Tag Archive for: tjenestedeling

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes, til venstre, og ImF-styremedlemmene Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad (styreleder) introduserer hver episode. FOTO: SKJERMBILDE

Løfter fram kvinnen som hjelper

/2 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Når vi sammenholder særlig 1. Kor 11 og 14 med 1. Tim 2, framstår det en positiv lære- og autoritetsfunksjon i den kristne forsamlingen. Med grunnlag i skapelsen forbeholder Bibelen denne funksjonen for egnede menn.

Det kan være en måte å oppsummere det teologiske grunnlaget på som nå er i ferd med å legges for ImFs oppdaterte redegjørelse for menn og kvinners tjeneste.

I nummer 8/20 skrev Sambåndet at ImF-ledelsen hadde fått i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. Bakgrunnen var at Emblem bedehusforsamling i Ålesund har åpnet for kvinnelige eldste, noe som er i strid med ImFs veiledningsdokument fra 2014.

Ni videoer

Nå er det spilt inn til sammen ni videoer der generalsekretær Erik Furnes og assisterende generalsekretær Andreas Evensen underviser og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy fungerer som samtaleleder. I juni ble videoene sendt til medlemmene av ImFs misjonsråd. Som kjent kom det der noen reaksjoner på form og presentasjon. Videoene som nå offentliggjøres, har nyinnspilte introer der også tre fra ImF-styret deltar.

De åtte første videoene er nå gjort offentlig tilgjengelig på nettstedet imf.no (under menyvalget Ressurser). Den niende og siste, om de praktiske konsekvensene av dette for ImF, vil bli publisert på imf.no 29. september. Poenget er å legge til rette for drøftelser av den teologiske begrunnelsen og ikke bare konklusjonen.

På et rådsmøte i daværende DVI på begynnelsen av 1980-tallet kom en fram til en felles praksis, selv om det også da var spenninger. Det er denne praksisen som nå utfordres, og dette vil ImF ta på alvor. Målet er å finne ut hvordan veien videre som en felles bevegelse skal være.

Gal 3

I videoene tar Furnes og Evensen for seg de aktuelle bibelversene. I Gal 3,28 – «Her er ikke (…) mann og kvinne» – er det de troendes enhet og like vilkår som er det overordnede temaet, ikke likhet eller funksjon. Nådegavene til både mann og kvinne skal få blomstre, men en kvinne opphører ikke å være kvinne når hun kommer til Jesus.

Efes 5

Efes 5,21–33 ble i liten grad nevnt i veiledningsdokumentet fra 2014, men får nå en hel episode. Andreas Evensen påpeker at kvinne og mann får hver sine formaninger, og hver må ta til seg sitt. Kvinnenes frivillige underordning handler ikke om ulik verdi, men om en funksjon som Gud har satt opp. Mannen som kvinnens hode skal elske sin kone som Kristus elsket. For å si det med Furnes er det «det ultimate tjenerperspektivet som løftes fram».

1.Kor 11 og 14

Bakteppet i 1. Kor 11 (2–16) og 14 (33–38) er når menigheten samles. Kap. 11 handler om kvinner i menigheten, kap. 14 tar opp orden – overfor Gud, ikke kulturen.

I kap. 11,5 står det om kvinner som «ber eller taler profetisk». Profetisk forkynnelse kan sammenlignes med «vanlig» forkynnelse. I kap. 14,34 står det derimot at kvinnene skal «tie i menighetssamlingene». Her handler det om en bestemt form eller funksjon. Konteksten er prøving av profetisk tale. Som Furnes oppsummerer episoden: – Vi heier på både menn og kvinner til å lære og undervise, men noen har et særlig ansvar for å vurdere.

1.Tim 2

To episoder er viet 1. Tim 2. Temaet er, ifølge 3,14–15, «hvordan en bør ferdes i Guds hus». Konteksten i v. 8–15 er fare for vranglære. I v. 11–12 er det lite som taler for at budskapet er avgrenset i tid og geografi.

Ordet «stillhet» i v.11 betyr ikke «stum», men «fredelig», «uten å forstyrre» (jf. 1.Tim 2,2; 1. Pet 3,4; Luk 23,56). Underordning som også nevnes i v. 11, sømmer seg når man skal ta imot lære.

Lærefunksjon

Hvilken lære er det snakk om i v. 12? Furnes og Evensen mener det er tvilsomt at det handler om å lære vrangt, for det brukes det andre ord om (jf. 1. Tim 1,3; Tit 1,11). «Bestemme over mannen» (2011)/ «mannens herre» (1988/07) er et uttrykk på gresk som bare brukes i dette verset. Sammen med «lærer» uttrykker det noe positivt.

I sum kan vi si at det i dette avsnittet omtales en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon. Det handler om prøving av profetisk tale.

Det handler om prøving av profetisk tale

Hva kan «den ene rollen for autoritativ undervisning» være? I 1.Tim 3,2 står det at en tilsynsmann/eldste må være i stand til å undervise. Bare i forbindelse med diakoner/menighetstjenere nevnes det kvinner (3,11). Rom 16,1 omtaler Føbe som diakon, så det er ingen tvil om at kvinner kan være diakoner, fastslår Furnes.

I 1.Tim 5,17 brukes uttrykket «forstandere» om eldste. Det handler om undervisning og utøvelse av myndighet gitt av forsamlingen. Ut fra 1. Tim 2,12 er det eneste som kvinnen forbys, det å være tilsynsmann/eldste. Dette passer med det vi leser i Apg, mener Furnes og Evensen.

INNSPILLING: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen underviser, mens Vilhelm Viksøy (i midten) er samtaleleder. Bildet er fra innspillingen av siste episode. FOTO: PETTER OLSEN

Hvorfor?

Begrunnelsen kommer i 1. Tim 2,13: «For Adam ble skapt først, deretter Eva.» Det er vanskelig å si at dette er tidsavgrenset. Når Paulus snakker om likekjønnet samliv i Rom 1, viser han til skapelsen. I Matt 19 begrunner Jesus samlivsetikken med samme referanse.

Dette har ikke med syndefallet å gjøre. Mann og kvinne ble skapt likeverdige og i samme stilling. Samtidig er det ulikheter mellom kjønnene fra begynnelsen av, og i Rom 5,18 virker det som det er Adam som må ta ansvar for syndefallet.

Tjenende funksjon

Funksjonen som tilsynsmann/eldste – begrepene brukes synonymt – står altså fram, en tjenende funksjon som hjelper andre til å stå i deres tjeneste.

– Jeg er ikke så redd om det skulle bli diskusjon om embete knyttet til dette, sier Andreas Evensen.

Hva med kravlisten (3,2–7) til tilsynsmenn/eldste, spør moderator Viksøy.

– Det sier noe om karakter hos en far. Man bør ikke presse gjennom eldstetjeneste for enhver pris, men bruke tid på å lete etter personene. Det handler om egnede menn, understreker Furnes. Evensen legger til at det å undervise andre (v.2) er det eneste som skiller seg fra karaktertrekk alle vil ønske å ha.

Medhjelp

I siste episode før den konkluderende går Furnes mer inn på skapelsen (jf. 1. Tim 2,13). I 1. Mos 2,18 leser vi at Gud ville gjøre Adam «en medhjelp som er hans like». Det hebraiske ordet som her brukes om kvinnen, er «ezer» – hjelper. Dette uttrykket brukes også om Gud, som vår og Israels hjelper.

Når det gjelder mann og kvinne, handler det om komplementær styrke. – Kvinnen hjelper mannen til utføre tjenesten, hun gjør den ikke for ham. Det handler om holdninger, ikke om arbeidsfordeling. Vi trenger hverandre som mann og kvinne i ekteskap, sier Andreas Evensen.

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerer Erik Furnes.

Hun er første kvinnelige regionstyreleder i NLM

/0 Kommentarer/i /av

Styret i NLM Region Øst har konstituert seg med Britt Vittersø som leder. Hun blir dermed den første kvinnelige styreleder for en region i NLM.

– Vi kan nok slå fast hun er den første kvinnelige styreleder i et regionstyre, sier leder for NLM Norge, Øystein Engås.

– Jeg reflekterte ikke så mye over det da styret konstituerte seg. Jeg har innsett etterpå at jeg er første kvinne og ser på det som en artighet, sier Britt Vittersø.

Det er ulike syn innad i NLM på hvilke roller som kan innehas av kvinner i forhold til hva Bibelen sier om menn og kvinners ansvarsfordeling

– Det var årsmøtet i region øst som for noen år tilbake åpnet for at både kvinner og menn kunne bli styreledere i regionen. Det har styret forholdt seg til når de konstituerte seg, sier Ernst Jan Halsne som er regionleder for region øst.

– Jeg synes det er fint at region øst våger å være først. Jeg ser ingen grunn til at det ikke kan være en kvinne i denne rollen, sier Vittersø.

Kun menn i hovedstyret

NLMs hovedstyre er imidlertid fortsatt forbeholdt menn.

I organisasjonens praktiske veiledning om menn og kvinners tjeneste, vedtatt i 2013, står det blant annet:

«Hovedstyret består av sju medlemmer valgt av generalforsamlingen, og leder hele NLMs arbeid. Hovedstyret har sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og består derfor av menn.»

I den praktiske veilederen står det ikke eksplisitt at regionstyreledere bør være menn, men det anbefales at styreleder i regionstyret blir tillagt et særskilt hyrde- og læreansvar, noe som ifølge NLM-veiledningen «Sammen i tjeneste», vedtatt i 2012, er ansvar som er forbeholdt menn.

– Jeg tenker ikke at det er et hyrdeansvar å sitte i regionstyret. Hyrde- og læreansvaret er lagt til Rådsmøtet, sier Vittersø.

Les om hvordan ImF ser på menn og kvinners tjeneste

Tilråder menn som regionstyreledere

Halsne forteller at rådet fra hovedstyret er at regionstyreleder bør være en mann utfra synet på menn og kvinners tjeneste.

– Prinsipielt deler jeg dette synet, men jeg forholder meg til at årsmøtet i region øst har bestemt at det åpnes for kvinner i dette vervet. Britt Vittersø er et dyktig styremenneske som er flink i arbeidet og som jeg setter stor pris på, sier han.

Vittersø lever godt med at det finnes ulike syn på menn og kvinners tjeneste i NLM.

– Jeg har ingen vanskeligheter med å forholde meg til at folk tenker ulikt om tjenesteansvar i NLM. Regionene er fristilt til egne valg, og det er det eneste jeg forholder meg til, sier Vittersø.

Hun ønsker ikke å skape noen debatt med sitt lederverv, men skjønner at andre i organisasjonen kan ønske det.

– Jeg forstår at reglene om tjenestedeling kan virke sårende og ekskluderende for noen. Jeg synes uansett det må være rom for å leve ærlige liv i NLM region øst, sier regionstyrelederen.

Får ikke velges til Rådsmøtet

En praktisk følge av at Vittersø er kvinne er at hun ikke kan stille til valg i rådsmøtet.

– Det er vanlig at både regionleder og styreleder i regionen kan stille til valg i rådsmøtet, men det vil ikke være mulig for henne, sier Halsne.

NLMs praktiske veileder bekrefter dette:

«Rådsmøtet har sammen med hovedstyret et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen. Det består av menn, valgt av regionårsmøtene.»

– For meg betyr det ingenting. Jeg kjenner ikke at jeg har noe kall eller ambisjoner til å sitte i Rådsmøtet. Det begrenser meg ikke, sier Britt Vittersø.

Er det ulik tjeneste for mann og kvinne?

/0 Kommentarer/i /av

ImF ønsker å avgrense, ikke begrense - og så ber de mannen ta ansvaret han er gitt.

9300 ord fordelt på et 15 siders dokument. Det er plassen Hyrderådet i ImF har tillat seg selv å bruke for å gi «veiledning om menn og kvinners tjeneste.» Og for å ta det med det samme, plassen kunne vært mye større, men «det har vært viktig for oss å gjøre dette arbeidet i en form og et omfang som gjør at det er overkommelig for flest mulig å sette seg inn i det», heter det i innledningen til dokumentet.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

– Utgangspunktet for at vi ønsket å lage et slikt dokument, var en del debatt og uenighet også i våre forsamlinger om menn og kvinners tjeneste. En slik uenighet har det nok vært en stund, men den blir aktualisert når en bygger forsamlinger med hyrderåd eller eldsteråd. I denne situasjonen var det et ønske om at vi kunne gi ut noe kortfattet som kommuniserer på best mulig måte det som har vært vårt rådende syn, sier generalsekretær Erik Furnes.

Mange ører.
En liten arbeidsgruppe ble dermed nedsatt for å arbeide med selve teksten. Undervegs i arbeidet har ulike forslag vært drøftet og samtalt om i ImF-styrets hyrderåd, og teksten har hatt flere runder i misjonsrådet som består av alle kretslederne og noen flere.

– Vi har også bedt om tilbakemeldinger fra en referansegruppe, bestående av både menn og kvinner, forteller Furnes.

Det ferdige dokumentet ble til slutt vedtatt av ImFs hyrderåd og gjort tilgjengelig for «allmennheten» i fjor sommer.

Menn, ta ansvar!
Undervegs mot det ferdige resultatet har det vært delte meninger om innholdet, men Furnes vil ikke betegne spenningene som store.

– Så vidt jeg kan huske, handlet det om hvilke stillinger som har et særskilt lære- og tilsynsansvar, om tjenestedeling handler om nådegaver eller rolle, og ellers om hvor langt en skal trekke en del konsekvenser.

– Hvor var det lettest å bli enige?

– Jeg opplever at dokumentets grunnleggende og helhetlige argumentasjon er godt mottatt i våre fora. Vi dumper ikke rett inn i de vanskelige tekstene i Paulus sine brev, men ser spørsmålet i et større bilde. Vi er også lett enige om at det største problemet er at menn generelt ikke tar nok ansvar, og derfor prøver vi å formidle et kall til mannen mer enn avgrensninger for kvinnen, sier Erik Furnes.

Mer krevende.
Selv om de interne spenningene ikke har vært store, mener Furnes at spenningene knyttet til spørsmålet er større enn før. En av årsakene er framveksten av egne forsamlinger.Så lenge indremisjonen og bedehuset kunne isolere spørsmålet til å handle om for eller imot kvinnelige prester, var dette på en armlengdes avstand. At det i tillegg ikke var en kvinneprest i bygda, gjorde spørsmålet enda fjernere. Kombinasjonen av flere kvinnelige prester og fokus på eget åndelig lederskap på bedehuset, har gjort at spørsmålet er kommet tettere inn på livet, og dermed også brytningene, resonnerer han.

Den andre årsaken er impulser fra importert forkynnelse som vil avgrense kvinners rolle sterkere enn det ImF mener det er bibelsk grunnlag for.

– Jeg vet ikke hvor stort problemet er, men jeg har registrert slik avgrensende argumentasjon, og dokumentet er derfor også et svar til en slik tenkning. Etter mitt syn er det en del forkynnelse, mest inspirert fra USA, som lærer at kvinnene skal tie i forsamlingen, og ellers praktiserer skriftord bokstavelig som vi mener ut fra sin sammenheng er tidsbestemt. Vi håper dokumentet kan gi både menn og kvinner frimodighet til en vidtfavnende og stor tjeneste, men at vi også underordner oss de ordninger som Herren har laget for sin menighet.

Delte meninger.
Selv om dokumentet ønsker å være klargjørende, er det også ærlig på at det har vært, og fortsatt er, ulike syn på spørsmålet – også blant ledere i ImF.

– Ja, vi vet at det i våre sammenhenger har vært flere som har hatt et annet syn enn det som har vært rådende, men det har ikke vært oppfattet som splittende, sier Erik Furnes og fortsetter:

– Jeg tror splittelse hovedsakelig kommer som følge av argumentasjon ut fra et liberalt bibelsyn, ikke at en kan se ulikt på tolkning av utfordrende skriftsteder. Når det er sagt, vil også splittelse kunne oppstå om en innfører ordninger som noen ikke kan leve med, og det må et lederskap våke over.

Ikke eksklusjon.
– Hva vil da skje dersom et bedehus eller en forsamling sier ja til kvinner i alle tjenester, dels på tvers av rådene fra ImFs hyrderåd?

– Da ville jeg se på argumentasjonen som legges til grunn. En del forsamlinger bruker for eksempel begrepet «pastor» om flere ulike stillinger og funksjoner, uten at det betyr et brudd med tanken om ulikheter i menn og kvinners tjeneste, sier Erik Furnes.

Han tror likevel det vil være unaturlig for forsamlinger som bryter i syn å fortsatt være en del av «familien», særlig hvis begrunnelsen er knyttet til bibelsyn.

– Vi har ingen eksklusjonsparagraf i våre lover, men om et fellesskap bryter fundamentalt med den sammenhengen en er innmeldt i ved å forfekte en bibeloppløsende teologi, ville selvsagt spørsmålet bli aktuelt.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

Fortsett samtalen.
Nå håper han at både styrer, smågrupper og enkeltpersoner tar seg tid til å studere og arbeide videre med det 15 siders lange dokumentet.

– Vi har etter beste evne prøvd å lage et dokument som tar opp et veldig krevende emne. Det har ikke vært et mål å skrive en omfattende og diskuterende utredning om spørsmålet, men vi gjør et forsøk på sette leseren inn i tematikken. Så håper vi det kan stimulere til samtale og bibelstudium, sier han og inviterer folket til å gi tilbakemeldinger.

– Vi veldig takknemlig for ris og ros. Jeg har stor respekt for de som er uenige med meg ut fra at de har jobbet med bibeltekstene, men det er mer utfordrende å kommunisere med dem som kun argumenterer ut fra erfaring, sier Furnes, som dermed åpner for at dokumentet ikke trenger være ferdig skrevet.

– Vi er åpne på at dokumentet bør og kan endres dersom det legges gode argument til grunn for det, sier Erik Furnes.