Innlegg

NLA ønsker historisk utvidelse

NLA Høgskolen vil ha kristen lærerutdanning tilbake til Oslo. Først må skolen innfri nye krav.

Lærerutdanningen blir en femårig masterutdanning fra 2017. NLA Høgskolen må som alle andre høgskoler ha akkreditering (godkjenning, red. anm.) for nye masterprogram etter forskrift som kommer i løpet av året. Det er krav til kompetanse og studieprogrammet, opplyser rektor Erik Waaler ved delvis
ImF-eide NLA Høgskolen til Sambåndet. Samtidig med endringene i lærerutdanningen planlegger NLA å utvide studietilbudet.

– Vi vil søke om å starte ordinær lærerutdanning i Oslo til neste år. Vi ønsker å bygge opp en utdanning med 100 studenter på hvert kull, sier Waaler.

Tilbake til Oslo

– Hvorfor vil dere starte lærerutdanning i Oslo?

– Det er bare én kristen lærerutdanning i landet, og det er på vår avdeling på Breistein i Bergen. Vi ønsker at flere lærere skal få en slik utdanning, med de verdiene som vi legger vekt på.

Rektoren minner om Oslo Lærerskole, som var en kristen lærerskole etablert i 1912 og drevet av seks kristelige organisasjoner. Etter hvert ble Indremisjonsselskapet (nå Normisjon) eneeier. I 1946/47 ble
skolen overtatt av staten med stemmene til Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet. Debatten om dette i Stortinget varte i nesten fem timer, blir det skildret i boken «Ordets folk».

– Vi ønsker å bringe den kristne lærerutdanningen tilbake til Oslo, sier Waaler og understreker at en utvidelse også er viktig for NLA:

– Det betyr større studiemiljø og flere lærere. Dessuten er deler av statstilskuddet knyttet til at studentene tar eksamen. Vi regner med flere søkere til lærerutdanningen i år på grunn av oljenedturen. Også fordi det var en god økning i antall søkere til vår lærerutdanning i fjor, regner vi med å få flere studenter til høsten. Dette på tross av at inntektskravet i matematikk økes fra 3 til 4. Mange søkere er
selvfølgelig viktig for økonomi, og det er også av betydning for søknad om flere studieplasser. Hovedmålet er flere gode lærere i skolen, selv om vi også trenger god økonomi for å gi en god utdannelse, anfører Waaler.

Nye krav

– Hvor viktig er det for dere å møte de nye kravene til master?

– Det er viktig for alle høyskoler, fordi kravene er en
forutsetning for akkreditering av de nye mastergradsutdanningene. 15. september i år er frist for å søke om akkreditering for lærerutdanningsmaster for 2017.

I lærerutdanningen planlegger NLA Høgskolen foreløpig å tilby master i fagene norsk, matematikk, samfunnsfag, KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) og naturfag.

– I tillegg vil vi fokusere på den flerkulturelle skolen. I Oslo er det en høy prosentandel av befolkningen som har flerkulturell bakgrunn. Som lærer er det viktig å ha kompetanse i å møte det flerkulturelle samfunnet, og kommunikasjonsutfordringen gjelder i alle fag, påpeker Waaler.

Gaveinntekter

I første omgang jobber NLA nå med å få fylt opp høstens studieplasser. Men det er ikke bare studenter som trengs for at ny lærerutdanning skal bli en realitet.

– Statstilskuddet dekker ikke alle kostnader. For å starte ny utdanning er vi avhengig av et ekstra løft i gaveinntektene fra misjonsfolket. Om vi lykkes, gir den nye lærerutdanningen 500 lærerstudenter i Oslo, sier rektor Erik Waaler.

 

Bibelsyn, bibeltillit og bibelglede

Lausanne-dokumentene er relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon.

Da forrige nummer av Sambåndet (novemberutgaven, red.anm.) hadde bibelsyn i søkelyset, dannet en temaseksjon om bibelsynsspørsmål i NLAs tidsskrift Theofilos bakgrunnen. Som ansvarlig redaktør for tidsskriftet var jeg i Sambåndet intervjuet under overskriften «Debattbidrag – ikke svarbrev». Takk til redaksjonen for at jeg nå har fått anledning til å presentere mitt eget debattbidrag fra det omtalte temanummeret. Men først litt om sammenhengen det står i:

Artiklene i Theofilos (se lenken over) representerer et bredt spektrum av temaer og perspektiver: Hva slags skriftsyn møter vi i bøker om kristent ungdomsarbeid? Hvilken rolle spiller spørsmålet om bibelsyn i systematisk teologi? Hvordan lese Bibelen på Martin Luthers vis? Kan et evangelikalt bibelsyn fastholdes i lys av nyere vitenskapsfilosofi? Hva betyr det i dag at kirkefedrene sammenholdt «troens regel» og skrifttolkning? Hvordan bør vi lese gammeltestamentlige tekster? Hva slags skriftsyn og skriftbruk finner vi hos Ole Hallesby? Hvordan bør vi forstå debatten om bibelsyn i Dagens spalter vinteren 2013-2014? Hva særpreger egentlig et evangelikalt bibelsyn? Disse ni artiklene representerer en tydelig spennvidde i teologisk ståsted og perspektiv.

Sistnevnte artikkel er mitt eget bidrag. Her presenteres sentrale tekster om bibelsyn og bibelbruk fra den internasjonale evangelikale Lausannebevegelsen. Seks av sju NLA-eiere er medlemmer av Norme, en paraplyorganisasjon for norske misjonsorganisasjoner som bl.a. er tilknyttet Lausannebevegelsen. Derfor er disse Lausannedokumentene relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon. Blant disse dokumentene står Cape Town-erklæringen i en særstilling fordi vi her finner et forholdsvis omfattende punkt om bibelsyn og bibelbruk.

Denne erklæringen ble utformet i forbindelse med den globale Lausanne III-kongressen i Cape Town i 2010. Hovedforfatter var den britiske misjonsteologen Chris Wright, av mange regnet som arvtakeren etter Lausannes mest kjente teolog, John Stott. Erklæringen ble skrevet på bakgrunn av en grundig prosess som inkluderte evangelikale teologer og kirkeledere fra hele verden. Vi finner dokumentet både i engelsk originalversjon og i norsk oversettelse på https://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. Her vil jeg løfte frem fire sentrale anliggender om bibelsyn fra denne internasjonale erklæringen:

Det første vi merker oss i Cape Town-erklæringen, er det varme språket som preger hele erklæringen, også når det gjelder bibelsyn. Vi møter her en tydelig bekjennelse til Den Treenige Gud i tråd med en bibelsk paktstenkning der en dyp kjærlighetsrelasjon står i søkelyset. Derfor begynner også hovedpunktet om bibelsyn på følgende måte: «Vi elsker Guds Ord i Det gamle og Det nye testamentes skrifter og gjentar salmistens glade jubel over Toraen: ‘Jeg elsker dine budord mer enn gull … Å, som jeg elsker din lov.’» Med andre ord: Bibelen er først og fremst gitt oss av Gud til dyp og rik glede og som et uttrykk for en dyp kjærlighetsrelasjon.

Videre merker vi oss at punktet om bibelsyn er satt inn i en større sammenheng. Før punktet om bibelsyn leser vi følgende: «Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Vi elsker den levende Gud: Gud Faderen, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd.» Etter punktet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») leser vi følgende: «Vi elsker Guds verden, Guds evangelium, Guds folk og Guds misjon.» Med andre ord: Bibelen må forståes ut fra det helhetlige perspektiv som vi finner i klassisk kristen tro.

Det neste vi legger merke til i erklæringen, er at det sentrale avsnittet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») har en firdelt vektlegging. For det første, sentrum i vårt bibelsyn må være Jesus Kristus – som «den personen Bibelen åpenbarer». For det andre, vår egen bibelbruk må skje med Bibelens store fortelling som ramme – som «den historien Bibelen forteller». For det tredje, vi må ha grunnleggende tillit til «den sannheten Bibelen lærer». For det fjerde, gjennom vårt møte med Guds Ord kalles vi til etterfølgelse – «til det liv som Bibelen krever». Slik kan vår bibelbruk bli preget av en sunn bibeltillit og en sann bibelglede.

Det fjerde vi merker oss i erklæringen, er at denne holdningen til Bibelens budskap og autoritet får konsekvenser: «Når vi leser Bibelen, møter vi Ham med stor glede ved Hans Ånd … Vi må gjøre Bibelen kjent med alle mulige midler, for dens budskap er for alle mennesker på jorden … Vi forplikter oss igjen til å kjempe for å forsvare Guds åpenbarings sannhet som en del av det kjærlighetsarbeidet vi gjør for Guds Ord … Bibelen beskriver en livskvalitet som skulle kjennetegne den troende og samfunnet av troende.»

For egen del lar jeg meg utfordre og inspirere av Cape Town-erklæringens vel gjennomtenkte formuleringer om bibelsyn. Dette er ikke først og fremst fordi jeg som fagteolog har satt søkelys på Lausannebevegelsen i mitt forskningsarbeid. Heller ikke fordi jeg som tillitsvalgt i den internasjonale Lausannebevegelsen har forpliktet meg personlig på denne erklæringen. Det viktigste er at vi her har en internasjonalt anerkjent evangelikal ressurs om bibelsyn, som kan hjelpe oss til en ansvarlig, tillitsfull og kreativ bibelbruk.

Lars Dahle er prorektor for samfunnskontakt / førsteamanuensis i systematisk teologi, NLA Høgskolen

Tilbake til røttene

Knut Hogstad Nilsen har gått på Bibelskolen i C.Sundts gate, og han har vært med i styret for skolen. Nå skal han bli skolens nye økonomi- og administrasjonsleder.

BERGEN: Nilsen, som er fra Hauge i Dalane i Sør-Rogaland, har både en arv og dype røtter i Indremisjonsforbundet. Så han har helt rett når han sier at det blir som å vende tilbake til røttene når han 1. mars neste år begynner som økonomi- og administrasjonsleder på Bildøy Bibelskole. Arven går i hvert fall tilbake til morfaren, Knut Hogstad, som var forkynner, redaksjonssekretær i Sambåndet og en periode lærer og husfar på Bibelskolen. Foruten å ha gått på Bibelskolen og vært med i styret der, har Nilsen i flere år jobbet i Indremisjonsforbundet (ImF) den gangen det het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).

Sogn og Finnmark.
− Jeg hadde tatt kristendom mellomfag på NLA da jeg fikk spørsmål om å komme til Sogn Indremisjon. Jeg bodde i vakre Hafslo i Indre Sogn og jobbet som ungdomsarbeider i to år. Det var en prøveperiode hvor Indremisjonsselskapet og DVI drev kretsen i fellesskap. Jeg reiste rundt i kretsen og hadde også mye med Lyngmo Ungdomssenter å gjøre. Det var en veldig fin tid, minnes Nilsen. Det var vel knapt et eneste sted i Sogn som ikke fikk besøk av ham.

Etter to år begynte Nilsen på Lærerskolen i Sogndal. Der traff han sin kone, Lillian.

− Eller vi hadde egentlig truffet hverandre før. Hun var husmor på Lyngmo i ferier og på leirer mens hun gikk på Lærerskolen. Jeg måtte jo av og til innom kjøkkenet på Lyngmo for å se hvordan det gikk med maten. Vi giftet oss mens vi var i Sogndal, forteller Nilsen.

Etter Lærerskolen fikk Nilsen på nytt et spørsmål. Det viser seg at han i hele sitt yrkesliv har fått spørsmål om å komme eller å søke. Denne gangen ble han spurt om å dra til Finnmark, til Hammerfest i den gang Vest-Finnmark krets: − Kona mi og jeg dro til Finnmark, og vi hadde med vår eldste datter Solveig som var et halvt år. Vi var der i sju år. Først var jeg ungdomssekretær og siden kretssekretær. Vår yngste datter ble født i Hammerfest. En fin tid i denne flotte landsdelen.

NLA.
Så fikk han et nytt spørsmål. Nå gjaldt det om han kunne ta over som Finnmarkssekretær.

− Da måtte vi flytte til Sotra, og vi har bodd der siden 1994. Jeg fulgte opp støtteforeninger for Finnmarksarbeidet i Sør-Norge og arbeidet i Finnmark. I fem år var jeg Finnmarkskonsulent. Jeg fungerte samtidig også som skolesekretær i DVI en periode. Når jeg tenker tilbake, har jeg vært heldig som har fått besøke så mye flott misjonsfolk over hele landet og samtidig fått oppleve så mye av Norge, sier Nilsen.

I 1999 fikk han igjen et spørsmål. NLA på Breistein var i sterk vekst og hadde behov for folk i administrasjonen. Kunne Nilsen begynne der? Det kunne han, og det gjorde han.

− De siste fire årene har jeg hatt ansvar for studieadministrasjonen på alle fire studiestedene til NLA og hatt hovedkontor i Sandviken.

Da det ble klart at økonomi- og administrasjonsleder Willy Landro på Bildøy Bibelskole skal gå av med pensjon 1. mars neste år, ble Nilsen spurt om å søke på den ledige stillingen. Han søkte og fikk den.

Guds ledelse.
− Jeg har tro på Guds ledelse, og at Gud har en plan for oss alle. I de forskjellige tingene jeg har vært borti, som i Sogn og Finnmark, ser jeg Guds ledelse. Når jeg ble spurt om å søke på stillingen på Bildøy Bibelskole, var det som om jeg fikk et bilde av en båt som gled forbi, og jeg fikk spørsmålet: Vil du være med?

Nilsen ville.

− Nå er jeg med i den sammenhengen som jeg var med i tidligere. Jeg ser på ImF som et av arbeidslagene i Guds virke. Der er mange arbeidslag som jobber for samme mål. Jeg er takknemlig for ImF-familien.

p-knut-hogstad-nilsen-3-fotoBR

Utenom jobben på NLA er Nilsen allerede med i den sammenhengen. Han er engasjert i Brattholmen Indremisjon, hvor han blant annet er med i hyrderådet. Dessuten er han leder i styret for Framnes kvgs.

Bibelskolen.
− Du ble spurt om å søke på stillingen på Bibelskolen, du søkte og fikk jobben. Hvorfor sa du ja?

− Det er en helhetsvurdering som ligger bak. Jeg har vært på NLA i 17 år, så hvis jeg skulle gjøre noe annet, var det kanskje tid for det nå. Av og til er det sunt å gjøre noe nytt, og det skal bli spennende med nye utfordringer. Siden jeg bor på Sotra, vil jeg nå også slippe køkjøring til og fra jobb. Problemet med det er at jeg nå kanskje kommer hjem så tidlig at det blir jeg som må lage middag. Jeg har ikke sett skriften på veggen, men fått ro for at dette er riktig, svarer Nilsen og forsikrer samtidig at han ikke er lei av NLA.

− Jeg ser veldig verdien av NLA Høgskolen – den har en stor og viktig funksjon. Så det er ikke slik at jeg absolutt vil bort fra NLA.

Knut Hogstad Nilsen ser også verdien av Bibelskolen.

− Jeg ser at Bibelskolen har en viktig funksjon i arbeidet for Guds rike og ImF. For den enkelte student har det også stor betydning å få et sånt år. Det er kanskje enda viktigere i dag enn da jeg gikk der, at ungdommer får mulighet til å ta et år på bibelskole, når det er så mange inntrykk som vil ha deres oppmerksomhet. På Bibelskolen kan de fordype seg i Bibelen og bli kjent med Guds store plan for seg selv og for vår verden.  Jeg ser veldig stort på det å få være med i en slik sammenheng.

− Hvis du skal sammenligne NLA og Bibelskolen; hva er likt, og hva er forskjellig?

−  På Bibelskolen vil jeg få ansvar for et bredere arbeidsområde. Jeg skal blant annet ha ansvaret for økonomien og HMS-arbeidet.  Bibelskolen er en mindre skole, det er færre studenter og et litt annet lovverk, den er ikke en høyskole og har ikke noen eksamen. Så har NLA flere eiere, mens Bibelskolen har bare en. Men begge steder er det unge mennesker og deres liv som er i søkelyset.

− Hva tror du vil være de største utfordringene i den nye jobben?

− Jeg har forstått det sånn at kvalitetssikringsarbeidet er viktig å styrke. Arbeidet for å ha en sunn og god økonomi vil nok være en stadig utfordring. Det avhenger også av giverne og hvordan det blir med studenttilstrømmingen.

Når det gjelder fremtiden til Bibelskolen, er Knut Hogstad Nilsen optimistisk.

− Bibelskolen har et godt studietilbud og et godt personale. Vi har god studenttilstrømming, og vi har hatt et oppussingsprosjekt hvor misjonsfolket har vist at de står bak skolen. Jeg vil oppfordre til fortsatt bønn og givertjeneste for Bibelskolen, til å tale vel om den og tilskynde unge til å søke på skolen.

NLA kjøper NRK-bygg

NLAs eiendomsselskap kjøper NRKs lokaler i Bergen, sammen med boligbyggelaget BOB. Planlagt overtakelse blir årsskiftet 2017/2018.

NLA har lenge ønsket å samle de to studiestedene i Bergen under samme tak. Nå tyder alt på at de kjøper NRKs lokaler i Kanalveien 90.

Partene skal de neste ukene jobbe for å få på plass alle detaljene i avtalen, før den skal godkjennes av styret hos både kjøper og selger.

Avtalen blir til sammen med eiendomsselskapet BOB, som er Vestlandets største boligbyggelag. BOB og NLA kjøper bygget for 190 millioner kroner.

NLA har syslet med tanker om samlokalisering helt siden de to studiestedene ble en høgskole i 2010, men har ikke funnet passende lokaler.

– Det er vi veldig glade for å ha funnet nå, sier NLA-rektor Erik Waaler.

NRK Hordaland skal flytte sammen med BT, BA, TV 2 og Universitetet i Bergen, og danne en felles medieby. Dermed blir NRKs signalbygg i Bergen ledig.

De eksisterende byggene og muligheten for nybygg på tomten gjør eiendommen ideell til NLAs behov. KPK

– Guds ord er bindende

Det har stormet rundt bibelsynet på NLA. Ny rektor mener høgskolen skal være så klar som Bibelen tillater, verken mer eller mindre.

I dag har Erik Waaler sin første arbeidsdag som rektor ved NLA Høgskolen. Fram til nå har han vært førsteamanuensis ved kristendomsseksjonen og prorektor for forskning ved NLA. Den nye rektoren skryter gjerne av høgskolen:

NLA er en spennende skole. Det er en av de største kristne høyskolene i landet. Seks lutherske organisasjoner og Frikirken står som eiere (se faktaboks). Det er en styrke at vi har nettverk i mange organisasjoner, og det gir skolen en bred kontaktflate. Det er gode relasjoner med alle organisasjonene, og vi får studenter fra alle sammen. Vi har ca. 180 ansatte og to avdelinger i Bergen, en i Kristiansand og en i Oslo. Det er en stor organisasjon. Det er mange som blir utdannet på NLA. Til en hver tid er det cirka 2000 studenter som går her, og vi har et godt arbeidsmiljø med mange flinke medarbeidere. Det er vår største styrke. Vi har også hatt en betydelig økning i forskningspublikasjoner om mange emner fra skogplanting til teologi og pedagogikk.

Fusjonen i 2013 mellom den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo) er han fornøyd med.

Fusjonen har gått bra etter mitt syn. Vi er i ferd med å få felles identitet.

God kvalitet.

Waaler er teolog med doktorgrad i Det nye testamentet. Siden 1995 har han jobbet ved NLA Høgskolen. Før det var han misjonær i åtte år i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er fortsatt aktiv i Misjonssambandet, blant annet har han startet organisasjonens første speidertropp.

– Hvorfor ville du bli rektor ved NLA?

– Det er et godt spørsmål. Det er en utfordrende oppgave. Jeg ønsker å være med og utvikle andre mennesker. Som rektor får jeg være med og legge til rette for utvikling i lærerstaben og videreføre det høye nivået vi ha på forelesninger. NLA er en viktig høyskole. Så får jeg være med og forme institusjonen på vegne av eierorganisasjonene. Som rektor kan jeg også være med på å påvirke og forme det norske samfunnet.

– Hva vil være viktig for deg som rektor?

– At vi har en god forskningsformidling er en viktig ting vi må arbeide med. Så er det viktig å styrke de små miljøene ved NLA, avdelingene i Oslo og Kristiansand, slik at de forblir levedyktige. For tiden skjer det store endringer i høyere utdanning. Det ser ut til at det går mot samling i større enheter. Det betyr at det blir større press på de mindre institusjonene for å gi kvalitet. Derfor blir det viktig for meg at vi har et godt innhold og god kvalitet i utdanningen vi gir, og at det er kvalitet i forskningen vår. God studentvelferd er også viktig. Vi legger stor vekt på at studentene skal trives. Klarer NLA å få til dette, så har vi lykkes, sier den kommende rektoren.

Et godt andaktsliv og nær kontakt mellom studenter og forelesere er faktorer som han mener er med på å skape et godt studiemiljø.

Bibelsyn.

Høsten 2013 og vinteren 2014 pågikk det en debatt om høgskolens bibelsyn. Noen studenter var frustrerte, fordi lærere syntes å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og sannhet.

– Jeg har forståelse for studentenes frustrasjon. Møte med akademisk teologi kan være utfordrende for mange, også for studenter fra eierorganisasjonene våre. Dette erfarte jeg selv da jeg studerte teologi. Studiet gir ny innsikt og ny kunnskap om Bibelen og bibeltolkning.  Når man lærer om bakgrunnen til Bibelen og kulturen og tiden den er skrevet i, kan det være ting som man har tatt som en selvfølge, men som man må reflektere over på nytt. Selv opplever jeg at slik kunnskap har gjort meg til en beder forkynner. Slik sett kan dette også være en god prosess. Mange av lærerne på NLA som studentene møter, har tilknytning til eierorganisasjonene. En del av dem har gått gjennom lignende prosesser selv og har opplevd å vokse på det. Likevel er opplevelsen forskjellig fra student til student, og perspektivene er noe ulike fra lærer til lærer. Vi er en høyskole og kan ikke skjerme studentene fra det som skjer i bibelforskning og systematisk tenkning i vår tid. Samtidig tror vi de fleste opplever at dette skjer innenfor trygge rammer der kristne studenter får støtte til å vokse i troen. Det hender også at studenter blir kristne mens de går på NLA. Det er slik sett forskjellige reaksjoner fra ulike studenter, sier Waaler.

Les også kommentar: Når linjene sprekker

NLAs bibelsyn ble også behandlet av skolens styre. Styret gikk ikke inn for å endre basisparagrafen med tanke på bibelsyn. I vedtaket på generalforsamlingen i 2014, heter det at det på generalforsamlingen i 2015 skal det legges frem et revidert verdidokument og et profildokument. Med bakgrunn i disse dokumentene vil en vurdere om en presisering av basisparagrafen er nødvendig.

– Utarbeidelse av verdidokument og profildokument er en pågående prosess som vil bli avsluttet før generalforsamlingen i 2015.  Disse dokumentene vedtas av styret. Når denne prosessen er brakt til ende, og på grunnlag av disse dokumentene, må generalforsamlingen ta stilling til om det er nødvendig og tjenlig med en vedtektsendring, forklarer Waaler.

Kultur og virkelighetsforståelse.

Når han blir bedt om å gjøre rede for sitt eget bibelsyn, svarer han kort og enkelt:

– Guds ord er bindende for liv og lære. Vi skal ikke være klarere enn det Skriften er, men heller ikke mindre klar enn det den er.

– Hvordan har din erfaring som misjonær i Indonesia og Singapore påvirket ditt bibelsyn og hvordan du leser Bibelen?

– Når en blir eksponert for en annen kultur, tar en den erfaringen med seg når en leser og tolker Bibelen. Kultur og virkelighetsforståelse henger sammen. I Bibelen møter vi en annen kultur og en annen tid. Kulturmøte i Indonesia lærte meg at en tilsynelatende selvfølgelig tolkning av en indonesisk tekst ut fra min egen kultur kan bli helt feil. Derved har jeg også fått større respekt for den store utfordring det er å forstå hva som skjer i bibeltekstene som jo kommer fra en for oss fremmed kultur. Vi står alle i fare for å lese ting inn i bibeltekster som egentlig ikke er der. Hva betyr det for eksempel «å elske Gud og nesten»? Vi har en emosjonell forståelse av hva kjærlighet er, mens Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Kjærligheten henger således i NT nært sammen med etikken og bygger på denne. En kan nesten si at «å elske er å holde …» Her tror jeg mange har noe å lære.

Med små oppdateringer er dette samme intervju som ble publisert i parpirutgaven av Sambåndet i august 2014

NLA-eigarane utsette vedtak om bibelsyn

Og ny rektor vert Erik Waaler.

Hausten 2013 starta studentar både ved og utanfor NLA som kjend ein debatt om bibelsynet ved institusjonen, som er delvis eigd av Indremisjonsforbundet (ImF): “Jeg ønsket ikke å bruke fem år på å diskutere Bibelens autoritet”, het det i det første innlegget. I januarnummet i år melde Sambåndet at forbundsstyret for ImF hadde kome med ynskje om meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for høgskulen. Dette har vore handsama av styret for NLA og i eit dialogmøte for generalsekretærane i eigarorganisasjonane (sjå faktaboks). Endring av vedtektene krev at at alle eigarane er samde.

Vedtak

Styret gjekk ikkje inn for å endra basisparagrafen med omsyn til bibelsyn i denne omgang. Styrets forslag til vedtak vart vedtatt på generaforsamlinga 21. mai. I vedtaket heiter det at fylgjande skal leggjast fram for drøfting på generalforsamlinga neste år:

– “Revidert verdidokument som utdyper forventninger til personalet på bakgrunn av basis”

– “Profildokument som utdyper formålet med institusjonen”

– “Styrets vurdering av om det er tjenlig å endre/presisere basisparagrafen i vedtektene”.

– Nøgde

ImF er representert i styret ved konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Generalsekretær Erik Furnes seier dette til sambåndet.no om utfallet av saka på generalforsamlinga onsdag:

– Mellom eigarane har vi dei siste månadane arbeidd for å utforme ein basisparagraf som både kan vere tydeleg og samlande. Svakheita ved ei slik einsidig eigardefinert utforming er at personalet opplever den “tredd den ned over hovudet”, og vi eigarar får lita innsikt i kva tankar som faktisk gjer seg gjeldande i personalet. Vi er nøgde med at vi framover får ein prosess saman med leiing og personale ved NLA, slik at det kan tydeleggjerast kva som skal vere NLA sin teologiske profil og basis.

I basisparagrafen heiter det no at “NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse.” Bekjennelsesskriftene er nærmere definert som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme.

Tekstar til drøfting

Også det i samsvar med framlegget frå styret, bed generforsamlinga (GF) òg om at det på GF neste år blir lagt fram for drøfting “tekster om bibelsynsspørsmål av vitenskapelig tilsatte ved NLA med flere, publisert/formidlet i Teofilos”. I saksframlegget heiter det at det er planlagt ei særutgåve av tidsskriftet Teofilos i mars 2015 som skal handla om bibelsynsspørsmål. Eigarane blir ønskt velkommen til å koma med innspel her.

Ny rektor

Vinteren har og vore prega av prosessen med å tilsette ny rektor etter Bjarne Kvam som går ut av sin åremålsstilling 1. februar neste år. Eit samla styre ved NLA Høgskolen har no tilsett Erik Waaler som ny rektor i ei femårig åremålsstilling.

– NLA Høgskolen er ein viktig utdanningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidarar. Eg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordringa i å vera med og gjera NLA enda betre, seir Waaler til NLA.no.

Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vore tilsett på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i systematisk teologi fra 2005. Han har tidligare bakgrunn som misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

 

Ser på vedtektene for NLA

Forbundsstyret i ImF ynskjer meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for NLA Høgskolen.

– Forbundsstyret ber om at det blir tatt opp i samband med den planlagde revisjonen av NLA-vedtektene i vår, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Revisjon

ImF er ein av sju eigarar av NLA (sjå faktaboks). Vedtektene ved høgskulen skulle eigentleg blitt reviderte i samband med fusjonen som tok til å gjelda 1. januar i fjor, men vart utsett til generalforsamlinga i år.

I paragraf 5 i vedtektene, om formål og verdiar, heiter det no: «NLA Høgskolen AS bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

– ImF som deleigar ynskjer ein ordlyd som gjer at dei tilsette er meir forplikta på det som eigarane står for, seier Furnes.

Medan altså sjølve revisjonen av vedtektene var planlagd, er det ingen tvil om at debatten i vinter om bibelsynet på NLA, er utgangspunktet for at ImF no har vendt seg til dei andre eigarane på dette konkrete punktet.

– Me ser at ordlyden i dag er for uklar og ynskjer å spissa den. Men eigarane må vera samrøystes når det gjeld vedtektene, så me må eventuelt jobba fram ei felles formulering, seier Furnes.

Dette arbeidet er starta.

– Ikkje alle eigarane er like engasjerte, men dei seier at det er flott at andre jobbar med det, og at dei vil forhalda seg konstruktivt til det me legg fram, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

– Meir forpliktande

Samstundes er ein klar over at NLA må drivast i tråd med høgskulelova.

Verdidokument

NLA Høgskolen har også eit verdidokument, vedteke  av representantskapet (no generalforsamlinga) i 2008. Her står det, under overskrifta «Bibelen – Guds ord», mellom anna: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittig­het som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

NLA: Når linjene sprekker

KOMMENTAR: Jeg blir ofte imponert når noen evner å trekke opp lange linjer i et komplekst saksforhold. Om det viser seg at linjene ikke er så lange likevel, blir skuffelsen desto større.

Denne kommentaren skal handle om bibel- eller skriftsyn ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen i Bergen. La det være sagt med én gang: Jeg er ansatt som medieleder i ImF, men det følgende er ikke noen eieruttalelse. Det eierne, representert av ImF og NLM, har uttalt som eiere, kan leses her.

Jeg ytrer meg derimot som meningsbærende redaktør i Sambåndet. I den egenskapen har jeg fulgt med på debatten i avisen Dagen og var til stede på NLAs åpne fagdag om skriftsyn tirsdag 3. desember. Det følgende er dermed heller ikke å betrakte som et referat fra fagdagen.

Les Sambåndets oppsummering av debatten i Dagen her

HOPPER OVER

Både noe av det flere av lærerne ved NLA har skrevet i Dagen, og det som kom fram fra flertallet av de lærerne som foredro på fagdagen, ledet dessverre tankene mine til måten flertallbiskopene argumenterer på i debatten om vigsling av homofile par. Der åtte av tolv biskoper søker å trekke opp en lang linje om at Bibelen må leses i lys av at Gud er kjærlighet, og at homofil kjærlighet dermed kan velsignes, argumenterer NLA-lærere med at Bibelen må leses i lys av Jesus, og at Det gamle testamente dermed ikke nødvendigvis er å anse som historisk skrift. Begge deler kan høres tilforlatelig ut, men problemet oppstår når det viser seg at man ved denne argumentasjonsformen hopper bukk over viktige utsagn i Bibelen. At dette ikke later til å bekymre verken biskoper på sin side eller NLA-lærerne på sin, er bekymringsfullt.

Biskopene og homofilispørsmålet skal vi la ligge i denne omgang. Det NLA-debatten i sosiale medier og i Dagens debattspalter har dreid seg mye om, er altså i hvilken grad hendelsene som er omtalt i GT, er faktiske. At det er ulike syn på dette ved NLA, kom tydeligst fram i den delen av programmet som bar den talende overskriften «Skriftsynet i endring – fra lekmann til akademiker». Mellom linjene kan vi altså her lese at en slik endring i personlig bibelsyn anses som normalt når man blir en del av en akademisk verden.

– POESI, IKKE HISTORIE

Professor Svein Rise bekjente da også at han i en periode hadde lest Bibelen uten å skjelne mellom GT og NT, men som akademiker hadde han lært å skjelne. Rise siterte teologen Meriton på at den virkelige historien begynte med Jesus. Det var da Gud kom endelig til syne. Gud viste seg på foreløpig vis i de gamle beretningene og synlig i de nye. Og det er først med Jesus at det knytter seg en historisk betydning til troen, det er først i den nye pakt at det understrekes at troen står og faller med historiske fakta. Forbildet i GT gir oss, ifølge Rise, en foreløpig tegning av Guds visdom og vårt liv.

– Historiefortellerne i GT lager ofte poesi. De skriver ikke som moderne historikere. Dermed blir det feil av oss å bruke moderne historiebriller for å finne fram til historien bak poesien. Da kan vi komme til å avteologisere teksten. Vi må skille mellom det foreløpige og det endegyldige, mellom modellen og det ferdige verket. Jesus er Skriftens sentrum. Vi må ikke gå til tekstene med vår målestokk for sannhet, anførte professor Svein Rise.

BIBELENS SELVVITNESBYRD

Førsteamanuensis Gunnar Johnstads innlegg under samme overskrift kom tydelig nok overraskende på den ansvarlige for programmet, professor Oddvar Johan Jensen. Johnstad hadde fått samme tema som Svein Rise, men hadde en litt annen bekjennelse: – Jeg har ikke endret meg så mye de siste 40 årene, sa han. Med det var han ferdig med det oppsatte temaet og gikk over til det han egentlig hadde ønsket å snakke om, nemlig «Bibelens eget selvvitnesbyrd/selvpresentasjon». Det gikk fram av det Johnstad sa at dette nærmest var en tilsnikelse. – Jeg ønsket å være med, sa førsteamanuensisen.

Johnstad påpekte at alle norske bibeloversettelser har «Den hellige skrift» på tittelbladet, og han ba tilhørerne merke seg at 2011-oversettelsen (og flere andre, red.anm.) også har gjennomgående paginering – altså at teksten ikke starter med side 1 igjen i NT.

Over to tettskrevne sider som han delte ut, underbygde han disse poengene, også med en mengde bibelhenvisninger: Det nye testamente (NT) betrakter og behandler Det gamle testamente (GT) som autoritativ, hellig skrift. Skriftene, forstått som Det gamle testamente (GT), omtales i Det nye testamente som Guds ord, og Jesus anerkjente alle de kanoniske skriftene (den hebraiske skriftsamlingen) i GT. Bibelen handler om Guds frelseshandlinger i «tidligere tider» og i «de siste tider», og apostlenes ord fra og Jesus er frelsesformidlende, åndsfylte ord, påpekte Johnstad.

UTFORDRET NLA

Mot slutten av fagdagen fikk to studenter ordet for å kommentere innleggene. Linda Aune, som studerer teologi på fjerde året, presenterte seg som misjonærbarn og prestedatter med bakgrunn fra NLM og Den norske kirke. Hun trodde at Gud hadde en finger med i tilblivelsen av Bibelen, men etter undervisningen på NLA kunne hun ikke lenger ha full tillit til Hebreerbrevet (der man ikke er enig om hvem som er forfatter, red.anm.), sa hun.

Asbjørn Berland, som er en av de studentene som initierte debatten i Dagen, mente at et av de viktigste spørsmålene er hvor vi går for å finne bibelsynet vårt: -Jeg mener det er natulig å gå til Bibelen. Den er min høyeste autoritet, bekjente Berland.

Han framholdt, i likhet med Johnstad, at både de som skrev GT og NT var inspirert av Den hellige ånd.

– Finner en sitt bibelsyn i Bibelen, eller tar en det fra andre teologer, spurte Berland, og han fortsatte med å utfordre NLA:

– Ønsker NLA å åpne opp for alle bibelsyn? Hva skal til for å hindre at NLA blir et nytt MF, for eksempel i homofilisaken?

– DET GÅR EN GRENSE

Gunnar Johnstad svarte Berland:

– Det er vesenlig å spørre hvor vi ender opp. Det går en grense, for eksempel for hvem som kan undervise på NLA, og det er en grunn for hvilket bibelsyn man kan ha. Jeg håper og tror at alle kan være enige i et grunnlag om at bibelordet er Guds åpenbaringsord og historie. Har vi ikke den grunnholdningen, er vi ikke på samme lag, klargjorde Johnstad.

Høgskolelektor Peder Kvaale Solberg ved NLA, som for øvrig ble presentert som katolikk, var også en av foredragsholderne. Hans synspunkter skal Sambåndet komme bredere tilbake til senere.

– Jeg vil berømme en holdning som går ut på at hele Bibelen er sann, og her vil jeg ikke legge til noe «men», sa Solberg i sitt svar til Berland – men problematiserte det likevel:

– Når Pilatus stiller spørsmålet om hva som er sannhet, så står sannheten foran ham (altså Jesus selv, red.anm.). Noe av uenigheten går på om sannheten må være foranket i noe annet enn Jesus (altså i selve bibeltekstene, red.anm.), sa Solberg.

Stipendiat Inge Andersland mente at det å vise til Bibelens selvvitnesbyrd, slik Asbjørn Berland gjorde, kunne innebære at man hadde et ferdig bibelsyn. Da gikk man nettopp ikke, slik den tidligere Bildøy-studenten så det, til Bibelen for å finne sitt bibelsyn, underforstått studere seg fram til det selv.

REFSET DEBATTANTER

Den ansvarlige for innholdet på fagdagen, professor Oddvar Johan Jensen, varslet at NLA ville følge opp med seminar i vårsemesteret over seks dobbelttimer om bibelsyn, i tråd med tidligere tradisjon. Han var ikke udelt begeistret for alle innleggene i Dagen:

– Noen av dem har ikke vært basert på akademiske prinsipper om etterrettelighet og sannferdighet. Det er ikke alltid slik at man er i Åndens tjeneste når hjertet er varmt, sa professoren.

Oddvar Johan Jensen mente det var viktig å skape respekt for hverandres tro, og «ikke skyve skriftsynet fram som den egentlige trosbekjennelsen», som han uttrykte det.

BIBELEN FORKLARER BIBELEN

Spørsmålet jeg stiller meg, og som gir meg problemer med å følge den forsøksvis lange linjen, er hvor man finner støtte i Bibelen for denne tydeligvis dominerende tankegangen på NLA om et skille mellom GT og NT. Hva teologer og kirkefedre måtte ha sagt, er én ting, men dersom dette ikke støttes opp av Ordet, vil det kunne møtes av interesse hos meg, men ikke som noe avgjørende. Og dersom det er slik som høgskolelektor Peder Solberg skrev i Dagen 5. november, at Gud har åpenbart seg i GT «som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker», hvordan forholder man seg da til bibelvers som Hebreerne 10,13: Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! Eller som det står i et parallelt vers i Matteus 10,28: Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!  I stedet for å spørre hva (andre) teologer har ment om slike og andre vanskelig ting man finner i Bibelen, må man, slik jeg ser det, la Bibelen forklare seg selv. Faren med å trekke opp en lang linje der man gir store deler av Bibelen en lavere status, blir jo da at en bibelsk forklaringsmodell står svakere.

Det er helt riktig at man må arbeide med bibeltekstene, men man kan etter min mening ikke arbeide uavhengig av dem. Det er det jeg dessverre ofte får inntrykk av når jeg lytter til en del akademiske teologer, og det skaper ikke gjenklang hos meg. Dette fordi det nettopp er bibelordet Den hellige ånd bruker for å kaste lys over ting som kan være vanskelige for oss. I dette arbeidet kan man søke veiledning i det andre mennesker har fått se gjennom sitt åndsveiledede og dokumenterte bibelstudium. Og jeg har ofte funnet det givende å trekke inn momenter fra samtidskulturen som kan kaste lys over teksten (for eksempel i lignelsen om den bortkomne sønn). Men igjen; mennesketanker uten dokumentert støtte i bibelteksten får ikke autoritet hos meg. Også dette handler om den etterretteligheten professor Oddvar Johan Jensen snakket om.

PROFESSOR MED BIBELSYN FRA BEDEHUSET

At en slik holdning til arbeidet med Bibelen er fullt mulig også innenfor en akademisk ramme, har jeg fått et klart inntrykk av hos Sverre Bøe ved Fjellhaug internasjonale høgskole. «Bibelen er vår lærebok», sa han sist gang vi snakket sammen. Og i Dagen 2. desember uttaler professoren at han ikke har funnet det nødvendig å skifte ut det bibelsynet han fikk på bedehuset.

«Bibelen viser oss selv at bibelteksten om Jesus vokser frem også av historisk granskning av kildene», sier Bøe med referanse til innledningen til Lukasevangeliet.

Her er det to poeng å merke seg: «Bibelen viser oss selv», sier Bøe. Professoren har altså kommet fram til denne erkjennelsen ved å studere Bibelen. Det andre poenget er det han legger til om Lukas’ kildegransking: «Men for all del, veiledet av Den hellige ånd, slik at Lukas ikke gjorde noen feil».

Om GTs historisitet sier Bøe det slik: «Enkelt sagt vil jeg lese GT slik Jesus og apostlene gjorde det. Det nye testamente gir oss fasiten på en del spørsmål som ut fra Det gamle testamente isolert sett kan virke uavklart». Og videre: «Det betyr at når Jesus viser til Jona som historisk person (Matt.12,40-41), så tror jeg at Jona er en historisk person. (…) Hvis Jesus hadde henvist til Jona som en myte, ville det forpliktet oss motsatt vei».

Førsteamanuensis Geir Otto Holmås uttaler seg i samme Dagen-artikkel. Han mener kampen i dag står mot «den ekstreme subjektiviteten”. “I dag fremholdes det veldig ensidig at all kunnskap og alle våre virkelighetsfortolkninger, også våre bibeltolkninger, grunnleggende sett er noe vi konstruerer ut fra vårt ståsted i et bestemt sosialt og kulturelt fellesskap. Åpenbaringstanken har trange kår. Det skaper problemer for forkynnelsen, som mister eksistensiell kraft», sier Homås.

FØRSTE REKTOR VED NLA

Dagen 2. desember bringer også en svært interessant kronikk av Alf Danbolt, som er sønn av NLAs første professor og rektor, Erling Danbolt. Rektoren ved Ad-Fontes pastorutdanning siterer sin far på blant annet følgende: «Man går til bibelstudiet med den forutsetning at vi først må spørre om dette kan være riktig. Kan det ikke det, må vi forkaste det eller rette det som en mangelfull skolestil. Undere kan ikke skje (- det vet vi -) altså har de ikke skjedd og så videre».

Alf Danbolt tar også med et sitat fra Luther: «Derfor skal vi skal vi ganske enkelt stå fast på at når vi hører Gud si noe, så tror vi det og tar ikke opp noen diskusjon om det. Vi skal heller la vår fornuft ta til fange i lydighet mot Kristus (2.Kor.10,5) (Luther belegger altså her sitt synspunkt med bibelteksten).

«Jesus er skriftens sentrum», fastslo professor Svein Rise på fagdagen. Det har han helt rett i. Men Jesus er altså skriftens sentrum, og «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2.Tim.3,16).

 

Bjarne Kvam, NLA

NLA-saken: – Forskjell på høyskole og bibelskole

Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Aasland i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) svarer på kritikken mot bibelsynet ved NLA Høgskolen.

– Når vi har valgt å drive NLA som en akkreditert skole innen rammene for det norske høyskolesystemet, er det en forutsetning at vi anerkjenner den frie og uavhengige forskning som slike høyskoler etter loven skal ha, skriver de to generalsekretærene i et innlegg i avisen Dagen 11. november.

Debatten om bibelsynet ved NLA Høgskolen (se faktaboks) ble startet samme sted en måned tidligere. Under vignetten Synspunkt 10. oktober skrev student Kristoffer Nilssen at han hadde vurdert å studere ved NLA, men at han i stedet valgte sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

BIBELSYN

Den kristne ungdomslederen begrunnet dette med at han ikke ønsket “å bruke fem år på å diskutere med ulike professorer om Bibelens autoritet”. Han ønsket ikke, fortsatte han, “å sitte på forelesning og høre blant annet ‘egentlig kan vi ikke si at Det gamle testamente (GT) er Guds ord’. Eller: ‘Bibelen gir ikke noe svar på hvordan jorden ble til’, ‘vi må formidle annerledes på talerstolen enn som foreleser'”. Dette var utsagn fra lærere som studenter ved NLA hadde referert for ham.

“Jeg er innforstått med at NLA ønsker å fremstå profesjonelle i det såkalte ‘akademiske miljø’. Men er det virkelig slik at så snart man beveger seg inn i det akademiske miljø, så må Guds ord neglisjeres”, spurte Nilssen.

Studenten ba om svar på NLAs egne tanker om høyskolens visjon, rolle og hensikt og påpekte også at NLA eies av blant andre ImF og NLM.

“Selv om jeg ikke vil tro at eierorganisasjonene vil være med på å legitimere bibeloppløsende formidling, synes jeg det er problematisk at konsekvensene uteblir når slikt finner sted i NLAs forelesningssaler. På mange måter virker det som om det blir legitimert”, skrev Nilssen.

Nilssen avsluttet med at han var bekymret og ønsket å medvirke til en debatt rundt NLAs teologiske profil og rolle som kristen utdanningsinstitusjon.

DEBATT

Og debatt ble det, både på sosiale medier og på Dagens brevsider. Rektor Bjarne Kvam og leder for kristendomsseksjonen ved NLA, Bård Eirik Hallesby Norheim, svarte først forholdsvis generelt i Dagen 16. oktober: “NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse”, framholdt de to skolelederne blant annet.

Dette var  langt fra nok til at debatten stilnet. 21. oktober repliserte Kristoffer Nilssen at NLA ikke hadde svart på de konkrete utsagnene fra lærere som han hadde referert til.

– Hvis mitt inntrykk er riktig, så formidles det bibeloppløsende budskap fra ImFs teologiske høyborg. Det kan umulig være greit, fordi man gir uttrykk for noe som Bibelen ikke gir uttrykk for selv. Guds ord påberoper seg den fulle sannhet. Og det antar jeg de fleste av eierorganisasjonene vil være enig i. Her bør lederne for eierorganisasjonene komme på banen, utfordret Nilssen.

I mellomtiden meldte flere røster seg. 28. oktober refererte NLA-student Martin Hjellvik, med tydelig ironisk undertone, til hva fem ikke-navngitte lærere skulle ha sagt. 1. november grep debattredaktør Tarjei Gilje til tastaturet og gjorde det klart at han frå nå av ønsket at eventuelle henvisninger skulle være til navngitte personer, slik at det ble lettere å ta stilling til dem. I samme avisutgave gjorde NLA-student Asbjørn Berland nettopp det, samtidig som også han utfordret eierorganisasjonene til å komme på banen.

SVAR FRA LÆRER

5. november svarte en av de NLA-lærerene som var blitt referert til, Peder K. Solberg: “Til de konkrete punktene som gjengis fra seminaret, må jeg dessverre, eller kanskje heldigvis, bekjenne at jeg ikke gjenkjenner noen av disse formuleringene”, skrev høgskolelektoren i kirkehistorie.  Om hva han mente å ha sagt på det omtalte seminaret, gjenga han følgende: – Det gamle testamente (GT) må i kristen sammenheng leses i lys av Det nye testamente (NT). Uten denne tolkningsnøkkelen vil det være langt vanskeligere å lese de “mange måter” (Hebr.1,1) Gud har åpenbart seg på i GT som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker.

Under dette innlegget tilkjennega de to før nevnte lederne ved NLA at høgskolen vil følge opp debatten ved å arrangere en åpen fagdag 3. desember med skriftsyn som tema. Her skal både ansatte og studenter ved høgskolen delta, og her tenker også Sambåndet å være til stede.

Men avisdebatten var heller ikke med dette over. 6. november kommer Arve Brunvoll på banen. Han underviste i systematisk teologi ved NLA fra starten i 1968 til 2004. “Eg trur ikkje nokon av studentane mine vil seie at eg i mi undervisning har sagt noko som var i strid med Bibelen og vedkjenninga”, skrev han og fortsatte: “At Gud skulle vere kjærleik i NT, men ikkje i GT, er ein underleg tanke. Jeg trur den samme Gud står attom Bibelen i båe testamenta, og at han har gjeve forfattarane i oppdrag å vitne om seg. Difor er alt Guds ord òg menneskeord.”

Dagen etter er det Johannes Kleppas tur i hans faste spalte Innspel: “Det som har kome fram om bibelsynsprofilen ved NLA, er ei sak både for den daglege leiinga og for styret. Det er ei sak det må takast skikkeleg tak i med tanke på dei interne forholda på institusjonen, og kva som vert kravd av lærarane. Saka må også takast på alvor av eigarane av institusjonen og overfor kristenfolket som skal bera og bruka NLA”, fremholdt den tidligere redaktøren av Sambåndet og Dagen.

EIERNE PÅ BANEN

11. november er vi framme med eiernes svar, som vi innledet denne artikkelen med. Det er til nå det eneste i denne saken som finnes digitalt, på bloggen til Erik Furnes:

–  La det være klart og tydelig at en målsetting med alt vårt arbeid er å føre alle mennesker fram til den samme bekjennelse og overbevisning som Paulus gir uttrykk for i Apg 24:14: «Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene», siterer de to generalsekretærene og fortsetter:

– Vi tror det er viktig at folk har klart for seg hva NLA er og ikke er. Det er stor forskjell på en høyskole og en bibelskole. NLA Høgskolen sin skoledrift er på universitets- og høgskolenivå, med oppgave å drive forskning og undervisning basert på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Ifølge vedtektene er formålet «å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

Om mulige konflikter skriver Furnes og Aasland:

– Vi mener det er viktig at studentene øves i selvstendig tenkning, og læres til å ta standpunkt i møte med ulike bibelsyn som ellers møter oss i samfunnet. Skulle det oppstå noen form for konflikt her, så må den søkes løst i respekt for den akademiske frihet som loven hjemler og høgskolens uttrykte verdigrunnlag. Som eiere ønsker vi selvsagt en trygg formidling av de bærende verdier som høgskolen ble etablert på, understreker eierrepresentantene – og plukker opp hansken fra de som har ønsket dem på banen:

– FRI OG UAVHENGIG ROLLE

– Vi anerkjenner NLAs frie og uavhengige rolle som høyskole. Samtidig vil vi være eiere som er engasjerte, både for at skolen skal ha en sunn drift og god rekruttering av studenter. Vi har registrert de synspunktene som er kommet fram i avisen Dagen de siste dagene, og har også dannet oss et mer helhetlig og nyansert bilde ved å ta kontakt med andre studenter som har fulgt undervisningen de senere årene, skriver Furnes og Aasland.

De to generalsekretærene er glad for at skoleledelsen har bestemt seg for å arrangere en fagdag 3. desember:

– Den anledningen vil vi benytte oss av, og vil ellers være i dialog med skolens ledelse i formelle og uformelle møtepunkt, tilkjennegir de to og avslutter med en tillitserklæring:

– Vi er veldig takknemlige over å ha NLA som en viktig del av vårt arbeid, og har tillit til at skolens ledelse og styre tar på alvor ærlige og konstruktive innspill fra alle som vil NLA vel. Som medeiere vil vi samarbeide med ledelsen for å bygge den tillit som er nødvendig for at skolen skal få mange og engasjerte studenter.

Denne lenken gir mulighet til å lese noen av de synspunktene som er kommet på trykk i Dagen etter at denne artikkelen ble publisert.

 

 

Bjarne Kvam, NLA

NLA sa ja til fusjon

Den nye høgskolen kan være en realitet fra januar 2013.

Etter at generalforsamlingen ved NLA Høgskolen sist uke sa ja til fusjon med Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen, synes alt å ligge til rette for at fusjonen blir en realitet fra 1. januar 2013.

Den fusjonerte høgskolen vil få nærmere 2000 studenter til sammen ved sine studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand.

Mange detaljer skal på plass innen 1. januar, men rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen sier at den viktigste jobben på mange måter er den som skal gjøres etter at fusjonen er en realitet. Da skal man utvikle samarbeidet mellom de tre enhetene og utvikle nye studietilbud.

– Fusjonen gir oss muligheter til å spille hverandre gode på de fagområdene vi har i dag, sier Kvam.

 

Frikirken inn som eier

Generalforsamlingen ved NLA Høgskolen vedtok også at Den Evangelisk Lutherske Frikirke går inn på eiersiden i den fusjonerte høgskolen. Bakgrunnen er at Frikirken er blant eierne i Høgskolen i Staffeldtsgate. Det skjer ved at de nåværende eierne i NLA Høgskolen avgir en liten aksjepost hver til Frikirken.

Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband blir de største eierne med 240 aksjer hver. Det Norske Misjonsselskap og Indremisjonsforbundet får 190 aksjer hver. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Søndagsskolen Norge får 50 aksjer hver. Den Evangelisk Lutherske Frikirke får 40 aksjer i den fusjonerte høgskolen.

 

Fjellhaug med senere?
Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband, kan bli en fjerde fusjonspartner, men det vil i så fall skje på et senere tidspunkt. Generalforsamlingen i NLA har bedt om at det før den ekstra generalforsamlingen i november i år blir forsøkt klargjort om det er grunnlag for å gå inn i fusjonssamtaler med Fjellhaug.

Bjarne Kvam sier Fjellhaug var med på samtaler i fjor, men at det er mer komplisert og andre problemstillinger når det gjelder Fjellhaug.

Fjellhaug har en over 100-årig historie, og høgskolen er sterkt knyttet til Norsk Luthersk Misjonssambands identitet.

– Vi må få klarlagt om det kan være aktuelt og mulig for Fjellhaug internasjonale høgskole å fusjonere med NLA før vi starter eventuelle fusjonsforhandlinger, sier Kvam. KPK

Bjarne Kvam, NLA

Får millionstøtte til arbeidet med høgskolefusjon

– Dette viser at departementet er interessert i utviklingen også ved de private høgskolene, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.

I slutten av mai ble NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate, Mediehøgskolen Gimlekollen, samt Fjellhaug internasjonale høgskole tildelt en million kroner fra Kunnskapsdepartementet for arbeidet utredning av en eventuell fusjon. Det melder nla.no.

– Det er mange spennende og viktige samarbeidsprosjekter på gang, og jeg er glad for å kunne støtte opp under disse med ekstra midler, sa statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland i en pressemelding. Totalt delte departementet ut nærmere 28 millioner til samarbeidsprosjekt i Universitets- og høgskolesektoren. Formålet med tildelingen er å få til sterkere fagmiljøer og mer profilerte institusjoner.

– Dette viser at departementet er interessert i utviklingen også ved de private høgskolene. Vi tar dette håndslaget som en positiv stimulans til arbeidet med å avklare fusjon mellom våre tre høgskoler, sier rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam.
NLA Høgskolen er i fusjonsforhandlinger med Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen. Etter sonderingssamtalene i vinter besluttet Fjellhaug internasjonale høgskole å ikke gå videre i fusjonsforhandlinger i denne omgang. KPK