Hun sa opp jobben og lot Gud overta ansvaret. Det endte med ett års vikariat i ImF Rogaland. Nå nyter hun sommerferien, men har fortsatt det beste i vente.
– UL er årets høydepunkt!, utbryter Oddveig Michelle Torland. Det er liten tvil om at hun mener det. Selv jærsk edruelighet må gi tapt for ekte engasjement.
– Den uken er det store for meg, spesielt de siste fem årene. UL er en uke som en bare vet blir bra – uansett! Det er årets høydepunkt!
En bekreftelse.
25-åringen fra Nærbø har det siste året vikariert som barne- og ungdomsarbeider i ImF Rogaland. Hun har alltid drømt om å jobbe i misjonen, men var overbevist om at hun skulle utenlands. Et steg i tro førte henne til kretsen.
– Jeg jobbet i barnehage, men følte egentlig at jeg skulle gjøre noe annet. Jeg gikk på det, og i februar 2011 sa jeg opp uten å vite veien videre. Jeg sa til Gud: «Du har ansvaret for livet mitt, send meg dit du vil – men du kan godt vise meg at du har en plan!»
– Den sommeren tenkte jeg mye på det som står i Matt 6,25, og spesielt det med å søke Guds rike først. En kveld ringte plutselig Torgeir Lauvås og sa: «Jeg kjenner ikke deg, og du kjenner ikke meg, men jeg har hørt mye bra om deg og har lyst til å tilby deg jobb.» Det var vel en slags bekreftelse, ler Torland.
Ingenting selv.
Det siste året har hun reist rundt i 60 % stilling, på barnelag og ungdomsmøter. Hun føler seg heldig som får reise rundt å se alt det flotte arbeidet som finnes i Rogaland.
– Misjonsbefalingen betyr veldig mye for meg, derfor er det veldig kjekt å se at så mange tar den på alvor, sier hun.
– I tillegg «brenner» jeg for barnelagene. Det viktigste for meg er å fortelle barn at de ikke trenger å gjøre noe selv, Gud «forventer» ingenting av oss. Det håper jeg mange husker.
Nå takker Oddveig Michelle for seg, til høsten blir hun student. Men først skal hun jobbe én siste uke; det store høydepunktet.
Glad i mennesker.
I sommer er hun igjen på plass som forbeder i Kongeparken, på femte året. Torland gleder seg over muligheten til å få gå små steg på veien sammen med ungdommer. Hun har også fått oppleve den største glede; å få be med deltakere til frelse.
– En blir litt paff av en sånn opplevelse, men å få dele gleden over å være frelst med noen, det er fantastisk, forteller hun.
Hun føler seg privilegert som får oppleve det som rører seg i parken.
– Jeg er veldig glad i mennesker, og er heldig som får ta del i dette; å få være nær når mennesker møter Gud, sier Oddveig Michelle rolig, med glede i stemmen.