Tag Archive for: namu

VEILEDER: Ole Andreas Wastvedt er en av fire nye Namu-veiledere fra ImF. FOTO: Brit Rønningen

Hver sjette Namu-veileder er fra ImF

/0 Kommentarer/i , /av

Nå er det fem fra indremisjonsfamilien som er sertifiserte veiledere i Namu (Naturlig menighetsutvikling). Totalt det 30 Namu-veiledere i Norge.

– Det er et bra antall, og jeg tror det skyldes at det har vært en satsing fra ImF, sier daglig leder Kjetil Sigerseth om antall sertifiserte Namu-veildere i ImF-sammenhengen.

Pastor Runar Landro i Fredheim Arena var den første fra ImF med kompetanse som Namu-veileder. Nå er daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, forkynner og forsamlingskonsulent Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon, kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland og tidligere kretsleder Ole Andreas Wastvedt i ImF Midthordland ferdig med den toårige utdannelsen som Namu-veileder. I tillegg er ImFs generalsekretær Erik Furnes og Ung-leder Johannes Olsen i Indremisjonssamskipnaden i ferd med å utdanne seg til Namu-veiledere.

Kompetanse

– Hva vinner en organisasjon på å ha sertifiserte Namu-veileder?

– Først og fremst får organisasjonen en viktig kompetanse på det å veilede forsamlinger og menigheter, og det kan være en ressurs i den lokale menigheten, svarer Sigerseth.

I forbindelse med Namus 20-årsjubileum i 2018 som ble markert med en konferanse i samarbeid med Norges Kristne Råd, fremholdt Erik Furnes overfor samåndet.no den 27.06.18 at det vil være en styrke for alle kretser å ha kompetanse på å rettlede forsamlinger i sitt nærområde. Han bekreftet at det var en ambisjon han hadde for indremisjonssammenhengen.

Namu måler ut ifra åtte kvalitetstegn og setter fingeren på det en forsamling er svakest på.

Tilbyr

Ole Andreas Wastvedt som nå jobber i et vikariat i P7 samtidig som han holder på med å stare opp den nye misjonsorganisasjonen Havnemisjonen, startet utdannelsen som Namu-veileder for å bruke det som et redskap i jobben som kretsleder.

– Nå er jeg ikke lenger ansatt i ImF, men jeg vil bruke Namu-utdannelsen til å tilby konsulenttjenester og hjelp til forsamlinger og menigheter både i og utenfor ImF, som vil gå inn i en Namu-prosess. Siden Namu er tverrkirkelig, har jeg mulighet til å veilede forsamlinger utenfor ImF. Det vil være en biinntekt som er god å ha når jeg holder på å bygge opp Havnemisjonen.

Nådegaver

– Hvordan har Namu-utdannelsen vært?

– Det har vært veldig givende og inspirerende. Da tenker jeg særlig på det med nådegavebasert tjeneste, som er et av kvalitetstegnene. Da jeg var styreleder for Vik bedehus, ønsket vi at folk skulle få tjene med sine nådegaver. Med Namu har jeg fått et redskap som jeg kan bruke i den sammenhengen, men som jeg ikke hadde da. Skal folk få tjene med sine nådegaver, må en først vite hvilke nådegaver folk har, og så må vi få dem inn i tjeneste.

Utrustende lederskap er et annet av kvalitetstegnene som Wastvedt trekker frem.

– Som leder – utruster jeg andre, eller er jeg mer opptatt av å fremme meg selv? Lederskapets oppgave er å utruste og få folk inn i tjeneste.

Utfordringer

Selv om han synes Namu er et godt verktøy, ser Wastvedt noen utfordringer for forsamlingene som eventuelt skal ta i bruk Namu.

– Hos ImF-forsamlinger uten et tydelig lederskap eller pastor, må vi definere lederskapet.

En annen utfordring gjelder smågrupper. De er gjerne ikke tilknyttet en forsamling. Spørsmålet Namu vil måle på, er om smågruppene er livsnære for medlemmene i forsamlingen. Namu ser også på hvor varme relasjonene i forsamlingen er – om det er tillit og kjærlighet mellom medlemmene, eller om det er mistillit som er den store utfordringen, sier Ole Andreas Wastvedt.

Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

/0 Kommentarer/i , /av

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.

VISJON: ‒ Vi må ikkje stå stille, for samfunnet utviklar seg, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Naturlig menighetsutvikling. Her på Misjonsrådet til ImF i 2017. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Bør kunne rettleia om forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets generalsekretær Erik Furnes ønskjer at kvar krets i ImF har ein Namu-rettleiar.

Naturlig menighetsutvikling (Namu) har 20-årsjubileum i år. Det vart markert med ein konferanse i Oslo 28. mai i samarbeid med Norges Kristne Råd.

‒ Vi vil bruke jubileet som ein moglegheit til å sjå 20 år fram i tid og dei utfordringane som forsamlinga vil møte når den vil nå menneske med evangeliet, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Namu til Sambåndet.

Partnar
ImF er ein av partnarane i Namu-samarbeidet, og fleire ImF-medarbeidarar tek Namus vegleiarutdanning.

‒ Med det gir vi signal om at vi ser dette som eit tenleg verktøy for korleis ein kan avdekke sterke og svake sider ved forsamlingsarbeidet, samt korleis ein kan arbeide målbevisst med dei største utfordringane, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‒ Stemmer det at du har som ambisjon ein vegleiar i kvar krets i ImF?

‒ Ja, eg meiner det vil vere ei styrke for alle kretsar å ha kompetanse på å rettleie forsamlingar i sitt nærområde. Det treng ikkje vere krinsleiar, men nokon som har erfaring og interesse for forsamlingsarbeid.

Leiarutvikling
‒ Korfor bruke Namu sitt opplegg for å få den kompetansen?

‒ Der er fleire alternativ vi kan nytte i å styrke leiarutvikling i arbeidet, og kva som er tenleg, må ein vurdere i kvart enkelt tilfelle. På feltet utrustande leiarskap har Namu mykje å tilføre, og vi ser dette som svært viktig for å styrke det som har vore røtene i indremisjonsarbeidet, nemleg fri utfolding av nådegåver og det allmenne prestedømme.

‒ Korleis ser du på behovet for forsamlingsutvikling?

‒ Svaret på det får vi dersom vi ser på dei kvalitetane som Namu fokuserer på, som utrustande leiarskap, nådegåvebasert teneste, hensiktsmessige strukturar, engasjert trusliv, inspirerande gudsteneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjonar. Eg vil tru dei aller fleste vil ønskje at dette pregar den forsamlinga vi sjølve går i. Vi treng hjelp til å sjå kva den reelle tilstanden er, og hjelp til å bevege oss mot eit mål der dei truande kan vekse og modnast til å vere menneskefiskarar for Gud.

Sunne forsamlingar
Dagleg leiar Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden er ein av medarbeidarane i ImF som tek Namus vegleiarutdanning.

‒ Eg såg behov for eit verktøy me kan bruka for å utvikla forsamlingane. Eg kom over Naturlig menighetsutvikling og syntes dette var eit handterleg verktøy som fungerer over tid og er bygd på bibelske universelle prinsipp, seier Hårklau Ådnanes.

‒ Korleis vurderer du opplegget med tanke på behova når det gjeld forsamlingsutvikling?

‒ Det er viktig å vita kva Namu er og kva det ikkje er. Målet til Namu er «fleire sunne forsamlingar». Namu er eit godt verktøy til nettopp dette. Det handlar om bevisstgjering og å ta vekk hindringar for vekst. Vegleiarutdanninga hjelper meg til å stilla rette spørsmål inn i prosessen og å sjå etter samanhengar med meir. Om nokon til dømes vil gå i prosess for å bli ei sjølvstendig forsamling, er dette ein annan prosess, der det trengs noko anna enn Namu.

Til velsigning
Når Furnes får same spørsmål, svarer han med korleis han gjerne startar sin presentasjon av Namu.

‒ Eg startar gjerne ved å vise eit bilde av ein hammar. Ein hammar er eit verktøy som ein kan bruke til å bygge noko fint, men du kan også bruke den til noko destruktivt. Alt avheng av den personen som held verktøyet i si hand. Namu er også eit verktøy, og brukt på ein god måte er eg overbevist om at det vil vere til velsigning for samanhengen vår.

Ein overgang
‒ Kva opplever du som dei største utfordringane og moglegheitene når det gjeld forsamlingsutvikling?

‒ Ofte ser vi at det er på områda leiarskap, strukturar og nådegåver at våre forsamlingar skårar lavt, og det har gjerne konsekvensar for andre område, svarar Furnes og påpeiker at ImF i mange år har levd i overgangen mellom møteveke-strategien og forsamlingsstrategien, og at ImF derfor har ei utfordring på dei områda.

‒ Vi skal framleis vere Ordets folk, der forkynninga skal vere berebjelken i det vi held på med, men vi må arbeide med fellesskapa våre. Eg opplever mykje entusiasme i dei forsamlingane som vil arbeide med dette, og oppslutninga om Leiarkonferansen er eit signal om det same. Det er løfterikt, strekar Furnes under.

Samansett
Kjetil Sigerseth opplever situasjonen når det gjeld forsamlings- og kyrkjelydsvekst, som samansett.

‒ Situasjonen er dessverre slik at mange forsamlingar blir lagt ned eller er i ferd med å bli lagt ned på grunn av at dei ikkje får ny tilvekst. Men der er også mange som opplever vekst, og nye blir danna. Å vere forsamling i dag betyr å være motkultur. Avstanden mellom forsamlinga og samfunnet kan bli stor, seier den daglege leiaren i Naturlig menighetsutvikling.

Les òg: Forsamling vil bli bedre (debatt i kommentarfeltet)

Forsamling vil bli bedre

/0 Kommentarer/i /av

(MEST DEBATTERT NÅ) Riska Bedehusforsamling har sjekket sin helsetilstand gjennom en test fra Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Vi i lederfellesskapet ønsket å finne ut hvor sunn forsamlingen er. Derfor gjennomførte vi en Namu-undersøkelse. Det er lettere og mer troverdig når folk utenfra vurderer oss, enn når vi vurderer oss selv, sier Hilde Hetland som er med i lederfellesskapet i Riska Bedehusforsamling, til Sambåndet.

Samarbeid.

ImF er den største organisasjonen på Riska Bedehus. Riska Bedehusforsamling har fellesskapsmøte annen hver lørdag og møte annen hver søndag. I ImF er det ikke bare Riska bedehusforsamling som har gjennomført Namu-undersøkelsen. ImF sentralt og Nordhordland Indremisjon har startet samarbeid med den tverrkirkelige organisasjonen Naturlig Menighetsutvikling (Namu) som står bak undersøkelsen.  I tillegg planlegger ImF Straume å gjennomføre undersøkelsen, mens Molde Bedehus og Betlehem i Bergen har gjennomført undersøkelsen.

Et verktøy.
− Vi har samarbeidet med Namu i cirka ti år, og vi skal ha det som tema i misjonsrådet denne uka. Det handler om å kjøre gode prosesser i forsamlinger over tid og hjelpe dem til å utvikle seg, og der har Namu et verktøy som er relevant og godt når det er brukt på rett måte, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Han ønsker seg flere veiledere fra ImF.

− Personlig ser jeg gjerne at hver krets har en veileder, sier han.

En prosess.
Forsamlings-konsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, utdanner seg nå via Naturlig Menighetsutvikling til å bli en veileder for forsamlinger.

− Det er viktig å få frem at det er ikke bare en undersøkelse, men en prosess en går inn i, for å jobbe med å bli en sunnere forsamling. Undersøkelsen er bare en starthjelp. Tanken bak Namu-undersøkelsen er at forsamlingene skal slippe å jobbe i blinde, men få hjelp til å bli mer målrettede, slik at det blir mindre arbeidskrevende det man gjør. Man trenger ikke forbedre seg på alle ting på en gang, sier Aasmyr.

Vil hjelpe.
Veilederutdanning tar mellom ett og et halvt og to år. En del av utdanningen består i å veilede to forsamlinger sammen med en veileder.

− Jeg kom fra barne- og ungdomsarbeid og så hvor avhengig en er av at forsamlingene fungerer, forteller Aasmyr og legger til: − Nordhordland Indremisjons mål er å hjelpe forsamlingene til å bli enda bedre. Et par forsamlinger i kretsen er inne i en prosess med Namu, og jeg håper flere blir kan bli interessert.

Utenfra.
Styreleder i ImF Straume, Kenneth Foss, regner med at forsamlingen vil gjennomføre Namu-undersøkelsen en gang i løpet av høsten.

− Utgangspunktet er at vi kjenner på en usikkerhet med tanke på hva vi skal satse på, og styret, hyrderådet og medlemmene kan tenke ulikt om dette. Da kan det være godt å få noen utenfra som kan se objektivt på det og kikke oss i kortene og peke på hva vi er gode på og hva vi er mindre gode på, sier Foss.

Undersøkelsen.

Eksempel på menighetsprofil fra Naturlig menighetsutvikling Norge

I Riska Bedehusforsamling ble undersøkelsen delt ut til medlemmene i forsamlingen, og cirka 30 stykker svarte anonymt. I en Namu-undersøkelse blir en menighet målt ut fra åtte strukturer, som lederskap, tjeneste, trosliv, struktur, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner. De enkelte strukturene blir vurdert i forhold til en fastsatt kvalitet, som utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner. Jo høyere en menighet scorer på disse kvalitetene, jo sunnere er den.

− Hva var resultatet av undersøkelsen?

− En gjennomsnitt score på 65 er høyt, en score på 50 er middels, mens en score på 35 er lav. Vi scoret lavt. Det vi scoret høyest på, var hensiktsmessige strukturer. En annen ting vi scoret høyt på, var at det er glede og latter i menigheten. Men vi scoret lavt på om en visste om folk ba for en, sier Hetland.

Vil bli bedre.
− Hva vil dere gjøre videre?

− Vi får veiledning av forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF og har hatt et møte med ham. Fremover kommer vi til å høre hva han sier og gjøre små ting for at det kan gå oppover. Vi har lyst til å bli bedre og ønsker å gjøre ting bedre og annerledes. Da må vi stikke fingeren i jorden og spørre hva kan vi gjøre bedre for å nå nye, sier Hetland.

Ifølge henne ser det ut til at de forsamlingene som vokser, er de som scorer 65 og høyere.

− Skal en vokse og få med nye og bli flere, må en score 65, slår Hilde Hetland fast.