Innlegg

Lover bedre kår for friskolene

Men de rødgrønne partiene glimret med sitt fravær på den tradisjonelle politikersamtalen på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund.

For mens regjeringskameratene uteble, lovet representanter for Høyre, Frp og KrF friskolene bedre rammevilkår om det blir regjeringsskifte neste høst.

– Vår førsteprioritet er at friskolene skal få investeringstilskudd til bygninger, sa KrFs Dagrun Eriksen.

Både Høyres Svein Harberg og Frps Bente Thorsen var enige i dette. De tre var også enige om å imøtekomme det de oppfatter som godt begrunnede ønsker fra friskolenes side.

Lite løfter
Men opposisjonens representanter var tilbakeholdne med å love tidspunkt for når endringer kommer, om det blir tidlig eller sent i kommende stortingsperioden. Harberg påpekte at om det blir regjeringsskifte neste høst, vil den nye regjeringen overta et ferdig utarbeidet forslag fra de rødgrønne, og den nye regjeringen vil da ha begrensede muligheter til å sette sitt preg på 2014-budsjettet.

LES MER: – Utbrer åndsfrihet

Opposisjonspartiene var også kritisk til Utdanningsdirektoratets rolle i forhold til friskolene. Dagrun Eriksen mente det er behov for en ”grundig vask og gjennomgang” av direktoratet, en dugnad Svein Harberg gjerne ville være med på. Bente Thorsen var langt på vei enig, men mente at man kanskje la for mye skyld på direktoratet, at departementet også burde få kritikk for uklare politiske signaler.

Nyanser
Selv om de tre partiene som deltok i debatten var enige i mye, kom det også fram visse nyanser mellom dem. Mens Dagrun Eriksen ville prioritere friskoler som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, var de andre partiene mer åpne også for friskoler av ”eliteskole”-typen.

Ellers ble Bente Thorsen konfrontert med at Frp, i motsetning til H og KrF, har sagt nei til muslimske friskoler. Hun svarte at begrunnelsen var hensyn til integreringen, men hun sa at det ikke er opplest og vedtatt at Frp også i framtiden sier nei til slike skoler.

– En forutsetning for eventuelt å si ja, er at slike skoler er åpne for alle, også ikke-muslimske elever, og at skolene følger norsk lov, sa Thorsen. KPK

KVS-Lyngdal utvider

Får godkjent 90 nye elevplasser på linjen for studiespesialisering.

Den videregående ImF-skolen i Lyngdal har fram til i dag vært godkjent for inntil 300 elever fordelt på linjene Naturbruk, Idrettsfag, og Service og samferdsel (IKT-linjen). I tillegg har de vært godkjent for inntil 30 elever innen såkalt påbygg, men dette tilbudet har vært lite ettertraktet og har av økonomiske årsaker ligget dødt.

Skolen har de siste årene hatt et elevtall på omlag 240.

30. mars i år søkte KVS Lyngdal om å utvide sitt linjetilbud med 90 nye elevplasser på en linje for studiespesialisering, og 1.  oktober kom svaret fra Utdanningsdirektoratet:  de 90 elevplassene er godkjent.

Ikke alle har vært like positive til ønsket om utvidelse. Fylkesrådmannen er en av dem som har uttrykt seg skeptisk. Han var urolig for hvilke konsekvenser dette ville få for skolestrukturen i Listerregionen.
Den politiske ledelsen i fylket var derimot ikke enig. Flertallet i Hovedutvalg for kultur og utdanning (HUK) som bestod av representanter fra KrF, H, FrP og SP, vedtok å støtte skolens søknad om etablering av 90 nye plasser. Representantene fra AP og SV støttet fylkesrådmannens forslag.

I begrunnelsen fra HUK heter det blant annet: – Når 100 av 250 elever kommer fra andre fylker i landet, sier det noe om skolens omdømme og gode tilbud.

Utdanningsdirektoratet har valgt å lytte mer til HUK enn fylkesrådmann og sier at “etter en samlet vurdering å kunne imøtekomme søknaden fra KVS-Lyngdal.

Det nye studietilbudet er godkjent fra og med skoleåret 2013/14 og må iverksettes innen tre år etter dette.

Planlegger fjerde ungdomsskole

Danielsen går for ny ungdomsskole på Frekhaug. Planen er oppstart allerede høsten 2012.

– Med den gruppen av interessenter og det drivet som er der ute, tror jeg vi er klar til høsten, bekrefter Bernhard Belt, administrasjonsleder i Egil Danielsen Stiftelse.

Nylig arrangerte skolens prosjektgruppe et infomøte på Frekhaug Bedehus, og bortimot 60 interesserte møtte opp.

– Prosjektgruppen har et veldig bra og tett samarbeid med bedehuset, og også en avtale i forhold til leie av lokaler. Dette gjør ting lettere i forhold til oppstart, forteller Belt.

Avtalen er at Danielsen skal leie bedehuset og disponere dette i ukene. Dette skal bygges ut i løpet av vinteren, med tanke på skolebruk. I tillegg blir det satt opp tre moduler med klasserom. På sine egne hjemmesider opplyser Danielsen at målet er å ha et helt nytt skolebygg på plass fra høsten 2014. Dette skal ha plass til tre klasser, i tillegg til lærere og administrasjon.

– Det å få en privatskole med kristne grunnverdier, som et alternativ til den offentlige skolen, og som kan drive kristendomsundervisning på en litt annen måte, synes vi er positivt og ønskelig, sier Ronald Øyen, leder for den lokale prosjektgruppen.

Per 22. september hadde Danielsen Ungdomsskole Frekhaug 13 oppmeldte interessenter til åttende klasse. Normalt opererer stiftelsen med rundt 20 elever som tilstrekkelig grunnlag for oppstart.

Stabile elevtall ved skolestart

Elevtallene holder seg både stabile og gode ved ImF-skolene.

Størst spenning var det knyttet til oppstarten av nye Danielsen Ungdomsskole på Osterøy. 53 elever var på plass ved skolestart.

Rektor Laila Eidsheim er fornøyd:
– 53 elever er et tall vi er kjempefornøyd med. Det har vært ventelister hele sommeren, men nå har alle søkere fått plass. Lokalmiljøet har vært positive, og elevene kommer fra alle lag i samfunnet, sier hun.

Også de andre skolene i Danielsen-stiftelsen er fornøyde.

Rektor Bård Hauge ved Danielsen Videregående i Bergen melder om 500 elever ved utgangen av august.
– Dette er en 5-10 flere elever enn på samme tid i fjor, og er et tall som vi er bra fornøyd med.

Ungdomsskolen i Bergen holder seg stabilt på 270 elever.

På Sotra er det totalt 332 elever ved Danielsen-skolene. Barneskolen har opplevd en solid økning fra 40 til 91 elever.

LES OGSÅ: Rekordhøye søkertall til folkehøgskolene

Like tall
Også lenger nord er man fornøyd.

– Elevtallet er konstant, 104 elever i år som i fjor, forteller rektor Ove Johan Kopperstad ved Møre Ungdomsskole i Ålesund.

Det samme melder barne- og ungdomsskolen på Herøy.
– Vi har 100 elever, samme tall som vi hadde på tilsvarende tid i fjor, sier Arve Fiskerstand, skolens rektor.

Romsdal Ungdomsskole har i år som i fjor 19 elever. Elleve av disse begynner på åttende trinn.

Varierende for KVS
KVS-Lyngdal har i år 255 elever. Dette er 10 flere enn ved skolestart i fjor.
– Tendensen er at det er flere elever på naturbruk, men vi har fortsatt gode søkertall på idrett, melder rektor Ståle Andersen.

KVS-Bygland på sin side har 70 elever, ti færre enn i fjor, og opplever at naturbruk er den linjen som størst nedgang.
– Dessverre er ti elever en stor prosent for en såpass liten skole, forteller Ommund Tveit, rektor ved skolen.

LES OGSÅ: Beste studenttall noensinne

På Framnes opplever man også en liten nedgang i forhold til fjoråret. 254 elever er på plass på skolen.

Bibelskolen på Bildøy har i år 83 elever, 23 av disse går på T2-linjen.

nordhordland folkehøgskole

Rekordhøye søkertall til folkehøgskolene

Reise og opplevelser trekker ungdom.

– Vi har stappfull skole, 160 elever, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole.

De har opplevd en jevn økning i søknader de siste årene, men har i år satt ny rekord. Over 700 søknader har kommet inn, og da inntaket begynte 1. februar, hadde skolen allerede rundt 400 søkere.

– Vi er kjempefornøyd med tallene, fortsetter han.

Skolen opplever at interessen for på musikklinjen har tatt seg opp, og at helse og friluftsliv har blitt mye mer populært de siste årene. Men mest av alt er det reiseliv og turisme som trekker:
– Fotolinjen, som drar på fotosafari i Afrika, er veldig populær. Backpacker-linjen, hvor elevene reiser halve verden rundt, hadde også enorm etterspørsel; rundt 125 søkere til 16 plasser. Det er tydelig at ungdommen vil reise, konkluderer Wiig Andersen.

Hos reiseskolen Borgund folkehøgskole er reisetrenden den samme. Her er Australia det klart mest populære reisemålet, men også Afrika, USA og New Zealand er etterspurt.

– Vi har 496 søkere til 110 plasser, forteller rektor Sven Wågen Sæther.
– Til sammenligning hadde vi 293 søkere og 91 elever i 2009. Tendensen har vært klart stigende de siste årene.

Positivt trykk
– Det er en generell tendens over hele fjøla. Folkehøyskoler er kjempepopulære og det er et positivt trykk. Skal du ha plass må du søke tidlig, melder en fornøyd rektor ved Høgtun, Edgar Fredriksen. Han opplever stor pågang.

– Vi kunne tatt inn et par elever til, spesielt i de kreative fagene, men skolen er i praksis full. Vi gleder oss over dette.
– Aktivitet er stikkordet. Alle fem friluftslinjene er tilnærmet fulle og vi har også ventelister flere steder. Elevene vil bevege seg!

Noe av det samme opplever Molde Folkehøgskole. Til de 110 plassene er det i år rekordhøye 389 søkere, noe som gjør at skolen ser seg nødt til å bygge et nytt internat.
– Vi er en ren idretts- og friluftslivsskole, forteller rektor Helge Kjøll jr.
– Kombinasjonen av fag og aktiviteter som appellerer og studieturer til spennende reisemål, er nok det som gjør utslaget, mener han.

Gode søkertall
Fra nord melder Øytun om svært gode søkertall.
– Vi er godt fornøyd med søkertallene, de er bedre enn noen gang, forteller rektor Helge Ludvigsen.

– Dessverre er det flere enn vanlig som har sagt fra seg plassene sine. Jakt og Fiske-linjen, som til vanlig er bankers, har i år opplevd sviktende interesse. Det samme gjelder fotolinjen.
– Men vi er fortsatt en skole som er etterspurt når det kommer til unike vinter- og naturopplevelser, avslutter han.

Folkehøgskolen Sørlandet har mottatt rundt 480 søknader.
– Søknadsprosessen er den beste noensinne, forteller Gunnar Birkeland.

– Det er spesielt de aktive linjene som er populære. Helse og Velvære har voldsom pågang. Fotball Plus og Multi Sport er også etterspurte, men mange andre linjer har også stappfulle klasserom, sier han. Birkeland har også opplevd noe av det samme som Øytun; de høye søkertallene fører samtidig til at mange takker nei til plassen.
– Det er kjekt at så mange søker seg til oss, og vet om oss. Samtidig burde vi hatt full skole mye tidligere, med så mange søkere. Det er tydelig at det er lett å bare sitte hjemme og sende avgårde en søknad, og at mange søker flere steder før de bestemmer seg.

– Per i dag har vi full skole, selv om vi nok kan få plass til et par elever til. Alt i alt har det vært en massiv økning de siste årene.

– Behov for å koble ut
Informasjonskonsulent ved Informasjonskontoret for Kristne Folkehøgskoler, Marit Asheim, bekrefter den økende interessen.
– Det kan virke som om folkehøgskoler har fått en mer positiv klang de siste årene. Dette er tredje kullet på rad hvor skolene opplever veldig høye søkertall.

Hun peker på at folkehøgskoler generelt har mer varierte undervisningsformer, og at det sosiale aspektet er viktig.
– Ting tyder på at mange føler et behov for å koble ut etter videregående, uten karakterpress og det å måtte jage etter prestasjoner. Stadig flere ser at de kan ha nytte av et år på folkehøgskole, med en mer praktsk læringsform. De utvikler relasjoner, og det fokuseres på samarbeid og det å fungere sammen med ulike mennesker.

– Mange velger også å gjøre noe helt annet enn det de gjorde på skolen. Reising og opplevelser er veldig populært. Det blir en motvekt mot en videregående opplæring som for mange blir vel teoretisk, sier Asheim.

Dagfinn Høybråten sammen med elever fra Lundeneset

Høybråten: – Friskoletilbud en menneskerett

– Vi er heldige som bor i et land som støtter frie skoler. Det er ingen selvfølge. Det er en menneskerett å kunne velge noe annet enn offentlig skole dersom man ønsker det.

Det sa tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten da han holdt tale ved åpningen av skoleåret ved internatskolen Lundeneset vidaregåande skule i Ølensvåg.

Høybråten mener likevel mer kan gjøres for friskolene:
– Friskolene har hatt trange kår under den rødgrønne regjeringen. Hadde ikke KrF fått til et forlik om privatskoleloven i 2006 ville grunnleggende prinsipp vært i fare. SV har dessuten et landsmøtevedtak som går ut på å forby alternative friskoler og begrense etableringen av religiøse skoler. Regjeringen tenker ikke særlig prinsipielt om den demokratiske retten til alternative skoler, sa Høybråten i forbindelse med besøket på Lundeneset, ifølge en pressemelding.

Flere elever
Undervisningsleder Arlene Pedersen opplyser at årets elevtall er høyere enn tidligere:
– Ikke bare er det flere elever i år, men det er flere som skal bo på internat.

Flesteparten av de 183 elevene ved Lundeneset kommer fra Rogaland, men også andre fylker, som Nordland, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Østfold er representert.
Lundeneset er i år 46 år. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og tilbyr opplæring i utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon, service og samferdsel, studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. KPK

Ørskog videregående skule

ImF vil starte folkehøgskole for 16-åringer

– Men vi er helt avhengig av lokale ildsjeler for at dette skal bli en realitet, sier Erik Furnes.

– Det finnes i dag ingen folkehøgskoler for 16-åringer. Samtidig ser vi at mange ungdommer faller ut av den videregående skolen og kunne trengt nettopp en slik skole, sier han.

Rett i hendene.
Ideen om den nye folkehøgskolen kom under skoleledermøtet i februar der etablering av nye skoler var et tema. I forlengelsen av samlingen dette ble planene luftet, blant annet med skole-rektorer og ledelsen i Norges kristelige folkehøgskolelag, og den fikk god respons. Furnes presenterte derfor saken for Forbundsstyret i april.

– De tente på ideen med det samme, forteller han.

Saken ble behandlet som en generell sak og det ble satt ned en arbeidsgruppe til å jobbe videre med planene. Omtrent samtidig fikk han et tips inn på pulten sin om Ørskog videregående skole på Sunnmøre. Den skal legges ned neste høst.
– Dette konkretiserte ideen mye raskere enn vi selv hadde tenkt. Men når slike muligheter åpner seg må vi våge å spørre om dette er Guds ledelse og den åpningen vi ser etter, sier Furnes.

Godt egnet
Han fikk etablert en kontakt med den lokale politiske ledelsen og ble møtt med stor velvilje. Så velvillig at fylkeskommunen som i dag eier bygget, har overdratt det til kommunen med den hensikt å få folkehøgskoleprosjektet realisert.

– Det er en aldrende bygningsmasse, men den er likevel veldig godt egnet til planene. Det er et stort friareal både rundt skolen og i fjellet. Det ligger sentralt, men ikke midt i byen. Ålesund er 15 minutter unna, det samme er to alpinanlegg, sier Furnes engasjert.
– Og når kommunen i tillegg åpner for muligheten til å leie, blir det enda mer aktuelt.

Bred begeistring
ImF-lederen forteller om stor begeistring og velvilje i alle sammenehenger ideen har blitt presentert. Både i egne rekker, og i det politiske miljø.
– Det er et spennende, felles skyv bak planene. Vi som misjonsorganisasjon har vårt driv, mens offentlige myndigheter har et uttalt mål om at flere unge skal fullføre videregådende opplæring. Det gir oss veldig legitimitet for planene.

Mye arbeid gjenstår før skolen kan stå klar tidligst høsten 2014. Planer skal lages og godkjennes, samarbeidspartnere skaffes og finanisering gjennom statsbudsjettet tar tid. I tillegg må ideen forankrest lokalt.
– Så nå trenger vi noen ildsjeler som vil være med å skape en ny skole som kan bety en forandring for mange 16-åringer i landet vårt, sier Furnes.

Bildøy Bibelskole på Helgatun

Stor elevvekst

Bildøy Bibelskole – og de fleste andre bibel-skoler – har flere elever i år enn på lenge.

Over 900 elever begynte på bibelskole i høst. Det er en økning på rundt 50 fra året før. For ImFs egen Bildøy Bibelskole er økningen på to elever, fra allerede knallsterke 96 i fjor til 98 i år. Det gjør skolen til den nest største bibelskolen i Norge, målt i antall elever. Rektor Roald Kvam er fornøyd med rekrutteringen:

– Jo, vi har de siste årene dreid markedsføringen fra aviser og blader til mer fokus på internett og vår egen hjemmeside. Undersøkelser viser at vi rekrutterer mest elever ved å satse på nettet, og dessuten ved at tidligere elever er fornøyd og anbefaler skolen, sier Kvam.

Også nedgang
Det er tall DagenMagazinet har samlet inn, som viser at de fleste bibelskolene som er knyttet til Kristne Friskolers Forbund (KFF), har oppgang i år. Størst økning har Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt i Oslo med en oppgang på 32, fra 49 i fjor til 81 i år.
Andre skoler som øker mye er ACTA Bibelskole i Stavanger (+17) og Bibelskolen i Grimstad (+14). Størst i antall elever er Oslo International Bible College på Lørenskog med 116 studenter (+21).

Ikke alle Bibelskoler har økt oppslutning dette året. Blant dem som går tilbake er Ansgar Bibelskole i Kristiansand (-25) fra 93 i fjor til 68 i år. Fjelltun Bibelskole i Stavanger har også nedgang; fra 33 til 18 elever.

Rekord i sikte
Om bibelskolene samler mange i år, er det små tall i forhold til folkehøgskolene. Nærmere 7000 elever har takket ja til et år på folkehøgskole, noe som tilsvarer 11 prosent av landets 19-åringer. Dermed er de aller fleste plassene på landets 78 folkehøgskoler fylt opp, melder Kristelig Pressekontor (KPK).

– Vi har sett en tendens til økende søkning til folkehøgskolene i flere år. Årets kull med 19-åringer er stort, så det kan være en forklaring på de høye søkertallene. Det er også flere fulle studiesteder, og når de ikke kommer inn på førstevalget sitt, kan det hende at elever søker seg til folkehøgskoler i stedet, sier Marit Asheim, informasjonskonsulent på Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.

Asheim synes tallene er gledelige:
– Vi har sett en jevn fremgang. Folkehøgskoler blir mer og mer populært. Den beste reklamen er selvsagt fornøyde elever som anbefaler skolene, sier Asheim.

– Tidlig fullt
Ved Norges største folkehøgskole, Nordhordland Folkehøgskule, merker de godt årets pågang av elever.
– Søkningen har vært svært stor. Vi har dette året hatt mellom 600-700 søkere. I praksis var skol-en fylt opp til påske, sier inspektør Harald Wiig Andersen.

– Vi har 155 plasser på internatene, og alt er stappfullt for kommende skoleår, sier Wiig Andersen. Han legger til at idretts- og reiselinjer er spesielt populære.