Tag Archive for: lov om trossamfunn

ENDRING: Regjeringen legger fram forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven. ILLUSTRASJONSFOTO: MO FARRELLY/PIXABAY

«Religiøse ledere» med taushetsplikt kan melde fra til barnevernet

/0 Kommentarer/i , /av

Prester og andre religiøse ledere i trossamfunn kan få en lovfestet adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten - selv om de har taushetsplikt.

Publisert 18. august 2025 kl. 14.29. Oppdatert kl. 15.44.

Det går fram av et forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven som Barne- og familiedepartementet (BFD) nå har sendt på høring.

Den som er omfattet av taushetsplikten og har fått opplysningene, skal selv vurdere om opplysningene skal videreformidles, går det fram av høringsnotatet.

Ville fjerne taushetsplikt

I fjor høst var det også en høring om taushetsplikt i trossamfunn. Regjeringen hadde da et forslag om å oppheve en lovpålagt taushetsplikt i trossamfunn. Det store flertallet av høringsinstansene ønsket at taushetsplikten skulle videreføres i en ny bestemmelse i trossamfunnsloven, og regjeringen tar hensyn til det i et nytt høringsnotat.

Taushetsplikt for hvem?

Det har vært en utfordring for BFD å finne presise formuleringer for hvem den lovbestemte taushetsplikten skal gjelde for i et trossamfunn. I høringsnotatet formuleres det slik: «religiøse og åndelige ledere i trossamfunn, eller personer med et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg.»

Ikke styreleder eller daglig leder

Om «religiøse ledere» heter det at de ofte vil ha en formell lederrolle, selv om dette ikke er et vilkår for å omfattes av bestemmelsen. Departementet mener at taushetsplikten ikke skal gjelde for administrative ledere som styreleder eller daglig leder, som tidligere kunne bli regnet som ‘forstander’.»

Andre

BFD skriver også om taushetsplikt for «personer i tilsvarende funksjoner«. Det handler om «personer som i sin stilling har et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg i livssynssamfunn, eller andre tilsvarende funksjoner ved institusjoner». Stikkord er «omsorg» og «betroelse».

«Medhjelpere» nevnes også. Det gjelder personer som er «til stede i situasjoner hvor åndelig og eksistensiell omsorg utøves, eller på andre måter få kunnskap om betroelser», så som en sekretær eller tolk.

Taushetsplikten gjelder for den som yter bistand til personen som har taushetsplikt, ikke for en medhjelper til konfidenten (den som betror seg, red.anm.).

Når oppstår taushetsplikten?

I høringsnotatet heter det at «taushetsplikten knytter seg til situasjoner der man «gir åndelig eller eksistensiell omsorg», og dermed på en spesiell måte er i en posisjon som fører til at man mottar betroelser.»

Med «åndelig eller eksistensiell omsorg» menes det som i kristne trossamfunn tradisjonelt har blitt kalt skriftemål og sjelesorg. BFD påpeker at begrepet «sjelesorg» gjerne refererer til en noe mer mangfoldig praksis enn skriftemål, men antas ikke å omfatte enhver samtale om trosrelaterte spørsmål.

Det er ikke et vilkår «at den åndelige eller eksistensielle omsorgen har betydning for relasjonen til en guddom eller etterlivet», heter det i høringsnotatet.

Seremonier

Samtaler som finner sted knyttet til livsfaseriter hvor et tros- eller livssynssamfunn avholder seremonier, vil være vernet av taushetsplikten. Det kan også ytes åndelig eksistensiell omsorg som utløser taushetsplikt der en person eller et par oppsøker en religiøs leder for å få råd, i alle fall der dette er vanlig praksis f.eks. i forkant av livsvalg.

Retreat og leir

Bestemmelsen gjelder ikke for en person som f.eks. har en uformell autoritet i et tros- eller livssynsamfunn som gjør at folk vil betro seg til en. Situasjoner på retreatsteder eller leirer med tilknytning til tro eller livssyn, der den som yter omsorgen ikke gjør det på vegne av et tros- eller livssynssamfunn, vil eksempelvis falle utenfor bestemmelsen.

Bekymring for barn

Flere høringsinstanser ga i fjor uttrykk for at de ønsket en adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten. Dette følger BFD opp.

Departementet mener at en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten «vil ivareta trosfriheten til personer i tros- og livssynssamfunn som opplever at å melde bekymring videre vil være et brudd på lære, tro eller overbevisning», heter det i høringsnotatet.

Forslaget vil innebære at taushetsplikten vil blir noe svekket, og følgelig også vernet til konfidenten. Samtidig vil forslaget gi den aktuelle personkretsen en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten ved alvorlig bekymring for barn.

ÅPEN OG BRED FOLKEKIRKE: Venstre-leder Trine Skei Grande, til høyre, blir ny kulturminister og har tidligere uttalt at hun ønsker seg en åpen og bred folkekirke. ARKIVFOTO: KPK

Paritet hennes vil stryke kristendom fra Grunnloven

/0 Kommentarer/i , /av

Venstre-leder Trine Skei Grande avviser at hun som kulturminister vil arbeide for eget partis programpunkt om å fjerne henvisningen i Grunnloven til kristendommen.

Venstre-leder Trine Skei Grande overtar ansvaret for tros- og livssynspolitikken etter at hun ble presentert som kulturminister onsdag ettermiddag. Direktøren for KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter uttrykker i en pressemelding at de forventer at Grande har en støttende tilnærming til tro og livssyn når hun nå går inn i rollen som kulturminister.

– Vi vet at Trine Skei Grande har et positivt forhold til Den norske kirke og dens rolle som folkekirke og til livssynsmangfold, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA.

Han er likevel tydelig på at ikke alle i partiet Venstre deler lederens syn på kirken.

– Hun bør ha et godt utgangspunkt for føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og jobbe for et livssynsåpent samfunn, selv om sterke krefter i partiet hennes jobber for et mer sekulært samfunn med dårligere rammevilkår for trossamfunn, fortsetter Grimstad.

– Uklare signaler

Etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram søndag ettermiddag, mente KA den ga uklare signaler om trossamfunnenes rolle og finansiering, og etterlyste avklaring på sentrale punkter.

– Flere av punktene under «Tro og livssyn» i Jeløya-plattformen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, uttalte Frank Grimstad på KA sine nettsider dagen etter at plattformen var lagt fram.

Han merket seg særlig at regjeringen vil «fullføre skillet mellom stat og kirke».

– Betyr dette at Venstre har fått gjennomslag for sitt forslag om å endre Grunnloven? I så fall er det dramatisk og oppsiktsvekkende. Det representerer en helt ny politikk og et klart brudd med det som ligger til grunn for forslaget til ny trossamfunnslov, som nettopp har vært ute på høring, sier Grimstad.

Avviser grunnlovsendring

Overfor avisen Dagen avviser Trine Skei Grande at plattformen til den nye regjeringen representerer en endring i trospolitikken. Hun avviser også at det er bevisst valg at «kristen» kulturarv ikke er nevnt.

Venstres partiprogram fastslår at det er mål å «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven», men Grande sier hun ikke har noen ambisjoner om å endre Den norske kirkes særstilling i Grunnloven.

– Vi har ingen ambisjoner om å endre Grunnloven. Det må ligge i Stortinget og ikke her, sier Grande til Dagen.

Grande understreker at tro og livssyn er et viktig politikkområde selv om regjeringen har slått fast at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende».

– Håper hun tar høringssvar på alvor

Som kulturminister blir det Grandes jobb å følge opp med en ferdig stortingsproposisjon for forslaget til ny lov om trossamfunn som nylig har vært på høring.

Les også: Mulige konsekvenser for misjonsorganisasjoner av ny lov.

– Vi håper og tror at hun vil lytte til innspill fra tros- og livssynsmiljøene og at hun vil ta høringssvarene på alvor, sier Grimstad i pressemeldingen.

Kulturdepartementet er også pålagt, etter et forslag fra Venstre, å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, med utgangspunktet i Stålsett-utvalgets rapport «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013.

Kulturministeren har også ansvar for kulturminnevernet, noe som berører et stort antall kirkebygg, samt for frivillighetspolitikken.

– Del av det offentlige rom

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en uttalelse på Den norske kirkes hjemmeside at det er uheldig at regjeringen ikke løfter tydeligere frem det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i sin erklæring.

– I Norge er tro og livssyn en naturlig del av det offentlige rom, og jeg har forventninger til at den nye regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, sier Raaum.

Hun forteller at hun ser frem til den bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk, som ivaretar både betydningen av tro og livssyn i samfunnet generelt, men også hva Den norske kirke betyr og har betydd.

– Det er mange privatsaker som også er en del av det offentlige rom og debatt. Det er mange punkter der vi beveger oss i en mer tolerant retning når det gjelder trosuttrykk, sier Grande til Dagen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen