ENHETLIG: Den delvis ImF-eide NLA Høgskolen etterlyser en tydeligere ledelse i universitets- og høyskolesektoren under koronapandemien. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Slik påvirket korona høgskolene

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.