Innlegg

Lovet penger mot konvertering

/0 Kommentarer/i /av

Islam Net lokket med gavekort på 1000 kroner til de som konverterte til islam i løpet av fredskonferansen de arrangerte i mars. – Upassende, mener kristen misjonsansatt som deltok på konferansen.

I palmehelga i år arrangerte Islam Net en stor fredskonferanse i Oslo kalt Peace Conference Scandinavia.

I et nyhetsbrev for en kristen misjonsorganisasjon skriver en ansatt som deltok på konferansen, følgende:

På et tidspunkt ble det opplyst at den som konverterte til islam i løpet av konferansen, ville få et gavekort på 1000 kr på butikken. For meg framsto dette som svært upassende.

KPK velger å ikke navngi personen eller organisasjonen da de frykter det vil kunne ødelegge deres mulighet til å komme i kontakt med muslimer i Norge.

Videre i nyhetsbrevet, som nå er slettet fra organisasjonens nettsider, oppfordrer den ansatte lesere til å ta avstand fra denne typen evangelisering.

– Som kristne må vi også vokte oss for å dele ut verdslige goder i forbindelse med omvendelse og tro på Jesus Kristus.

Gratis for ikke-muslimer

Islam Net er en norsk sunni-muslimsk ungdomsbevegelse som har fått oppmerksomhet i mediene for å invitere omstridte foredragsholdere med radikale synspunkter på blant annet dødsstraff og homofili.

Organisasjonen tilbyr også hjelp til folk som ønsker å konvertere til Islam og holder blant annet kurs for nye muslimer. Også på fredskonferansen var det søkelys på å nå ikke-muslimer.

– De muslimske ungdommene som kommer på konferansen. må betale inngangspenger, men for ikke-muslimer er det gratis, skriver den ansatte.

Spesielt rettet mot kristne

Islam Net har arbeid rettet mot både muslimer og ikke-muslimer, både forkynnende og informerende. Blant annet driver de nettstedet finnallah.no og finnislam.no hvor ikke-muslimer kan finne enkel informasjon om islam og informasjon om hvordan en blir muslim. Islam Net eier også, ifølge Norid, domenet finnjesus.no.

– På konferansen fortalte de at de nå skal opprette en spesiell nettside kalt «Finn Jesus». Den skal være spesielt rettet mot kristne for å nå dem med Islams budskap, forteller den ansatte i nyhetsbrevet, og han anmoder leserne om å støtte opp om kristne vitner og misjonærer overfor muslimer:

De satser tungt i Oslo og Norge, og de fortjener å bli møtt av kristne som er minst like overgitt til evangeliet og Jesus som de er til Koranen, Allah og profeten.

Islam Net har ikke svart på KPKs gjentatte henvendelser. KPK

Konvertitt får bli – på vilkår

/0 Kommentarer/i /av

Utlendingsnemnda har gitt David Kamalirad opphold i Norge, men konvertitten og hans støttespillere vil likevel påklage vedtaket.

Som sambåndet.no tidligere har skrevet, ble Kamalirad trodd av Borgarting lagmannsrett på at han er ekte konvertitt og har behov for beskyttelse i Norge. Utlendingsnemnda (UNE) valgte ikke å anke dommen og måtte derfor behandle saken hans på nytt. Seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE bekrefter nå overfor sambåndet.no at de har fattet nytt vedtak i saken.

– Vi retter oss etter det domstolen har sagt, framholder Andersen.

Under henvisning til taushetsplikt vil han imidlertid ikke si noe om hva vedtaket konkret går ut på og henviser til Kamalirad selv.

Opphold i ett år

– Jeg har bare fått oppholdstillatelse i ett år, mens det normale er tre år. Det bekymrer meg, sier David Kamalirad til sambåndet.no.

Konvertitten som opprinnelig er fra Iran, er aktiv i Bergens Indremisjon. Administrasjonsleder der, Kenneth Hjortland, er en av dem som har engasjert seg i Kamalirads sak. Han forklarer overfor sambåndet.no at Kamalirad har fått opphold etter utlendingsloven paragraf 28a, som gjelder «velbegrunnet frykt for forfølgelse».

– Men så sier UNE at han fremdeles ikke har sannsynliggjort identiteten sin, og dermed får han bare opphold i ett år, som er den korteste perioden de har lov til å gi. I april neste år må han søke om fornyet oppholdstillatelse, og da må han også dokumentere en fortsatt kristen aktivitet, opplyser Hjortland.

Vil klage

Det er for lengst dannet en støttegruppe for David Kamalirad, og Hjortland sier at vedtaket fra UNE vil bli påklaget hva angår kravet til ytterligere å dokumentere identitet og kristen aktivitet.

– Vi opplever at dette dokumentasjonskravet er i strid med lagmannsrettens intensjon, sier Hjortland.

Lagmannsretten finner i dommen at det er en viss uklarthet om Kamalirads fødselsdato. men retten fastslår at «de spørsmålstegn man kan sette ved Kamalirads troverdighet, (kan) uansett ikke være avgjørende for spørsmålet om hans tilslutning til kristendommen er alvorlig ment».

Vedtaket fra UNE gir også arbeidstillatelse i ett år, og Kamalirad har nå fått tilbake jobben i 75 prosent stilling på Bergen postterminal. Til høsten starter han på et introduksjonsprogram for å lære mer om det norske samfunnet som han har vært en del av i mange år.

– Dyptpløyende tro

Asgeir Thomassen har vært advokat for David Kamalirad gjennom to rettsinstanser. Han svarer både ja og og nei på spørsmålet om hvorvidt denne saken kan få betydning for andre, såkalt presedens:

– «Ja» fordi den sier noe om risikoen ved å oppsøke huskirker i Iran, og at man ikke trenger å være pastor eller leder for å risikere forfølgelse som kristen i Iran. «Nei» fordi retten har gjort en veldig konkret vurdering av David Kamalirads spesielle sak, sier Thomassen og fortsetter:

– Det kommer an på alvoret i din tro, og Davids tro er etter min mening dyptpløyende.

Normal prosedyre er at folk som får innvilget opphold, kan søke om permanent oppholdstillatelse etter tre år. Har de vært lenge nok i landet, kan de da også søke om statsborgerskap.

 

Kampen for å bli trodd

/0 Kommentarer/i /av

Oslo tingrett trodde ikke at David Kamalirad var en ordentlig konvertitt. Siden har Kamalirad kjempet for sin troverdighet og fikk medhold i Borgarting lagmannsrett.

− Jeg reagerte på at de tvilte på min troverdighet. Jeg tuller ikke med troen min. Jeg vet at jeg er en ekte konvertitt, sier David Kamalirad. Sambåndet møter ham før konvertittgruppen i KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) samles til bibelgruppe i Betlehem i Bergen.

David kom til Norge i 2008 og søkte om asyl. I 2012 fikk han avslag på sin asylsøknad. Oslo tingrett ga Utlendingsnemnda (UNE) medhold i deres vurdering. UNE vurderte det som lite sannsynlig at David vil få problemer om han blir returnert til Iran, selv om han er reell konvertitt. Hans rolle og engasjement i Betlehem ogSalt Bergenskirken er ikke så fremtredende at iranske myndigheter vil bry seg om det, ifølge UNE.

Les også: Nettleder: Farlig sikker

Veien til Norge
Det begynte da David skulle i militæret. På gaten i Teheran møtte han en dag en mann som kalte seg Aidin, og som spurte om han ville vite mer om kristendommen. David ble med i den kristne gruppen Tima Tao 220 som Aidin var med i, og David konverterer etter en stund til kristendommen. Etter ferdig militærtjenesten i 2005 reiser David på ferietur til Tyrkia. Der får han vite at Aidin og Tima Tao 220 er rullet opp av politiet. David tør ikke å returnere til Iran. UNE vurderer det som usannsynlig at David ikke visste at det er farlig å konvertere til kristendommen og fester heller ikke lit til historien at en mann går bort til en fremmed og begynner å misjonere på gaten i Teheran.

– Men det er helt sant, jeg visste ikke at det var farlig, bedyrer David overfor Sambåndet.

Fra Tyrkia reiser han videre til Hellas. Han bor en stund på gaten i Athen, men får hjelp av og engasjerer seg i First Greek Evangelical Church of Athens og Apostoliske Kristi Kirke i Athen. Den 11. juni 2006 blir David døpt i Apostoliske Kristi Kirke i Athen. Situasjonen i Hellas er usikker, og David har ingen rett til utdanning. Han prøver å komme seg til et annet europeisk land. I 2008 ankommer han altså Norge.

Trodd av retten
− Etter tingretten var det en nedtur. Men jeg visste at Gud ikke ville svikte meg, forteller David.

Men nedturen var ikke dypere enn at han bestemte seg for å ta kampen opp. Han anket til Borgarting lagmannsrett.

− Jeg hadde en god følelse etter lagmannsretten. Jeg visste at Gud har kontroll. Så hadde jeg gode vitner.

Den gode følelsen var ikke feil. Den siste uken i februar kom dommen fra Borgarting lagmannsrett . Retten ga David medhold. Retten tror ham på at han er en reell kristen, og at han vil være i fare dersom han returneres til Iran. Den gode nyheten ble feiret på restaurant.

− Jeg har brukt mye penger på advokat og saksomkostninger for å anke. Jeg betalte 45 000 kroner for behandlingen i lagmannsretten og 55 000 kroner for behandlingen i tingretten, forteller David.

Og enda kostet advokat og saken mer, penger David ikke hadde. Da han nevnte det for folk i Betlehem, sa de at dette skulle de hjelpe ham med.

− Jeg vil takke alle i Betlehem som har støttet meg.

Dommen er nå rettskraftig, og staten – ved Utlendingsnemnda, må betale både egne og David Kamalirads saksomkostninger.

Egenerklæringen
− I dommen fra Oslo tingrett går det frem at du flere ganger har endret på historien din. Kan du skjønne at man kan lure på hva som er sant og ikke sant når det gjelder din historie?

− Jeg ga 3000 euro for falskt pass for å komme fra Hellas til Norge. De snakket om Dublinkonvensjonen, og at jeg ville bli returnert til Hellas. Jeg ga feil informasjon om fødselsdato og om familien, for å beskytte familien, men ellers er alt sant. Og så tenkte jeg at det ikke var noen vits å fortelle sannheten når jeg uansett ville bli sendt tilbake til Hellas.

I dommen står det at David i sin egenerklæring skrev at han likte Norge og ville utdanne seg her som asylgrunnlag. Når Sambåndet konfronterer David med det, protesterer ham. Det er bare halve sannheten.

− Jeg skrev at jeg var kristen, og at det var farlig for meg hvis jeg returnerte til Iran, og at jeg ville ta utdanning i Norge, sier han.

Asylintervjuet har også vært med å gi David problemer.

− Det var en dårlig erfaring. Tolken oversatte feil. Det er for eksempel forskjellige kalendere i Norge og Iran. Derfor ble fødselsdatoen feil. Og da de spurte om navnene på alle evangeliene, hørte jeg at tolken bare nevnte to.

Tungt å vente
− Hvordan har det vært å vente på at saken din skal bli behandlet?

− Det har vært tungt. Jeg hadde midlertidig arbeidstillatelse og jobbet tre år på Postterminalen. Der begynte jeg som vikar i to måneder og fikk så fast ansettelse. Men da jeg fikk endelig avlslag på min asylsøknad i desember i 2012, måtte jeg slutte. Arbeidsgiver tok kontakt med politiet i Åsane og med Utlendingsdirektoratet (UDI) for å undersøke om mulighetene for at jeg kan jobbe. Postterminalen vil gjerne ha meg tilbake på jobb. Men de fikk nei. Men jeg har vært aktiv i kirken, i Betlehem og Salt Bergenskirken. Så trener jeg hver dag. Jeg får utbetalt 1900 kroner i måneden. Jeg bruker 400 kroner måneden på trening. Jeg må ut for ikke å bli deprimert og bekymret.

Familieproblemer
Familien i Iran har han ingen kontakt med, bortsett fra en lillesøster.

− Jeg fikk kontakt med søsteren min på Facebook i 2011. Hun sa at familien min har hatt problem med politiet siden 2007, etter at jeg besøkte den iranske ambassaden i Athen. De får ikke pass, de får ikke reise til utlandet og heller ikke studere i utlandet. Den ene broren min skulle studere i Tyskland, men det ble det ikke noe av. Det var min skyld. Jeg har dårlig samvittighet. Søsteren min har fortalt meg at min far har sagt at jeg ikke er hans sønn, og at jeg er død for ham. Resten av familien vet ikke at jeg har kontakt med min søster.

−Hva er din plan nå?

− Planen er å reise til Hellas for å besøke pastoren der. Så vil jeg begynne å studere til å bli elektriker og begynne å jobbe igjen på Postterminalen, sier David Kamalirad – som ser lyst på fremtiden i Norge.

UNE anker ikke dommen

/0 Kommentarer/i /av

Dommen der David Kamalirad ble trodd på at han er ekte konvertitt og trenger beskyttelse i Norge, blir nå rettskraftig.

– Jeg fikk vite i går at Staten ved Utlendingsnemnda (UNE) ikke kommer til å anke dommen, opplyser advokat Asgeir Thomassen til sambåndet.no.

David Kamalirad har i flere år hatt tilknytning til både Bergens Indremisjon og Salt Bergenskirken.

Kamalirad er opprinnelig fra Iran. UNE avslo asylsøknaden fordi de mente han ikke har behov for beskyttelse, og de fikk medhold i Oslo tingrett. I Borgarting lagmannsrett ble Kamalirad imidlertid trodd på at han er kristen og har krav på beskyttelse.

– Saken blir nå sendt tilbake til UNE for ny vurdering, og alt tyder på at han vil få beskyttelse/asyl i Norge på grunn av konverteringen til kristendommen, sier Asgeir Thomassen.

Advokaten er ikke overrasket over at dommen ikke ankes.

– Det handler om en konkret, umiddelbar bevisvurdering som det er vanskelig for Høyesterett å behandle, påpeker Thomassen.

Marsipankake

David Kamalirad selv får det glade budskap formidlet av sambåndet.no:

– En veldig god nyhet. Hurra, og takk og ære til Gud, jubler han i telefonen.

Da dommen ble kjent for en måned siden, ble den feiret med marsipankake til 200 mennesker i Salt Bergenskirken.

– Nå vil jeg også kjøpe inn kake til forsamlingen i Betlehem, som har hjulpet meg blant annet økonomisk, sier David Kamalirad.

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon var en av dem som har vært vitne i retten om konverteringen til Kamalirad.

– Det er gledelig at UNE ikke anker, og jeg håper det får betydning også utover denne saken, ved at UNE legger lista for troverdighet på et annet nivå enn de har gjort til nå, sier Hjortland.

– Hva tenker du om kake-feiring i Betlehem?

– Vi ser veldig fram til å få feire dette sammen med David, humrer Kenneth Hjortland.

Les også: Nettleder: Farlig sikker

 

 

 

 

Konvertitt ble trodd – får trolig opphold

/1 Comment/i /av

En fersk dom i Borgarting lagmannsrett betyr etter alt å dømme at konvertitten David Kamalirad, aktiv i Bergens Indremisjon, får opphold i Norge.

Borgarting lagmannsrett har i dommen eklært at vedtakene fra Utlendingsnemnda (UNE) der Kamalirad fikk avslag på asylsøknaden sin, er ugyldige. Det bekrefter advokat Asgeir Thomassen overfor sambåndet.no.

– Saken blir nå sendt tilbake til UNE, men jeg tror ikke at de vil fatte et vedtak som er negativt for min klient. Jeg anser det derfor som sannsynlig at han nå vil få opphold i Norge, sier Thomassen.

Advokaten understreker at dommen er enstemmig.

– Budskapet i dommen er at retten tror min klient på at han er en kristen, og at han vil være i fare dersom han returneres til Iran, sier Thomassen.

Advokaten påpeker at saken kan ankes til Høyesterett, men han tror det vil være vanskelig for UNE å nå fram med en eventuell anke.

– Har du snakket med din klient?

– Foreløpig har jeg sendt ham en melding på Facebook. Han svarte «Hurra!», sier Thomassen.

– Sannheten kom fram

David Kamalirad selv er glad og opprømt når sambåndet.no ringer:

– Det er vanskelig å sette ord på det. Men sannheten kom fram i retten. Vi hadde vitner både fra Hellas, Norge og Finland, sier Kamalirad.

Han tror UNE har en skepsis overfor konvertittet ut fra en tanke om at asylsøkere konverterer bare for å få opphold og ikke fordi de faktisk er blitt kristne.

– Det er også jeg imot, sier han.

David Kamalirad er aktiv både i Bergens Indremisjon og i Salt Bergenskirken.

– Jeg setter stor pris på støtten jeg har fått fra disse menighetene, både økonomisk og i form av støttegruppe, og er stolt av å ha dem som søsken, sier Kamalirad.

Han er aktiv i forsamlingene blant annet i forbindelse med arbeid blant andre konvertitter.

Advokat Asgeir Thomassen mener dommen er riktig:

– Jeg mener det aldri har vært tvil om at min klient er en kristen, og vitnene våre er blitt tillagt stor vekt, påpeker Thomassen.

– Gledelig

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon var en av dem som vitnet til fordel for Kamalirad i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

– Dette er svært gledelig. Det viser at lagmannsretten har tillagt de kristne lederne som vitnet i retten, vekt og troverdighet, og det er tydelig at David selv har blitt trodd, sier Hjortland til sambåndet.no.

Hjortland beskriver dommen som en stor lettelse.

– Den er kanskje også et signal til UNE om at man må se på hvor lista for troverdighet skal legges, sier Kenneth Hjortland.

– Vil vurdere anke

Advokat Christian Fredrik Galtung representerte Staten v/Utlendingsnemnda. Det lper nå en ankefrist på en måned.

– Vi har bare såvidt fått sett på dommen. Jeg konstaterer at den er helt annerledes enn den som kom fra tingretten, sier Galtung til sambåndet.no.

Advokaten vil nå se på dommen sammen med UNE, og så må UNE avgjøre om dommen skal ankes inn for Høyesterett.

– UNE vil måtte ta hensyn til dommen. Men det vil ikke bli truffet noe nytt vedtak før UNE enten bestemmer seg for ikke å anke, eller dersom saken blir avvist i Høyestretts ankeutvalg, opplyser Galtung.

For å bli sluppet gjennom nåløyet i Høyestrett, er det ikke nok at en part er uenig i bevisvurderingen, for eksempel hvorvidt Kamalirad skal anses som kristen eller ikke.

– Saken må også ha betydning utover seg selv, altså inneholde prinsipielle spørsmål, sier advokat Christian Fredrik Galtung.

Kristen iraner kastes ut av landet

/1 Comment/i /av

Engasjement i en kristen forsamling i over fem år er ikke nok til å kunne si at en person er kristen, mener Oslo tingrett.

I en dom av februar i år opprettholder retten vedtak fra Utlendingsnemnda (UNE) om å avslå asylsøknaden fra en mann, opprinnelig fra Iran, som oppga at han har konvertert til kristendommen. Mannen, som er i slutten av tjue-årene, har tilknytning til Bergens Indremisjon og Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i samme by. Han ble døpt før han kom til Norge, i en kirke i Hellas, og har lagt fram dokumentasjon på det.

Dommen er anket, og Borgarting lagmannsrett vil behandle saken i januar 2015.

«IKKE TROVERDIG»
Asylsøkeren mener at hans tro og evangeliseringsbehov gjør at han vil være utsatt for alvorlig fare dersom han returnerer til Iran. Han regner med å bli arrestert og frykter for å bli dødsdømt for konvertering.

UNE og Oslo tingrett mener imidlertid at hans forklaring samlet sett ikke er troverdig. Dette fordi de mener de opplysningene asylsøkeren har gitt, er motstridende og framstår som tilpassede og konstruerte. Dette får konsekvenser for rettens konklusjon: «Religiøs tro er et høyst personlig anliggende. Bevisvurderingen av om saksøker er en reell konvertitt, må i stor grad vurderes i lys av saksøkers alminnelige troverdighet », heter det i den 36 sider lange dommen.

«I DET YTRE»
I dommen refereres det til at asylsøkeren oppsøkte forsamlingen i Betlehem i Bergen ved årsskiftet 2008/09 «og senere har vært til stede der ved gudstjenester, regelmessig bibellesing og bønn og engasjement i det sosiale miljøet». Dette vurderes i dommen som at aylsøkeren «i det ytre lever som en kristen». Videre heter det: «Slike ytre forhold kan indikere at en person også har et livssyn som kristen, men ikke nødvendigvis, jevnfør UNEs erfaringer fra enkeltsaker».

Regionleder Tor Øyvind Sandaker i KIA Bjørgvin opplyste i retten at asylsøkeren hadde spurt ham om en kristen menighet han kunne delta i, og at han hadde anbefalt Betlehem. Asylsøkeren ble involvert i KIAs arbeid og var foranledning til at det våren 2012 ble startet en fremdeles aktiv bibelgruppe for konvertitter. Ifølge Sandaker har aylsøkeren i dag en lederrolle i KIA, blant annet med nøkkel til lokalene i Bergen, og han er brukt på møter for å fortelle om situasjonen i Iran.

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon karakteriserte i retten asylsøkeren som «en oppriktig og aktiv kristen » som bidrar med mye frivillig arbeid og virker veldig opptatt av troen sin. Han har tatt med seg folk fra asylmottaket til forsamlingen, og Hjortland opplevde det også slik at asylsøkeren hadde fått et stadig mer bevisst forhold til Bibelen. Han trodde asylsøkeren ville fortsette å snakke om troen sin selv om han blir returnert til Iran.

«IKKE REELL»
Selv om retten altså ikke betviler dette, finner den ikke holdepunkter for at asylsøkeren «har misjonert eller hatt en spesielt utadrettet eller ledende/ organiserende rolle verken i KIA eller i Bergens Indremisjon. Aktiv deltakelse i over fem år er heller ikke egnet til å sannsynliggjøre at han «senere har fått et reelt kristent livssyn slik at konverteringen i ettertid er blitt en realitet», mener retten. Retten konkluderer dermed med at asylsøkeren «ikke er reell konvertitt», men at hans «religiøse aktiviteter er begrunnet i et ønske om opphold».

ANKET
Advokat Asgeir Thomassen, som representerte asylsøkeren, opplyser at dommen er anket inn for Borgarting lagmannsrett, hvor den altså vil bli behandlet i januar neste år.

– Vi mener bevisbedømmelsen er feil. Retten mener at han ikke er kristen en gang, og det er rimelig spesielt, sier Thomassen til Sambåndet.

Asylsøkeren selv opplever dommen som urettferdig. Han sier han er godt kjent i Bergens Indremisjon, og at han også har gått i Salt Bergenskirken.

– Jeg er sliten og har vanskeligheter med å sove. Men jeg er optimistisk med tanke på behandlingen i lagmannsretten, sier han til Sambåndet.