Tag Archive for: øvrigheten

KORONA: Fra regjeringens pressekonferanse på NRK1 fredag 14. august kl. 14. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Til å grine av

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vi har grunn til å være takknemlig for at vi lever i et samfunn der øvrigheten - etter evne - vil oss vel.

Med årene er jeg blitt noe sentimental, og det skal ikke så mye til før jeg merker at tårekanalen truer med å fylles. At dette skulle utløses av å se helseminister Bent Høie eller andre øvrighetspersoner på fjernsyn, hadde jeg imidlertid ikke trodd. Da jeg enda en gang ble brakt i denne sinnsstemningen av å følge fredagens pressekonferanse om bruk av munnbind, kom jeg til å tenke på de egentlig ganske vanskelige ordene i Rom 13. (Jo da, slik var det!)

Øvrigheten

På debattsidene i avisen Dagen i sommer har det vært en omfattende meningsutveksling om hvorvidt deler av kritikken som er reist mot den nåværende amerikanske presidenten, er et brudd med Pauli budskap til Romermenigheten om å være lydig mot øvrigheten. Akkurat dette vil jeg la ligge nå, men jeg vil inn på en litt annen side av det Paulus skriver i Rom 13,1-7. «For den» – øvrigheten – (…) er til gagn for deg», påpeker apostelen i v. 4. 

Det er her min takknemlighet kommer inn. Jeg tror de fleste av oss vil si, uavhengig av vår holdning til de partier som akkurat nå sitter med regjeringsmakten, at statsminister Erna Solbergs utvalgte har – etter beste evne – opptrådt til gagn for oss medborgere i den ekstraordinære situasjonen som vi befinner oss i. «Så flott», tenkte jeg – og lot tankene gå til eksempelvis regjeringen i Libanon. Den gikk av i skam denne uken etter at den – ved inkompetanse og passivitet – etter alt å dømme hadde betydelig skyld i den dødbringende eksplosjonen i hovedstaden Beirut.

Ordning

Romermenigheten opplevde en øvrighet, under ledelse av keiser Nero, som forfulgte dem på bestialsk vis. Hva måtte ikke de tenke da de første gangen ble kjent med dette avsnittet i lærebrevet fra Paulus! At det skal finnes myndigheter i et samfunn er en «Guds ordning», påpeker apostelen i v. 2. Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos. Hver og en borger, kristne som ikke-kristne – må derfor underordne seg skiftende myndigheter.  

Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos

«Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den», skriver Paulus i v. 3. Paulus maler et bilde av øvrigheten slik den fungerer etter sin gudgitte idé. Vår lydighet er begrenset av at staten ikke går ut over sitt myndighetsområde, og at øvrigheten følger Guds målestokk for hva som er rett og galt. Myndighetene skal representere en rettsstat (v. 2) som fremmer det gode og hindrer det onde. «Derfor», fortsetter Paulus, «betaler dere jo også skatt (v. 6).

Står til ansvar

Dersom myndighetene opptrer på motsatt vis, og fremmer det onde, må en kristen adlyde Gud fremfor øvrigheten (Apg 5,29). For øvrigheten står til ansvar for Gud (Joh 19,11). 

Nå er heller ikke Bent Høie eller norske myndigheter generelt hevet over kritikk, lang derifra, verken på lovgivende eller utøvende nivå – ei heller fra undertegnede. Men jeg mener at ikke minst koronapandemien viser en grunnleggende vilje og ønske om å være til gagn. Ikke alle lands innbyggere har like stor grunn til å si det samme. 

Slik kan man altså komme til å tenke – mens man holder tårekjertelen i sjakk «i disse koronatider». 

Staten må bruke sverdet

/0 Kommentarer/i /av

Bibelen gir ingen støtte til den tilsynelatende hjelpeløse og naive holdningen som fortsatt preger vestlige myndigheter og meningsbærere i møte med terroren.

Fredag ettermiddag ble fire mennesker drept og 15 skadet i et terrorangrep i vårt naboland Sverige. Lørdag ble en 17 år gammel gutt pågrepet i Oslo og siktet for ulovlig befatning med eksplosivt materiale. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har valgt å oppjustere terrortrusselen i Norge fra «mulig» til «sannsynlig». Palmesøndag ble minst 43 mennesker drept og over 100 skadet i bombeattentat mot to kristne kirker i Egypt. Hvordan skal myndighetene møte dette?

Jeg har de siste to årene grepet til pennen noen ganger i forbindelse med terrorangrep. Jeg har i hovedsak gjort det på min private blogg, Olsen-bloggen, som jeg opprettet før jeg ble ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF). Tanken var at noen kanskje ville oppleve det som feil at jeg brukte ImF-areanaer til å fremme synspunkter som ikke er direkte knyttet til kristenliv. Jeg tror imidlertid at tiden er kommet for å løfte terrorsaken inn i et bibelsk perspektiv.

Jeg tror tiden er kommet for å løfte terrorsaken inn i et bibelsk perspektiv

Det som gir meg grunn til å tenke slik, er det jeg mener er en defensiv og ubibelsk holdning hos myndigheter, eksperter og meningsbærere med tanke på hvordan vi i Vesten skal stille oss til terrorangrepene, ikke minst det jeg i en bloggpost i fjor beskrev som den nye, enkle terroren der man bruker biler til å ramme menneskemengder. 24. mars, få dager etter terrorangrepet i London, uttalte eksempelvis BI-professor Nick Sitter til avisen Vårt Land at «i åpne samfunn er slike angrep (med biler, min anm.) nærmest umulig å forhindre» og at de mest effektive tiltakene er «å ha stor og god beredskap som settes inn når slik terror rammer». Dette er bare ett eksempel på utsagn som etter mitt syn har som konsekvens at myndighetene ikke treffer nødvendige – og fullt mulige – praktiske tiltak, noe jeg har skrevet om både på Olsen-bloggen og på Verdidebatt.

En bibeltekst jeg helt klart mener er relevant her, finnes i kapittel 13 i Romerbrevet

En bibeltekst jeg helt klart mener er relevant her, finnes i kapittel 13 i Romerbrevet. Her omtaler Paulus forholdet til øvrigheten eller de statlige myndighetene. «Hver og en skal underordne seg de myndighetene han har over seg» (v.1a), innleder Paulus med. Dette gjelder både kristne og ikke-kristne og er en plikt som påhviler oss som borgere av et lovordnet samfunn.

Paulus fortsetter med en begrunnelse for lydighet: «For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud» (v.1b). Jeg tror ikke dette nødvendigvis betyr at øvrighetspersonene er kristne, eller at deres styreform er den rette, men – som Adolf Bjerkreim skriver i sin kommentar til Romerbrevet («Guds nådes dyp») – at øvrigheten som sådan er av Gud. Gud forordner det slik at det skal være en myndighet. Dermed er det maktoverdragelsen, ikke personene, som er av Gud (jf. den ugudelige kong Nebukadnesar i Jeremias 27,6). Myndighetene kan gjøre ting som er feil i Guds øyne.

Den bærer jo ikke sverdet for ingenting

Mer kunne vært sagt om dette, men vi hopper til v. 3-6: «For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. (…) For den (øvrigheten, min anm.) er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. (…) Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette.»

Dette er, som også Bjerkreim skriver, Guds tanke med øvrighetsordningen. Og forutsetningen er altså at myndighetene straffer det onde og fremmer det gode. I motsatt fall, eller dersom myndighetene fornekter eller går ut over den gudgitte oppgaven, har ikke myndighetene krav på troende menneskers lydighet.  

Myndighetene har ikke bare en rett, men faktisk en gudgitt plikt, til å benytte sverdet

Myndighetene bærer ikke sverdet for ingenting, påpeker altså Paulus, og her ligger det to ting. For det første har myndightene sverd, som her symboliserer at de har sanksjonsmyndighet, og for det skal de utøve denne sanksjonsmyndigheten i form av å straffe det onde og forsvare det gode.

Jeg mener som sagt at dette har en klar adresse også til den situasjonen de vestlige land – og kristne minoriteter i andre deler av verden – nå befinner seg i: Terrorangrep er utvilsomt av det onde – uansett hvilke motiv man forsøker å gi dem. Da har myndighetene ikke bare en rett, men faktisk en gudgitt plikt, til å benytte sverdet. Da kan de ikke bare konsentrere seg om å komme til unnsetning når en terrorhandling har skjedd, men de må gjøre alt som står i deres makt for å unngå at de skjer. Hva de umiddelbart kan gjøre, er – som jeg tidligere har skrevet om – å sette opp fysiske sperringer inn til gågater og åpne steder der folk samles. Det finnes arkitektoniske retningslinjer for hvordan dette kan gjøres uten at bysentra blir seende ut som festningsverk. Penger må være det minste problemet når man står overfor meningsløse drap på sakesløse mennesker, skapt i Guds bilde.

Det er, for igjen å låne ord fra Paulus, derfor vi betaler skatt.