BERGEN: Sambåndet er på Appatitos Bryggekafeen på Øyrane Torg i Arna for å snakke med Tom Sverre Tomren om miljøengasjement utfra et kristent ståsted. Til daglig er han sokneprest i Bruvik, Gjerstad og Haus på Osterøy og førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold, hvor han holder på å bygge opp et studietilbud i miljøetikk og økofilosofi, pluss at han er valgt inn i fylkestinget og fylkesutvalget for MDG (Miljøpartiet De Grønne) Hordaland i Hordaland fylkesting.

Han setter seg ned med en kopp kaffe og iskuler og begynner å fortelle hvordan det startet. Det er ikke nødvendig å komme med noen innledende spørsmål. Miljøproblemene og klimakrisen har han satt seg godt inn I, og han er meget engasjert i disse spørsmålene.

Oppveksten

− Det var en del av oppveksten. Jeg tilhører den første generasjonen som har fått miljøproblemene inn på skolen og i nyhetene, og jeg tok det til meg. Så kommer jeg fra en familie som er glad i å være ute i naturen. Da Gud kalte meg til tro, var startpunktet på mange måter naturopplevelsen. Skaperverket skapte en undring og ærefrykt for skaperverket og dets skaper som ledet meg til Det nye testamente og Jesus, forteller Tomren.

Skaperverket skapte en undring og ærefrykt som ledet meg til Det nye testamente og Jesus

Naturen var også noe han tidlig tok opp på prekestolen.

− Jeg var 16 år og holdt andakt i skolelaget. Jeg snakket om Guds storhet i naturen. Det var mange som ble overrasket. Miljøengasjementet har jeg hatt hele tiden.

I studietiden tok Tomren initiativ til et samarbeid mellom Studentlaget og Natur og Ungdom om temakvelder og demonstrasjoner, og da han var ungdomssekretær i Santalmisjonen i Trondheim, tok han initiativ til økohelg hvor alle kristne ungdomsorganisasjonene i Trondheim var med.

− Vi hadde bibeltimer, temasesjoner og fellesgudstjenester, og vi fikk oppmerksomhet i lokale medier, minnes Tomren.

Bekreftelse

Han har ikke vært redd for å bruke mediene for å få frem budskapet.

− Som ung student hadde jeg et leserinnlegg i Trønderavisen hvor jeg skrev at vi kristne må ta vare på jorden. Etterpå tok en mann kontakt med meg og sa at det var viktig det jeg skrev i innlegget, og han oppmuntret meg til å snakke om tro og miljøvern. Jeg fikk en bekreftelse på engasjementet mitt.

Tomren fikk også andre bekreftelser på at det er viktig at kristne er engasjert i miljøspørsmålene.

− En gang jeg var ute på evangelisering, traff jeg på en medstudent som sa at vi kristne ikke har troverdighet, for vi er ikke engasjert i de viktige spørsmålene, forteller han.

Nettverk

En periode var han leder i Naturvernforbundet Hordaland, og i Naturvernforbundet prøvde han å bygge bro inn mot kirken og kristne miljøer.

− Å skape nettverk og engasjement til beste for skaperverket har jeg prøvd å gjøre alle steder der hvor det er muligheter. Det handler om å være tro mot kallet, fortsetter Tomren.

Blant annet har han tatt initiativ til European Environmental Christian Network og et nettverk i den norske kirke. I alle bispedømmer er det en arbeidsgruppe som arbeider med miljøspørsmål. I 1997 deltok han under Kyoto-forhandlingene som utsending fra Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, og i 2015 fikk han være utsending under Paris forhandlingene

− Det var sterkt å være der og stå og be for forhandlerne og Norges representant, miljøvernminister Guro Fjellanger i Kyoto i 1997 og enda sterkere å slutte ringen med å ønske Guds velsigning til Tine Sundtoft i Paris i 2015.

Bondevik hadde en offensiv miljø- og klimapolitikk. Det endret seg da Dagfinn Høybråten ble partileder

Som allerede nevnt er han folkevalgt på fylkestinget for MDG, men det begynte med KrF.

− Jeg så at Bondevik hadde en offensiv miljø- og klimapolitikk. Det endret seg da Dagfinn Høybråten ble partileder, er Tomrens forklaring på at han skiftet parti.

Kamerun

En periode var han lærer på Det lutherske teologiske fakultetet i Meiganga i Kamerun, utsendt av Det Norske Misjonsselskap.

− I Kamerun så jeg at venner i nord fikk svidd av åkrene sine fordi det ikke kom regn. Folk flyttet og dannet mange nye landsbyer fordi de var blitt klimaflyktninger. Før var området de kom fra, frodig og grønt, nå er det sandkasse. Jeg har undervist prestestudenter i Kamerun blant annet i miljøetikk. Det var et arbeid som bokstavelig talt gav vekst. Menighetene i Kamerun jobber med treplanting. Målet er at alle kristne og menigheter har en grønn flekk, skrev den nasjonale biskopen i år i sin julehilsen. 

Tomren tar en liten pause i fortellingen om sitt miljøengasjement. Han er ferdig med kaffen, isen er spist opp, og det er på tide med et spørsmål til teologen Tomren.

Forvalter

− Hva sier Bibelen om miljø og klima?

− Bibelen kjenner ikke til miljøkrisen. Dets forfattere hadde ikke vår økologiske forståelse. Vi er nødt til å gå til Bibelen med vår tids spørsmål og forståelse av klimakrisen.

Bibelen kjenner ikke til miljøkrisen. Dens forfattere hadde ikke vår økologiske forståelse

− Hva med forvalteransvaret?

− I Bibelen handler «forvalter» om økonomi og nådegaver. Det er ikke nevnt i sammenheng med naturen. Vi må derfor være bevisst hva vi sier når vi bruker med begrepet i sammenheng med natur og miljø.

 − Hvorfor?

− Vi kan ikke behandle naturen som en kapital i banken som vi kan gjøre med som vi vil. Forvalterbegrepet blir fort et økonomisk begrep som handler om hvordan vi kan utnytte naturen til vårt beste. En slik tilnærming innebærer en fare; koblingen kan fort innby til arroganse og til at vi tenker at vi står utenfor og over naturen, ikke innvevd i den slik som vi faktisk er. Menneskets rolle overfor naturen er ikke å være en bankmann, men en tjener. I 1. Mos 2,15 satte Gud mennesket i hagen til å verne og passe på. Her brukes det samme begrepet som er brukt om Herrens lidende tjener i Jes 53. Som den lidende tjener er Jesus et forbilde for mennesker.

Råde

− Hvordan forstår du 1.Mos 1,28 hvor det står at mennesket skal legge jorden under seg og råde over dyrene?

− Verset står der, og det har hatt sin funksjon på godt og vondt.  Vi har lagt jorden under oss og har hersket slik over andre arter at vi har utryddet mange av dem. De ordene har vi brukt til ikke bare å spise oss mette, men til å ødelegge jorden. Verset var aktuelt da det var få mennesker på jorden, før vi fylte jorden og mens villdyrene var en trussel for menneskets eksistens. Det er ikke vår tids trussel, og vi trenger ikke å markere det verset med gul tusj i 2017.

Selv om Tomren ikke vil markere 1. Mos 1,28 med gul tusj, så kan han si noe mer om det å råde når han blir utfordret til det.

− Det at vi må råde – i det ligger det at vi har ansvar og evne til å løse miljøproblemene. Det er mennesket som har skapt miljøproblemet og bare mennesket som kan løse det.

Soningsverket

Også i de tre trosartiklene finner Tomren støtte for sitt miljøengasjement.

Jesus ble ikke bare menneskesønn, men også den andre Adam, jordmennesket

− At Gud har skapt og opprettholder jorden er åpenbart, men det handler også om Jesus. Inkarnasjonen − at Jesus blir legemlig kjøtt, viser at Gud identifiserer seg med hele jorden. Jesus ble ikke bare menneskesønn, men også den andre Adam, jordmennesket. Hele jorden merket det da Jesus døde. Jesu forsoningsverk er for hele jorden. Vi proklamerer legemets oppstandelse. Legemet kan ikke være uten natur. Jesus viser en total identifikasjon med skaperverket og gir skaperverket håp, forklarer Tomren og kommer med et nytt bibelvers.

− Også den 3. trosartikkel er aktuell: Salme 104,30 snakker om livets pust. Den Hellige Ånd gir livspust − ikke bare åndelig, men også materielt til alt som lever i skaperverket. 

Dualisme

− Så Den Hellige Ånd har også noe med det fysiske å gjøre? Mange forbinder den nok med bare noe åndelig.

− Vi er kanskje mer preget av dualisme, et skille mellom det fysiske og det åndelige, enn vi er oss bevisst. Per Lønning knyttet sammen åndelig forfall og miljømessig forfall. Det samme gjør den ortodokse kirke. Den sier at miljøproblemene er et resultat av en troskrise og et dypt åndelig spørsmål som vitner om mangel på nærhet til Gud. Det handler om å lytte til hva Gud sier til oss. Startpunktet er stillhet og bønn og å lese i Bibelen og gå ut i naturen og se og høre hva Gud har å si oss. Fisken i havet og fuglen i luften har noe å si oss, for å sitere Jobs bok. 

− Med en slik bibeltolkning – hvem er min neste?

− Min neste er ikke bare mennesker, men alt som lever. Frans av Assisi snakket om Moder jord som vårt opphav og opphavet til generasjoner som kommer. Det handler om å møte alt levende med ærefrykt. Vi skal ikke ta livet av andre vesener uten for å overleve, og vi skal ikke gjøre det med letthet.

 Indremisjonen

− Hva kan indremisjonsfolk gjøre?

− Det er mye man kan gjøre. og der er mange nivå – individnivå, det kristne fellesskapet og det politiske nivå. Vi må skolere oss og få kunnskap om miljø og miljøproblemene. Kunnskap er nødvendig for å ta stilling til komplekse miljøproblem. Deretter kan en begynne å utforme lister over egne leveregler basert på hvor en står i livet, sier Tomren og ramser opp flere ting han mener man bør tenke igjennom.

− Hvordan skal jeg forflytte meg?  Hva er energiforbruket mitt? Skal vi kjøpe nytt, eller skal vi handle på Fretex? Hva spiser jeg – skal jeg bli vegetarianer eller redusere kjøttforbruket? Hva kan vi kjøpe av miljøvennlig, økologisk og kortreist mat og klær? Hva skal vi gjøre for å støtte politikere som er grønne i alle partier? Hvem trenger mitt økonomiske overskudd mer enn meg?

Tomren har tro på at kristne har en stor mobiliseringskraft.

− Oppgjennom historien har vi hatt folkebevegelser med utgangspunkt i kirkelige bevegelser som har forandret samfunnet. Vi har en voldsom kraft som jordens salt og lys.

Frelse

− Hva vil du si til de som mener at misjonsorganisasjoner skal konsentrere seg om å jobbe for at mennesker blir frelst?

Når vi vil at mennesker skal bli frelst, må vi bry oss om hele mennesket

− Jeg er enig. Frelse betyr fri, frigjøring. Når vi vil at mennesker skal bli frelst, må vi bry oss om hele mennesket. I misjonsbefalingen betyr det greske ordet som vi oversetter med “verden”, egentlig “skapningen”. Misjonsbefalingen er en ordre om å forkynne og praktisere Guds kjærlighet til hele skaperverket. Å forkynne at bare mennesket og da bare menneskets ikke-materialistiske side, skal bli frelst, er å spotte den Gud som har skapt og opprettholder jorden. Kirkefedrene definerte en slik nedvurdering av det skapte og materien som blasfemi.

Menneskesyn

− Hva sier du til de som er bekymret for menneskesynet når man leser Bibelen slik som du gjør? Er mennesket et dyr, eller er vi noe annet?

− Vi er dyr, men et spesielt dyr. Vi er skapt i Guds bilde. Denne gudbilledlikheten er det ingen andre arter som besitter. Jesus kom som arten menneske. Det bekrefter gudbilledlikheten. Det betyr at vi har et helt spesielt etisk ansvar og spesielle evner som ikke resten av skaperverket har.

− Og noen er bekymret for at vi skal begynne å tilbe skaperverket fremfor skaperen?

− Både vi mennesker og naturen er skaperverket. Faren er større for å dyrke mennesket enn andre deler av skaperverket, sier Tomren.

Vi er dyr, men et spesielt dyr. Vi er skapt i Guds bilde

Forbrukersamfunnet

Når det gjelder forbrukersamfunnet, er ikke Tomren overbevist om at indremisjonsfolk er så preget av en nøysomhetskultur som noen kanskje liker å tro.

− Mange kristne er preget av forbrukerkulturen. Det er en av de største utfordringene for oss kristne anno 2017. Eldre misjonsfolk ønsket at alt skulle gå til misjonen. Det var en nøysomhetskultur. Nøysomhetsidealet må inn i forkynnelsen og i kristen livsstil. Jeg drømmer om at bedehusfolket blir motoren i overgangen til en bærekraftig verden, og at Indremisjonsforbundet blir lys og salt i verden og går i front og viser hva det vil si å være miljøvennlig.

Osterøy

På Osterøy merkes det at soknepresten er miljøengasjert.

− Vi markerer skaperverkets dag, og vi er i ferd med å bli grønn menighet. Det er en integrert del av min teologi, forteller Tomren og innrømmer samtidig at det er utfordrende.  

− Vi må jobbe med virkelighetsbildet, menneskesynet og teologien – og med etikk. Det er behov for grønn åndelig veiledning og forbilder som praktiserer en troverdig livsstil. Vi må leve lokalt og se på kvalitetene i menneskene som er rundt oss. De gamle kunne dette. De snakket med naboen. Vi må lære oss å reise langsomt og miljøvennlig. Du behøver ikke reise langt for å få opplevelser.

− Hvor miljøvennlig lever du selv?

− Jeg har el-bil og har alltid prøvd å ta tog når det er mulig. Arbeidsreiser gjør av og til at jeg må ta fly. Det stikker i hjertet. Jeg er ikke vegetarianer, men jeg prøver å minske kjøttforbruket. For å kunne leve av lokal mat og det som naturen gir, er vi i Norge avhengig av å spise kjøtt og fisk, svarer Tomren og tenker seg om.

− Å leve miljøvennlig er vanskelig og krevende. Jeg sloss med det, er Tom Sverre Tomrens konklusjon.

Les også: Klimaendringer har med misjon å gjøre.

Har du meninger om dette? Les lederartikkelen og skriv i kommentarfeltet under den.