Tag Archive for: Sambåndet

FORM: Grafisk designer Cathrine Rane og redaktør Petter Olsen har jobbet med ny layout. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sambåndet i ny drakt

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN I nummer 6/24 har Sambåndet fått ny layout. Det er den første store omleggingen av det grafiske uttrykket på snart 20 år.

Nr. 1/24 av bladet kom ut med endret forside for å markere at Sambåndet med det var 125 år og begynte på sin 126. årgang.  Det mest synlige grepet var å gå tilbake til det opprinnelige avishodet fra 1899.  

I en nyhetsartikkel i årets første nummer varslet vi at hele bladet ville bli redesignet. Sist det skjedde var nr. 7 i 2005. Siden januar i år har vi brukt tid på å gå gjennom det vi kan kalle «stofftypene» i bladet, det vil si nyheter, leder og Synspunkt, søndagstekst, temasider osv. Bortsett fra sidene til Bildøy bibelskole og ImF-Ung, som er «kundesider», har alle fått ny grafisk utforming. 

FRONT: Den nye forsiden er uten bakgrunnsfarge og har fått tilbake det opprinnelige avishodet. Forsiden har nå flere henvisninger til innsideinnhold enn den forrige hadde. Bibelordet blir nå det samme hver gang og er plassert oppe i avishodet.

Forsiden

Det er grafisk designer Cathrine Rane som har vært krumtapp i arbeidet. Med seg på laget har hun hatt tidligere Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy og undertegnede.   

Nytt på førstesiden fra dette nummeret av er at bibelverset øverst til høyre blir det samme fra gang til gang. 2. Kor 4,2 er blitt som en slags Vær varsom-plakat for redaksjonen. Også avisen Vårt Land har fast bibelvers på førstesiden (Fil 1,9), mens Dagen varierer fra dag til dag.   

NYHETER: Nyhetssidene er gjort mer fleksible ved at det ikke lenger er en fast strek under de to lange notisene («loft») øverst på side 2 og 3. Det gjør at vi kan gi større plass til hovedsaken på hver side dersom vi trenger det. Margspalten til venstre på side 2 blir ikke nødvendigvis fast hver gang.

 

S-en 

Et hovedgrep i den nye layouten er at hver stofftype innledes med en ny vignett øverst til venstre. Her kommer den karakteristiske S-en i det originale avishodet til sin rett, sammen med et «navn» som sier noe om innholdstype. Når det eksempelvis før sto «Leder» i vignetten, står det nå «Mening». Det dekker hele innholdet i dette oppslaget. Stofftypene har også fått sin egen farge i vignetten.

S-en vil også være en del av en nyutformet «byline», altså der navnet på skribenten står. For eksterne skribenter vil bruke en byline uten S-en.  

Fleksibelt 

Særlig nyhetssidene er gjort mer fleksible. Mens en marg med notiser til nå har vært del av malen for side 2, og både side to og tre har hatt et «loft», kan dette nå varieres etter behov. Ekstra gode bilder kan dermed få større oppslag uten at dette trenger å gå utover lengden på artikkelen. Når det er marg på side 2, får den en avdempet bakgrunnsfarge. 

MENING: Den største forandringen på sidene for meningsbærende stoff er at petitspalten Kort sagt går ut. Vi deler også opp kolofonen, altså opplysningene som står under lederartikkelen.

På de nye meningssidene er spalten Kort sagt gått over i historien. Det gir mer plass til Synspunkt, eller det åpner for en «Kort-mening». Leder-artikkelen får en «ruglete» bakgrunn for å skille den ut. I Sambåndet er lederen usignert, noe som indikerer at det er institusjonen Sambåndet som mener noe, ikke «kun» en enkeltperson.

Kolofonen under lederartikkelen, teksten som inneholder fakta om Sambåndet som blad og ImF som utgiver, er nå delt i to. Mer om det senere. 

SØNDAG OG INTRO: For dette oppslaget er endringene forholdsvis små. Introsiden, som fungerer som en forside til temaseksjonen, er også nå uten bakgrunnsfarge.

På temasidene har vi tyvstartet det nye designet. Det man kan merke seg fra og med dette nummeret, er at pagineringen – nummereringen av sidene – er flyttet fra nederst til øverst. 

TEMA: Temasidene er «indrefileten» i bladet. Vi har innført bakgrunnsfarge på ingressene (det uthevde avsnittet under overskriften), og en klamme har erstattet sitat-tegnet på de uthevde sitatene.

Tre sider 

Etter temasidene finner vi stofftypene som til nå har vært kalt Tenkeboksen, Postkassen og Fra felten. Her har vi flyttet litt rundt på innholdet, og det er også her det kommer inn et nytt innslag.

TEOLOGI: Stofftypen Tenkeboksen er sidene for oppbyggelig og også teologisk stoff. Til tro får nå to hele sider og en illustrasjon for å øke lesbarheten. Spalten Irenes kjøkkenkrok får nå sin rette plass i dette stoffmiljøet sammen med Mennesket nær. Nederst på den tredje siden har vi plassert opplysninger om abonnement og distribusjon av bladet.

Tenkeboksen vil fra nå av bestå av de kjente spaltene Til tro, Mennesket nær og Irenes kjøkkenkrok og utvides til tre sider. Målet med det er å øke lesbarheten, særlig ved at Til tro får en mer tilgjengelig presentasjon. Bønnespalten Lønnkammer kommer vi tilbake til. 

Adiafora

KRYSSORD: Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Den største endringen her er at Bibelquiz byttes ut med kryssord. På motstående side får vi samlet anmeldelsene som tidligere var spredt på tp ulike oppslag.

Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Det kommer av det greske orden «adiafora», og i kristen sammenheng brukes det gjerne om noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Her samler vi de anmeldelsene av ulike kulturuttrykk som vi allerede har i bladet, men som har vært spredt rundt.  

Helt siden mars 2005 har Asle Hetlebakke levert Bibelquiz der svarene kunne finnes i Bibelen. Nå blir han avløst av Erik Furnes, som vil levere kryssord med bibelinspirert løsning. Vi takker hjerteligst Asle for stor innsats og håper leserne også vil sette pris på den nye «hjernetrimmen»! 

Hovedhensikten med Postkassen har vært å gi plass til innsendt stoff, som referater fra kretsårsmøter og lignende, men det har vi de siste årene mottatt svært lite av.   

Organisasjon 

IMF: Oppslaget som før het Fra felten, får nå navnet Organisasjon. Her vil vi gi plass til innspill fra ledere i ImF og jubileumsomtaler og minneord. Motstående side inneholder en kombinert reiserute og forbønnsspalte. Nederst finner du organisasjonsdelen av kolofonen.

Fra felten-sidene har representert overgangen i bladet mellom Sambåndet og kretsblad-delen. Dette oppslaget har de siste årene bestått av en artikkel, ofte tidligere publisert på sambåndet.no, som viser glimt fra arbeidet. I tillegg reiserute for forkynnerne og – litt tilfeldig plassert – en bokanmeldelse.

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i.  

Nå gir vi disse sidene navnet Organisasjon. Ledere i ImF gis anledning til å komme med en ytring – slik ImF-leder Runar Landro gjør i dette nummeret. Ukeavisen Korsets Seier, som kommer ut i Dagen, har et tilsvarende miljø for Pinsebevegelsen. På høyresiden blir det en ny-utformet bønnespalte. På disse sidene kommer også ImF-delen av kolofonen, hvor man altså kan lese fakta om organisasjonen. 

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i. Vi tar gjerne imot respons fra våre lesere! Bruk da e-postadressen sambaandet@imf.no  

Publisert 02. september 2024: Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (Israel-kommentar).

Har du lyst til å bli abonnent? Trykk her for å velge mellom bladet på papir eller i digital versjon.

FORDELER: Krinssekretær Sondre Orrestad ser fleire fordelar med at kretsbladet går inn i Sambåndet. FOTO: ImF Media arkiv

To nye kretsblad inn i Sambåndet

/0 Kommentarer/i /av

Både Sogn og Fjordane Indremisjons kretsblad Indremisjonsvarden og ImF Midthordlands kretsblad Vegen Fram går inn i Sambåndet.

«Indremisjonsvarden» har vore namnet på kretsbladet for Sogn og Fjordane Indremisjon i 20 år. Krinssekretær Sondre Orrestad fortel til Sambåndet at dei tidlegare hadde «Sognevarden» i Sogn Indremisjon, som ved fusjonen i 2002 gjekk saman med Dalsfjord og Bremanger Indremisjon. Frå og med februar 2023 går Indremisjonsvarden inn i Sambåndet og skiftar samstundes namn til Varden.

– No når bladet går inn i Sambåndet, som er Indremisjonsforbundets sitt organisasjonsblad, går me inn i ein «ny» fase med kretsbladet, difor gjer me også namnet enklare, seier Orrestad.

Heilskapleg
Også ImF Midthordland vil la sitt kretsblad, Vegen Fram, bli ein integrert del av Sambåndet frå og med juni. Når Sambåndet ringer kretsleiar Otto Dyrkolbotn, held dei på å senda Vegen Fram til trykking for siste gong.

– Kvifor går de inn i Sambåndet?

– Det vert ein del arbeid med produksjon og distribusjon av bladet, og så har vi hatt ein reduksjon i talet på abonnentar. I tillegg ligg det ein heilskapleg tanke bak. Ved å gå inn i Sambåndet når vi lengre ut med det som skjer i ImF Midthordland, og vi får meir informasjon om kva som skjer i resten av ImF. Det er ein måte å byggje identitet til ein større samanheng på og byggje fellesskap ved at ein veit meir om kvarandre, seier Dyrkolbotn.

KRETSLEIAR: Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland. FOTO: ImF MEDIA

Effektivisering
Noko av det same nemner Sondre Orrestad.

– Det er fleire grunnar for oss til å gå inn i Sambåndet. Dei siste åra, og i heile mi tid i Sogn og Fjordane Indremisjon, har me stått for heile produksjonen av bladet sjølv – både stoff, bilete, trykking, klargjering, abonnementslister og utsending. Forhåpentlegvis vil dette føre til ei effektivisering av arbeidet, seier han.

Indremisjonsvarden har jamt hatt fire utgåver i året, og ifølge Orrestad vil også Varden kome ut fire gonger i året i Sambåndet.

Einskap
– I tillegg, og kanskje det viktigaste, er at indremisjonsarbeidet og kallet til teneste er noko me står saman om. Å også få informasjonsblada våre på same plattform – i same format, samtidig, håpar eg skal føre til litt meir einskap oss i mellom. Samtidig har me hatt ein del mottakarar av Indremisjonsvarden som ikkje har motteke Sambåndet – og vise versa – no får mottakarane eit større blad, med informasjon frå også andre deler av arbeidet vårt, peikar Orrestad på.

Krinssekretæren ser også nokre ulemper med nyordninga, mellom anna at dei ikkje har gåvegiro  med i Sambåndet slik dei har hatt i kretsbladet, men at giroen framover blir sendt utanom bladet.

– Trass i det er det kostnadseffektivt å gjere det på denne måten, meiner Orrestad.

Innhald
– Tenkjer du annleis om innhaldet i bladet når det kjem i Sambåndet?

– Innhaldet blir det kanskje litt endringar på, men målet med Varden og kretsblad er tredelt: Å informere om ting og arrangement som har skjedd, å informere om ting og arrangement som skal skje og å gi inspirasjon og retning for det lokale arbeidet, seier Sondre Orrestad.

ENDRER BETALING: De drøye 6000 abonnentene av Sambåndet vil nå få ordinært abonnementskrav, ikke et spørsmål om en frivillig gave. – Dette har vi ønsket lenge, sier Petter Olsen. FOTO 

Kontingenten gjenoppstår

/0 Kommentarer/i , /av

Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har ImF-styret nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

 – Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen. 

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med dette. Et forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne.  

– Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.  

Krets-ja. 

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.  

– Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevel. Vi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.  

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.  

– Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen. 

Spent på antall. 

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet. 

– Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle krets-lister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikt, er ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det.  

– Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro. 

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.  

– Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.

Roser ærlige vitnesbyrd

/0 Kommentarer/i /av

Forkynner Marit Andersen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har gjort seg tanker om Sambåndets sommermagasin.

– Jeg leste det og synes det var et veldig bra blad. Portrettintervjuer hvor en person forteller om sitt liv og sine erfaringer og på den måten kommer med et kristent vitnesbyrd på en god måte, er godt å lese. Personene klarte å få frem hvem Jesus er i livene deres, sier Andersen.

Sambåndets sommermagasin i 2016

Sambåndets sommermagasin i 2016

Det er særlig portrettintervjuet med Børge Salte som har gjort inntrykk på henne. Salte forteller om prosessen frem til han fikk frimodighet til å vitne for sine kolleger på Stavanger jernbanestasjon.

Ærlig om livet
– Han er ærlig i måten han beskriver hvordan kristendommen var på bedehuset før han fikk opplevelsen som endret livet hans. Det var en del av et system som jeg oppfatter at for ham ble dødt. Og når kristne i Europa utfordret ham på et kristent liv, klarer han ikke å ta det til seg og forstå, for han ser bare at de står der med et glass øl i hånden, resonnerer Andersen.

– Hvilke tanker gjør du deg om Børge Saltes vitnesbyrd?

– Jeg synes det er veldig bra at man forsøker å være ærlig om livet og kristenlivet. Han får frem hvordan Jesus kom inn og ga ham fast grunn. Så går det en grense mellom det personlige og det private. Jeg er ikke helt sikker på om det holdt seg innenfor grensen til det personlige.

Les mer: Sambåndet-redaktøren kommenterer grensen til det private

Misjonsbladene
– Hva slags betydning har misjonsbladene i misjonsarbeidet?

– Det er helt avhengig av at folk leser det. Historiene som fortelles, kan skape gjenkjennelse hvis ordene som brukes, ærlig beskriver erfaringene. Da kan det sette i gang en liknende prosess hos leseren som den som forteller, har vært igjennom.

Språket
Andersen er opptatt av språket kristne bruker, når de skal dele troen.

– I vår sammenhenger blir det brukt mye ord, men det er ikke alltid det når inn eller taler til folk. Det virker ikke ekte eller ærlig. Ta for eksempel uttrykket «Jesus betyr alt for meg». Folk klarer ikke alltid å relatere det til noe, eller vet ikke hva det betyr, sier Andersen.

– Professor Paul Otto Brunstad har sagt at ofte blir ordene våre som ubebodde hus. De blir uten innhold. Vi må bygge om husene eller ordene må være sånn at de bor der. Det synes jeg Sambåndets sommermagasin klarte. Det var veldig ærlige fortellinger, legger hun til.

Ulike historier
Hun synes også det er viktig å få frem hvor ulike folk og deres historier kan være.

– Sommermagasinet hadde forskjellige typer historier om forskjellige mennesker med ulik alder, bakgrunn, erfaringer og utgangspunkt. Da kan alle finne noe som de kan relatere til, og det skaper gjenkjennelse for store grupper, sier Marit Andersen.

På initiativ fra NLM-forkynneren selges sommermagasinet i disse dager i løssalg på en teltmøteaksjon på Giljagarden i Dirdal i rogalandskommunen Gjesdal.

Sambåndet – før og nå

/0 Kommentarer/i /av

Sambåndet var aldri ment å være et rent meldingsblad. Allerede i første årgang gikk samfunnsdebatten heftig i spaltene.

Sambåndet avishodeBladet Sambåndet ble besluttet utgitt allerede på stiftelsesmøtet for det som først het Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), 19. oktober 1898. Planer på Sunnmøre om å utgi et blad, ble lagt til side. Første nummer av Sambåndet er datert 7. januar 1899, men ifølge 100-årsskriftet «Ordets folk» kom det i praksis ut i november 1898 som et prøvenummer.

Den rosenianske forkynneren P.G. Sand, som var ønsket som redaktør for det påtenkte bladet på Sunnmøre, og DVI-sekretær Andreas Lavik ble bladets to første redaktører, førstnevnte bare for to år grunnet helsemessige forhold.

Det ble gjort et bevisst valg av avisformat siden Sambåndet nettopp ikke skulle være et rent oppbyggelsesblad. Det skulle ha åpne spalter – «gjennom det skal brødre faa tale til brødre». Bladet skulle «hævde indremissionens selvstændige stilling, grundet på det almindelige prestedømme».

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Sambåndet ga Andreas Lavik en talerstol som gjorde ham landskjent. Allerede i den første årgangen tok han opp en omfattende debatt med Christopher Bruun (1839-1920) om pietismen og den kritikken teologen og skolemannen hadde reist mot kristenfolket på Vestlandet. Bladet fulgte generelt en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet.

Les også: «En forfærdelig kristendom» (blogginnlegg om pietismedebatt)

Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk. Redaktør Lavik kom fra Eksingedalen i Vaksdal i Hordaland, men sies å ha benyttet seg av nynorsk bare da han var syk (!) Han måtte tåle kritikk for å åpne spaltene for «målet», som av noen i samtiden ble satt i samme bås som fritenkeriet.

På det første årsmøtet i DVI ble det etterlyst mer allment stoff i bladet, og det ble vedtatt følgende: «Det henstilles til bladstyret at søge plads i bladet for korte meddelelser om, hvad der hænder eller rører seg i tiden paa forskjellige livsomraader».

Sambåndet har altså historisk hatt like stor karakter av et forum for aktualiteter og debatt som av et blad som bare refererer vedtatte og sanksjonerte sannheter. Dersom noen tenker at Sambåndet som nyhetsmedium er noe nytt, er det altså ikke tilfelle. Heller ikke nyheter er nytt. I Apgj 17,21 kan vi lese følgende situasjonsbeskrivelse fra Athen i det første århundre: «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, gav seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt». Dette er ikke nødvendigvis en rosende beskrivelse fra Lukas’ side, men forteller uansett at folk lenge har vært opptatt av å høre «siste nytt», som originalspråket her indikerer at det dreier seg som.

Et nyhetsmedium styres blant annet etter Vær varsom-plakaten (VVP). På Mediedagen i regi av bl.a. Familie & Medier i november i fjor, gjorde journalist Øyvind Gustavsen i VG rede for det han mener er flere fellestrekk mellom VVP og Bibelen. I punkt 1.4 står det blant annet følgende: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Dette holdt Gustavsen opp mot Efes 5,11-13, hvor det står (2011-overs.): «Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.»

I Sambåndet-redaksjonen har vi for egen del funnet 2. Kor 4,2 relevant også i en presseetisk sammenheng: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.» (2011-overs.)

Med andre ord: Vi skal ikke jukse med det vi forkynner, enten det er fra talerstol eller vi skriver det i Sambåndet.

Bladet har i de snart 120 år som er gått, hatt markante og prinsipielle redaktører som tok vervet sitt på alvor. Overfor statens pressesjef i Bergen i 1943 framhevet en uredd DVI-sekretær og redaktør, Gustav Ballestad, at hovedstyret hadde erklært Sambåndet for å være «et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis».

Les også: Sambåndet og krigen (lederartikkel)

Jens M. Rognsvåg var redaktør fra 1962-81. I «Ordets folk» står det at «Rognsvåg kom (…) til å setja sitt tydelege preg på bladet (…). Rognsvåg kunne til tider vera kontroversiell, men leiarartiklane hans vart lesne med stor interesse. Han kunne vera nokså kritisk mot kyrkja og prestane, men han retta ofte eit minst like sterkt og ransakande lys mot eigen organisasjon og mot bedehuset». Rognsvåg ble for øvrig fremhevet av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i Sambåndets desembernummer i 2014.

På en slik bakgrunn er det vi som utgjør Sambåndet-redaksjonen i dag, har gått inn i rekken. Det vi velger å bringe til torgs gjennom bladets spalter og på nettstedet sambåndet.no, vil følgelig av og til kunne være utfordrende og endatil ubehagelig for noen. Men kravet vi stiller til oss selv, er at vi alltid skal ha en aktverdig grunn for å sette det på trykk. Og ansvaret for det hviler til sjuende og sist på ansvarlig redaktør.

(Redigert versjon av innlegg på Arbeidermøtet i Indremisjonsforbundet 06.01.16.)

Les også: Journalistikk i kristne medier (Synspunkt-artikkel i nr. 09/14)

sambåndet.no passerte «drømmegrensen»

/0 Kommentarer/i /av

Nyhetsnettstedet sambåndet.no hadde i 2015 for første gang flere enn 100.000 sidevisninger i løpet av et år. Det er en femdobling sammenlignet med 2012.

101.028 er det nøyaktige antallet sider som ble vist på sambåndet.no i fjor – en økning på 55 prosent fra året før. 40.976 brukere var innom nettstedet minst en gang i fjor, og det er en økning på hele 86 prosent fra 2014. Totalt antall besøk på nettstedet (økter) var 66.210, en økning på 67 prosent. Det er tredje året på rad sambåndet.no kan vise til sterk vekst. Tallene vil blant annet være viktige med tanke på annonsører – og er et uttrykk for hvor mange vi faktisk når med det vi mener er et viktig innhold.

Sterk vekst

Fra og med 2013 har vi vi vært svært bevisst på å dele artiklene våre på nettsamfunnet Facebook. Særlig det siste halvannet året har vi også økt antall publiserte saker betydelig. Begge deler har gitt merkbare resultater for sambåndet.no, ikke minst dersom vi regner i prosent:

  • Antall sidevisninger har «tatt femgangeren» og vel så det, fra under 17.000 (16.668) i 2012
  • Antall brukere har åttedoblet seg, fra 4500 (4496) i 2012
  • Totalt antall besøk (økter) har mer enn seksdoblet seg, fra under 9000 (8780) i 2012

Den best besøkte dagen i 2015 var så seint som 1. juledag. Totalt antall besøk på nettstedet var da 2231, og det var intervjuet med Anne og Ståle Halsne som var det store trekkplasteret.

Gledelig er det også at andelen førstegangsbesøkende på sambåndet.no fortsatt øker. Fra 2014 til -15 steg andelen med 14 prosent – til 60 prosent, som riktignok er en noe svakere økning enn fra 2013 til -14.

Fortsatt korte økter

Antall sidevisninger for hver gang en bruker er inne, fortsetter dessverre å falle, siste år med 7,4 prosent. Det er til liten trøst at fallet er lavere siste år enn året før (12,7 prosent). Vi hadde gjerne sett at brukerne leste flere enn 1,53 artikkel hver gang de var inne. Gjennomsnittlig varighet per besøk faller med 17,4 prosent, til rett over minuttet. Også her er nedgangen mindre enn i 2014 (26,3 prosent), og det er å håpe at vi klarer å komme ned mot 0 prosent hva disse tallene angår.

Små skjermer

Det er også interessant å se på hvilket verktøy som brukes for å lese innholdet vårt. I 2014 var det en betydelig økning for mobil og nettbrett. Gledelig nok leses vi fortsatt mest på mobiltelefon (46 prosent av all lesing mot 41 prosent i 2014. At dette tallet øker viser at leserne våre hittil har sett gjennom fingrene med at vi ennå ikke har fått gjort nettstedet vårt mobil- eller skjermtilpasset. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det i 2016. 32 prosent av lesingen skjer via datamaskin (uendret fra 2014). Da gjenstår nettbrett med 23 prosent (27 prosent i 2014). Apple Iphone styrker posisjonen ytterligere blant mobilleserne (38 prosent mot 34 prosent i 2014. På andre plass når det gjelder hvilke enheter som brukes, kommer fortsatt Apple Ipad, men har gått ned fra 35 til 29 prosent.

Hvor trafikken kommer fra

49 prosent av trafikken til sambåndet.no kom via sosiale medier (mot 30 prosent i 2014), 22 prosent kom via søk på nettet (23 prosent i 2014), 16 prosent kom direkte inn på siden (32 prosent i 2014) og 13 prosent ble henvist fra andre sider (15 prosent i 2014). Det største utslaget her er altså at vi er blitt enda mer avhengig av sosiale medier, og at færre enn i 2014 gikk inn på siden vår uten noen tilskyndelse. Det siste er ikke så kjekt å registrere. Facebook står for 99 prosent av trafikken via sosiale medier, noe som blant annet skyldes at dette er den eneste «deleknappen» vi har. Av nettsteder som henviser trafikk til sambåndet.no, er det naturlig nok fortsatt organisasjonsnettstedet imf.no som er klart størst (66 prosent mot 77 prosent i 2014). Nettstedet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon, nri-imf.no, er nest størst – og øker (5 prosent mot 2 prosent i 2014).

Ser vi, for kuriositetens skyld, på hvilket nettverk leserne bruker, er det tydelig at de ImF-ansatte ikke bruke arbeidsdagen på å lese på sambåndet.no. Bare 2,8 prosent av trafikken kommer fra dette nettet (9. plass), mens Telenor er den klart dominerende blant leverandørene av nettverk til sambåndet-brukerne.

Geografi

Google Analytics har også en mengde tall for hvor sambåndet.no leses rent geografisk. Av land ligger Norge naturlig nok høyest med 94 prosent (uendret). Bryter vi det tallet ned på fylker, kommer Hordaland fortsatt høyest med 32 prosent, Rogaland på andre plass med 21 prosent og Oslo på tredje med 18 prosent. Rogaland og Oslo har dermed byttet plass sammenlignet med 2014. Deretter følger Vest-Agder (8 prosent) og Møre og Romsdal (7 prosent). (Se også faktaboks hva Norge angår.) Når det gjelder lesing i utlandet, er USA fortsatt størst (738 besøk), mens Danmark (387 besøk) har overtatt andreplassen fra Sverige, som faller til sjuende plass (231 besøk). Tredjeplassen innehas nå av besøk fra land som Google Analytics av en eller annen grunn ikke har kunne sette navn på (350 besøk). Israel på sjuendeplass øker mest av de navgitte landene, med 238 besøk.

Oslo er den byen/stedet i Norge der vi leses mest (se faktaboks), fulgt av Bergen. At Fjell kommune tar tredjeplassen er heller ikke overraskende ettersom både bibelskolen og ImF-administrasjonen holder til der. I fjor var det også betydelig oppmerksomhet rundt salget av ImFs administrasjonslokale, der sambåndet.no en periode nærmest fikk en (utilsiktet) lokalavisfunksjon. For undertegnede som er oppvokst på Karmøy og bor i Time, er det gledelig å se at nettopp disse to kommunene var de som økte mest i fjor hva lesing angår.

Les også: Slik gikk det i 2014

Sambåndet og krigen

/0 Kommentarer/i /av

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset fra okkupasjonsmakten på under krigen.

Når dette skrives, er det fem dager etter 75-årsdagen for krigens komme til Norge. Flere aviser har avlagt vitnesbyrd om sin krigshistorie (lenken er til Aftenposten). Hvordan forholdt Sambåndets ledelse seg til okkupasjonsmakten?

Problemene med det nazistiske Pressedirektoratet starter allerede i 1941, men topper seg i 1943. 12. februar 1943 får redaksjonen tilsendt to politiske propagandaartikler fra Statens pressesjef i Bergen, fru Ellen Schnitler, med krav om at de skal «tas inn i de to første nummere på god plass og med godt utstyr». Redaksjonen svarer ikke på følgeskrivet og tar ikke inn artiklene. DVI-sekretær og redaktør Gustav Ballestad innkalles til møte, men gir ikke etter, og 1. mars får Sambåndet stoppordre. Ballestad skriver brev og viser til at hovedstyret har erklært bladet for å være et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis. Brevet blir ikke besvart.

Ettersom ukene går blir det klart at Pressedirektoratet i Oslo har frafalt kravet mot de kristelige bladene om at tilsendt stoff skal tas inn, og at bladene får fortsette som før. Men Sambåndet får likevel beskjed om at det trenger spesiell tillatelse. 1. april krever fru Schnitler at en artikkel med kritikk av biskopene og prestene skal tas inn i Sambåndet for at bladet skal få komme ut igjen. Ballestad nekter igjen og blir innkalt til nytt møte uten å gi etter. I nytt skriv påpeker Ballestad forskjellsbehandlingen, og saken overføres til Oslo. Herfra skyldes det på «papirsituasjonen», men en ekspedisjonssjef foreslår et kompromiss om at Sambåndet skal sende en antikommunistisk brosjyre fra Norges kirkelige landslag ut til abonnentene. Ballestad nekter og returnerer de tilsendte kassene med brosjyrer til Oslo.

I november blander Statspolitiet i Bergen seg inn og forlanger å få tilsendt Sambåndets abonnementsliste på 15.000 navn. Både forretningsfører og redaktør nekter, og politiet tar beslag i listen. I starten av desember kommer det det likevel melding om at bladet var frigitt. Det hører med til historien at det trolig var Sambåndets utgivelse av romanen «Ben Hur» som føljetong som var hovedgrunnen til uviljen. Jøden Ben Hurs opprør mot romerne ble oppfattet som kritikk av den tyske okkupasjonsmakten.

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset på. De kunne ha latt prinsippene fare for å få bladet ut, men selv overfor det nazistiske Statspolitiet og en utvilsom trussel om å kunne bli arrestert, handlet de i tråd med redaktøransvaret. Det er til stor inspirasjon over 70 år senere – selv om «Ben Hur-føljetongen ikke ble gjenopptatt før i 1945 (!)

Kilder: Sambåndet nr. 19/1985 og «Ordets folk».

 

sambåndet.no doblet

/0 Kommentarer/i /av

Antall brukere av nyhetsnettstedet sambåndet.no økte med halvannen gang i fjor.

21.991 brukere var innom sambåndet.no minst en gang i løpet av 2014. Det er en økning på hele 145 prosent sammenlignet med 2013. Tallet forsterkes av at antall brukere i 2013 var dobbelt så høyt som for 2012.

Totalt antall besøk på nettsiden i 2014 var 39.614, som er dobbelt så høyt som i 2013. Antall sidevisninger var på 65.260, som er en økning på 75 prosent fra året før.

Beste dag

Ser vil på hvilken dag som var best, merker 30. juni seg ut. Det var dagen da vi publiserte intervjuet med Arne Opsahl Engen, samtidig som han og sønnen fortalte historien sin på Ung Landsmøte (UL) i Kongeparken. 2928 brukere var innom sambåndet.no denne sommerdagen. Det viser oss både at godt stoff blir lest, og at såkalt «timing» – at vi tenker over når vi publiserer ting – er viktig. Beste dag i 2014 hadde hele seks ganger flere brukere enn beste dag i 2013.

At andelen førstegangsbesøkende i 2014 er på 53 prosent er også gledelig, det er en økning på 22 prosent fra året før. Det betyr at stadig flere nye oppdager nettsiden vår.

Kort tid inne

Det som ikke er positivt, er at antall sidevisninger per besøk har falt til 1,65 i 2014, en nedgang på 12,7 prosent fra 2013. Det innebærer at mange bare leser en sak når de er inne. Det bekreftes av at den gjennomsnittlige varigheten på hvert besøk har gått ned med 26,3 prosent. En forklaring på kort tidsbruk per gang kan være at vi stort sett bare legger ut en ny sak per dag. De som allerede har lest saken fra dagen før, kan dermed fort oppleve seg ferdig og surfe videre til andre nettsider.

Mobil økning

Ser vi på hvilket verktøy leserne bruker for å lese oss, er det mobiltelefon og lesebrett som har størst økning fra 2013, med henholdsvis 198 og 125 prosent. Dette er særlig markant for nye brukere, og det forteller oss at vi nok bør gjøre noe med brukervennligheten vår på mobile skjermer, såkalt responsive design. Ellers er det artig å merke seg at det fortsatt er Apple-produkter som dominerer blant våre brukere. 35 prosent som leser oss på lesebrett, bruker Ipad, mens 34 prosent av mobiltelefonleserne bruker Ipone. De åtte neste på listen er ulike Samsung-produkter, men høyeste score er bare på 4 prosent.

Flere kommer direkte

Via hvilke kanaler kommer leserne inn på siden? Her er det veldig interessant å registrere at andelen som går rett inn på forsiden vår, har tatt fem-gangeren fra 2013 og nå er på 32 prosent. Nesten en tredjedel av brukerne våre i fjor gikk altså inn på siden helt av seg selv og visste hvor de skulle finne den. Det er oppløftende. Nest viktigste kanal er, ikke overraskende, sosiale medier med 30 prosent (26 prosent i 2013). 96,5 prosent av de som kom inn på siden vår via et sosialt medium, gjorde det på Facebook. Det er derfor alt annet enn tilfeldig at vi bruker våre profiler på dette nettsamfunnet til aktiv «markedsføring» av sakene våre. Den vesle restandelen kommer via Twitter. Tredje viktigste kanal er søk på internett. 23 prosent kom inn på denne måten, mot 12 året før. Så kommer henvisninger fra andre nettsider med 15 prosent, mot 17 prosent året før. Den dominerende blant disse (77 prosent) er naturlig nok organisasjonssiden imf.no, som lenker til en sak på sambåndet.no i høyremargen. Fra nettsidene til kretsene i ImF får vi flest lesere fra Nordmøre og Romsdal Indremisjon (nri-imf.no) med 2,25 prosent. ImF-Ung, som bruker en del av sakene våre, sender oss 1 prosent (halvering fra året før). Fra nettsiden til Bildøy bibelskole får vi overført 0,88 prosent, mot 2,33 året før. Ellers er det artig for meg å notere at hjemmesiden til en tidligere kollega, ordkunstner og filmanmelder Arild Abrahamsen, kommer på 8. plass på denne listen med 0,79 prosent henvsninger (arilabra.com).

Brasil kom sterkt

Hvor leses vi hen? Rimelig nok mest i Norge (93,8 prosent). Og bryter vi tallene ned på fylker, er det flest lesere av sambåndet.no i Hordaland (33 pst.), Oslo (19 pst.), og Rogaland (18 pst.). Sør-Trøndelag øker mest (opp fra 1,26 pst. til 2,52 pst), og det er også her andelen nye brukere er størst (opp fra 2,18 til 3,33 pst). (Vestfold har noen flere nye brukere i prosent, men de reelle tallene er lavere.) Ser vi på andre land, er USA størst med 1,15 prosent av leserne. Brasil på fjerdeplass utmerker seg med en voldsom vekst på 5175 prosent fra 2013, men reelle tall er lave. Japan, på 9. plass, er eneste land med nedgang (minus 61,58 prosent). (Se ellers faktaboks.) Tyskland og Australia, som fikk henholdsvis 8. og 9. plass i 2013, er helt ute av ti på topp-lista for 2014 og erstattet av Russland og voldsomt økende Brasil.

Egenvurdering

Kvantitet er vel og bra, men enda viktigere er det at vi jobber på en god måte og leverer stoff med kvalitet. For 2013 laget jeg et slags samfunnsregnskap for Sambåndet. I 2014 gjorde jeg det litt annerledes med månedlige blogger der jeg kommenterte mottakelsen av foregående blad og sa noe om hvordan vi hadde jobbet med det foreliggende nummeret. Disse kan leses på imf.no eller ved å følge disse lenkene (åpner seg i eget vindu):

Januar Februar Mars April  Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Listen over de av sakene våre som ble delt flest ganger på Facoebook i 2014, finner du her (med lenke også til 2013-lista).

Sambåndet, nå også som e-blad

/0 Kommentarer/i /av

Alle som har betalt den frivillige kontingenten, får det nye produktet automatisk. I tillegg åpnes det for eget digitalt abonnement på Sambåndet.

– Med denne omleggingen forbereder vi oss på framtiden. En eller annen gang, uvisst når, vil papiraviser bli faset bort for godt. Da trenger vi å være på plass med en ny plattform vi kan distribuere journalistikken vår på, sier Sambåndet-redaktør Petter Olsen.

Nye lesere.
Det nye produktet er en digital versjon av bladet Sambåndet. Den kommer i tillegg til dagens papiravis og nettavisen på sambåndet.no. Et av målene er å nå nye lesergrupper.

– Vi tror og håper at et digitalt produkt vil gjøre Sambåndet attraktivt for nye lesergrupper. Da tenker vi særlig på unge lesere, men vi vet også at stadig flere i aldersgruppen 60 pluss leser aviser på nettbrett og smart-telefoner, sier Olsen, som opplyser at flere av dagens lesere, og potensielle abonnenter, har etterspurt et slikt produkt.

Gjør som Time.
Løsningen som er valgt, er levert av selskapet Issuu, et av de største innen digital distribuering av aviser og magasiner. Nærmere 20 millioner publikasjoner er distribuert gjennom disse, blant annet anerkjente Time Magazine og Newsweek.

– Det nye digitale produktet vil være identisk med papirutgaven av Sambåndet. Sidene vil ligge i oppslag, man kan zoome og bevege seg rundt, og man kan bla som i en avis. Det vil derfor være mer brukervennlig og lesbart enn vanlige pdf-filer for nedlasting, sier Petter Olsen.

Billigere.
Redaktøren legger ikke skjul på at også økonomiske motiver ligger til grunn for det nye tilbudet.

– En digital distribuering vil gi oss besparelser, for tilretteleggingen koster oss mindre enn trykke- og portokostnadene. Men trykk og porto er bare to av kostandene ved å gi ut Sambåndet. Vi vil fortsatt ha den samme jobben med tanke på journalistisk innhold og presentasjonen av dette, sier Olsen.

Derfor vil tilgangen til det digitale produktet være forbeholdt de som har betalt det frivillige abonnementet på Sambåndet.

– Vi ønsker på denne måten å gi noe ekstra til de som har betalt. I tillegg gir vi nå tilbud om et rent digitalt abonnement som vil være noe billigere, sier redaktør Olsen.

Epost.
Det nye abonnementet vil fra desembernummeret av distribueres via epost til de abonnentene som har betalt og som i tillegg har oppgitt sin epostadresse. Disse vil få en lenke som gir tilgang til siste nummeret av bladet. For alle andre vil digitalversjonen ligge skjult, og den vil ikke være søkbar i basen til Issuu.

– Løsningen har sine fordeler og ulemper, men den gir oss det vi trenger for å komme i gang. Så får responsen og tilbakemeldingene avgjøre hvordan dette blir i framtiden, sier redaktør Petter Olsen.

Gledesdag.
– Er det sant, dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier Roald Evensen. ImF-forkynneren er en av dem som har etterspurt et digitalt produkt i mange år.

– Utviklingen er at det er «på nett» folk befinner seg. Det er der folk finner sin informasjon og flere og flere leser sine aviser og blad. Da er det klart at også Sambåndet må ha et digitalt tilbud, sier en glad Roald Evensen.

Et svar om framtiden til Sambåndet

/0 Kommentarer/i /av

Har Sambåndet livets rett, spurte nå avgått medieleder Torgeir Hauge i denne spalten i forrige nummer. Spørsmålet er utvilsomt på sin plass.

Hauge anfører at 115 års historie ikke er god nok grunn til å fortsette driften, og igjen må jeg – som hans etterfølger – si meg enig. Når noe har blitt drevet i lang tid, kan «sunk cost»-effekten inntreffe: Man vil nødig erkjenne at noe man har investert mye penger i, som det å gi ut Sambåndet på papir kan være et eksempel på, egentlig ikke burde fortsette.

Den avgåtte medielederen setter da også fingeren på økonomien. Ved inngangen til 2014 gjorde vi et dypdykk i en del tall. Vi ønsket blant annet å se hvordan ordningen med frivillig kontingent hadde slått ut. Etter at fire kretsblad ble integrert i Sambåndet løpet av 2009 og 2010, ble kontingenten på Sambåndet gjort frivillig for de som opprinnelig var abonnenter på disse kretsbladene. Sambåndet fikk en opplagsøkning på 60 prosent (fra ca. 5000 til ca. 8000), men samtidig økte trykke- og distribusjonskostnadene med totalt henholdsvis 155.000 og 200.000 i årene etter 2009. Fra 2011 ble kontingenten gjort frivillig for alle – og den anbefalte prisen satt betydelig lavere – med det resultat at innbetalingen falt dramatisk til et lavmål på 1,07 millioner kroner. Til sammenligning lå innbetalingen på mellom 1,7 og 1,5 millioner i årene 2007-09, da altså med langt færre abonnenter, men med «tvungen» kontingent.

– Frivillig kontingent er et trosprosjekt, uttalte daværende redaksjonsleder Egill J. Danielsen i januarnummeret i 2010. Nytilsatt medieleder Torgeir Hauge kalte det et «dristig prosjekt» ett år senere, men la til at han hadde «tillit til at leserne tar ansvar».

I likhet med min forgjenger må jeg konstatere at leserne ikke i tilstrekkelig grad har vedkjent seg et slikt ansvar. I årene etter bunnen i 2011 har kontingentinnbetalingen riktignok økt til i underkant av 1,3 millioner kroner, men det betyr altså at bare 45 prosent av dagens abonnenter velger å benytte seg av kontingentgiroen som sendes ut. Samtidig har Posten, eller Bring som det heter for bedrifter, de siste årene økt sine portokostnader dramatisk, noe som for øvrig gjør at vi fra nyttår bytter dem ut som distributør på størst mulig del av opplaget.

Mange abonnenter tenker nok at de gir til blad-utgiver ImF på andre måter, som i de årlige gaveaksjonene som giroen som følger nummeret du leser nå, er et eksempel på. Når kontingentgiroen i februar/mars ikke betales, er problemet imidlertid at misjonskroner må brukes til å subsidiere driften av ImF Media, som har Sambåndet som sitt hovedprodukt.

Skal vi så trosse sunk cost-effekten og slutte med underskuddsforetagendet Sambåndet? Så lenge kontingenten ikke kommer inn, må vi i alle fall stille oss spørsmålet om hvor lenge vi kan ta oss råd til å komme ut på papir. Jeg kan i dag «slippe» nyheten om at Sambåndet – etter planen – vil komme i digital versjon om kort tid, slik at bladet også kan leses på pc, mobil og nettbrett. I tillegg vil vi fortsette med det åpne nyhetsnettstedet sambåndet.no. E-bladet, som vi kan kalle det, vil kun bli gjort tilgjengelig for de som har betalt kontingenten, og vi er også avhengig av å ha en aktiv epostadresse til de som skal motta e-bladet. I tillegg vurderer vi å lansere et tilbud – med fast betaling – til de som eventuelt bare vil ha e-bladet.

Hvorfor ikke kutte ut det dyre papirproduktet helt? Fordi det, så sent som i fjor, var 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år som aldri brukte internett. Vi antar at en del Sambåndet-abonnenter er blant disse 400.000. Og ettersom både vi i redaksjonen og ledelsen i Indremisjonsforbundet mener at Sambåndet er viktig, må vi ta ett skritt av gangen. E-bladet vil derfor i første omgang være et supplement, men forhåpentligvis også noe som kan få flere av våre abonnenter til å bli nettbrukere.

Torgeir Hauge definerer i forrige nummer to hovedoppgaver for Sambåndet: å informere om arbeidet til ImF og inspirere misjonsfolket, og å være en kanal for giverglede til en gaveavhengig organisasjon. Jeg er ikke uenig i det heller, men vil betone ordet «journalistikk» sterkere enn «informasjon». Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten, har redaksjonen som mål å jobbe journalistisk med det svært brede og spennende saksfeltet som ImF-familien er engasjert i. Og journalistikk er et fag og noe mer enn bare å formidle informasjon. Det siste kan eventuelt også gis i form av nyhetsbrev, som jeg forstår er det som skjuler seg bak Hauges antydning om at det finnes løsninger som «ikke bruker internett eller digitale medier».

Så har jeg da også de snart to årene jeg har vært ansatt som medieleder og redaktør, fått mange tilbakemeldinger fra lesere om at de finner mye interessant og viktig stoff i bladet. Det gleder og inspirerer hele redaksjonen. Men vi skulle så gjerne ønske, da, at langt flere så verdien av å betale giroen på 350 kroner som vi frimodig sender ut en gang i året. Er det din tur til å betale abonnementet i 2015?

Les også: Har Sambåndet livets rett?

PS: Kontonummer for innbetaling er 8220.02.80404 – og det er aldri for sent å betale!

Alle ledere og Synspunkt fra 2013 og 2014 finner du her. Velkommen til å lese, dele og kommentere.

Har Sambåndet livets rett?

/2 Kommentarer/i /av

115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med - og har holdt på med i mange år - fremdeles er riktig i dag.

Årene mine som medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF) kom med mange gode og lærerike erfaringer. Og én stor skuffelse. I etterkant har imidlertid skuffelsen vokst til tanker om utfordring og videreutvikling for mediearbeidet i organisasjonen.

Skuffelsen handler om svikten i abonnementsinntektene til Sambåndet, organisasjonens stemme ut til folket, med over 100 års historie på ryggen. Ved starten av min tid i medielederstolen stod bladet i et veikryss når det gjaldt abonnementshåndteringen. Vi hadde økt opplaget gjennom å innlemme flere av kretsbladene til organisasjonen. Løsningen skulle være en vinn-vinn-situasjon. En konsekvens av omleggingen var overgangen til frivillig kontingent. Et dristig, men, situasjonen tatt i betraktning, nødvendig grep.

Problemet var at vi aldri fikk leserne med oss. Vi lokket med premier og valgte ordene på fakturaene med omhu. Men uansett hvor mange ganger vi minnet om hvor nødvendig det er med inntekter for å kunne lage Sambåndet, fikk vi aldri mer enn rundt én tredjedel av leserne til å betale for seg (i dag er det litt under halvparten som betaler, men opplaget er lavere, slik at forholdstallet blir likt, red.anm.).

Det fikk meg til å tenke gjennom hvorfor vi egentlig lager et blad som Sambåndet. For 115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med – og har holdt på med i mange år – fremdeles er riktig i dag. Er det slik vi best forvalter våre ressurser? Når vi gjennom arbeidet vårt de mål vi har satt oss?

Slik jeg ser det, har Sambåndet to hovedoppgaver. Det ene er å informere indremisjonsfolket om arbeidet som drives; inspirere, lære og bygge opp mennesker over hele landet. Inn under dette kommer også å kunne se med skråblikk på det som rører seg i organisasjonen, og stille spørsmål som kan være både vanskelige og provoserende. Den andre hovedoppgaven, som kommer i kjølvannet av informasjonen, er å være en kanal for giverglede til organisasjonen. Uten å gjøre indremisjonsfolket kjent med arbeidet som drives, vil det være vanskelig å få dem til å gi gaver. Og disse gavene er ImFs økonomi avhengige av, enkelt og greit.

Etter å ha kommet fram til disse hovedlinjene satt jeg igjen med et stort spørsmål: Hvis vi gjennom Sambåndet ikke en gang klarer å inspirere leserne våre til å betale for selve bladet, hvordan lykkes vi da med å få dem til å gi andre gaver til misjonen?

Bransjen for trykte produkter er i hardt vær generelt. Flere og flere papiraviser og -magasiner må gi tapt, og vi har sannsynligvis ikke sett slutten på det ennå. Av de som står igjen, er det to hovedkategorier: De som har pengesterke eiere i ryggen, og/eller de som vil nå ut med et budskap de tjener store penger på. Av sistnevnte kategori er Ikea-katalogen et stort eksempel. Det får meg til å undre: Skal en anstrengt og liten misjonsøkonomi virkelig klare å stå denne kampen ut?

For vi vet ikke hvor det ender. Noen mener avisene og bladene vil få sin renessanse – blomstre og øke igjen. Men ingen vet når. Ingen vet hvilke ruiner som blir liggende igjen langs traseen dit. Men bildet vil være endret, og det er lite trolig at vi ser de samme bladene og trykksakene vi er vant til fra avisenes gullalder.

Det er viktig å understreke at det ikke er noe i veien med produktet Sambåndet. Nei, tvert i mot. Bladet holder høy kvalitet, både på innhold og design, og det er på ingen måte med glede jeg tenker på at bladet kan forsvinne. Men skal man ikke heller prøve å videreføre denne gode arven og lage nye produkter som passer inn og fungerer bedre i vår tid?

ImF må være forberedt. For den dagen man ikke lenger finner pengene til å drive bladproduksjon på gamlemåten, da er det for sent å begynne arbeidet med å etablere alternativer.

For det finnes billigere og mer moderne måter å gi informasjon ut til folket. Løsninger som også tar på alvor de som ikke bruker internett eller digitale medier. Kanskje burde jeg selv satt i gang flere prosesser mens jeg hadde muligheten. Og jeg skal ikke sitte i etterkant og komme med konklusjonene. Men det er etter min mening viktig at ImF fremover gjør store grep for å klargjøre seg for nye tider, også innen medie- og informasjonsarbeidet.

Den nye medielederen svarer på samme plass (spalten Synspunkt) i novemberutgaven av bladet.