kjøtt og mer vegetarretter og fisk, de har innført at alle elever har kun én utenlandstur, og de har droppet sin felles utenlandstur og har i stedet en fellestur til Lillehammer med buss. 

Grønn bølge

Til neste år starter Molde FHS en ny linje som ikke har studietur til utlandet og som de har kalt friluftsliv ekspedisjon Norge.

‒ Jeg føler vi har kommet langt i vårt prosjekt. Med tanke på de kristne forvalterperspektivet er det viktig hvordan vi kan bevare miljøet som vi er avhengige av. Kristne skoler har et kjempestort ansvar her, sier Helge Kjøll.

Også Alta Folkehøgskole oppretter en ny linje til neste år, kalt «Grønn bølge»

‒ Innholdet vil være bærekraft og gjenbruk, natur og miljø, kortreiste turer til kyst, skog, vidde og fjell, og det å gjøre en forskjell, forteller Henning Iversen.

TAR ANSVAR: Folkehøgskolen Sørlandet vil utruste elevene med bevissthet om bærekraft. Her rydder elever opp på dugnad etter storflommen i fjor høst. FOTO: Folkehøgskolen Sørlandet

Folkehøgskoler vil bli klimakloke

/0 Kommentarer/i , /av

Flere av Indremisjonsforbundets folkehøgskoler er med på et prosjekt sammen med andre folkehøgskoler for å lære både seg selv og elever samfunnsansvar.

Framtiden i våre hender (FIVH) har de siste tre årene fått flere folkehøgskoler med på et samarbeid om prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» for å øke engasjementet for bærekraftig utvikling. Over 40 folkehøgskoler har vært med på prosjektet. Rundt halvparten av folkehøgskolene som har deltatt i bærekraftprosjektet, er kristne.

Bærekraft
– I korte trekk går prosjektet ut på å få bærekraftstanken på dagsorden slik at elevenes erfaring setter seg på en bevisstgjørende måte. Aksjonslæring forsøker å finne ut hva som er det aller beste handlingsvalget til enhver tid, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Tom Tiller, til KPK. Han har vært vitenskapelig leder for prosjektet.

En av skolene som har vært med på prosjektet de siste tre årene, er Folkehøgskolen Sørlandet, som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og KFUK/KFUM. Rektor Gunnar Birkeland forteller til KPK at den populære folkehøgskolen ikke var særlig grønn i utgangspunktet, men at de likevel sa ja til å bli med.

– Elevene som kommer nå, har kunnskap om at måten vi lever på i vår del av verden, ikke er bærekraftig. Da kan vi, det året de er hos oss, være med på det laget som faktisk ønsker å gjøre noe, sier han og betegner prosjektet som en gylden mulighet.

Fra høsten 2017 er Folkehøgskolen Sørlandet sammen med 17 andre folkehøgskoler med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole i samarbeid med FIVH.

Viktig tema
Ålesund folkehøgskole som eies av Sunnmøre Indremisjon, var med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden», men har sagt nei til prosjektet Klimaklok folkehøgskole.

− Vi ønsker ikke å spre oss på for mange prosjekter. Men det er et veldig viktig tema de jobber med. Under prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» hadde vi opplæring om det fysiske miljøet og hva vi kan gjøre for å bidra til mindre klimaavtrykk, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Høgtun folkehøgskole ligger i Torvikbukt i Møre og Romsdal.

Prioritering
Høgtun folkehøgskole eies av Normisjon, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet. Skolen var, som Ålesund folkehøgskole, med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» og har også valgt å takke nei til å bli med på prosjektet Klimaklok skole.

− Det går på ressurser og prioriteringer, men vi prøver å være en klimaklok skole, sier rektor Bjarte Grøteide og legger til:
− Vi prøver å være flinke på søppelsortering. Og vi vet at et kosthold med veldig mye kjøtt ikke er bra for klimaet. Blant annet derfor har vi minst to middager i uka med fisk og et måltid uten kjøtt eller fisk. Hvert år lager vi en evalueringsrapport. Vi prøver å implementere konkrete tiltak. Det handler om bevisstgjøring om at vi har et ansvar og å prøve å tenke bærekraftig. Så har vi har et veldig bra nærmiljø. På Høgtun trenger vi ikke reise langt for å komme oss ut på flotte turer i fjellet eller på sjøen.

Friluftsskole
En annen folkehøgskole som derimot er med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole, er Alta folkehøgskole som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Samemisjonen.

− Vi er en friluftsskole, og alle her er opptatt av bærekraft, natur og miljø. Derfor ønsker vi blant annet å tone ned reiseaktiviteten mange folkehøgskoler har til fjerne kontinent og heller fokusere på mulighetene vi har her i nord. Ett av flere prosjekt i høst var da cirka 40 elever og noen av lærerne var på Sørøya og surfet, men også plukket 13 tonn med boss. Dette fikk stor oppmerksomhet lokalt i Finnmark, sier rektor Henning Iversen.

Lærer Anved Kvammen forteller mer om hva skolen gjør konkret som en del av prosjektet:

− Vi har fellesfag og seminarer som tar opp miljøsaker som er relevant og miljønært. Det er et stort utstyrspress, så vi har en bruktbutikk hvor elevene kan selge og kjøpe friluftsutstyr og klær. Og vi prøver å lage og reparere ting. En klasse driver med sykling, og vi har kjøpt inn sykler som de kan leie. Vi legger også vekt på ikke å kaste mat, og har bl.a. en kjøttfri dag i uka.

Fremtiden
Også Nordhordland folkehøgskole som eies av Nordhordland Indremisjon, er Klimaklok folkehøgskole.

− Når vi driver folkehøgskole, er det viktig å fokusere på bærekraft, for det har å gjøre med fremtiden som de unge skal vokse opp i og skal overta, og videre at vi viser vei og at hver enkelt kan gjøre en forskjell, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen.

− Hva gjøre dere?

− Vi ser på deler av driften, og det gjelder for både personalet og elever. Det dreier seg blant annet om å unngå å kaste mat. På linjer og felles temadager har vi blant annet om fysisk miljø, sparing av strøm, søppelsortering. Vi oppfordrer også til sykling og har et eget sykkelverksted. Vi prøver å kaste minst mulig. Vi oppfordrer folk til å ikke kjøpe så mye.

Reising
− Dere og mange andre folkehøgskoler har miljøskadelige flyreiser til utlandet som en del av opplegget. Hvordan går det sammen med å være klimaklok?

− Det er blitt mer og mer reisevirksomhet fordi ungdommene ønsker å reise. Hos oss har alle klassene en utenlandstur. I tillegg har vi en fellestur til Israel. Det er veldig mye positivt å hente i å reise. Det er viktig å fylle turene med positivt innhold, slik at det blir et møte med andre kulturer og at elevene får se at der er mennesker som lever på en annen måte. Vi er opptatt av å skape solidaritet og engasjement for andre. Derfor støtter vi et prosjekt for Strømme Stiftelsen. Vi ønsker å øke forståelsen for andre som lever annerledes og kulturutveksling, sier Wiig Andersen.

Noe av det samme sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole:

− Vi mener våre reiser er god miljøpolitikk, for det er reiser som har danning, læring og kulturutveksling som mål. Det handler om å være i en annen kultur over litt tid, hente så mye læring som mulig og bli kjent med lokale folk og forhold og få relasjoner. De reisene som er verst, er de som ikke har noe særlig mål, som for eksempel korte shoppingturer til europeiske storbyer. Samtidig kan vi nok godt være kritiske til omfanget av reisingen, er hans kommentar til reisevirksomheten.

CO2-avtrykk

ALTA: Med sitt nye navn ønsker folkehøgskolen i Alta å kommunisere bedre hvor de ligger i tillegg til å synliggjøre det arktiske villmarksprogrammet sitt. Foto: Alta folkehøgskole.

Henning Iversen på Alta folkehøgskole påpeker at de reiser mindre enn andre folkehøgskoler.

− Vi har et halvt års kurs til Alaska og en fotolinje som reiser til USA. Samtidig er det noe med å være attraktiv for de unge. De liker å reise. Vi har noen lange turer som varer lenge. Andre har flere lengre turer som varer kortere. Ifølge Framtiden i våre hender er det ikke reisen som er problemet, men det daglige forbruket.

− Når det gjelder reiser, kan elevene hos oss velge bare en utenlandstur. Andre skoler velger å tilby to utenlandsturer. Vi mener at å tilby en utenlandsreise i tillegg til alle kortere turer er med på å gi et godt folkehøgskoletilbud. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdommene på at når vi reiser, setter vi CO2-avtrykk – jo lengre vi reiser og jo flere reiser vi har – jo større CO2-avtrykk, sier Bjarte Grøteide ved Høgtun folkehøgskole.

– Klimaendringer har med misjon å gjøre

/0 Kommentarer/i /av

For at forkynnelsen ikke skal bli bare prat, må misjonsorganisasjonene forholde seg til klimaendringene, mener høyskolelektor Jan Rantrud ved NLA Høgskolen.

BERGEN: − Det står om sammenhengen mellom klima og måten vi lever på, i både GT og NT, gjennom hele Bibelen fra Første Mosebok til Johannes Åpenbaring. Jeg lever av å lese allslags religiøs litteratur fra mange religioner, og Bibelen er enestående blant dem når det gjelder å vise sammenhengen mellom at vi lever mot Guds vilje og hvordan klimaet da går i stykker. Og Bibelen oppfordrer oss til å leve etter Guds vilje, sier Rantrud.

Han er teolog og høgskolelektor ved NLA Høgskolen, har bodd flere år i Midtøsten som misjonær og er medlem av Midtøsten-baserte kristen-muslimsk-jødiske dialog- og samarbeidsfora. Sambåndet treffer ham på kantina på NLA Høgskolen på Breistein utenfor Bergen for å snakke om hva Bibelen sier om miljø og klima.

Klima som straff

− Så Gud straffer med klima?

− Ja, det første eksemplet på det er historien om syndfloden og Noah. Menneskenes ondskap var blitt for stor, og det førte til denne enorme klimakatastrofen. GT advarer mot å leve ugudelig. Flere steder står det at det ikke kommer regn hvis en gjør det – hvis en bryter Guds vilje og driver med avgudsdyrkelse og urettferdighet. Det er det som kalles ondskap og synd. I Sak 14, 17–18 står det at det ikke skal komme regn hos de folkeslag som ikke vil tilbe Gud, sier Rantrud og fortsetter med Eva og Adam i Edens hage og syndefallet.

Menneskenes ondskap var blitt for stor, og det førte til denne enorme klimakatastrofen

− Det som gikk galt, var grådigheten. De ville ha alt. Menneskene er satt inn i skaperverket for å være skaperverkets vokter og tjener. Ordet som er brukt for tjener, er det samme ordet som i NT er oversatt som slave på gresk. Vi eier ikke skaperverket. Skaperverket eier oss.

Herske eller tjene?

− Men på norsk står det i 1.Mos 1,28 at menneskene skal legge jorden under seg og råde over den?

− «Råde» og «herske» i 1. Mos 1,28 er de samme ordene som brukes om hvordan Kristus råder og hersker over menigheten. Det gjør han ikke ved å utnytte den, men ved å tjene den. Meningen er at vi skal tjene. Hvis vi lever som om skaperverket er til for vår skyld, ødelegger vi jorden og vårt menneskeverd. Vi gjør jorden til et supermarked og mennesker får verdi etter hvor mye de kan kjøpe. Forbrukerkulturen ødelegger jorda og menneskeverdet. Jesus sier det motsatte. «Den som skal være stor blant dere, skal være de andres tjener.» Hvis mennesket er det største Gud har skapt, er det bare fordi det er en tjener i skaperverket.

Hvis mennesket er det største Gud har skapt, er det bare fordi det er en tjener i skaperverket

Ifølge Rantrud skyldes dagens problemer blant annet at vi ikke vil tjene.

− I dag lever vi ugudelig, vi er grådige og søker penger og makt. Forbrukersamfunnets ideologi og den offisielle politikken er bare om hvordan skal vi tjene mest mulig penger. Dermed ødelegger vi skaperverket og oss selv.

FALSKT: – Dersom noen trenger hjelp og vi bare prater om det uten å hjelpe, er det et falskt vitnesbyrd vi kommer med, sier Jan Rantrud. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Angår evangeliet

− For en indremisjonsorganisasjon som Indremisjonsforbundet, hva har miljøproblemer og klimaendringer med misjon å gjøre?

− Det har med evangeliet å gjøre. Hvis vi driver med misjon, må vi være opptatt av hvordan menneskene har det og være opptatt av hele mennesket. Hvis vi ikke hjelper dem som er i nød, kan vi ikke late som om vi er kristne. Da blir det bare prat. Husk hva NT sier i Jak 2,15- 16. Dersom noen trenger hjelp, og vi bare prater om det uten å hjelpe, er det et falskt vitnesbyrd vi kommer med. Misjonsorganisasjoner som jobber med å forkynne evangeliet, må også være opptatt av hvordan klimaendringene påvirker hvordan folk har det. Det er en del av det å forkynne evangeliet. Det er mye bredere enn bare å snakke, og at folk skal bli frelst, sier Rantrud og fortsetter:

Hvis vi driver med misjon, må vi være opptatt av hvordan menneskene har det og være opptatt av hele mennesket

− «Forkynne» betyr å konkretisere på hebraisk. Profetene i GT gjorde mye mer enn å prate. Den som er tydelig og konkret, kan ikke bløffe. Det kan den som bare snakker. Hvis noen bare snakker, er vi i hvert fall ikke sikker på at de snakker sant. Jesus viste at han snakket sant gjennom de undergjerningene han gjorde.

Hovedtema

− Hvorfor begynte du å lese Bibelen med tanke på miljø og klima?

− Jeg har vært engasjert i dette lenge, helt siden jeg begynte å lese Bibelen. Det er et hovedtema hvordan vi lever her i skaperverket. Arvesynden er at vi ikke vil tjene, men at vi i stedet vil at alle andre skal tjene oss. Bibelen er den eneste religiøse skriften som jeg vet om, som sier at vi er til for å tjene skaperverket. Andre skrifter, som Koranen, sier at skaperverket er til for å tjene mennesket.

Koranen sier at skaperverket er til for å tjene mennesket

Kirken

− Hvordan vil du si den kristne kirke har forstått 1 Mos 1,26-28 – som at vi skal herske eller tjene?

− Opp igjennom historien har det gått i bølger hvor vi i en periode har sett på oss selv som tjenere og i andre perioder som herskere i skaperverket.

Rantrud ser et skille i menneskets forhold til naturen ved den industrielle revolusjon.

− Den industrielle revolusjon var en katastrofe. Den kan defineres ved at man begynte med en massiv bruk av ufornybare ressurser og så prøvde å finne teologiske og andre begrunnelser for at det var riktig, sier han.

VEGATAR: − Mennesket er skapt som vegetarianer. Det er en skaperordning, mener Jan Rantrud. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Vegetarianer

For over tjue år siden oppdaget han at han hadde lest 1. Mos 1 hundrevis av ganger uten å se hva som egentlig sto der. I skapelsesberetningen får mennesket ikke dyr, men planter å spise.

− Mennesket er skapt som vegetarianer. Det er en skaperordning, konkluderer Rantrud.

Etter den oppdagelsen ble han vegetarianer.

− Hvordan forstår du historien i Apg 10 der Peter får et syn hvor han ser mange dyr og får beskjed om å spise?

− Det var for å vise Peter noe annet. At han ikke skulle skille mellom rene og urene mennesker, jøder og hedninger. Det var et syn, ikke en befaling om å slakte og spise dyrene i synet.

Kjøtt

− Er det synd å spise kjøtt?

− Vi kan ikke uten videre si det er synd å spise kjøtt, fordi det blir tillatt etter syndfloden. Men vi klarer oss godt uten. Etter syndfloden fikk de lov, men ikke plikt, til å spise kjøtt. Kjøttproduksjon og melkeproduksjon er noe av det mest ressursødeleggende som finnes. På grunn av at vi spiser kjøtt, må andre sulte. Derfor kan vi ikke snakke om nestekjærlighet så lenge vi spiser opp maten for vår neste. Og i Norge er dessverre kjøttforbruket økende.

Vi kan ikke snakke om nestekjærlighet så lenge vi spiser opp maten for vår neste

Som den vegetarianer han er, er Rantrud også opptatt av dyrs rettigheter og med i organisasjonen NOAH som nettopp jobber for dyrs rettigheter.

− Det er forbausende mange kristne med i NOAH. Det er gledelig at stadig flere kristne er interessert i naturvern og dyrevern, sier Rantrud.

Jødedommen

Siden han tidligere har jobbet som misjonær i Israel for Israelsmisjonen, kan han også se dette utenfra.

− Jødedommen er veldig opptatt av mat, ren og uren mat. Alt dreier seg om å begrense bruken av kjøtt, melk og fisk. Og kristendommen utviklet egen fastetid og vegetarianisme. Fastetiden har historiske røtter, forklarer Rantrud og minner om at kristne i Norge er en bitte liten del av kristenheten, både geografisk og historisk.

− Når det gjelder naturvern og mat, skjer det spennende ting. Jeg ser at kirken er blitt opptatt av naturvern og er tilbake til hvordan man tenkte i oldtiden.

 

FASTE: − En av veldig mange ting vi kan gjøre, er å begynne å holde fasten, mener Jan Rantrud. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Faste

− Hvordan skal indremisjonsfolk forholde seg til miljøproblemene og klimaendringene, og hva kan de gjøre?

− En av veldig mange ting vi kan gjøre, er å begynne å holde fasten. Det er en stor tjeneste for Gud og vitnesbyrd for verden om vi i 40 dager ikke spiste kjøtt og melk. Faste har alltid betydd å holde seg borte fra kjøtt og melk. Hvis vi ikke har konkret faste, kan vi la være å snakke om faste og troen, for da blir det bare ord. Det er viktig å begynne et sted. Husdyr- og kjøttproduksjon er mer klimaødeleggende enn bil og fly. Det vi spiser, betyr mer enn det vi reiser. Det mest sentrale kristne sakramentet, nattverden, er et vegetarisk måltid.

Bare prat

− Hva vil du si til de som mener at misjonsorganisasjonene bør konsentrere seg om å forkynne evangeliet og jobbe for at mennesker blir frelst?

− Hvis vi bare er opptatt av å prate om at folk skal bli frelst, kommer vi til å fortsette å miste medlemmer. Det blir bare prat. Vi kan ikke dele mennesket i en åndelig del og en fysisk del. Les de tre første kapitlene i Bibelen og se hvor mye det er snakk om mat og natur, svarer høyskolelektor Jan Rantrud.

Les også: – Jesu forsoningsverk gjelder hele jorden.

Har du meninger om dette? Les lederartikkelen og skriv i kommentarfeltet under den.

– Jesu forsoningsverk er for hele jorden

/0 Kommentarer/i /av

Det var en naturopplevelse som gjorde at Tom Sverre Tomren fikk kallet til tro. Siden har han vært en miljøengasjert Jesu etterfølger.

BERGEN: Sambåndet er på Appatitos Bryggekafeen på Øyrane Torg i Arna for å snakke med Tom Sverre Tomren om miljøengasjement utfra et kristent ståsted. Til daglig er han sokneprest i Bruvik, Gjerstad og Haus på Osterøy og førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold, hvor han holder på å bygge opp et studietilbud i miljøetikk og økofilosofi, pluss at han er valgt inn i fylkestinget og fylkesutvalget for MDG (Miljøpartiet De Grønne) Hordaland i Hordaland fylkesting.

Han setter seg ned med en kopp kaffe og iskuler og begynner å fortelle hvordan det startet. Det er ikke nødvendig å komme med noen innledende spørsmål. Miljøproblemene og klimakrisen har han satt seg godt inn I, og han er meget engasjert i disse spørsmålene.

Oppveksten

− Det var en del av oppveksten. Jeg tilhører den første generasjonen som har fått miljøproblemene inn på skolen og i nyhetene, og jeg tok det til meg. Så kommer jeg fra en familie som er glad i å være ute i naturen. Da Gud kalte meg til tro, var startpunktet på mange måter naturopplevelsen. Skaperverket skapte en undring og ærefrykt for skaperverket og dets skaper som ledet meg til Det nye testamente og Jesus, forteller Tomren.

Skaperverket skapte en undring og ærefrykt som ledet meg til Det nye testamente og Jesus

Naturen var også noe han tidlig tok opp på prekestolen.

− Jeg var 16 år og holdt andakt i skolelaget. Jeg snakket om Guds storhet i naturen. Det var mange som ble overrasket. Miljøengasjementet har jeg hatt hele tiden.

I studietiden tok Tomren initiativ til et samarbeid mellom Studentlaget og Natur og Ungdom om temakvelder og demonstrasjoner, og da han var ungdomssekretær i Santalmisjonen i Trondheim, tok han initiativ til økohelg hvor alle kristne ungdomsorganisasjonene i Trondheim var med.

− Vi hadde bibeltimer, temasesjoner og fellesgudstjenester, og vi fikk oppmerksomhet i lokale medier, minnes Tomren.

Bekreftelse

Han har ikke vært redd for å bruke mediene for å få frem budskapet.

− Som ung student hadde jeg et leserinnlegg i Trønderavisen hvor jeg skrev at vi kristne må ta vare på jorden. Etterpå tok en mann kontakt med meg og sa at det var viktig det jeg skrev i innlegget, og han oppmuntret meg til å snakke om tro og miljøvern. Jeg fikk en bekreftelse på engasjementet mitt.

Tomren fikk også andre bekreftelser på at det er viktig at kristne er engasjert i miljøspørsmålene.

− En gang jeg var ute på evangelisering, traff jeg på en medstudent som sa at vi kristne ikke har troverdighet, for vi er ikke engasjert i de viktige spørsmålene, forteller han.

Nettverk

En periode var han leder i Naturvernforbundet Hordaland, og i Naturvernforbundet prøvde han å bygge bro inn mot kirken og kristne miljøer.

− Å skape nettverk og engasjement til beste for skaperverket har jeg prøvd å gjøre alle steder der hvor det er muligheter. Det handler om å være tro mot kallet, fortsetter Tomren.

Blant annet har han tatt initiativ til European Environmental Christian Network og et nettverk i den norske kirke. I alle bispedømmer er det en arbeidsgruppe som arbeider med miljøspørsmål. I 1997 deltok han under Kyoto-forhandlingene som utsending fra Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, og i 2015 fikk han være utsending under Paris forhandlingene

− Det var sterkt å være der og stå og be for forhandlerne og Norges representant, miljøvernminister Guro Fjellanger i Kyoto i 1997 og enda sterkere å slutte ringen med å ønske Guds velsigning til Tine Sundtoft i Paris i 2015.

Bondevik hadde en offensiv miljø- og klimapolitikk. Det endret seg da Dagfinn Høybråten ble partileder

Som allerede nevnt er han folkevalgt på fylkestinget for MDG, men det begynte med KrF.

− Jeg så at Bondevik hadde en offensiv miljø- og klimapolitikk. Det endret seg da Dagfinn Høybråten ble partileder, er Tomrens forklaring på at han skiftet parti.

Kamerun

En periode var han lærer på Det lutherske teologiske fakultetet i Meiganga i Kamerun, utsendt av Det Norske Misjonsselskap.

− I Kamerun så jeg at venner i nord fikk svidd av åkrene sine fordi det ikke kom regn. Folk flyttet og dannet mange nye landsbyer fordi de var blitt klimaflyktninger. Før var området de kom fra, frodig og grønt, nå er det sandkasse. Jeg har undervist prestestudenter i Kamerun blant annet i miljøetikk. Det var et arbeid som bokstavelig talt gav vekst. Menighetene i Kamerun jobber med treplanting. Målet er at alle kristne og menigheter har en grønn flekk, skrev den nasjonale biskopen i år i sin julehilsen. 

– Vi kan ikke behandle naturen som vi gjør med kapital i banken, mener Tom Sverre Tomren. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Tomren tar en liten pause i fortellingen om sitt miljøengasjement. Han er ferdig med kaffen, isen er spist opp, og det er på tide med et spørsmål til teologen Tomren.

Forvalter

− Hva sier Bibelen om miljø og klima?

− Bibelen kjenner ikke til miljøkrisen. Dets forfattere hadde ikke vår økologiske forståelse. Vi er nødt til å gå til Bibelen med vår tids spørsmål og forståelse av klimakrisen.

Bibelen kjenner ikke til miljøkrisen. Dens forfattere hadde ikke vår økologiske forståelse

− Hva med forvalteransvaret?

− I Bibelen handler «forvalter» om økonomi og nådegaver. Det er ikke nevnt i sammenheng med naturen. Vi må derfor være bevisst hva vi sier når vi bruker med begrepet i sammenheng med natur og miljø.

 − Hvorfor?

− Vi kan ikke behandle naturen som en kapital i banken som vi kan gjøre med som vi vil. Forvalterbegrepet blir fort et økonomisk begrep som handler om hvordan vi kan utnytte naturen til vårt beste. En slik tilnærming innebærer en fare; koblingen kan fort innby til arroganse og til at vi tenker at vi står utenfor og over naturen, ikke innvevd i den slik som vi faktisk er. Menneskets rolle overfor naturen er ikke å være en bankmann, men en tjener. I 1. Mos 2,15 satte Gud mennesket i hagen til å verne og passe på. Her brukes det samme begrepet som er brukt om Herrens lidende tjener i Jes 53. Som den lidende tjener er Jesus et forbilde for mennesker.

Råde

− Hvordan forstår du 1.Mos 1,28 hvor det står at mennesket skal legge jorden under seg og råde over dyrene?

− Verset står der, og det har hatt sin funksjon på godt og vondt.  Vi har lagt jorden under oss og har hersket slik over andre arter at vi har utryddet mange av dem. De ordene har vi brukt til ikke bare å spise oss mette, men til å ødelegge jorden. Verset var aktuelt da det var få mennesker på jorden, før vi fylte jorden og mens villdyrene var en trussel for menneskets eksistens. Det er ikke vår tids trussel, og vi trenger ikke å markere det verset med gul tusj i 2017.

Selv om Tomren ikke vil markere 1. Mos 1,28 med gul tusj, så kan han si noe mer om det å råde når han blir utfordret til det.

− Det at vi må råde – i det ligger det at vi har ansvar og evne til å løse miljøproblemene. Det er mennesket som har skapt miljøproblemet og bare mennesket som kan løse det.

Soningsverket

Også i de tre trosartiklene finner Tomren støtte for sitt miljøengasjement.

Jesus ble ikke bare menneskesønn, men også den andre Adam, jordmennesket

− At Gud har skapt og opprettholder jorden er åpenbart, men det handler også om Jesus. Inkarnasjonen − at Jesus blir legemlig kjøtt, viser at Gud identifiserer seg med hele jorden. Jesus ble ikke bare menneskesønn, men også den andre Adam, jordmennesket. Hele jorden merket det da Jesus døde. Jesu forsoningsverk er for hele jorden. Vi proklamerer legemets oppstandelse. Legemet kan ikke være uten natur. Jesus viser en total identifikasjon med skaperverket og gir skaperverket håp, forklarer Tomren og kommer med et nytt bibelvers.

− Også den 3. trosartikkel er aktuell: Salme 104,30 snakker om livets pust. Den Hellige Ånd gir livspust − ikke bare åndelig, men også materielt til alt som lever i skaperverket. 

Dualisme

− Så Den Hellige Ånd har også noe med det fysiske å gjøre? Mange forbinder den nok med bare noe åndelig.

− Vi er kanskje mer preget av dualisme, et skille mellom det fysiske og det åndelige, enn vi er oss bevisst. Per Lønning knyttet sammen åndelig forfall og miljømessig forfall. Det samme gjør den ortodokse kirke. Den sier at miljøproblemene er et resultat av en troskrise og et dypt åndelig spørsmål som vitner om mangel på nærhet til Gud. Det handler om å lytte til hva Gud sier til oss. Startpunktet er stillhet og bønn og å lese i Bibelen og gå ut i naturen og se og høre hva Gud har å si oss. Fisken i havet og fuglen i luften har noe å si oss, for å sitere Jobs bok. 

− Med en slik bibeltolkning – hvem er min neste?

− Min neste er ikke bare mennesker, men alt som lever. Frans av Assisi snakket om Moder jord som vårt opphav og opphavet til generasjoner som kommer. Det handler om å møte alt levende med ærefrykt. Vi skal ikke ta livet av andre vesener uten for å overleve, og vi skal ikke gjøre det med letthet.

– Som jordens salt og lys har kristne en voldsom kraft, mener Tom Sverre Tomren. FOTO: BRIT RØNNINGEN

 Indremisjonen

− Hva kan indremisjonsfolk gjøre?

− Det er mye man kan gjøre. og der er mange nivå – individnivå, det kristne fellesskapet og det politiske nivå. Vi må skolere oss og få kunnskap om miljø og miljøproblemene. Kunnskap er nødvendig for å ta stilling til komplekse miljøproblem. Deretter kan en begynne å utforme lister over egne leveregler basert på hvor en står i livet, sier Tomren og ramser opp flere ting han mener man bør tenke igjennom.

− Hvordan skal jeg forflytte meg?  Hva er energiforbruket mitt? Skal vi kjøpe nytt, eller skal vi handle på Fretex? Hva spiser jeg – skal jeg bli vegetarianer eller redusere kjøttforbruket? Hva kan vi kjøpe av miljøvennlig, økologisk og kortreist mat og klær? Hva skal vi gjøre for å støtte politikere som er grønne i alle partier? Hvem trenger mitt økonomiske overskudd mer enn meg?

Tomren har tro på at kristne har en stor mobiliseringskraft.

− Oppgjennom historien har vi hatt folkebevegelser med utgangspunkt i kirkelige bevegelser som har forandret samfunnet. Vi har en voldsom kraft som jordens salt og lys.

Frelse

− Hva vil du si til de som mener at misjonsorganisasjoner skal konsentrere seg om å jobbe for at mennesker blir frelst?

Når vi vil at mennesker skal bli frelst, må vi bry oss om hele mennesket

− Jeg er enig. Frelse betyr fri, frigjøring. Når vi vil at mennesker skal bli frelst, må vi bry oss om hele mennesket. I misjonsbefalingen betyr det greske ordet som vi oversetter med “verden”, egentlig “skapningen”. Misjonsbefalingen er en ordre om å forkynne og praktisere Guds kjærlighet til hele skaperverket. Å forkynne at bare mennesket og da bare menneskets ikke-materialistiske side, skal bli frelst, er å spotte den Gud som har skapt og opprettholder jorden. Kirkefedrene definerte en slik nedvurdering av det skapte og materien som blasfemi.

Menneskesyn

− Hva sier du til de som er bekymret for menneskesynet når man leser Bibelen slik som du gjør? Er mennesket et dyr, eller er vi noe annet?

− Vi er dyr, men et spesielt dyr. Vi er skapt i Guds bilde. Denne gudbilledlikheten er det ingen andre arter som besitter. Jesus kom som arten menneske. Det bekrefter gudbilledlikheten. Det betyr at vi har et helt spesielt etisk ansvar og spesielle evner som ikke resten av skaperverket har.

− Og noen er bekymret for at vi skal begynne å tilbe skaperverket fremfor skaperen?

− Både vi mennesker og naturen er skaperverket. Faren er større for å dyrke mennesket enn andre deler av skaperverket, sier Tomren.

Vi er dyr, men et spesielt dyr. Vi er skapt i Guds bilde

Forbrukersamfunnet

Når det gjelder forbrukersamfunnet, er ikke Tomren overbevist om at indremisjonsfolk er så preget av en nøysomhetskultur som noen kanskje liker å tro.

− Mange kristne er preget av forbrukerkulturen. Det er en av de største utfordringene for oss kristne anno 2017. Eldre misjonsfolk ønsket at alt skulle gå til misjonen. Det var en nøysomhetskultur. Nøysomhetsidealet må inn i forkynnelsen og i kristen livsstil. Jeg drømmer om at bedehusfolket blir motoren i overgangen til en bærekraftig verden, og at Indremisjonsforbundet blir lys og salt i verden og går i front og viser hva det vil si å være miljøvennlig.

Osterøy

På Osterøy merkes det at soknepresten er miljøengasjert.

− Vi markerer skaperverkets dag, og vi er i ferd med å bli grønn menighet. Det er en integrert del av min teologi, forteller Tomren og innrømmer samtidig at det er utfordrende.  

− Vi må jobbe med virkelighetsbildet, menneskesynet og teologien – og med etikk. Det er behov for grønn åndelig veiledning og forbilder som praktiserer en troverdig livsstil. Vi må leve lokalt og se på kvalitetene i menneskene som er rundt oss. De gamle kunne dette. De snakket med naboen. Vi må lære oss å reise langsomt og miljøvennlig. Du behøver ikke reise langt for å få opplevelser.

− Hvor miljøvennlig lever du selv?

− Jeg har el-bil og har alltid prøvd å ta tog når det er mulig. Arbeidsreiser gjør av og til at jeg må ta fly. Det stikker i hjertet. Jeg er ikke vegetarianer, men jeg prøver å minske kjøttforbruket. For å kunne leve av lokal mat og det som naturen gir, er vi i Norge avhengig av å spise kjøtt og fisk, svarer Tomren og tenker seg om.

− Å leve miljøvennlig er vanskelig og krevende. Jeg sloss med det, er Tom Sverre Tomrens konklusjon.

Les også: Klimaendringer har med misjon å gjøre.

Har du meninger om dette? Les lederartikkelen og skriv i kommentarfeltet under den.

Sambåndets miljøsti

/0 Kommentarer/i /av

Papirutgaven av Sambåndet handler denne gang om klima, miljø og forvalteransvar. Vanlgivis er bladet innbundet i plast - en av vår tids miljøutfordringer.

«I dette nummeret ser vi på hva Bibelen mer bokstavelig sier om klimaet og miljøutfordringene og menneskes ansvar», heter det på framsiden av mai-utgaven av Sambåndet som leveres abonnentene denne uken. Hele 13 sider berører tematikken, i tillegg til forside og leder. Men hvor miljøbevisst er bladet i produksjonen av seg selv?

– Hvordan vårt eget miljøregnskap for bladet Sambåndet ser ut? Helt ærlig, det vet jeg ikke bortsett fra at jeg tror papiret vårt er svanemerket, sier redaktør Petter Olsen.

Berget av svanen.
Det har han rett i, kan Sambåndets trykkerikontakt, Vidar Bjørk Nyquist, bekrefte.

– Vi trykker Sambåndet på svanemerket papir, og da er alle Ecolabels punkter (EUs variant av svanemerket, red.anm) på kriterielisten godkjent for å kunne bruke miljømerket Svanen på avisprodukter. Det er jo selvsagt miljøvennlig produksjon i et av de store avistrykkeriene. De har egne rutiner for alt av råvarer og avfall. Papiret er resirkulerbart som papir og brukes da flere ganger.

Men allerede før produktet ankommer trykkeriet, har bruken av skrivende pc-er, grafiske Mac-er og serverplass for lagring av ferdige filer, bidratt til å belaste miljøet. Noen ganger er også reise og transport en faktor for å få på plass innholdet til bladet. Disse faktorene vil være til stede i ethvert kontormiljø, og det er ingen grunn til å tro at Sambåndet skiller seg ut i forhold til andre kontorbaserte virksomheter.

Plast-problem.
Det tredje leddet i Sambåndets vei til leseren, er distribusjonen. Når det er reklameinnstikk i bladet, som det er nesten hver måned, må det plastpakkes, og forurensing fra plast, særlig plasatavfall som havner i natur og havet, har denne vinteren vært mye omtalt i mediene. Ifølge nettsiden Grønt punkt må hver nordmann kvitte seg med 15 kg plastemballasje per år. Sambåndet sitt forbruk er ca. 40 kg per nummer. Det vil si at Sambåndet produserer samme mengde plast på et år som en skoleklasse gjør. 

Plasten som brukes, er derimot ingen miljøversting, ifølge Nyquist. Det er en polyetylenplast PE som betyr at den kan resirkuleres, men den er også nedbrytbar dersom den skulle havne i feil returboks.

– Hvis den slenges i naturen, tar det relativt lang tid for nedbryting fordi temperaturen ikke blir høy nok, men det vil skje etter hvert. Brennes den, blir det bare vanndamp som avfall, sier Nyquist.

Alternativet ville vært en mais-basert emballasje. Den kan gjenvinnes som matavfall, og nedbrytningsprosessen vil da gå raskere.  

– Denne plasten er mer enn tre ganger så dyr, og hvis den blandes med vanlig plast til gjenvinning, går det dårligere hvis andelen maisplast blir for stor, sier Nyquist, som opplyser at pakkeribedriften også er medlem i Grønt punkt og har egne rutiner for avfallshåndteringen.

Kroner, mer enn miljø
– Oi, oi, dette var ren flaks, innrømmer Petter Olsen. Han er samtidig glad for at produksjon og distribusjon av Sambåndet har høy grad av bevissthet rundt miljø, men erkjenner at det ikke er et kriterium.

– Vår situasjon er dessverre den at økonomien er det styrende element. Her har vi føringer fra ImF-styret som har bedt oss om å holde utgiftene lavest mulig.

Det slår også ut på valg av distributør.

– Vi har valgt den med lavest pris. Miljøhensyn har ikke vært kriterium for oss i valg av dette, sier Olsen.

— — —

Fra redaksjonen:
Temastoffet i Sambåndet er bare tilgjengelig i papirutgaven av bladet. Ønsker du å bli abonnent, kan du ordne det på våre nettsider. Dersom du tegner deg nå, sender vi deg også temanummeret som her er omtalt.