Tag Archive for: replanting

STORD: ImF Fitjar er en nyplanting innen indremisjonsfamilien. Johannes Olsen (i midten) og Rune Kvilhaugsvik (framoverlent til høyre) er sentrale her. Bildet er fra 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF har plantet tre nye fellesskap

ANALYSE Uten "hjelp" fra utenforstående migrant-menigheter ville Sendt Norge vært langt fra målet om 400 nye kristne fellesskap de siste ti årene.

Mellom 306 og 324 menigheter er etablert i Norge i perioden 2015 til 2025. Det viser en rapport fra det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge som ble offentliggjort torsdag kveld 9. april. Tallet inkluderer plantinger som er startet opp, men som ennå ikke regnes som etablerte (s. 13).

Sendt Norge hadde en visjon om at det skulle plantes 400 menigheter i denne tiårsperioden. Legger vi 324 plantinger til grunn, er måloppnåelsen på 81 prosent.

Innvandrere

Rapporten påpeker imidlertid en viktig nyanse: «Med kun plantingen i Sendt‑nettverket ville tallet vært langt lavere.» (s. 5). Det kommer fram at migrantbaserte menigheter har utgjort en betydelig andel av menighetsplantingene i Norge de siste fem årene (s. 9), nærmere bestemt 32 prosent (s. 14).

Sammen med 16 prosent plantinger innen Den katolske og Den ortodokse kirke utgjør dette 48 prosent av det totale bildet i perioden 2021-2025 (s. 13). Sendt-nettverket står dermed for 52 prosent av plantingene.

ImF

Innen Sendt-nettverket var det en nedgang i plantinger i koronaperioden, men rapporten slår fast at det nå er en positiv trend (s. 14). 145 fellesskap er plantet i perioden 2021-2025.

ImF er registrert med tre av disse. Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i ImF opplyser til sambåndet.no at dette er ImF Fitjar, som Sambåndet skrev om i nr. 11/18, Haramfellesskapet på Sunnmøre og Logoskirken i Bergen.

Mål

I tillegg kommer en rekke felles bedehusforsamlinger – Åkra, Sykkylven, Skodje, Lindesnes, Konsmo og Flekkefjord.

Målet som ImF satte seg i 2014, var å plante hele 20 nye fellesskap fram mot 2025.

2021-2025

Av de 145 fellesskapene de fem siste årene har Den katolske kirke én planting og Den ortodokse kirke 22. Sammen med 47 uavhengige migrantmenigheter utgjør disse 48 prosent av plantingene fra 2021 til 2025.

Flest nye

67 prosent av de nye fellesskapene i tiårsperioden oppgis å være nyplantinger (s. 17), det vil si at de i liten eller ingen grad bygger på noe fra tidligere. 10 prosent er replantinger, det vil si at fellesskapet etableres med nytt lederskap, ny struktur og ofte nytt navn (f.eks. Logoskirken).

Over 80 prosent av plantingene skjer i byer og større tettsteder.

Effektiv

– Samlet peker rapporten på at menighetsplanting i Norge er på vei inn i en ny og spennende fase, men fortsatt avhengig av sterke team, tydelig visjon lokal forankring og gode støttesystemer. Planting fremstår som en av Den kristne kirkes mest effektive misjonale strategier, oppsummerer rapportskriverne Jarleif Gaustad (Misjonssambandet) og Per Eivind Kvammen (Pinsebevegelsen).

Bedehus søker unge familier

Forsamlingen på Sunde bedehus i Stavanger vil gjerne nå ut til nye folk.

Sunde bedehus i Stavanger ligger rett ved et område der det skal bygges over 800 boenheter. Forsamlingen har kontaktet kretsstyret i ImF Rogaland i forbindelse med at de ønsker en ny giv og å nå ut til unge barnefamilier.

Samtalemøter.
− Vi har startet samtalemøter to ganger i måneden hvor vi har samtale, forbønn og brødsbrytelse. Det er utrolig inspirerende for de som arbeider på bedehuset. Vi fokuserer på hvordan vinne nye for Jesus og på å hjelpe og kalle en ung familie som kan starte arbeid for unge familier, forteller kretsformann Gabriel Pollestad i ImF Rogaland til Sambåndet.

Så langt har ikke forsamlingen på Sunde bedehus gått konkret ut med ideer til hva slags arbeid som en kan starte.

− Vi i kretsstyret har ingen råderett over arbeidet på bedehuset, men vi kan være med for å inspirere til nybrottsarbeid. De har helt klart et ønske om å bety noe for nærmiljøet, både gamle og unge, og et ønske om å invitere folk til et inkluderende og åpent fellesskap, sier Pollestad.

Aldrende forsamling.
Formann Torbjørn Walderhaug på Sunde bedehus kan fortelle at det er en aldrende forsamling på bedehuset, og at det ikke er så mye aktivitet.

− Vi er 50-60 år pluss, og vi er ikke så mange. Det er samling et par-tre torsdagskvelder i måneden, formiddagstreff annenhver tirsdag og søndagsmøte av og til. Noen har det siste året forsøkt å starte opp en ungdomsklubb, men de har slitt litt, forteller han.

Nå håper han at den trenden kan snu.

− Vi har i samtalene med representantene fra kretsstyret diskutert hva vi kan gjøre for å appellere til andre og for å markedsføre bedehuset som et tilbud for lokalbefolkningen. Ikke minst ønsker vi å komme i kontakt med noen yngre som kan tenke seg å være med og drive et arbeid.  Vi kan ikke i dag tilby så mange aktiviteter, men vi har et godt utstyrt hus som vi tror kan brukes i Guds arbeid, sier Walderhaug.

Varm bedehusflokk.
− Hvorfor går det ingen unge på bedehuset?

− Vi har kanskje vært fornøyd med det vi har og trives med, og ikke helt vært bevisst på at yngre også kan ha behov for andre former for fellesskap, svarer Torbjørn Walderhaug.

Gabriel Pollestad har noe av den samme forklaringen på hvorfor det ikke går noen unge på bedehuset.

− Jeg tror det handler om at de driver tradisjonelt bedehusarbeid, og at møtestilen og arbeidsmåten ikke faller i smak hos de unge, sier han.

Samtidig forsikrer Pollestad at de unge barnefamiliene som er interessert, vil bli tatt godt imot.

− Det er en utrolig varme i denne bedehusflokken, og de viser en veldig raushet. De er absolutt klar for å ta imot nye folk.