NLA-saken: – Forskjell på høyskole og bibelskole
Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Aasland i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) svarer på kritikken mot bibelsynet ved NLA Høgskolen.
– Når vi har valgt å drive NLA som en akkreditert skole innen rammene for det norske høyskolesystemet, er det en forutsetning at vi anerkjenner den frie og uavhengige forskning som slike høyskoler etter loven skal ha, skriver de to generalsekretærene i et innlegg i avisen Dagen 11. november.
Debatten om bibelsynet ved NLA Høgskolen (se faktaboks) ble startet samme sted en måned tidligere. Under vignetten Synspunkt 10. oktober skrev student Kristoffer Nilssen at han hadde vurdert å studere ved NLA, men at han i stedet valgte sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
BIBELSYN
Den kristne ungdomslederen begrunnet dette med at han ikke ønsket «å bruke fem år på å diskutere med ulike professorer om Bibelens autoritet». Han ønsket ikke, fortsatte han, «å sitte på forelesning og høre blant annet ‘egentlig kan vi ikke si at Det gamle testamente (GT) er Guds ord’. Eller: ‘Bibelen gir ikke noe svar på hvordan jorden ble til’, ‘vi må formidle annerledes på talerstolen enn som foreleser'». Dette var utsagn fra lærere som studenter ved NLA hadde referert for ham.
«Jeg er innforstått med at NLA ønsker å fremstå profesjonelle i det såkalte ‘akademiske miljø’. Men er det virkelig slik at så snart man beveger seg inn i det akademiske miljø, så må Guds ord neglisjeres», spurte Nilssen.
Studenten ba om svar på NLAs egne tanker om høyskolens visjon, rolle og hensikt og påpekte også at NLA eies av blant andre ImF og NLM.
«Selv om jeg ikke vil tro at eierorganisasjonene vil være med på å legitimere bibeloppløsende formidling, synes jeg det er problematisk at konsekvensene uteblir når slikt finner sted i NLAs forelesningssaler. På mange måter virker det som om det blir legitimert», skrev Nilssen.
Nilssen avsluttet med at han var bekymret og ønsket å medvirke til en debatt rundt NLAs teologiske profil og rolle som kristen utdanningsinstitusjon.
DEBATT
Og debatt ble det, både på sosiale medier og på Dagens brevsider. Rektor Bjarne Kvam og leder for kristendomsseksjonen ved NLA, Bård Eirik Hallesby Norheim, svarte først forholdsvis generelt i Dagen 16. oktober: «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse», framholdt de to skolelederne blant annet.
Dette var langt fra nok til at debatten stilnet. 21. oktober repliserte Kristoffer Nilssen at NLA ikke hadde svart på de konkrete utsagnene fra lærere som han hadde referert til.
– Hvis mitt inntrykk er riktig, så formidles det bibeloppløsende budskap fra ImFs teologiske høyborg. Det kan umulig være greit, fordi man gir uttrykk for noe som Bibelen ikke gir uttrykk for selv. Guds ord påberoper seg den fulle sannhet. Og det antar jeg de fleste av eierorganisasjonene vil være enig i. Her bør lederne for eierorganisasjonene komme på banen, utfordret Nilssen.
I mellomtiden meldte flere røster seg. 28. oktober refererte NLA-student Martin Hjellvik, med tydelig ironisk undertone, til hva fem ikke-navngitte lærere skulle ha sagt. 1. november grep debattredaktør Tarjei Gilje til tastaturet og gjorde det klart at han frå nå av ønsket at eventuelle henvisninger skulle være til navngitte personer, slik at det ble lettere å ta stilling til dem. I samme avisutgave gjorde NLA-student Asbjørn Berland nettopp det, samtidig som også han utfordret eierorganisasjonene til å komme på banen.
SVAR FRA LÆRER
5. november svarte en av de NLA-lærerene som var blitt referert til, Peder K. Solberg: «Til de konkrete punktene som gjengis fra seminaret, må jeg dessverre, eller kanskje heldigvis, bekjenne at jeg ikke gjenkjenner noen av disse formuleringene», skrev høgskolelektoren i kirkehistorie. Om hva han mente å ha sagt på det omtalte seminaret, gjenga han følgende: – Det gamle testamente (GT) må i kristen sammenheng leses i lys av Det nye testamente (NT). Uten denne tolkningsnøkkelen vil det være langt vanskeligere å lese de «mange måter» (Hebr.1,1) Gud har åpenbart seg på i GT som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker.
Under dette innlegget tilkjennega de to før nevnte lederne ved NLA at høgskolen vil følge opp debatten ved å arrangere en åpen fagdag 3. desember med skriftsyn som tema. Her skal både ansatte og studenter ved høgskolen delta, og her tenker også Sambåndet å være til stede.
Men avisdebatten var heller ikke med dette over. 6. november kommer Arve Brunvoll på banen. Han underviste i systematisk teologi ved NLA fra starten i 1968 til 2004. «Eg trur ikkje nokon av studentane mine vil seie at eg i mi undervisning har sagt noko som var i strid med Bibelen og vedkjenninga», skrev han og fortsatte: «At Gud skulle vere kjærleik i NT, men ikkje i GT, er ein underleg tanke. Jeg trur den samme Gud står attom Bibelen i båe testamenta, og at han har gjeve forfattarane i oppdrag å vitne om seg. Difor er alt Guds ord òg menneskeord.»
Dagen etter er det Johannes Kleppas tur i hans faste spalte Innspel: «Det som har kome fram om bibelsynsprofilen ved NLA, er ei sak både for den daglege leiinga og for styret. Det er ei sak det må takast skikkeleg tak i med tanke på dei interne forholda på institusjonen, og kva som vert kravd av lærarane. Saka må også takast på alvor av eigarane av institusjonen og overfor kristenfolket som skal bera og bruka NLA», fremholdt den tidligere redaktøren av Sambåndet og Dagen.
EIERNE PÅ BANEN
11. november er vi framme med eiernes svar, som vi innledet denne artikkelen med. Det er til nå det eneste i denne saken som finnes digitalt, på bloggen til Erik Furnes:
– La det være klart og tydelig at en målsetting med alt vårt arbeid er å føre alle mennesker fram til den samme bekjennelse og overbevisning som Paulus gir uttrykk for i Apg 24:14: «Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene», siterer de to generalsekretærene og fortsetter:
– Vi tror det er viktig at folk har klart for seg hva NLA er og ikke er. Det er stor forskjell på en høyskole og en bibelskole. NLA Høgskolen sin skoledrift er på universitets- og høgskolenivå, med oppgave å drive forskning og undervisning basert på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Ifølge vedtektene er formålet «å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».
Om mulige konflikter skriver Furnes og Aasland:
– Vi mener det er viktig at studentene øves i selvstendig tenkning, og læres til å ta standpunkt i møte med ulike bibelsyn som ellers møter oss i samfunnet. Skulle det oppstå noen form for konflikt her, så må den søkes løst i respekt for den akademiske frihet som loven hjemler og høgskolens uttrykte verdigrunnlag. Som eiere ønsker vi selvsagt en trygg formidling av de bærende verdier som høgskolen ble etablert på, understreker eierrepresentantene – og plukker opp hansken fra de som har ønsket dem på banen:
– FRI OG UAVHENGIG ROLLE
– Vi anerkjenner NLAs frie og uavhengige rolle som høyskole. Samtidig vil vi være eiere som er engasjerte, både for at skolen skal ha en sunn drift og god rekruttering av studenter. Vi har registrert de synspunktene som er kommet fram i avisen Dagen de siste dagene, og har også dannet oss et mer helhetlig og nyansert bilde ved å ta kontakt med andre studenter som har fulgt undervisningen de senere årene, skriver Furnes og Aasland.
De to generalsekretærene er glad for at skoleledelsen har bestemt seg for å arrangere en fagdag 3. desember:
– Den anledningen vil vi benytte oss av, og vil ellers være i dialog med skolens ledelse i formelle og uformelle møtepunkt, tilkjennegir de to og avslutter med en tillitserklæring:
– Vi er veldig takknemlige over å ha NLA som en viktig del av vårt arbeid, og har tillit til at skolens ledelse og styre tar på alvor ærlige og konstruktive innspill fra alle som vil NLA vel. Som medeiere vil vi samarbeide med ledelsen for å bygge den tillit som er nødvendig for at skolen skal få mange og engasjerte studenter.
Denne lenken gir mulighet til å lese noen av de synspunktene som er kommet på trykk i Dagen etter at denne artikkelen ble publisert.