Innlegg

RWANDA: Terje Skjerdal på rekognoseringstur til journalistutdanningen ved University of Rwanda sammen med kollegene Elva Nziza (t.v.) og Carol Azungi Dralega fra NLA Høgskolen. FOTO: PRIVAT  

NLA tildelt 40 millioner til prosjekter i Afrika og Asia

I skarp konkurranse har NLA Høgskolen fått støtte fra staten til prosjekter i Rwanda, Uganda og Nepal. – For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal til Sambåndet.

Støtten til den delvis ImF-eide høgskolen er på 40 millioner kroner og kommer fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Prosjektene handler om journalistutdanning og medieforskning i Rwanda og Uganda i Afrika og lærerutdanning i Nepal i Sør-Asia.  

– Det er av helt avgjørende betydning for å få prosjektet i gang og realisert. Vi er med det sikret finansiering for de neste seks årene, sier prosjektkoordinator Ruth Hol Mjanger. 

Lærere

Lærerutdanningsprosjektet hun koordinerer (Establish research-based basic teacher education programmes in Nepal), har fått tilslag på søknad om støtte fra Norhed, som er Norads program for kapasitetsbygging og forskning for utvikling i høyere utdanning. 

Prosjektet har fått 20 millioner kr i støtte og ledes av NLA Høgskolen i samarbeid med Nepal Open University (NOU), Early Childhood Education Center (ECEC), Universitetet i Agder (UiA) og Driestar Christian University, Nederland (DE). Hensikten er å etablere de første forskningsbaserte grunnskolelærer-utdanningsprogrammene for trinn 1–8 på bachelornivå i Nepal. Etter hvert skal de bygge opp en fireårig lærerutdanning.

– Det er krevende å få tak i finansiering. Man må bruke tid på å finne partnere og jobbe med nettverksbygging, man må finne utlysninger som passer med tanke på prosjektet, og så må en komme igjennom nåløyet og få tilslag. Det er mye jobb, forklarer Hol Mjanger. 

Medier 

Det andre NLA-prosjektet som har fått støtte, handler om journalistikk og medieforskning (Preparing Media Practitioners for a Resilient Media in Eastern Africa). Det er et seksårig Norhed-prosjekt som består av fire samarbeidspartnere: Uganda Christian University (UCU), University of Rwanda (UR), NLA Høgskolen og University of KwaZulu-Natal (UKZN).

– Vi fikk tilslag på begge prosjektene og er glade for å ha staten gjennom Norad, i ryggen. Det er en god og bevisst partner som tenker strategisk og langsiktig, og det er det vi prøver å gjøre i alle våre prosjekter. Det var nesten 200 søkere, og 60 som får støtte. Mange av prosjektene som får støtte, er innen fagområdene energi, miljø og helsefag, forteller førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Terje Skjerdal.
Han vil lede medieprosjektet. 

Doktorgrad 

– Det en forlengelse av et Norhed-prosjekt som vi har hatt siden 2013. Også da var vi heldige og fikk tilslaget. I det prosjektet utviklet vi en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved UCU. Neste fase er å utvide prosjektet til Rwanda der vi vil utvikle den første mastergraden i journalistikk og kommunikasjon i landet. I Uganda vil vi utvikle en doktorgrad i journalistikk og kommunikasjon. Hovedkomponenten i prosjektet vil bestå i å utvikle et mastergrads- og doktorgradsprosjekt og utdanne fagpersonell ved universitetene, sier førsteamanuensen.

Treg start

Begge prosjektene har hatt en treg og utfordrende start på grunn av korona.  

– Vi har bare hatt digital undervisning. Vi drar til Uganda 14. mars, og det blir det første fysiske møtet. I mai vil vi ha en større åpningskonferanse på Gimlekollen med deltakere fra Uganda, Rwanda og Sør-Afrika, sier Skjerdal (artikkelen ble laget til Sambåndets marsnummer, red.anm.)

– Vi startet i fjor og har fortsatt ikke møttes fysisk. En delegasjon skal reise til Nepal i slutten av mars, opplyser Ruth Hol Mjanger om lærerutdanningsprosjektet.

Hun har vært involvert i utdanningssamarbeidet i 15 år, og NLAs arbeid i Nepal startet i 2008.  

Lyttende. 

– NLAs oppgave har vært å støtte våre partneres initiativ og ideer. Det er viktig at vi er lyttende når vi jobber mot en kulturell kontekst som er annerledes enn vår. Prosjektet handler om å utvikle en lærerutdanning som kan utruste lærerstudenter til klasseromsundervisning og hvordan de kan undervise i den sammenhengen de står i. Det fungerer ikke alltid å overføre teorier fra en annen kulturell kontekst. Det fører gjerne til at ting blir utført uten at en tar hensyn til de lokale forholdene, påpeker Hol Mjanger.  

Det blir også kompetanseheving med doktorgradsstudier og postdoktorstudier. – De skal styre sin egen utvikling. Da er de mindre sårbare når utenlandske og internasjonale trender forsøkes innført, framholder prosjektkoordinatoren.

Press
NLA Høgskolen tilbyr en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk og har studenter fra nesten 20 forskjellige land.

– Vi har gjort rekognosering i Rwanda i fem–seks år og har hatt flere besøk dit. Nå føler vi oss klare til et større prosjekt, sier Terje Skjerdal. 

– Hvorfor Uganda og Rwanda?

– Begge landene har stort behov for journalistutdanning og medieforskning. De har variabel kompetanse og sliter med press fra ulike aktører. Spesielt kritisk er det i Rwanda, der det er et mer autoritært styre, svarer førsteamanuensen og legger til:
– Vi gjør dette utfra vårt kristne verdigrunnlag. Det er viktig som kristen institusjon å ta på alvor at vi lever i en global verden der ressursene er veldig ulikt fordelt. Det vi ønsker, er å bidra til at journalistikkfaget får høyere status der medieøkonomien er svak og utsatt for press.

Mangfoldig
– Hvordan er situasjonen for mediene i Uganda og Rwanda?

– Uganda er kjent for en mangfoldig og utbredt radiosektor og ulike aviser på ulike språk. Det er en aktiv medieindustri samtidig som de er sårbare. Vi ønsker å bevisstgjøre om profesjonell journalistikk. For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, det vil si at alle innbyggere skal bli hørt og ikke risikere diskriminering fra majoritetssamfunnet. Det skal være lov å si imot myndighetene og de som styrer. I Rwanda ble kringkastingen brukt i folkemordet i 1994. Det er en stygg historie som vi kan lære av, sier Terje Skjerdal.   

FØLELSER: De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon, skriver redaktør Petter Olsen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Granskernes friheter

KOMMENTAR Komiteen som har vurdert NLA Høgskolen, tyr til hypotetiske problemstillinger og følelser i argumentasjonen for at ansatte og studenter ikke har tilstrekkelig akademisk frihet.

Som sambåndet.no meldte 20. august, mener en sakkyndig komité at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Det var Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som satte i gang en revidering av akkrediteringen. Bakgrunnen var delvis «ulike bekymringsmeldinger», blant annet fra NLA-ansatte. Nokut-styret skal behandle innstillingen i løpet av høsten, og NLA vil uansett ha to år på seg til å dokumentere at de oppfyller kravene.

At NLA er akkreditert betyr at man siden 2006 har kunnet opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å søke Nokut om godkjenning først. Rektor Sigbjørn Sødal har uttalt at det «er ikke et aktuelt alternativ» for NLA å miste akkrediteringen.

Komiteen har vurdert NLA etter krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Komiteen konkluderer med at NLA fortsatt oppfyller en rekke av disse kravene, men ikke alle. Det er særlig vurderingene etter universitets- og høyskoleloven som har skapt oppmerksomhet. En enstemmig komité mener at NLA ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, og at høyskolens faglige og verdimessige grunnlag ikke er innenfor lovens avgrensning.

Den sakkyndige komiteen gjennomførte et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar i år. I vurderingen av akademisk frihet og verdigrunnlag står høyskolens grunnlags- og formålsdokument («verdidokumentet») sentralt. Dette er et dokument som utdyper skolens vedtekter. Dokumentet har en setning som viser til at skolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Da Nokut-komiteen snakket med ansatte under tilsynsbesøket, heter det (s.18 i komiteens innstilling) at noen «uttrykte usikkerhet (…) om hvor stor faglig frihet de ansatte har» på bakgrunn av verdidokumentet. Noen «opplevde» dokumentet som begrensende.

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn. De sakkyndige skriver rett ut (s. 22) at de «stilte (…) et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et (…) forskningsprosjekt (…) som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget». De fleste vitenskapelig ansatte mente dette ville være mulig, men «enkelte (…) var i tvil», heter det. I vurderingen (s. 29) mener komiteen «det er problematisk at enkelte ansatte synes å være i tvil …»

De sakkyndige kan altså ikke vise til objektive eksempler på at slike forskningsprosjekter er avvist, men tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon.

De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt

Som nevnt mener komiteen også at NLA går lenger i utformingen av sitt verdigrunnlag enn det universitets- og høyskoleloven tillater. Før rapporten ble ferdigskrevet, var det en runde mellom komiteen og NLA om dette. Her påpeker NLA at andre akkrediterte livssynshøyskoler (MF, Vid, Dronning Mauds Minne, Ansgar og Fjellhaug) bruker lignende formuleringer i vedtektene som det NLA gjør. I rapporten erkjenner de sakkyndige dette, men skriver (s. 25) at disse andre høyskolene «ikke har så mange fagområder og avdelinger» som det NLA har.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at komiteen straffer NLA Høgskolen for bredden i utdanningstilbudet. NLA-ledelsen viser på sin side til (s.18) at skolen er «en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studietilbudet», altså ikke bare presteutdanningen.

Når det gjelder hvordan NLA har formulert verdigrunnlaget i vedtekter og verdidokument, påpeker komiteen (s.24) at den «ikke har tatt stilling til innholdet». De sakkyndige fastslår likevel (s.25) at «det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle». Komiteen mener også at formuleringene i skolens strategiplan er «langt mer moderate» enn i verdidokumentet. Komiteen finner det hensiktsmessig å «stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi». Komiteen mener også at NLA-ledelsen må vurdere om (s.28) «høgskolens konfesjonsmessige ståsted står i veien for» at vitenskapelige prinsipper blir ivaretatt. Jeg stiller for min del spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat.

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat

Ut fra diskusjonen i ulike medier er det på den andre siden interessant å merke seg at komiteen ikke finner grunn til å kritisere måten NLA ansetter på. De sakkyndige «anser det som legitimt» (s. 26) at det blir stilt spørsmål i ansettelsesintervjuer om hvordan søkere kan bidra til høgskolens formål, og at svaret inngår i en helhetsvurdering. «Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt», fastslår komiteen. At den mener praksisen skaper rekrutteringsproblemer, er en annen sak.

De sakkyndiges innstilling på øvrige punkter bygger i større grad på målbare funn og er noe NLA Høgskolen uansett bør jobbe med. Men når styret i Nokut skal behandle innstillingen, bør medlemmene spørre seg om anklagene om for lite akademisk frihet og for vidtgående verdiformuleringer, er velfunderte.

Denne kommentaren ble skrevet til Sambåndets septembernummer, som gikk i trykken 15.09. NLA Høgskolen kom 17. september med sitt svar.

NLA refser Nokut-rapport

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

OPPTAK: Søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA holder stillingen

NLA Høgskolens nyetablerte økonomiutdanning i Kristiansand har gode søkertall, mens det er nedgang på lærerutdanningene.

‘- Totalt sett er vi på samme nivå som i fjor, og det er gode nyheter, sier rektor Sigbjørn Sødal ved delvis ImF-eide NLA Høgskolen til sambåndet.no.

15.april er fristen for å søke høyere utdanning i Samordna opptak (SO), og sperrefristen for å offentliggjøre tallene er i dag, 23. april.

Totalt har NLA Høgskolen fått like mange førsteprioritetssøkere til studiene som de to siste årene, som er omtrent 1250 søkere. I 2019 opplevde høgskolen en større økning, og søkertallene har vært på et stabilt nivå siden da. Det er imidlertid enda flere som har NLA på søkerlista si i år enn noen gang før – nesten 10 000 søkere, går det fram av en pressemelding fra NLA Høgskolen.

Nye økonomistudier i Kristiansand 

Det har vært knyttet stor spenning til interessen rundt de nyetablerte økonomistudiene i Kristiansand. Til 50 studieplasser er det 80 førsteprioritetssøkere og nesten 1200 søknader totalt. Også i Oslo er det gode tall for økonomistudiene og en økning fra fjoråret.

– Jeg er svært tilfreds med at søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. Ikke minst er søkertallene til de nye økonomistudiene ved Hauge School of Management lovende, sier rektor Sigbjørn Sødal

Han mener det er viktig med tanke på studiemiljøet, og at det også vil gjøre det lettere å lykkes med å bygge opp det økonomisk-administrative fagmiljøet på Gimlekollen. 

– Dette vil bidra til et faglig bredere, sterkere og mer vekstkraftig samlet fag- og studiemiljø ved NLA i Kristiansand, understreker Sødal. 

Lærerutdanningene

Nasjonalt er det nedgang i søknader til lærerstudiene på hele 12 prosent, og også ved NLA er det en større nedgang. Det er i hovedsak søknaden til Grunnskolelærer 5.–10. trinn som har størst nedgang, spesielt på studiested Oslo. Også barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall førsteprioritetssøkere med hele 30 prosent.

– Nedgangen her bekymrer oss, men det er en utfordring for hele landet, kommenterer Sødal overfor sambåndet.no.

Som kjent har NLA Høgskolen vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet det siste året. Bakgrunnen er at praksislærere har trukket seg fordi skolens grunnlagsdokument viser til at skolens eiere fastholder det verdensvide kristne synet på ekteskapet.

Rektor viser altså til at nedgangen i søkningen til lærerutdanningene på NLA er del av en nasjonal trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt nedgangen hos oss er påvirket av mediedebatten, sier Sødal til sambåndet.no. 

Andre studier

Journalistikkstudiet i Kristiansand har en økning i førsteprioritetssøkere på bachelorstudiet med hele 75 prosent. Ifølge pressemeldingen er dette et studium hvor søknadstallene kan svinge noe fra år til år, og årets tall ligger på nivå med 2019 med 35 førsteprioritetssøkere. Nasjonalt har mediefag en økning på tre prosent.

Teologistudiene har samlet en økning i førsteprioritetssøkere med 13 prosent i år, og det er spesielt bachelor i teologi som har en god økning i antall søkere. 

Bachelorgraden i utøvende musikk og bachelor i musikk, menighet og ledelse har egne lokale opptak før jul, og begge har høyere søkertall enn i fjor. Det samme har årsstudium i utøvende musikk, låtskriving (UML) med 94 førsteprioritetssøkere.

Også interkulturelle studier opplever en økning i år med gode søkertall blant førsteprioritetssøkere, både til master, bachelor og årsstudium.  

THOR HAAVIK, kjent fra "Farmen", utdannet seg til prest ved NLA, men måtte ta minst det siste halvåret ved en annen institusjon. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA Høgskolen får full presteutdanning

NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium og kan dermed tilby full presteutdanning på linje med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.

I mai-utgaven i fjor kunne Sambåndet bringe nyheten om at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått avslag på en tilsvarende søknad. Komiteen som vurderte søknaden, begrunnet avslaget med «sårbarhet hva angår faglig bredde og dybde i fagmiljøet, samt mangel på redegjørelse/refleksjon knyttet til høgskolens egenart som livssynsbasert høgskole og hvilke praktiske konsekvenser dette har». 

– Våre tidligere innvendinger har i denne søknaden blitt rettet opp av høyskolen, heter det nå i utkastet til tilsynsrapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Sambåndet har i en tid kjent til denne rapporten, men har ventet på det endelige vedtaket fra Nokut. Som første nyhetsmedium kan vi nå melde om godkjenningen. Det er snakk om i overkant av ti studenter per årskull.

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal.

Glad

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, er svært glad for at NLA nå kan tilby full presteutdanning.

— Et samlet kollegafellesskap er glade for anerkjennelsen akkrediteringen gir av det teologiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen, sier Innerdal.

Avdelingslederen beskriver dette fellesskapet som «en samling av høyt kompetente og engasjerte personer med hjerte for danning av teologiske studenter til en helhetlig tjeneste».

«Markant økning»

Ifølge rapporten fra Nokut er det 23 personer som bidrar med til sammen 13,17 årsverk. . – Dette representerer en markant økning siden NLAs forrige søknad, konstaterer de sakkyndige, som konkluderer med at «fagmiljøets størrelse, sammensetning og samlede kompetanse er dekkende for studietilbudet».

Av de 23 er 18 personer ansatt i hovedstilling (11.75 årsverk). Fem av de ansatte har professorkompetanse (2,88 årsverk)

Det NLA har manglet for å kunne tilby full presteutdanning, er et fullt semester med praktikum. Det er nå på plass.

Forme

Avdelingslederen forteller videre at akkrediteringen gir NLA nye muligheter til å være med på å forme prester, pastorer og forsamlingsledere for morgendagens kirke og kristenliv.

— Vi håper og tror at det nye profesjonsstudiet vil øke studentrekrutteringen og virke revitaliserende også for de øvrige teologiske utdanningene, fremhever Innerdal.

Ved det første avslaget formidlet NLA at en tok avslaget til etterretning, selv om høgskolen ikke var enige i alle komiteens vurderinger i behandling av søknaden. Som Sambåndet skrev i mai i fjor, valgte høgskolen å ikke anke, men heller bearbeide søknaden noe og søke på nytt. Høsten 2020 ble det sendt inn ny søknad som altså nå er godkjent.

– Høsten er stor

Med full teologisk profesjonsutdanning i Bergen på plass ønsker NLA å sende ut et tydelig kall til kloke og engasjerte kristne, unge som eldre og med ulikt teologisk utdanningsnivå, til å begynne å studere teologi ved NLA Høgskolen med tanke på fremtidig preste- eller pastortjeneste.

— Høsten er stor, men arbeiderne få, både i Den norske kirke, ulike frikirker og kristne organisasjoner. På NLA Høgskolen vil studentene møte et nyttig teologistudium som når både helt inn og helt ut – helt inn i Bibelens tekster og teologiens historie og samtid, og helt ut til våre medmennesker i dagens samfunn i deres livssituasjon, reklamerer Gunnar Innerdal og legger til:

—Både teologistudiet og prestetjenesten har neppe noen gang vært et så utfordrende, kreativt og nødvendig landskap å gå inn i som i dag, avslutter avdelingsleder for teologiutdanningen.

Les også: Voktere av den nye moral (NLA-studenter nektes praksis i Oslo-skoler)

ETIKKBASERT: 90-100 nye studenter ble tatt opp på økonomiutdanningene til NLA i Oslo i høst. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA vil utvide i sør

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Styret ved NLA Høgskolen vedtok 21. oktober å arbeide for oppstart av et bachelorstudium i økonomi og administrasjon og et bachelorstudium i innovasjon og ledelse på Gimlekollen i Kristiansand fra og med høsten 2021. Det betyr at NLA vil tilby økonomiutdanning både i Oslo og Kristiansand, går det fram av en pressemelding fra NLA.

Studier med vekt på etikk

Økonomiutdanningen til NLA, Hauge School of Management, startet opp i 2013 og har ifølge pressemeldingen hatt svært gode søkertall de siste årene. Med eget mentorprogram for alle studentene og større vektlegging av etikk i utdanningene enn det som er vanlig, har studietilbudet vært attraktivt, og 90-100 nye studenter ble tatt opp på disse studiene i Oslo i høst.

Tilsvarende studier i Kristiansand har vært ønsket i mange år, men oppstarten har blitt utsatt av ressursmessige årsaker. Nå ønsker NLAs styre komme i gang med dette. Det arbeides med oppstartsfinansiering for å få på plass et bærekraftig lokalt fagmiljø i Kristiansand snarest mulig, og med støtte fra Oslo-miljøet sikter en mot oppstart av studietilbudet høsten 2021.

Rektor Sigbjørn Sødal er svært tilfreds med vedtaket: — Det viser at styret fortsatt ønsker å videreutvikle NLAs fagmiljø og studietilbud i Kristiansand. Dette skjer parallelt med en planlagt storsatsing på nye campuser i Oslo og Bergen, der størstedelen av NLAs virksomhet ligger, påpeker han.

Ettertraktet utdanning

Økonomiutdanningen ved NLA særpreges av etikk og entreprenørskap, og en egen etikk-modul løper gjennom alle tre år i studiet. Studiene knyttes til lokalt næringsliv gjennom ulike former for praksis i en ordning med næringslivsmentorer, og NLA vil nå gå aktivt ut i næringslivet på Sørlandet for å etablere samarbeid om dette.

Landsdelen preges av mange nyetableringer, og det er etterspørsel etter økonomistudier som vektlegger etikk og entreprenørskap. Av den grunn oppfattes Agder som attraktiv for NLA som en tilbyder av slike studier. Målet er at studentene som nå skal utdannes i Kristiansand, blir tilsvarende attraktive for næringslivet i regionen.

På litt sikt er målet også å kunne tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for denne delen av landet.

Rektor Sigbjørn Sødal setter ekstra pris på at disse studiene i entreprenørskap og etikk, som er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, kan bli startet opp i Kristiansand samtidig med at Norge til neste år feirer 250-årsjubileet for Hauges fødsel.

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

FLEIRE SØKARAR: Nærare 30 prosent fleire enn i fjor ynskjer å studera musikk på NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. FOTO: NLA

Musikalsk auke på NLA

NLA melder om ein auke på nær 30 prosent i antalet søkjarar på deira to bachelorprogram i musikk på skulen i Staffeldtsgate i år.

Avdelingsleiar for musikk, Ole Kristian Kogstad, fortel at tidlegare studentar har mykje å seia for at søknadstala aukar for kvart år.

– Studentane er dei fremste ambassadørane våre. Når folk ser kva for nokre fantastiske musikarar som blir uteksaminerte frå skulen vår, er det den beste reklamen vi kan få. NLA har styrkt posisjonen sin som den fremste utdanningsinstitusjonen i landet innanfor rytmisk musikk, seier Kogstad i ei pressemelding.

To bachelorprogram

NLA tilbyr to bachelorprogram i musikk: Utøvande rytmisk musikk (URM) og Musikk menighet og ledelse (MML). URM er for dei som ønsker ein profesjonell karriere som utøvande musikarar, og MML er for dei som ønsker å kombinera utøvande musikk med emne i teologi og leiing.

Kogstad trekker òg fram samarbeidet med vidaregåande skular og folkehøgskular, leidd av alumniansvarleg Ole Fredrik Norbye, som sentralt i rekrutteringsarbeidet.

– Vi er stadig på jakt etter samarbeidspartnarar for å tiltrekka oss dei beste søkarane, og vi har dei siste åra samarbeidd med fleire musikkskular rundt omkring i landet, seier Kogstad.

Lærarane til høgskulen får òg noko av æra for suksessen.

– Musikkavdelinga ved NLA legg vekt på å ha pedagogar på høgt akademisk nivå, samtidig som det blir vektlagt at lærarane skal vera aktive musikarar som er aktuelle for studentane, seier han.

Lærer seg å navigera i musikkbransjen

Musikarar frå NLA Høgskolen i Staffeldts gate er ifølgje skolen sjølv attraktive på arbeidsmarknaden, og du ser dei stadig igjen rundt om i Noregs musikkbransje.

– Vi kan ikkje berre læra folk å spela eit instrument, vi må gi dei verktøy for å kunna leva som musikarar. I tillegg til at kvar student har sin eigen instrumentlærar henta frå musikkbransjen, får dei jamnlege besøk av gjesteforelesarar, og det blir arrangert seminar og kurs med aktuelle bransjeaktørar for å læra seg å navigera i musikkbransjen, fortel Kogstad.

Men berre dei beste får studieplass, og prosessen vidare er at aktuelle søkarar blir kalla inn på prøvespel basert på innsende videodemoar.

– Vi gledr oss veldig til å høyra kva søkarane har å by på, avsluttar Ole Kristian Kogstad. KPK

POPULÆRT: Dei to bachelorstudia i musikk på NLA Høgskolen er populære og tidligare studentar står for mykje av rekrutteringa meldar skolen. FOTO: Ingrid Svelland/NLA

POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

JUBILEUM: NLA Høgskolen, her i Sandviken i Bergen, har passert 50 år i dannelsens tjeneste. FOTO: VILHELM VIKSØY

Høgskole i sterk vekst

NLA Høgskolen har satt seg mål for 2018–20 som kan bringe antall studenter opp i 4000. Det vil være en økning på 60 prosent sammenlignet med høsten 2017.

Årsrapporten fra NLA Høgskolen for 2017 med vedlagt strategiplan er interessant lesning og bærer bud om høye ambisjoner.

Økonomi.

Høsten 2017 hadde høgskolen 2500 registrerte studenter, en økning på nesten ni prosent fra året før og vel 18 prosent om en også tar med 2015. Ved utgangen av 2017 var det 199 årsverk ved den fusjonerte høgskolen, fordelt på 88 på Breistein, 58 i Sandviken (begge disse i Bergen), 27 i Kristiansand og 26 i Oslo.

Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 6,5 millioner kroner. De totale driftsinntektene i fjor var på vel 216 millioner, hvorav nær 183 millioner var statstilskudd, vel 22 millioner kom fra studieavgift og drøyt 5 millioner var gaver. For øvrig er målet å øke gaveinntektene med 30 prosent fram mot 2020, sammenlignet med 2017. Egenkapitalen på nær 24 millioner kroner (31.12.17) tilfredsstiller kravet fra staten.

Studietilbud.

Strategiplanen for treårsperioden 2018–2020 ble vedtatt av styret i mars 2018. Når det gjelder planene for studietilbudet, er kanskje det mest interessante at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner». Dette betyr i praksis at skolen også skal tilby praktikum, og målet er oppstart i 2020.

NLA har også et mål om å starte barnehagelærerutdanning i Oslo høsten 2021. Høsten 2018 startet høgskolen som kjent grunnskolelærerutdanning i hovedstaden. Det er blant annet disse to utvidelsene av studietilbudet som skal gi grunnlag for den kraftige studentveksten på 60 prosent nevnt i starten. I Oslo er NLA Høgskolen for øvrig i samtale med flere aktører om en langsiktig avtale for bygningsmasse som kan romme minst 1000 studenter. 

Et tredje moment det er verdt å merke seg i strategiplanen, er at høgskolen «skal fortsatt ha intensjon om å inngå flere fusjoner for å gi høgskolen bedre langsiktig bærekraft». I styrets beretning presiseres dette med at høgskolen skal «ta initiativ til samtaler med andre private verdibaserte institusjoner som kan bidra til å styrke og/eller komplettere den profilen vi har i dag».

Flytter.

Som det tidligere er gjort kjent, skal høgskolen samlokalisere virksomheten sin i Bergen i Kanalveien 90. Det tidligere NRK-bygget på Minde sør for Bergen sentrum ble kjøpt for 190 millioner kroner høsten 2015. Oppgjøret skjedde ved overtakelsen av eiendommen 1. januar i år.

Av den omfattende årsrapporten framgår det også at «nåværende skoleeiendommer» i Bergen, altså Breistein og Sandviken, vil bli solgt. Planlagt innflytting på Minde er høsten 2022. Det vil føre til høyere leie enn i dag, fordi det ifølge årsrapporten er nødvendig med en «relativt omfattende» ombygging. På den andre siden mener styret at samlokaliseringen vil føre til bedre drift og bedre studentmiljø enn i dag.

Eiendom.

NLA Høgskolens to eksisterende eiendomsselskap, Norsk Lærerakademi Eiendom Breistein og Norsk Lærerakademi Eiendom Sandviken, opprettet i 2017 selskapet Kanalveien 90 AS. Høgskolens eiendomsselskaper eier hver 22,5 prosent av aksjene her. De andre eierne er BOB Eiendomsutvikling AS (45 prosent) og Normisjon (10 prosent). NLA Høgskolen selv er altså ikke inne på eiersiden, men betaler husleie til eiendomsselskapene.

NLA Høgskolen er organisert som et aksjeselskap. Det er verdt å merke seg at det er de sju eierne av høgskolen (se faktaboks), deriblant ImF med 19 prosent av aksjene, som også eier skolens eiendomsselskaper.

Kanalveien 90 AS står oppført med eiendeler – eiendom – verdt 218 millioner kroner. I april 2018 godkjente representantskapet i både Breistein og Sandviken at hvert av disse to eiendomsselskapene skal søke om låneopptak på inntil 30 millioner kroner for å finansiere sin del av egenkapitalen i Kanalveien 90 AS.

Årsrapporten for 2017 etterlater i det hele tatt liten tvil om at rektor Erik Waaler har grunnlag for følgende erklæring: «NLA Høgskolen er en livskraftig bedrift med stor betydning for kristenliv og sivilsamfunnet.»

Sambåndet hadde NLA-jubileet som tema i nr. 09/18. Her kan du kjøpe digitalutgaven av dette nummeret.