Tag Archive for: Pinsebevegelsen

Vil laga alternative sommarstemne

(Korona) Pinserørsla satsar på å flytta mange av sine sommarstemne over på digitale flater i 2020.

Det er i ei pressemelding frå Pinserørsla i Noreg at dette kjem fram.

– Barn, unge og vaksne skal få ein god pakke av forkynning og musikk dei kan følgja frå hytta, båten eller sofakroken heime, seier Øystein Gjerme, leiar i Pinserørsla i Noreg.

Det er koronapandemien og restriksjonar i kor mange som kan samlast, som gjer at sommarstemna ikkje kan haldast som normalt.

Har hausta erfaringar

– Det er ei heilskapsvurdering som er gjort rundt valet om å finna alternativ til å møtast fysisk til store stemne i sommar. Vi har sett på uvisse rundt om det blir tillate å møtast, ansvaret for smittespreiing og praktiske avklaringar rundt planlegging og medarbeidarar, seier Gjerme.

Sommarstemnet, Barnas Sommarfestival og Ufestivalen får dermed andre alternativ i dei same vekene dei opphavleg var planlagt for.

– Vi trur det er viktig å halda fast på tidspunkta for når det skulle vera festival. Det bidrar til konsentrasjon og merksemd på at det er no det skjer, seier Gjerme til Kristelig Pressekontor.

Han fortel at digitale påskesamlingar og gudstenester har vist dette.

– Vi høyrer frå mange at dei har følgt desse saman med familien, nettopp fordi dei har føregått på dei tidspunkta dei normalt ville samlast i fellesskapa, seier han.

Vil ikkje hoppa over

Gjerme presiserer at dei vil gå tilbake til vanlege sommarstemne igjen til neste år, men at dei digitale alternativa gjer at dei ikkje treng å hoppa over eit år.

– Vi har gjennom fleire veker no hausta gode erfaringar med digitale gudstenester, konsertar og søndagskole. Vi tar med oss desse gode erfaringane inn i stemnesommaren, som eit alternativ til at vi ikkje kan møtast fysisk i store grupper, seier han.

Pinseleiaren går med på at det er mykje som likevel går tapt.

– Sommarstemnet og Ufestival er viktige fordi folk frå heile landet får komma saman og dela fellesskap. Nettverksbygginga og noko av fellesskapskjensla mistar vi, men vi prøver etter beste evne å laga gode alternative plattformer, seier Gjerme.

Han trur særleg ungdommane vil føla på at det er veldig lenge til neste sommar når dei kan møtast igjen.

Ser på alternativ

Komiteane for dei ulike stemne og festivalar har allereie byrja å jobba med alternativa.

Geir og Linn Byberg, som er leiarar for Sommarstemnet med Barnas sommarfestival og Tenfestivalen på Hedmarktoppen, fortel at dei vil setja saman ein god pakke for både vaksne og barn.

– Vi trur at dette kan gi moglegheit for langt fleire til å følgja stemna våre, seier Geir Byberg i pressemeldinga.

Ufestivalen ser òg på ulike moglegheiter til korleis dei kan skapa gode og spennande møteplassar for tenåringane, både i sommar og resten av året.

– Vi ser på digitale løysingar og jobbar òg med korleis vi kan ha regionale mindre treff utover hausten, seier festivalsjef Sandra E. Bjørnø. KPK

HOVEDKONTOR: Pinsebevegelsen Norge har hovedkontor i Pilestredet 27 i Oslo. FOTO: Wikimedia Commons

Færre på lista i Til helhet

Pinsebevegelsen er ikke lenger å finne i oversikten over organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet Til helhet.

‘- Vi har aldri vært medlem av Til helhet, så det var en feil at Pinsebevegelsen sto der, sier leder for Pinsebevegelsens lederråd, Sigmund T. Kristoffersen, til sambåndet.no. 

Pinsebevegelsen har imidlertid inntil nylig vært oppført på nettstedet til Til helhet som en av sju organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet. Så seint som 16. oktober opplyste eksempelvis Vårt Land at «Kontaktutvalget i Pinsebevegelsen» sto på lista. Nå er det seks navn igjen på lista som er å finne på nettstedet til Til helhet.  

Kontakt i 2008

Når Kristoffersen blar seg tilbake, ser han at Etisk råd hadde kontakt med Til helhet i 2008. Etisk råd har, ifølge Pinsebevegelsens nettsted, «det overordnede ansvaret for arbeidet med saker der forkynnere og andre ledere med virkefelt utover sin lokale menighet, er involvert i seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell avferd eller annen moralsk og etisk svikt». 

– Men noe medlemskap i Til helhet var ikke formelt behandlet i Pinsebevegelsen. Da vi i 2012 mottok en anmodning fra Til helhet om å betale inn et beløp, ga vi tilbakemelding om at vi ikke var å betrakte som medlem, sier Kristoffersen.

Selvstyrt

LEDERRÅD: Sigumd T. Kristoffersen. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Lederen for lederrådet forklarer at Pinsebevegelsen har lagt seg på en linje der en ikke er med i så mange eksterne råd og utvalg og lignende. Dette fordi de over 330 lokale kirkene over hele landet som bevegelsen består av, er selvstyrte kirkesamfunn, registrert eller uregistrert. De har selv ansvar for hele virksomheten sin.

– At Pinsebevegelsen nå ikke lenger står på lista over medlemmer i Til helhet, er ikke resultat av noen saksabehandling. Vi har bare bekreftet at vi ikke er medlemmer, framholder Kristoffersen.

– Har det vært oppfattet som en belastning at Pinsebevegelsen helt fram til nå har stått på lista over medlemmer, en liste som også er blitt gjengitt i ulike medier?

– Nei. Vi har ikke satt oss inn i eller engasjert oss i virksomheten til Til helhet, sier Sigmund T. Kristoffersen til sambåndet.no. 

Misjonskirken

Pinsebevegelsens begrunnelse minner om forklaringen Misjonskirken (tidl. Misjonsforbundet) ga i januar i år da de ba seg strøket fra medlemslista i Til helhet.

– Utmeldingen er et resultat av et vedtak fra 2016 i vårt hovedstyre som ikke var effektuert, sa generalsekretær Øyvind Haraldseid til sambåndet.no 29. januar

Haraldseid viste til at hovedstyret i Misjonskirken Norge i 2016 hadde en gjennomgang av hvilke organisasjoner kirkesamfunnet var medlem av. Det ble da fattet et vedtak som sier at «organisasjonsmedlemskap tegnes primært i økumeniske organisasjoner av nasjonalt eller internasjonalt omfang som er viktige for Misjonskirken Norges oppdrag».

– Vi mente at Til Helhet ikke hørte med under dette, men så ble altså vedtaket ikke effektuert, sier Haraldseid.

Generalsekretæren var åpen på at oppmerksomheten som ble reist knyttet til da nyutnevnt statsråd Kjell Ingolf Ropstads menighetstilknytning, lå bak at saken kom opp igjen.

«Homoterapi»

Pinsebevegelsen fikk oppmerksomhet i VGTV-serien «Homoterapi», som ble publisert 2. november i år. I episode 5 hevder programleder Morten Hegseth at et dokument om samlivsetikk utarbeidet av Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen, «oppfordrer direkte til homoterapi». Hegseth trekker fram følgende setning fra s. 35 i dokumentet: «Vi har også sett at i mange tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi.» Av den versjonen av dokumentet som nå ligger ute på Pinsebevegelsens nettsted, opplyses det om en «forestående revisjon». I en merknad lagt inn av administrasjonsleder Jan Eilert Aakre 7. november i år, heter det blant annet:

«I ettertid ser vi at presentasjonsformen gjør det mulig å tillegge Pinsebevegelsen i Norge holdninger og praksis vi ikke har. Dokumentet vil bli gjenstand for en redaksjonell revisjon. (…) Dette arbeidet vil sluttføres så snart refleksjonsgruppen har anledning til å behandle det.

Pinsebevegelsen og Teologisk refleksjonsgruppe anser ikke bønn og forbønn for terapeutisk behandling. Leder av Pinsebevegelsens Lederråd, Sigmund Kristoffersen, har tidligere uttalt at vi tilbyr sjelesorg og forbønn for alle mennesker uansett hvilke behov man kommer med.

Han (Kristoffersen, red.anm.) kommenterer videre: ‘Når homofile forteller om vonde opplevelser knyttet til kristne sammenhenger må det tas på stort alvor. Vi er lei oss for at mennesker har hatt dårlige opplevelser i kristne sammenhenger som våre. Pinsebevegelsen i Norge består av 330 selvstendige kirker, det gjør at form og kvalitet på håndtering av mennesker vil variere. Det jeg kan si er dette: Pinsebevegelsen har, så langt jeg kjenner til, ikke noe arbeid, verken nasjonalt eller lokalt, som er fokusert spesielt mot mennesker med homofil legning, heller ikke reorientering.
Pinsebevegelsen i Norge har en klassisk kristen forståelse av ekteskapet som mellom mann og kvinne. Samtidig ønsker vi alle mennesker velkommen som en del av våre kirker og fellesskap. Det er viktig at alle da møtes med respekt og kjærlighet og kan følge Jesus ut fra egen overbevisning og integritet og ikke ut fra ytre press.'»