– Vi har stappfull skole, 160 elever, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole.

De har opplevd en jevn økning i søknader de siste årene, men har i år satt ny rekord. Over 700 søknader har kommet inn, og da inntaket begynte 1. februar, hadde skolen allerede rundt 400 søkere.

– Vi er kjempefornøyd med tallene, fortsetter han.

Skolen opplever at interessen for på musikklinjen har tatt seg opp, og at helse og friluftsliv har blitt mye mer populært de siste årene. Men mest av alt er det reiseliv og turisme som trekker:
– Fotolinjen, som drar på fotosafari i Afrika, er veldig populær. Backpacker-linjen, hvor elevene reiser halve verden rundt, hadde også enorm etterspørsel; rundt 125 søkere til 16 plasser. Det er tydelig at ungdommen vil reise, konkluderer Wiig Andersen.

Hos reiseskolen Borgund folkehøgskole er reisetrenden den samme. Her er Australia det klart mest populære reisemålet, men også Afrika, USA og New Zealand er etterspurt.

– Vi har 496 søkere til 110 plasser, forteller rektor Sven Wågen Sæther.
– Til sammenligning hadde vi 293 søkere og 91 elever i 2009. Tendensen har vært klart stigende de siste årene.

Positivt trykk
– Det er en generell tendens over hele fjøla. Folkehøyskoler er kjempepopulære og det er et positivt trykk. Skal du ha plass må du søke tidlig, melder en fornøyd rektor ved Høgtun, Edgar Fredriksen. Han opplever stor pågang.

– Vi kunne tatt inn et par elever til, spesielt i de kreative fagene, men skolen er i praksis full. Vi gleder oss over dette.
– Aktivitet er stikkordet. Alle fem friluftslinjene er tilnærmet fulle og vi har også ventelister flere steder. Elevene vil bevege seg!

Noe av det samme opplever Molde Folkehøgskole. Til de 110 plassene er det i år rekordhøye 389 søkere, noe som gjør at skolen ser seg nødt til å bygge et nytt internat.
– Vi er en ren idretts- og friluftslivsskole, forteller rektor Helge Kjøll jr.
– Kombinasjonen av fag og aktiviteter som appellerer og studieturer til spennende reisemål, er nok det som gjør utslaget, mener han.

Gode søkertall
Fra nord melder Øytun om svært gode søkertall.
– Vi er godt fornøyd med søkertallene, de er bedre enn noen gang, forteller rektor Helge Ludvigsen.

– Dessverre er det flere enn vanlig som har sagt fra seg plassene sine. Jakt og Fiske-linjen, som til vanlig er bankers, har i år opplevd sviktende interesse. Det samme gjelder fotolinjen.
– Men vi er fortsatt en skole som er etterspurt når det kommer til unike vinter- og naturopplevelser, avslutter han.

Folkehøgskolen Sørlandet har mottatt rundt 480 søknader.
– Søknadsprosessen er den beste noensinne, forteller Gunnar Birkeland.

– Det er spesielt de aktive linjene som er populære. Helse og Velvære har voldsom pågang. Fotball Plus og Multi Sport er også etterspurte, men mange andre linjer har også stappfulle klasserom, sier han. Birkeland har også opplevd noe av det samme som Øytun; de høye søkertallene fører samtidig til at mange takker nei til plassen.
– Det er kjekt at så mange søker seg til oss, og vet om oss. Samtidig burde vi hatt full skole mye tidligere, med så mange søkere. Det er tydelig at det er lett å bare sitte hjemme og sende avgårde en søknad, og at mange søker flere steder før de bestemmer seg.

– Per i dag har vi full skole, selv om vi nok kan få plass til et par elever til. Alt i alt har det vært en massiv økning de siste årene.

– Behov for å koble ut
Informasjonskonsulent ved Informasjonskontoret for Kristne Folkehøgskoler, Marit Asheim, bekrefter den økende interessen.
– Det kan virke som om folkehøgskoler har fått en mer positiv klang de siste årene. Dette er tredje kullet på rad hvor skolene opplever veldig høye søkertall.

Hun peker på at folkehøgskoler generelt har mer varierte undervisningsformer, og at det sosiale aspektet er viktig.
– Ting tyder på at mange føler et behov for å koble ut etter videregående, uten karakterpress og det å måtte jage etter prestasjoner. Stadig flere ser at de kan ha nytte av et år på folkehøgskole, med en mer praktsk læringsform. De utvikler relasjoner, og det fokuseres på samarbeid og det å fungere sammen med ulike mennesker.

– Mange velger også å gjøre noe helt annet enn det de gjorde på skolen. Reising og opplevelser er veldig populært. Det blir en motvekt mot en videregående opplæring som for mange blir vel teoretisk, sier Asheim.

– Det finnes i dag ingen folkehøgskoler for 16-åringer. Samtidig ser vi at mange ungdommer faller ut av den videregående skolen og kunne trengt nettopp en slik skole, sier han.

Rett i hendene.
Ideen om den nye folkehøgskolen kom under skoleledermøtet i februar der etablering av nye skoler var et tema. I forlengelsen av samlingen dette ble planene luftet, blant annet med skole-rektorer og ledelsen i Norges kristelige folkehøgskolelag, og den fikk god respons. Furnes presenterte derfor saken for Forbundsstyret i april.

– De tente på ideen med det samme, forteller han.

Saken ble behandlet som en generell sak og det ble satt ned en arbeidsgruppe til å jobbe videre med planene. Omtrent samtidig fikk han et tips inn på pulten sin om Ørskog videregående skole på Sunnmøre. Den skal legges ned neste høst.
– Dette konkretiserte ideen mye raskere enn vi selv hadde tenkt. Men når slike muligheter åpner seg må vi våge å spørre om dette er Guds ledelse og den åpningen vi ser etter, sier Furnes.

Godt egnet
Han fikk etablert en kontakt med den lokale politiske ledelsen og ble møtt med stor velvilje. Så velvillig at fylkeskommunen som i dag eier bygget, har overdratt det til kommunen med den hensikt å få folkehøgskoleprosjektet realisert.

– Det er en aldrende bygningsmasse, men den er likevel veldig godt egnet til planene. Det er et stort friareal både rundt skolen og i fjellet. Det ligger sentralt, men ikke midt i byen. Ålesund er 15 minutter unna, det samme er to alpinanlegg, sier Furnes engasjert.
– Og når kommunen i tillegg åpner for muligheten til å leie, blir det enda mer aktuelt.

Bred begeistring
ImF-lederen forteller om stor begeistring og velvilje i alle sammenehenger ideen har blitt presentert. Både i egne rekker, og i det politiske miljø.
– Det er et spennende, felles skyv bak planene. Vi som misjonsorganisasjon har vårt driv, mens offentlige myndigheter har et uttalt mål om at flere unge skal fullføre videregådende opplæring. Det gir oss veldig legitimitet for planene.

Mye arbeid gjenstår før skolen kan stå klar tidligst høsten 2014. Planer skal lages og godkjennes, samarbeidspartnere skaffes og finanisering gjennom statsbudsjettet tar tid. I tillegg må ideen forankrest lokalt.
– Så nå trenger vi noen ildsjeler som vil være med å skape en ny skole som kan bety en forandring for mange 16-åringer i landet vårt, sier Furnes.