VID vitenskapelige høgskole

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

I samarbeid med Vid vitenskapelige høgskole utvikler NLA Høgskolen en felles doktorgrad i pedagogikk.

‒ Vi har gjort en mulighetsstudie hvor vi har undersøkt om det er grunnlag for å utvikle et doktorgradsprogram innen utdanningsfeltet, sier prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen, Helene Lund, til sambåndet.no.

I en pressemelding fra NLA Høgskolen opplyses det at Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen i løpet 2020 vil samarbeide om å utvikle en ny felles ph.d.-grad (også kalt «filosofisk doktorgrad») innen pedagogikk og utdanningsvitenskap, og graden vil fokusere på verdispørsmål og mangfold. (I høgskolenavnet står «Vid» for vitenskapelig, internasjonal og diakonal.)

Samarbeid

‒ Både Vid og NLA vektlegger verdier og mangfold i våre profesjonsutdanninger. Som kristne høgskoler kan vi derfor samarbeide om dannelsesaspektet, påpeker Lund.

I mai har styrene for begge høgskolene gitt sin tilslutning til å gå videre med å utvikle et komplett program og søknad om godkjenning hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2020. De to høgskolene jobber nå med en søknad om akkreditering av et doktorgradsprogram. NLA kan ennå ikke tilby doktorgrad, mens for Vid vil en fellesgrad på sikt kunne gi mulighet for å nærme seg kravet om fire ph.d.-grader for å søke om å bli et fullt universitet.

Store aktører
Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen har henholdsvis 4500 og 2500 studenter og tilbyr utdanning og driver forskning og kunnskapsutvikling til både kirkelige tjenester og kristne organisasjoner, velferdsstatens yrker og tjenester, og til samfunnet forøvrig. Vid gir utdanning innenfor helse- og sosialfagene, NLA Høgskolen innenfor lærerutdanning, utdanningsvitenskap og pedagogikk. Begge er store aktører innenfor sine fagområder.

Akkreditering
‒ Hvor viktig er det for NLA å få akkreditering som vitenskapelig høgskole?

‒ Det er veldig viktig for NLA å få slik akkreditering og et doktorgradsprogram. Etter reformene i høyere utdanning er universitet og høyskoler blitt større, og alle har doktorgradsprogram, og etter at lærerutdanningen ble femårig er det behov for flere ansatte med professorkompetanse og ansatte med forskerkompetanse. Skal vi finnes om 15 år, må vi ha et doktorgradsprogram på plass, sier Lund.

Tilskudd
Sammen med professor Tone Sævi, NLA, professor Herdis Alsvåg, Vid, professor Lars Gaute Jøssang, NLA, dekan Tomas Sundnes Drønen, Vid, og prorektor for forskning ved Vid, professor Bård Mæland, har Helene Lund utgjort den faglige arbeidsgruppen som har arbeidet frem ideen til det nye programmet Education, existence and diversity. Lund tror det vil være et viktig tilskudd til det pedagogiske og utdanningsfaglige feltet i Norge og internasjonalt.

Behov
‒ Vi ønsker å ha en utdanning som fokuserer på dannelse, eksistens og mangfold. Dette passer til utdanningene som vi tilbyr i dag, med vårt særpreg som verdibasert høgskole og med vekt på utdanning med mening. Dette er en kompetanse som etterspørres i dagens samfunn for å møte samfunnsmessige utfordringer, blant annet med tanke på kulturelt mangfold. Vår utdanning kan derfor bidra til å øke kunnskapen rundt dette.

Verdier
‒ Kan du utdype det?

‒ Vår utdanning vil treffe et behov for forskning på utdanning med mening. I dagens samfunn er det nødvendig å vurdere hvilke menneskesyn vi og hvordan det påvirker pedagogiske grunnlagsspørsmål. Vår utdanning kan derfor være et verktøy for å utvikle egen praksis og hjelp til å være selvkritisk med tanke på egen praksis. Hvordan påvirker mitt menneskesyn det som skjer i klasserommet? Hvis man for eksempel sier at alle er like mye verd, men bare roser de som sitter i ro og er stille i klassen, og ikke de som er urolige og bråkete, da behandler vi ikke alle likeverdig. Vi ønsker å utvikle gode pedagogiske praksiser som kan hjelpe til å behandle alle elever som likeverdige, sier Helene Lund.

Tag Archive for: VID vitenskapelige høgskole

Slik påvirket korona høgskolene

NLA søker om doktorgrad