Innlegg

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har “langt mer moderate formuleringer” om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen “erkjenner” i sin redegjørelse til komiteen at det “i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til”. De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer “spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper”.

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte”, anfører komiteen.

“Selvsensur”

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen “ikke er en teologisk høgskole”, og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil “sterkt anbefale” at NLA Høgskolen “setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen”, gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

OPPTAK: Søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA holder stillingen

NLA Høgskolens nyetablerte økonomiutdanning i Kristiansand har gode søkertall, mens det er nedgang på lærerutdanningene.

‘- Totalt sett er vi på samme nivå som i fjor, og det er gode nyheter, sier rektor Sigbjørn Sødal ved delvis ImF-eide NLA Høgskolen til sambåndet.no.

15.april er fristen for å søke høyere utdanning i Samordna opptak (SO), og sperrefristen for å offentliggjøre tallene er i dag, 23. april.

Totalt har NLA Høgskolen fått like mange førsteprioritetssøkere til studiene som de to siste årene, som er omtrent 1250 søkere. I 2019 opplevde høgskolen en større økning, og søkertallene har vært på et stabilt nivå siden da. Det er imidlertid enda flere som har NLA på søkerlista si i år enn noen gang før – nesten 10 000 søkere, går det fram av en pressemelding fra NLA Høgskolen.

Nye økonomistudier i Kristiansand 

Det har vært knyttet stor spenning til interessen rundt de nyetablerte økonomistudiene i Kristiansand. Til 50 studieplasser er det 80 førsteprioritetssøkere og nesten 1200 søknader totalt. Også i Oslo er det gode tall for økonomistudiene og en økning fra fjoråret.

– Jeg er svært tilfreds med at søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. Ikke minst er søkertallene til de nye økonomistudiene ved Hauge School of Management lovende, sier rektor Sigbjørn Sødal

Han mener det er viktig med tanke på studiemiljøet, og at det også vil gjøre det lettere å lykkes med å bygge opp det økonomisk-administrative fagmiljøet på Gimlekollen. 

– Dette vil bidra til et faglig bredere, sterkere og mer vekstkraftig samlet fag- og studiemiljø ved NLA i Kristiansand, understreker Sødal. 

Lærerutdanningene

Nasjonalt er det nedgang i søknader til lærerstudiene på hele 12 prosent, og også ved NLA er det en større nedgang. Det er i hovedsak søknaden til Grunnskolelærer 5.–10. trinn som har størst nedgang, spesielt på studiested Oslo. Også barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall førsteprioritetssøkere med hele 30 prosent.

– Nedgangen her bekymrer oss, men det er en utfordring for hele landet, kommenterer Sødal overfor sambåndet.no.

Som kjent har NLA Høgskolen vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet det siste året. Bakgrunnen er at praksislærere har trukket seg fordi skolens grunnlagsdokument viser til at skolens eiere fastholder det verdensvide kristne synet på ekteskapet.

Rektor viser altså til at nedgangen i søkningen til lærerutdanningene på NLA er del av en nasjonal trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt nedgangen hos oss er påvirket av mediedebatten, sier Sødal til sambåndet.no. 

Andre studier

Journalistikkstudiet i Kristiansand har en økning i førsteprioritetssøkere på bachelorstudiet med hele 75 prosent. Ifølge pressemeldingen er dette et studium hvor søknadstallene kan svinge noe fra år til år, og årets tall ligger på nivå med 2019 med 35 førsteprioritetssøkere. Nasjonalt har mediefag en økning på tre prosent.

Teologistudiene har samlet en økning i førsteprioritetssøkere med 13 prosent i år, og det er spesielt bachelor i teologi som har en god økning i antall søkere. 

Bachelorgraden i utøvende musikk og bachelor i musikk, menighet og ledelse har egne lokale opptak før jul, og begge har høyere søkertall enn i fjor. Det samme har årsstudium i utøvende musikk, låtskriving (UML) med 94 førsteprioritetssøkere.

Også interkulturelle studier opplever en økning i år med gode søkertall blant førsteprioritetssøkere, både til master, bachelor og årsstudium.  

THOR HAAVIK, kjent fra "Farmen", utdannet seg til prest ved NLA, men måtte ta minst det siste halvåret ved en annen institusjon. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA Høgskolen får full presteutdanning

NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium og kan dermed tilby full presteutdanning på linje med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.

I mai-utgaven i fjor kunne Sambåndet bringe nyheten om at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått avslag på en tilsvarende søknad. Komiteen som vurderte søknaden, begrunnet avslaget med “sårbarhet hva angår faglig bredde og dybde i fagmiljøet, samt mangel på redegjørelse/refleksjon knyttet til høgskolens egenart som livssynsbasert høgskole og hvilke praktiske konsekvenser dette har”. 

– Våre tidligere innvendinger har i denne søknaden blitt rettet opp av høyskolen, heter det nå i utkastet til tilsynsrapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Sambåndet har i en tid kjent til denne rapporten, men har ventet på det endelige vedtaket fra Nokut. Som første nyhetsmedium kan vi nå melde om godkjenningen. Det er snakk om i overkant av ti studenter per årskull.

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal.

Glad

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, er svært glad for at NLA nå kan tilby full presteutdanning.

— Et samlet kollegafellesskap er glade for anerkjennelsen akkrediteringen gir av det teologiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen, sier Innerdal.

Avdelingslederen beskriver dette fellesskapet som “en samling av høyt kompetente og engasjerte personer med hjerte for danning av teologiske studenter til en helhetlig tjeneste”.

“Markant økning”

Ifølge rapporten fra Nokut er det 23 personer som bidrar med til sammen 13,17 årsverk. . – Dette representerer en markant økning siden NLAs forrige søknad, konstaterer de sakkyndige, som konkluderer med at “fagmiljøets størrelse, sammensetning og samlede kompetanse er dekkende for studietilbudet”.

Av de 23 er 18 personer ansatt i hovedstilling (11.75 årsverk). Fem av de ansatte har professorkompetanse (2,88 årsverk)

Det NLA har manglet for å kunne tilby full presteutdanning, er et fullt semester med praktikum. Det er nå på plass.

Forme

Avdelingslederen forteller videre at akkrediteringen gir NLA nye muligheter til å være med på å forme prester, pastorer og forsamlingsledere for morgendagens kirke og kristenliv.

— Vi håper og tror at det nye profesjonsstudiet vil øke studentrekrutteringen og virke revitaliserende også for de øvrige teologiske utdanningene, fremhever Innerdal.

Ved det første avslaget formidlet NLA at en tok avslaget til etterretning, selv om høgskolen ikke var enige i alle komiteens vurderinger i behandling av søknaden. Som Sambåndet skrev i mai i fjor, valgte høgskolen å ikke anke, men heller bearbeide søknaden noe og søke på nytt. Høsten 2020 ble det sendt inn ny søknad som altså nå er godkjent.

– Høsten er stor

Med full teologisk profesjonsutdanning i Bergen på plass ønsker NLA å sende ut et tydelig kall til kloke og engasjerte kristne, unge som eldre og med ulikt teologisk utdanningsnivå, til å begynne å studere teologi ved NLA Høgskolen med tanke på fremtidig preste- eller pastortjeneste.

— Høsten er stor, men arbeiderne få, både i Den norske kirke, ulike frikirker og kristne organisasjoner. På NLA Høgskolen vil studentene møte et nyttig teologistudium som når både helt inn og helt ut – helt inn i Bibelens tekster og teologiens historie og samtid, og helt ut til våre medmennesker i dagens samfunn i deres livssituasjon, reklamerer Gunnar Innerdal og legger til:

—Både teologistudiet og prestetjenesten har neppe noen gang vært et så utfordrende, kreativt og nødvendig landskap å gå inn i som i dag, avslutter avdelingsleder for teologiutdanningen.

Les også: Voktere av den nye moral (NLA-studenter nektes praksis i Oslo-skoler)

ETIKKBASERT: 90-100 nye studenter ble tatt opp på økonomiutdanningene til NLA i Oslo i høst. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA vil utvide i sør

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Styret ved NLA Høgskolen vedtok 21. oktober å arbeide for oppstart av et bachelorstudium i økonomi og administrasjon og et bachelorstudium i innovasjon og ledelse på Gimlekollen i Kristiansand fra og med høsten 2021. Det betyr at NLA vil tilby økonomiutdanning både i Oslo og Kristiansand, går det fram av en pressemelding fra NLA.

Studier med vekt på etikk

Økonomiutdanningen til NLA, Hauge School of Management, startet opp i 2013 og har ifølge pressemeldingen hatt svært gode søkertall de siste årene. Med eget mentorprogram for alle studentene og større vektlegging av etikk i utdanningene enn det som er vanlig, har studietilbudet vært attraktivt, og 90-100 nye studenter ble tatt opp på disse studiene i Oslo i høst.

Tilsvarende studier i Kristiansand har vært ønsket i mange år, men oppstarten har blitt utsatt av ressursmessige årsaker. Nå ønsker NLAs styre komme i gang med dette. Det arbeides med oppstartsfinansiering for å få på plass et bærekraftig lokalt fagmiljø i Kristiansand snarest mulig, og med støtte fra Oslo-miljøet sikter en mot oppstart av studietilbudet høsten 2021.

Rektor Sigbjørn Sødal er svært tilfreds med vedtaket: — Det viser at styret fortsatt ønsker å videreutvikle NLAs fagmiljø og studietilbud i Kristiansand. Dette skjer parallelt med en planlagt storsatsing på nye campuser i Oslo og Bergen, der størstedelen av NLAs virksomhet ligger, påpeker han.

Ettertraktet utdanning

Økonomiutdanningen ved NLA særpreges av etikk og entreprenørskap, og en egen etikk-modul løper gjennom alle tre år i studiet. Studiene knyttes til lokalt næringsliv gjennom ulike former for praksis i en ordning med næringslivsmentorer, og NLA vil nå gå aktivt ut i næringslivet på Sørlandet for å etablere samarbeid om dette.

Landsdelen preges av mange nyetableringer, og det er etterspørsel etter økonomistudier som vektlegger etikk og entreprenørskap. Av den grunn oppfattes Agder som attraktiv for NLA som en tilbyder av slike studier. Målet er at studentene som nå skal utdannes i Kristiansand, blir tilsvarende attraktive for næringslivet i regionen.

På litt sikt er målet også å kunne tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for denne delen av landet.

Rektor Sigbjørn Sødal setter ekstra pris på at disse studiene i entreprenørskap og etikk, som er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, kan bli startet opp i Kristiansand samtidig med at Norge til neste år feirer 250-årsjubileet for Hauges fødsel.

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

FLEIRE SØKARAR: Nærare 30 prosent fleire enn i fjor ynskjer å studera musikk på NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. FOTO: NLA

Musikalsk auke på NLA

NLA melder om ein auke på nær 30 prosent i antalet søkjarar på deira to bachelorprogram i musikk på skulen i Staffeldtsgate i år.

Avdelingsleiar for musikk, Ole Kristian Kogstad, fortel at tidlegare studentar har mykje å seia for at søknadstala aukar for kvart år.

– Studentane er dei fremste ambassadørane våre. Når folk ser kva for nokre fantastiske musikarar som blir uteksaminerte frå skulen vår, er det den beste reklamen vi kan få. NLA har styrkt posisjonen sin som den fremste utdanningsinstitusjonen i landet innanfor rytmisk musikk, seier Kogstad i ei pressemelding.

To bachelorprogram

NLA tilbyr to bachelorprogram i musikk: Utøvande rytmisk musikk (URM) og Musikk menighet og ledelse (MML). URM er for dei som ønsker ein profesjonell karriere som utøvande musikarar, og MML er for dei som ønsker å kombinera utøvande musikk med emne i teologi og leiing.

Kogstad trekker òg fram samarbeidet med vidaregåande skular og folkehøgskular, leidd av alumniansvarleg Ole Fredrik Norbye, som sentralt i rekrutteringsarbeidet.

– Vi er stadig på jakt etter samarbeidspartnarar for å tiltrekka oss dei beste søkarane, og vi har dei siste åra samarbeidd med fleire musikkskular rundt omkring i landet, seier Kogstad.

Lærarane til høgskulen får òg noko av æra for suksessen.

– Musikkavdelinga ved NLA legg vekt på å ha pedagogar på høgt akademisk nivå, samtidig som det blir vektlagt at lærarane skal vera aktive musikarar som er aktuelle for studentane, seier han.

Lærer seg å navigera i musikkbransjen

Musikarar frå NLA Høgskolen i Staffeldts gate er ifølgje skolen sjølv attraktive på arbeidsmarknaden, og du ser dei stadig igjen rundt om i Noregs musikkbransje.

– Vi kan ikkje berre læra folk å spela eit instrument, vi må gi dei verktøy for å kunna leva som musikarar. I tillegg til at kvar student har sin eigen instrumentlærar henta frå musikkbransjen, får dei jamnlege besøk av gjesteforelesarar, og det blir arrangert seminar og kurs med aktuelle bransjeaktørar for å læra seg å navigera i musikkbransjen, fortel Kogstad.

Men berre dei beste får studieplass, og prosessen vidare er at aktuelle søkarar blir kalla inn på prøvespel basert på innsende videodemoar.

– Vi gledr oss veldig til å høyra kva søkarane har å by på, avsluttar Ole Kristian Kogstad. KPK

POPULÆRT: Dei to bachelorstudia i musikk på NLA Høgskolen er populære og tidligare studentar står for mykje av rekrutteringa meldar skolen. FOTO: Ingrid Svelland/NLA

POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

JUBILEUM: NLA Høgskolen, her i Sandviken i Bergen, har passert 50 år i dannelsens tjeneste. FOTO: VILHELM VIKSØY

Høgskole i sterk vekst

NLA Høgskolen har satt seg mål for 2018–20 som kan bringe antall studenter opp i 4000. Det vil være en økning på 60 prosent sammenlignet med høsten 2017.

Årsrapporten fra NLA Høgskolen for 2017 med vedlagt strategiplan er interessant lesning og bærer bud om høye ambisjoner.

Økonomi.

Høsten 2017 hadde høgskolen 2500 registrerte studenter, en økning på nesten ni prosent fra året før og vel 18 prosent om en også tar med 2015. Ved utgangen av 2017 var det 199 årsverk ved den fusjonerte høgskolen, fordelt på 88 på Breistein, 58 i Sandviken (begge disse i Bergen), 27 i Kristiansand og 26 i Oslo.

Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 6,5 millioner kroner. De totale driftsinntektene i fjor var på vel 216 millioner, hvorav nær 183 millioner var statstilskudd, vel 22 millioner kom fra studieavgift og drøyt 5 millioner var gaver. For øvrig er målet å øke gaveinntektene med 30 prosent fram mot 2020, sammenlignet med 2017. Egenkapitalen på nær 24 millioner kroner (31.12.17) tilfredsstiller kravet fra staten.

Studietilbud.

Strategiplanen for treårsperioden 2018–2020 ble vedtatt av styret i mars 2018. Når det gjelder planene for studietilbudet, er kanskje det mest interessante at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner». Dette betyr i praksis at skolen også skal tilby praktikum, og målet er oppstart i 2020.

NLA har også et mål om å starte barnehagelærerutdanning i Oslo høsten 2021. Høsten 2018 startet høgskolen som kjent grunnskolelærerutdanning i hovedstaden. Det er blant annet disse to utvidelsene av studietilbudet som skal gi grunnlag for den kraftige studentveksten på 60 prosent nevnt i starten. I Oslo er NLA Høgskolen for øvrig i samtale med flere aktører om en langsiktig avtale for bygningsmasse som kan romme minst 1000 studenter. 

Et tredje moment det er verdt å merke seg i strategiplanen, er at høgskolen «skal fortsatt ha intensjon om å inngå flere fusjoner for å gi høgskolen bedre langsiktig bærekraft». I styrets beretning presiseres dette med at høgskolen skal «ta initiativ til samtaler med andre private verdibaserte institusjoner som kan bidra til å styrke og/eller komplettere den profilen vi har i dag».

Flytter.

Som det tidligere er gjort kjent, skal høgskolen samlokalisere virksomheten sin i Bergen i Kanalveien 90. Det tidligere NRK-bygget på Minde sør for Bergen sentrum ble kjøpt for 190 millioner kroner høsten 2015. Oppgjøret skjedde ved overtakelsen av eiendommen 1. januar i år.

Av den omfattende årsrapporten framgår det også at «nåværende skoleeiendommer» i Bergen, altså Breistein og Sandviken, vil bli solgt. Planlagt innflytting på Minde er høsten 2022. Det vil føre til høyere leie enn i dag, fordi det ifølge årsrapporten er nødvendig med en «relativt omfattende» ombygging. På den andre siden mener styret at samlokaliseringen vil føre til bedre drift og bedre studentmiljø enn i dag.

Eiendom.

NLA Høgskolens to eksisterende eiendomsselskap, Norsk Lærerakademi Eiendom Breistein og Norsk Lærerakademi Eiendom Sandviken, opprettet i 2017 selskapet Kanalveien 90 AS. Høgskolens eiendomsselskaper eier hver 22,5 prosent av aksjene her. De andre eierne er BOB Eiendomsutvikling AS (45 prosent) og Normisjon (10 prosent). NLA Høgskolen selv er altså ikke inne på eiersiden, men betaler husleie til eiendomsselskapene.

NLA Høgskolen er organisert som et aksjeselskap. Det er verdt å merke seg at det er de sju eierne av høgskolen (se faktaboks), deriblant ImF med 19 prosent av aksjene, som også eier skolens eiendomsselskaper.

Kanalveien 90 AS står oppført med eiendeler – eiendom – verdt 218 millioner kroner. I april 2018 godkjente representantskapet i både Breistein og Sandviken at hvert av disse to eiendomsselskapene skal søke om låneopptak på inntil 30 millioner kroner for å finansiere sin del av egenkapitalen i Kanalveien 90 AS.

Årsrapporten for 2017 etterlater i det hele tatt liten tvil om at rektor Erik Waaler har grunnlag for følgende erklæring: «NLA Høgskolen er en livskraftig bedrift med stor betydning for kristenliv og sivilsamfunnet.»

Sambåndet hadde NLA-jubileet som tema i nr. 09/18. Her kan du kjøpe digitalutgaven av dette nummeret. 

GREP: Brunstad illustrerer, med å holde fem fingre rundt kaffekoppen, at NLAs arv består av fem deler og dermed er til å få grep på. Foto: Brit Rønningen

Å forvalte en arv i hurtighetens tidsalder

Paul Otto Brunstads første møte med NLA var et sjokk. I dag er han professor der og ser på skolens fortid og fremtid i anledning at den fyller 50 år.

BERGEN: ”Kan NLA 50 bli NLA 100? Forvaltning av arven – forvalter eller engstelig museumsbestyrer?” er tittelen på hovedforelesningen. Klokken er 9.45 fredag 14. september, og det store auditoriet på NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen, er fylt med ansatte og tidligere ansatte. Professor Paul Otto Brunstad starter friskt.

Sjokk
‒ Jeg vil begynne med mitt første møte med NLA. Jeg var fersk student og satt på bakerste benk i dette auditoriet og hørte på Leif M. Michelsen. Det var et sjokk. Hans første setning var ”Mosebøkene var kanskje ikke skrevet av Moses.” Jeg fikk lyst til å storme frem og bite ham, forteller han til latter fra salen.

Men Brunstad oppdaget etter hvert at Michelsen kombinerte lojalitet, tydelighet og kunnskap med kritisk tenkning, og at han hadde vidd, visdom og humor

‒ Han var ingen engstelig museumsbestyrer, men kunne levendegjøre arven som museet bevarer, fortsetter Brunstad og trekker frem Michelsen som et eksempel på en god lærer.

‒ En god lærer er en som setter spor og som former og danner karakter.

Arven
Brunstad løfter opp kaffekoppen han har tatt med, og holder godt rundt den.

‒ Hva består så denne arven av? Jeg vil si at den består av fem bestanddeler. Har du fem fingre, kan du ta et grep om det. I det grepet ligger det mange begreper som må begripes.

Det første han nevner, er at mennesket er elsket av Gud for å elske andre.

‒ Mennesket er et elskovsbarn fra Gud. Han elsker, og vi skal leve og være til uansett hva du måtte prestere eller ikke, sier han og fortsetter videre på listen.

‒ Vi er her for å skape. Vi er skapt for å skape. Og det tredje er det feilende og sårbare mennesket som bærer en tåre, en sorg over at ting ikke ble som en hadde tenkt. For det fjerde har vi det tilgitte menneske som kan tilgi. Å be om forlatelse betyr å forlate, gå videre, og det betyr en lengsel etter tilgivelse og oppreisning. Til slutt har vi det fellesskapende og feirende menneske som gleder seg over å være en del av arven.

Neste 50 år
Ferdig med arvens innhold stiller Brunstad spørsmålet som ligger i tittelen på forelesningen.

‒ Hva da med de neste 50 år? NLA vokste frem i massenes tid. Det var massebevegelse, folkebevegelse og lekmannsbevegelse, og det gjorde noe med land og folk, og de var flinke. De bygde stein, og fra steinmassene bygde de hus og institusjoner. Nå er vi i svermenes, stimens eller akselerasjonens tid. Mennesket beveger seg på en annen måte enn før. Hva da med arven i en tid hvor mennesket beveger seg annerledes? Hva skjer når en tid med tyngde møter en tid med letthet?

Tidsforståelse
Det handler ifølge Brunstad om vårt forhold til tiden og vår tidsforståelse. Den digitale verden har gjort at ting skjer mye raskere, og det er krav om omstilling.

‒ Den digitale verden er ikke bare et gode, selv om masse informasjon er tilgjengelig. Vi har fått “The knowledge lost in information” i stedet for “Information of knowledge”. Stordata og nettverk blander seg inn i biologien vår og styrer oss. Hva skjer da med viljen og identiteten vår? Det er som om noen står bak og pusher viljen vår i en retning vi ikke ønsker og som ikke er bra for oss. Hva skjer med mennesket i koblingen mellom teknologi og biologi, spør Brunstad.

Pause
Han foreslår en pause for å finne svar på alle spørsmålene.

‒ Pausen er en nøkkel til erkjennelse. Historien trenger en langsom tid for å hentes inn i nåtiden for å kunne nyttes i fremtiden. Hukommelsens betydning er å gjøre kjent på nytt, og det er refleksjon i nåtid, for å få erkjennelse så vi kan lære av historien. Det krever at vi stopper opp og hviler. Fortiden er det som omformer fremtiden. Historien er fremtidens guide. Hvis vi skulle komme dit at vi ikke lengre husker fortiden, vil vi bli rastløst overgitt til en eksploderende nåtid. Fremtiden trenger fortiden.

Lang tid
Men Brunstad påpeker at det er ikke bare historien som tar tid.

‒ Forskning tar lang tid. Gravende journalistikk tar lang tid. Den gode samtalen tar lang tid. Det å bli kjent med noen tar lang tid. Rykter, falskhet og løgn flyr som vinden. Men sannheten kommer alltid haltende bak.

Som avrunding oppsummerer Brunstad:

‒ Vi må være oppfinnsomme og smarte for å videreføre Guds mangfoldige nåde. Skal arven bevares i hurtighetens tidsalder, må vi ta vare på hukommelsen, og vi må ha tid til refleksjon.

Rekordmange studenter på NLA

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss, sier rektor Erik Waaler.

Rapporteringen av studenttall til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en betydelig økning i studenttallet ved NLA Høgskolen. De fire studiestedene har til sammen 2300 aktive studenter.

– Vi tror grunnlaget for vekst er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter, sier rektor Erik Waaler til KPK.

Treffer behov
De to største studiestedene ligger i Bergen. Studiestedet i Sandviken har i år flest registrerte studenter. Økningen kommer først og fremst innen interkulturell forståelse, både i Bergen og Kristiansand, innovasjon og ledelse i Oslo, pedagogikk bachelor, barnehagelærer og ex.phil/ex.fac i Bergen, samt innen KRLE årsstudium både i Oslo og Bergen.

Waaler sier høgskolens studenttall vokser totalt ca. 8 prosent i året, og at de har lykkes godt med å treffe et behov med sine nye studietilbud, samt å opprettholde attraktiviteten også til etablerte studier blant annet gjennom sosiale medier.

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre våre studietilbud og vårt unike studentmiljø kjent blant ungdom og satser på å være til stede der ungdom er. Det medfører at vi besøker videregående skoler, bibelskoler og folkehøgskoler, men også at vi er tydelig til stede med kommunikasjon i de sosiale mediene og i andre medier som retter seg direkte til ungdom, sier han.

Flest i Oslo
Det er likevel studiestedet i Oslo, NLA Staffeldtsgate, som har hatt kraftigst vekst siden fusjonen i 2013. Studiestedet har 55 prosent flere studenter i 2016 sammenlignet med det første fusjonsåret 2013.

Dette skyldes etableringen av nye studier i økonomi og administrasjon og innovasjon og ledelse, samt vekst innen det kristendomsfaglige området som følge av omlegging av tilbudet.

308 studenter er registrert ved NLA Staffeldtsgate. 202 aktive studenter er registrert ved NLA Gimlekollen, noe som innebærer at studiestedet i Kristiansand har hatt stabilt studenttal de siste tre årene, og en vekst på ti prosent sammenlignet med første fusjonsår i 2013.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss. Vi vil begynne med grunnskolelærerutdanning i Oslo høsten 2017 og vil på den måten kunne nå ut til enda flere unge mennesker. Vi ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet, og da er det viktig å ha et visst volum på antall studenter som har gjennomført sin utdanning nettopp hos oss, sier han.

Grunnlaget for veksten tror han er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter.

– Vi har også etablert oss innen økonomi- og administrasjon de siste årene. Dette er et helt nytt utdanningsområde for oss og har bidratt mye til veksten. I tillegg opplever vi en naturlig vekst i etterspørselen etter utdanninger innen interkulturelle studier.

– Vi har etablert en ny mastergrad innen dette fagområdet og innen global journalistikk.  Vi har også oppdatert våre studietilbud innen KRLE, menighetsarbeid og trosopplæring, noe som gjør at vi treffer bedre på det ungdom, skoler, kirker og menigheter etterspør på dette området også.

Jungeltelegrafen
Og selv om NLA har satset krafig på sosiale medier for å nå nye studenter, medgir Waaler at også den gode gamle jungeltelegrafen fremdeles gjør nytte for seg i rekrutteringen.

– Vi har snart drevet med utdanning i 50 år og har mange tidligere studenter som er foreldre og besteforeldre. Det beste skussmålet er at tidligere studenter anbefaler oss videre til sine venner og famliemedlemmer. Vi hører igjen og igjen  at slike anbefalinger er blant de viktigste årsakene til å velge oss, sier han. KPK

Jubler over støtte til lærerutdanning i Oslo

– Dette er en stor dag for NLA og for kristenfolket i Norge, sier rektor Erik Waaler.

Av budsjettforliket for revidert nasjonalbudsjett fremgår det at NLA Høgskolen har fått 1,2 mill kroner til å begynne arbeidet med lærerutdanning i Oslo. Budsjettforliket legger opp til en opptrapping mot full etablering med en langtids årseffekt på rundt 18 millioner kroner.

– Fantastisk. Dette er en gledens dag og nå går flagget til topps her hos oss, sier Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, en av eiereorganisasjonene til NLA.

Full opptrapping
NLA Høgskolen ønsker å være et tydelig alternativ til den offentlige lærerutdanningen med en forankring i det kristne menneskesynet. I tillegg vil NLA i Oslo også vektlegge det interkulturelle perspektivet i lærerutdanningen.

– Det er en stor oppgave å bygge opp lærerutdanning i Oslo og vi ser frem til arbeidet med å få dette på, sier Waaler.

LES MER OM BAKGRUNNNLA søker historisk utvidelse

Rektoren sier de nå vil gå i gang med informasjonsarbeid overfor potensielle studenter i Oslo og rekruttere lærere.

– Jo flere studenter og kull vi får opp, jo flere lærere vil vi trenge. Våre medarbeidere i lærerutdanningen i Bergen jobber med utvikling av studieplaner for den nye 5-årige lærerutdanningen som skal innføres for alle lærerutdanninger i Norge fra høsten 2017, sier han.

Gode søkertall
Og mens den nasjonale søkningen til grunnskolelærerstudier går ned, øker søknaden til NLA Høgskolen. Det styrker også NLA sine Oslo-planer.

Søknaden til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene ved NLA Høgskolen øker både i antall førstevalg og totalt antall søknader. Totalt har rundt 1600 personer disse studiene på sin søknadsliste, en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2015.

– Oslo har i dag ikke kapasitet til alle søkerne til lærerutdanning og det er stort behov for lærere framover. I tillegg ser vi at en del studenter som velger oss på grunn av vår profil, faktisk ikke ville valgt lærerutdanning uten vårt tilbud, sier Waaler.

Fulltids lærerutdanning fra 2017
NLA Høgskolen tilbyr allerede en deltids lærerutdanning for 1.–7. trinn på Østlandet sammen Høgskulen i Sogn og Fjordane. Den går i år på Gardermoen, og fra høsten tilbys den i Staffeldtsgate i Oslo.

Waaler satser på å være i gang med fulltids lærerutdanning i Oslo fra høsten 2017, forhåpentligvis med begge løpene – 1.-7.trinn og 5.-10. trinn.

– Men her må vi få se nærmere på hva bevilgningen innebærer og hvordan planene lar seg realisere. Dette vil bli klart i god tid før kommende studenter skal ta stilling til det.

– Hvor vil en fulltids lærerutdanningen i Oslo holde til?

– I første omgang vil deltidsutanningen holde til i Staffeldtsgate hvor vi har de andre tilbudene i Oslo. Her vil det ikke være plass til fullskalautbygging, så vi arbeider med løsninger for nye lokaler og har flere alternativer vi allerede vurderer, sier Waaler. KPK

Oslo_lærerskole

Oslo Lærerskole ble overtatt av staten etter andre verdenskrig. Bygningen huser i dag Litteraturhuset. Nå ønsker NLA å starte lærerutdanning i Oslo. FOTO: Wikipedia