Tag Archive for: skole

Fredheim Arena vurderer skoledrift

/0 Kommentarer/i /av

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

Bostipend-kutt vil ramme «folk flest»

/0 Kommentarer/i /av

– Regjeringens forslag om å stramme kraftig inn på borteboerstipendet for skoleelever, vil ramme «folk flest», mener generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Riktignok kaller de innsparingen behovsprøving, for å sikre de elevene som har foreldre med lave inntekter. Men de vil spare 85,7 millioner kroner på dette. Så det er dramatisk, særlig for alle KFFs internatskoler og skoler som har hybelelever, sier Torgeir Flateby.

Han hadde forventet mer av den nåværende regjeringen på friskole-området.

– Regjeringen foreslår ikke noe mer til kapitaltilskudd til friskolene, det vil si tilskudd til skolebygninger og husleie. I tillegg vil et kutt i bostipendet ramme mange friskoler, sier han.

– Mer fra foreldre
Ifølge forslaget vil elever som har foreldre som tjener mer enn 400 000 kroner i året til sammen, ikke få bostipend.

Regjeringen påpeker at alle som bor i en viss avstand fra foreldrehjemmet, i dag får borteboerstipend, og regjeringen mener at foreldre med god økonomi i større grad bør kunne dekke kostnadene en elev har ved å bo borte.

Flateby sier at KFF har fått reaksjoner fra rektorer ved flere av sine medlemsskoler. De påpeker at innstrammingen vil ramme folk med lave og normale familieinntekter, og at det vil redusere elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående-nivå.

– Trussel
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) mener forslaget fra regjeringen er en trussel mot lik rett til skole og utdanning. Han påpeker at i noen kommuner er det slik at elevene er nødt til å flytte for å gå på videregående skole, selv om de velger offentlig skole.

– Derfor er forslaget dårlig distriktspolitikk, mener Tyvand.

Han er også opptatt av at det vil ramme mange elever ved kristne internatskoler. I tillegg påpeker han at den foreslåtte behovsprøvingen skal ta hensyn ikke bare til foreldrenes inntekt, men også til lærlinglønn for lærlinger.

Tyvand tror ikke dette vil være noen god strategi for å få flere unge til å velge yrkesfag, og sier at hans parti vil ta saken opp i budsjettdrøftingene i Stortinget.

KFF har også kontaktet skoler utenfor KFF som blir rammet av kuttet. Det gjelder for eksempel toppidrettsgymnasene, der elevene kommer fra hele landet, og en stor del av elevene er henvist til å bo på hybel. KPK

Friskoleprisen til Torgeir Flateby

/0 Kommentarer/i /av

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle, heter det i begunnelsen.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Torgeir Flateby, er tildelt Friskoleprisen for 2013. Prisutdelingen fant sted på KFFs skolelederkonferanse og 25-årsjubileumsfeiring på Gardermoen tirsdag.

Prisen ble delt ut for første gang i fjor. Da var det Kristelig Gymnasium i Oslo som fikk den.

Priskomiteen sier i sin begrunnelse at KFFs arbeid for rammevilkår og tilrettelegging av skolevirksomheten har vært av stor betydning for friskolene, og i dette arbeidet har Flateby spilt – og spiller – en sentral rolle.

Flateby har vært generalsekretær i KFF siden 1988. Priskomiteen sier at interimstyret for KFF gjorde et meget klokt valg da de ansatte Flateby rett etter at organisasjonen var etablert.

– Systematiserte arbeidet for friskolene
– Organisatoren Torgeir Flateby satte arbeidet for friskolene i system. Vi skal ikke undervurdere de vekslende styreledere i KFF og styrene underveis i forhold til å bygge organisasjonen, men Torgeir, kapteinen på skuta, har hatt stø kurs fram til det vi ser dette har blitt til i dag, skriver komiteen i begrunnelsen.

Flateby roses for sin unike kjennskap og omsorg for KFFs medlemsskoler, som for tiden teller 60 grunnskoler i Norge, 4 grunnskoler i utlandet, 30 videregående skoler, 19 «kapittel 4-skoler» (bibelskoler), 5 fagskoler og 4 høgskoler.

Prisvinneren har utviklet KFF til å bli en unik tjenesteyter til medlemsskolene, gjennom rådgivingstjeneste og kurstilbud til skoleledere, alle skoleansatte, til styremedlemmer og andre relevante grupper. Ikke minst er kvalitetssikringssystemet KFF har utviklet, blitt til uvurderlig hjelp for både nye og veletablerte friskoler.

Alliansebygger
Flateby roses også for sin gode kontakt med politikere, embetsverk og skolemyndigheter, og for å være tilgjengelig og synlig i mediene. Han blir karakterisert som en alliansebygger med gode diplomatiske evner.

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle. Med klokskap har friskolesaken blitt løftet i fellesskapet tross forskjellige teologiske ståsteder, heter det i begrunnelsen.

Formålet med prisen er å gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som på en spesiell måte har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken. Prisen skal dessuten inspirere til innsats for den kristne friskolesaken. Videre skal den bidra til å gi saken oppmerksomhet innenfor friskolemiljøet og i andre kretser enn de som direkte er knyttet til denne bevegelsen. KPK

KrF advarer regjeringen

/0 Kommentarer/i /av

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

Vil byggja hall i evja

/0 Kommentarer/i /av

Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden svarte ja denne helga.

Framnes KVGS (kristne vidaregåande skule) arbeider med planar om ein ny idretts-/fleirbrukshall i ei utfylling i Vikøyevja.

– Eit anslag viser at hallen vil koma på mellom 25 og 35 millionar kroner, seier rektor Harald Voster til Sambåndet.

Bytehandel.
Tanken er at hallen skal ha plass til ein handballbane og ein liten fotballbane. Idrettshallen som skulen har i dag, er for liten, og det er ikkje mogleg å ha to klassar i hallen samstundes. Framnes låner hall i Norheimsund i ein bytehandel med Kvam herad der elevane i Vikøy låner basseng på Framnes. Men no legg heradet ned småskulane rundt Norheimsund, og avtalen med Framnes går ut. Grunna mangel på kapasitet blir det heller ikkje mogleg å leiga hall i Norheimsund framover.

– Det er viktig for Framnes å kunne møta framtida med eigna lokale, seier Harald Voster.

Omregulering.
Området i Vikøyevja der hallen er tenkt bygd, er på om lag 2,5 mål (2500 kvadratmeter). I dag er dette området regulert til allmennnyttige formål, park og idrett, og det er behov for omregulering.

– Vi har eit godt samarbeid med heradet om dette. Me ynskjer at andre også skal få nytta hallen, til dømes til 17. mai-arrangement eller utleige til fotballag, seier Voster.

Om alt legg seg til rette, kan bygginga starta hausten 2014 med ei byggjetid på eitt skuleår.

Årsmøtet.
– Første steg no er at årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden (IMS) gir grønt lys 21.–23. juni. Først då kan plangruppa gå skikkeleg i gong med arbeidet og få sendt planar ut på anbod, seier Voster.

Formelt er det slik at drifta av skulen er eit samarbeid mellom Indremisjonssamskipnaden (IMS) og Indremisjonsforbundet (ImF). Framnes Eigedom (IMS) eig eigedomen og bygningane på Framnes, inkludert ein del av grunnen der ein ynskjer å byggja hallen. Resten er det Kvam herad som eig. IMS-styret tilrår at Framnes KVGS kjøper den aktuelle grunnen av Framnes Eigedom og Kvam herad og står for bygginga. Med ei slik løysing vert det minimum 7 millionar kroner å tena på refusjon av meirverdiavgift. IMS føreset å få opsjon på å overta anlegget, og prisen ved ei eventuell overtaking blir lik restgjelda.

– Investeringskostnadane skal finansierast ved lån, og driftskostnadene er tenkt dekka ved intern husleige, opplyser rektor Harald Voster.

OPPDATERT: Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden gikk enstemmig inn for planene om ny hall

Folkehøgskole fornyer seg

/0 Kommentarer/i /av

Splitter ny idrettshall, restaurert festsal og nyoppusset amfi har satt sitt preg på Borgund fhs: – Folkehøgskolen har nå et konferansesenter som er oppe og går, og et stevnested som ligger klar til bruk, sier rektor.

Borghallen, skolens kanskje største attraksjon, er et helt nytt, 544 kvadratmeter stort idrettsanlegg som sto ferdig vinteren 2012. Hallen inkluderer et eget styrketreningsrom, samt et galleri med kafeteria og tilhørende kjøkken. Rektor Sven Sæther tror nybygget vil være til nytte for lokalsamfunnet, bl.a. som stevnelokale for ImF-organisasjonene og treningsanlegg for Møre Ungdomsskole, bedriftslag og andre organisasjoner.

– Vi har fått et veldig fleksibelt anlegg, som areal til konferanser, idretts- og kulturaktiviteter, fest og den slags. Det gir oss mulighet til å satse på idrett og utvikling av linjetilbudene på skolen, og tilgjengeligheten gjør det enkelt for oss å leie ut lokalene, sier han.

Et tjenlig konferansesenter.
Skolen kan også skilte med en nyrenovert festsal på 305 kvadratmeter (inkl. scene), samt et nytt amfi – et galleri vegg-i-vegg med festsalen. Amfiet kan åpnes slik at salen blir utvidet med en tribune med 154 komfortable sitteplasser.

– Det er et veldig tjenlig konferansesenter, med muligheter for større arrangementer. Om vi ikke akkurat klarer å arrangere generalforsamling for de største organisasjonene i landet, så er vi nok klar til å arrangere de mellomstore landssamlingene, mener Sæther.

Med sine fine fasiliteter og et utmerket lydanlegg er salen velegnet for alt fra konserter og teaterforestillinger til treningsaktiviteter og konferanser, m.m. Fra høsten av vil Hatlehol menighet holde gudstjenester her, og ImF sin egen Sunnmørskirke har alt kommet i gang med å bruke anlegget.

Et nødvendig tiltak.
Prosjektet har en prislapp på 31 millioner. Dette beløpet dekkes av bl.a. egenkapital og leieavtale med Møre ungdomsskole. Oppgraderingen var, ifølge rektor, verdt hver krone:

– Det gamle gymsalbygget sto jo til nedfall. Det var veldig nedslitt, etter 40 år uten vesentlig oppgradering, og i så dårlig stand at noe måtte gjøres. Og så har vi samlet fått sett på behovet for både eier og Møre ungdomsskole framover for en idrettshall, og fått løst dette i det samme prosjektet.

I 2010 var de i gang med gjennomføringsfasen. Da hadde det blitt arbeidet med prosjektering og utredninger av planer flere år før Sven Sæther ble tilsatt som rektor på skolen.

Få førstevalgssøkere til kristne høyskoler

/0 Kommentarer/i /av

Ni av 46 høyskoler og universiteter har færre enn én førstevalgssøker per planlagte studieplass. Fem av disse er kristne privatskoler.

Det går fram av tall fra Samordna opptak, presentert i avisen Dagens Næringsliv (DN) 11. mai (se faktaboks).

– Når det gjelder førstevalgssøkere, skal man være oppmerksom på at skolene selv velger antall plasser. Ofte setter vi antall planlagte studieplasser litt høyt, for å ha god margin. Forholdstallet mellom søkere og studieplasser sier derfor ikke alt om populariteten, men det sier noe, anfører rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen overfor DN.

Flere på Bachelor

Rektor Bård Mæland ved Misjonshøgskolen, som ligger lavest i landet hva angår førstevalgssøkere per planlagte studieplass, viser til at skolen har gode søkertall til doktorgrads- og masterprogrammene. Dette synes ikke på Samordna opptaks oversikt, som kun gjelder års- eller bachelorgradsstudier.

– Men det er veldig krevende og dyrt å være liten og god, og disse tallene representerer en utfordring for oss. Vi skulle hatt flere bachelorstudenter. De kan man ha flere av, og få inntekter av, uten å ha den samme graden av høy kompetanse som vi har på master- og doktorgradsnivå, sier Mæland til avisen.

De kristne, private høyskolene som er nevnt i faktaboksen, mottar totalt over 250 millioner kroner i støtte fra Kunnskapsdepartementet i år.

Sammenslåing?

På spørsmål fra DN om hvorfor skolene skal bestå og få statsstøtte, svarer Mæland:

– Mange av disse skolene er små og kunne gjort lurt i å slå seg sammen med andre. Samtidig har de ofte lange tradisjoner og sterk forankring i et bestemt verdigrunnlag eller kirkesamfunn.

Rektoren mener, ifølge avisen, at det er helt nødvendig at flere av de mindre, kristne privatskolene begynner å tenke på sammenslåing, blant annet på grunn av økende kvalitetskrav.

– Er man liten og svak, er det ingen god høyskole. Påfallende mange av de små, kristne skolene har måttet ta seg en «strafferunde» før de har fått godkjent i kvalitetssikringsrundene til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), påpeker Bård Mæland.  

– Viktig supplement

I år mottok 25 private høyskoler statstilskudd – og tilfredsstilte dermed kvalitetsskravene.

– De private høyskolene bidrar til et mangfold i sektoren og er et viktig supplement til de statlige institusjonene, uttaler statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet til DN. 

 

 

Gode søkertall til skolene

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy bibelskole ligger an til å nå budsjettmålene for antall søkere til neste skoleår. Også mange av de andre skolene med ImF-tilknytning melder om gode søkertall. Her får du oversikten.

Per 24. april hadde 195 søkt om opptak til Bildøy bibelskole for skoleåret 2013/14. 169 gjaldt første året, mens 26 hadde søkt på andreåret – T2. Skolen har plass til 120 studenter.

-Det totale søkertallet er rekordhøyt, sier rektor Roald Kvam til Sambåndet.

Skolesekretær Marit M.B. Torsvik henviser til statstikk som går tilbake til 2002. Den forrige rekorden er fra 1. mai i forfjor, og søkertallet da var 188. Per 1. mai i fjor hadde 161 søkt om opptak. Søkertallet hittil i år er altså vel 20 prosent høyere enn i fjor på samme tid.

Ja-svar

Rektor Roald Kvam er imidlertid enda mer opptatt av hvor mange som har svart ja til plassen hittil. Det tallet lå per 15. mai på 82, mens det 1. mai i fjor var 67. Fordelingen her er 69 på førsteåret og 13 på T2.

-Budsjettmålene våre er 70 studenter på første år og 15 på andre år. Noen av dem som vi vet kommer til å gå T2 til neste år, har ennå ikke formelt svart. Vi ligger an til 70-75 på førsteåret og 15-20 på andre,  så det ser bra ut, sier Kvam.

Rektoren mener størrelsen på ungdomskullene kan være en av flere årsaker til det rekordhøye søkertallet. -I tillegg har vi fra skolens side økt profileringen fra i fjor sommer av, og vi har vært tettere på søkerne etter at de har fått plass, opplyser Kvam.

Av de tre bibelskolene til NLM er det til sammenligning Bibelskolen Fjellhaug i Oslo som har best søkertall totalt sett hittil i år. Her er det en økning på 20-25 prosent i forhold til i fjor, ifølge Utsyn.

Videregående

Framnes Kristne Vidaregåande Skule (KVS) kan vise til rekord med totalt 417 søkere til 270 elevplasser skoleåret 2013/14: -Vi er svært godt fornøyd med interessen. Om lag 90 prosent har takket ja til plassene, og også dette er flere enn tidligere, sier rektor Harald Voster til skolens hjemmeside på internett.

Sekretær Anne-Monika Torgersen ved KVS Lyngdal opplyser om 367 søkere hittil, mot 372 i fjor. Skolen vil totalt ha 290 plasser til høsten, inkludert 30 på det nye tilbudet studiespesialisering. Hittil har 275 svart ja, mens det inneværende skoleår er 241 elever ved skolen: -Vi er veldig godt fornøyd med søkertallene og håper å starte skoleåret med 275-280 elever, sier Torgersen til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på 2. og 3. året på naturbruk og idrett.

Ved KVS Bygland kan rektor Tor Inge Askeland melde om totalt om lag 130 søkere. Per 29. april hadde nær 60 takket ja til plass, mot 79 i slutten av mai i fjor.

– Målet er å fylle opp internatet, som har 85 plasser, men jeg ser at det kan bli vanskelig, sier Askeland til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på Naturbruk vg1.

Høgskole

1. januar i år fusjonerte NLA Høgskolen i Bergen med Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate under navnet NLA Høgskolen. Da søknadsfristen gikk ut 15. april, var det 740 primærsøkere til den fusjonerte skolen, en økning på 12 prosent fra i fjor (se også tilleggssak). Rektor Bjarne Kvam er særlig fornøyd med over 80 primærsøkere til 50 plasser på det nye Bachelor-studiet i økonomi og administrasjon, med spesiell fokus på etikk og entreprenørskap. Og samtidig med at søknaden til Barnehagelærerutdanningen (førskole) gikk ned med 18 prosent på landsplan, økte den med 60 prosent ved NLA Høgskolen, sammenlignet med i fjor. Rektor forklarer i en pressemelding dette med at skolen i 10 år har hatt en modell med tverrfaglig, temabasert utdanning som nå også er innført på landsplan.

Tall for noen andre studier ved NLA Høgskolen:

– Grunnskolelærerutdanningen: fra 98 primærsøkere i fjor til 110 i år

– Årsenheten og bachelorgraden i pedagogikk: økte med 18 prosent fra i fjor til i år (fra 123 til 145 studenter)

– Interkulturell forståelse med vekt på Latin-Amerika: Nærmere 70 prosent av førsteprioritetssøkerne til dette studiet er tapt sammenlignet med i fjor. Skolen vil undersøke hva som kan være årsaken til dette.

– Kristendom og religionsfag: Samlet sett like mange primærsøkere som i fjor (76 studenter).

Til sammenligning økte søkningen til Fjellhaug internasjonale høgskole med 56 prosent, totalt 53 primærsøkere til 115 studieplasser, ifølge Dagen.

Danielsen skoler

Rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskule på Sotra rapporter om 112 elever på barneskolen til høsten. Det er en vekst på om lag 20 prosent sammenlignet med elevtallet inneværende skoleår. Det er 16 søkere til 1. klasse på barneskolen – og plass til noen til. Ellers er det ledig kapasitet på neste års 2. og 6. trinn. På ungdomsskolen øker det samlede elevtallet fra 240 til 270 fra høsten 2013. På 8. trinn er det hele 160 søkere til 90 plasser, om lag det samme som i fjor.

– Vi er fornøyd med antall søkere til 8. trinn og synes det er trist at vi må si nei til en del elever. De fleste som søker i god tid før søknadsfristen i november, får plass, så det er bare å sende inn søknad allerede nå om du vil begynne i 8. klasse på Danielsen høsten 2014, oppfordrer Frode Monsen.

Til høsten får både barne- og ungdomsskolen nye og renoverte lokaler som vil gi mulighet til å ta opp enda flere elever i årene som kommer.

Danielsen Ungdomsskole Bergen har totalt 250 søkere til kommende skoleår, det samme som for det skoleåret som nå går mot slutten. Rektor Øystein Hjelset melder om mange søsken blant søkerne.

Totalt søkertall ved Danielsen ungdomsskule Osterøy er 41, en økning på 25 prosent fra året før. 29 har tatt imot plass, en økning på 30-35 prosent.

– Vi er selvsagt svært godt fornøyd med søkertallene. Etter bare to års drift har vår skole om lag 25 prosent av alle ungdomsskoleelevene i kommunen, sier rektor Jostein Fossmark.

Søkertallene for de nærmeste årene er stabile og gode.

Danielsen ungdomsskole Haugesund hadde 22 elever i 8. klasse da den åpnet dørene for første gang i fjor høst. Per i dag er det 25 8. klassinger, og for neste skoleår er det om lag 35 søkere til 30 plasser. Neste års 10. klasse er full, mens det er noen ledige plasser i 9. klasse.

– Jeg er veldig fornøyd med dette, spesielt for å kunne starte med fulle klasser. I fjor var det mange kom til etter hvert, noe som ikke var gunstig for undervisningen, sier rektor Hildegunn Solheim.

I august i år starter Danielsen ungdomsskole Karmøy undervisning. Det blir to 8. klasser fra starten av, og per 29. april har vel 40 elever tatt imot plass.

– Skolen har fått en veldig god mottakelse på Karmøy, sier rektor Jostein Skartveit, som håper på 50-60 elever når skoleåret starter. På personalfronten er det mellom 60 og 70 søkere til ni stillinger.

Rektor Laila Eidsheim ved Danielsen Ungdomsskule Frekhaug melder at skolen vil ha 82 elever fra høsten av, 60 nye på åttende trinn. Inneværende skoleår er det 22 åttendeklassinger ved skolen. Totalt søkertall til høsten er på ca. 80.

– Det blir feil å si noe om prosentvis økning ettersom skolen er ny og fordi vi nå utvider til også å ha niende trinn. Men vi er glade for det høye søkertallet, og det er over all forventning at vi allerede andre året kan starte med to fulle klasser på åttende trinn, sier Eidsheim til Sambåndet.

Elvene kommer fra kommunene Meland, Lindås og Bergen.

Ved Danielsen videregående skole i Bergen er statistikken ikke klar, men inntaktet er godt i gang, og studieinspektør Birger Danielsen kan opplyse om god søkning: – Vi planlegger for fullt hus, det vil si om lag 500 elever, sier han.

Danielsen intensivgymnas i Bergen åpnet ikke for levering av søknader før mandag 22. april og har ikke tall klare. – Tilstrømningen av søkere er foreløpig god, melder rektor Asle Ystebø.

Folkehøgskoler

Molde folkehøgskole gleder seg over 420 søkere per 15. mai, en økning på over 20 prosent sammenlignet med inneværende skoleår og ny rekord totalt sett. Hittil har 133 tatt imot plassen, en økning på om lag 25 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Dette er svært gledelige tall. I løpet av skolens snart 100-årige historie har den aldri hatt så mange elever så tidlig, sier rektor Helge Kjøll jr.

At skolen høsten 2012 tok i bruk et helt nytt internat med plass til 20 elever, viser seg å være et viktig strategisk valg.

– I tillegg opplever vi å ha et fagtilbud som slår godt an blant ungdommer som ønsker et år på folkehøgskole. Blant annet ser vi en fin økning i antall elever som vil gå på en av skolens to friluftlivslinjer. Toppturer i spektakulær romsdalsnatur ser ut til å bli stadig mer populært, konstaterer Helge Kjøll jr.

Heller ikke Folkehøgskolen Sørlandet har noen gang tidligere opplevd å ha så mange opptatte elever så tidlig på året:

– Per 1. mai har vi 387 registrerte søkere, en oppgang på 11,2 prosent sammenlignet med 2012. Og 118 elever har takket ja og betalt innmeldingsavgift per 1. mai, en oppgang på 28,3 prosent i forhold til samme tid i fjor, opplyser rektor Gunnar Birkeland.

Rektoren mener at styrket informasjon på internett kan ha noe av æren for den kraftige økningen.

– I år har vi særlig lagt vekt på at elevene skal få et relevant utbytte av utviklingsåret hos oss, og vi gleder oss stort over økningen i søkermassen, sier Gunnar Birkeland.

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskule er også fornøyd. Totalt har 560 søkt om elevplass.

– Vi hadde full skole, med 170 elever, allerede i slutten av mars og opererer med ventelister. Tendensen er svært stor søknad på reiselinjene og på idrett/friluftsliv/helse, opplyser Wiig Andersen.

Ved Borgund folkehøgskole kan rektor Sven Wågen Sæther melde om litt under 300 søkere per 1. mai, som er litt færre enn på samme tid i fjor. 86 har takket ja til skoleplass, også det noe tilbake i forhold til for et år siden.

– Men vi regner fortsatt med 110 elever og full skole i august. Når det gjelder søkningen, ligger vi vel på samme nedgang som gjennomsnittet for folkehøgskolene tilsier. Men når vi sammenligner med vår målsetting, er vi ikke fornøyd. Vi ønsker oss full skole innen påske hvert år, sier Wågen Sæther.

Rektoren legger til at et år med nedgang inspirerer til tiltak for høyere søkertall neste år.

– De siste tre årene har vært gode for folkehøgskolene, Borgund inkludert. Det har vært lett å fylle skolen. Vi må leve med at dette vil variere noe, sier Sven Wågen Sæther.

Rektor Helge Ludviksen ved Øytun folkehøgskole melder om totalt 205 søkere til skoleåret 2013/14, noe som er en nedgang på 6 prosent sammenlignet med inneværende år.  97 elever har tatt imot skoleplass.

– Vi blir færre enn det antallet som begynte høsten 2012, men er likevel fornøyd, sier Ludviksen.

LES OGSÅ Få førstevalgssøkere til kristne høgskoler 

 

 

 

 

 

 

 

 

Relanserer Molde Friskole

/0 Kommentarer/i /av

– Vi måtte enten legge ned eller satse friskt. For oss er det naturlig å gjøre det siste, sier Aril Ove Halås, kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Tirsdag kveld gikk startskuddet: nytt navn, nye valgfag, nye nettsider, ny rektor, ny profil. Ja, det meste er nytt når Romsdal Ungdomsskole nå fremstår som Molde Friskole.

– I praksis har vi nok lansert en ny skole, ja, sier Halås til Sambåndet.

For lite elever.
Valget var tvingende nødvendig

– I de 10 årene vi har drevet skolen har elevtallet svingt fra 7 til 30 elever. I år er tallet 14. Det er for lavt dersom vi skal greie dette økonomisk, sier Halås, som også er nestleder i skolestyret.

I tillegg til relansering av ungdomsskolen, planlegges også utvidelse med barneskole. Denne er ikke formelt godkjent, men signalene fra direktoratet er så gode, og de håper å være i gang til høsten.

Være best.
Den nye skolen er ikke tenkte som en skole bare for kristne familier. Den skal være et alternativ for alle. Skolen satser derfor også friskt på ny markedsføring, blant annet med egen reklamefilm som skal gå på kinoen i Molde. (se filmen i videovinduet)

– Vi ønsker å framstå som et spennende og bra alternativ der elevene får et positivt møte med den kristne troen, men også at vi fremstår som en skole med høy kvalitet. Vi har faktisk satt oss selv det målet at vi ønsker å være best på alt, sier en optimistisk kretsleder.

Ny rektor.
Den som får jobben med å føre de store visjonene fram til resultat, er Jeanette Vesetvik. Hun er i dag inspektør ved skolen og har hatt store deler av ansvar for fornyingsprosessen. Fra 1. august overtar hun som rektor. «Et trosprosjekt», og «vi håper å få gå i ferdiglagte gjerninger», er noen av ordene hun bruker for å beskrive det de nå har kastet seg inn i.

– Vi opplever veldig mye positiv respons. Foreldre tar kontakt om elever som ønsker å gå her. Lærere som ønsker å jobbe her, ringer også. Det er spennende, sier hun.

Pensjonister.
Hun erkjenner at forventningene og presset om en ny spennende skole også merkes for henne som kommende rektor. Da er det godt å vite at det er mange som ber for både henne og skolen, og så er hun trygg på at skolen de har jobbet fram, faktisk er god.

Nytt og bedre SFO, der aktive pensjonister skal bidra med sin kunnskap i tillegg til assistentene. Leirskole for 7. trinn. Nye valgfag: kortreiste opplevelser, kreativ gjenbruk, oppdrag Øst-Europa . Dette er noe av det konkrete som er gjort for å skape et løft for skolen.

Tur til øst.
Og kanskje det mest eksotiske, skoletur til Øst-Europa.

– Vi ønsker å arrangere en tur til Øst-Europa der vi arrangerer vår egen hjelpesending. Der vil vi blant annet besøke barnehjem eller dagsenter og dele ut hjelp til disse. Vi tror en slik tur vil si oss noe om verdier og så håper vi at dette vil bidra til disippelgjøring for de av elevene våre som er kristne, sier Vesetvik, som oppsummerer arbeidet med den nye skolen på denne måten:

– Vi har hatt en god skole hvor vi har opplevd at mange elver har fått blomstret og hatt det godt, men økonomisk har det har vært for få. Nå blir det litt som da disiplene hadde vært ute hele natta og ikke fått fisk, da fikk de beskjed om å kaste garnet på andre siden av båten. Der er vi litt nå, sier JeanetteVesetvik.

Bibelskulen kuttar i staben

/0 Kommentarer/i /av

To av lærarane ved Bildøy bibelskole er sagt opp heilt eller delvis. Grunnen er vanskeleg økonomi.

– Me måtte gjera innskrenkingar og har nedbemanna tilsvarande 80 prosent stilling, stadfestar rektor Roald Kvam på spørsmål frå Sambåndet. Oppseiingane gjeld frå 1. august.

For å balansera budsjettet for 2013, må bibelskulen kutta inntil 1,3 millionar kroner. Bakgrunnen er nedgang i talet på studentar og korleis studentane fordeler seg på første og andre år. I år er det totalt 77 studentar ved skulen, men 29 av desse er andreårsstudentar (T2), som ikkje løyser ut like mykje i statsstøtte og skulepengar som dei på første året.

Berekraftig drift.
Rektor Roald Kvam peikar på at kutta i budsjettet både skal sikra balanse i år og sørgja for ei meir berekraftig drift på lengre sikt.

– Me har vore i dialog med staben og dei tillitsvalde og har klart å ta noko på realistiske kutt i drifta. Likevel kom me ikkje utanom oppseiingar, seier Kvam.

I tillegg til stillingskutt vil skulen venta med å henta inn vikarar for tilsette som er ute i fars- eller morspermisjon. Og ein lærar som går av med pensjon, blir ikkje erstatta før til neste år.

Rektor kan ikkje utelukka at det kan bli behov for å gjera fleire tiltak utover i 2013 og -14.

– Det er tre grep me kan ta: Åuka inntektene, auka elevtalet og skjera i talet på tilsette. Me jobbar med dei to første òg, og her kan misjonsfolket hjelpa oss, seier Kvam.

– Stolt av staben.
Ifylgje Kvam har leiinga ved skulen vore i kontakt med Kristne Friskolers Forbund (KFF) og hatt dei naudsynte møta med dei tilsette. Skulestyret har gjort vedtak i saka.

– Eg er stolt av staben vår. Dei har vore med i eit konstruktivt arbeid for å finna moglege kutt og tiltak for å auka inntektene. På den andre sida er ikkje dette kjekt. Men no skal me fortsatt laga ein god skule for dei studentane me har. Med om lag ni studentar per årsverk har me høgare lærartetthet på Bildøy enn ved andre bibelskular. Me har vald å investera i studentane, seier Kvam.

– Brutalt.
Geir Dahle er tillitsvald for pedagogisk personale på Bildøy bibelskole. Han seier oppseiingane er tungt for dei tilsette:

– Det er brutalt at dei to ikkje kan fortsetja. Samstundes ser me tala og forstår at noko måtte gjerast, seier Dahle.

– Me må prøva å bruka dette til å snu steinane og finna gode løysingar for framtida, løysingar som kan gi oss litt slingringsmon ovanfor varierande elevtal, legg Dahle til.

Søkjartalet til Bildøy bibelskole er dobbelt så høgt no som på same tid i fjor. Ein elev frå eller til kan utgjera så mykje som 100.000 kroner på budsjettet.

Carsten Hjort Pedersen

– Kristne skoler utbrer åndsfriheten

/0 Kommentarer/i /av

– Kristne friskoler nyter ikke bare godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

Det sa daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut i Danmark, Carsten Hjorth Pedersen, tirsdag på den årlige konferansen som arrangeres av Kristne Friskolers Forbund for skoleledere ved kristne friskoler. Konferansen arrangeres på Gardermoen denne uken. Hjorth Pedersen hadde fått i oppdrag å snakke om kristne skolers betydning for – og bidrag til – det norske samfunn.

LES MER: Lover bedre kår

Han sa innledningsvis at friskolene ikke er årsak til pluralismen i samfunnet, men et resultat av den.

– Noen påstår at friskolene er med på å oppheve enhetskulturen. Jeg mener pluralismen kom først, sa Hjorth Pedersen.

Viktig for dannelsen
Han understreket at den religiøse eller kristelige dimensjon er en viktig del av dannelsen. – Når vi vil danne det hele mennesket, må vi også trekke inn den religiøse dimensjonen. Dermed tjener de kristne friskolene elevene i høyere grad enn de skoler som nedtoner det religiøse, sa han.

Utbrer åndsfrihet
Et av Hjort Pedersens poenger var at friskolene ikke bare nyter godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

– At vi verdsetter våre mindretall, er et viktig demokratisk prinsipp. Fordi en friskole står for en minoritetskultur kan den bedre enn en majoritetsskole gi elevene et godt grunnlag for informerte, selvstendige valg. Ingen av oss utvikler oss sunt – heller ikke et samfunn, og slett ikke et demokrati – hvis ikke vi blir motsagt.

Sunn utfordring
Han framholdt også at offentlige skoler har godt av konkurranse fra friskoler – og omvendt.

– Monopoldannelse er ikke sunt, særlig ikke på skolesektoren. Også holdningsmessig, etisk og religiøst skal kristne friskoler danne motkultur til den offentlige skole. De tjener det norske samfunn nettopp ved å gå motstrøms, blant annet ved å sette åndelige verdier over materielle verdier, sa Hjorth Pedersen.

– De kristne friskolene skal ikke være ”mainstream”, og heller ikke stå med lua i hånda, men med frimodighet være de kristne skolene de er, sa han. KPK