Sambåndet

Tirsdag 17. oktober 2017
RSS
Administrasjonen i Telemark fylkeskommune satte billedlig talt opp et gjerde mot to kristne organisasjoner - uten, som teksten sier, noen god grunn. ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

Helsefarlig kristendom?

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 19. april 2017.

Telemark fylkeskommune mente nylig at forkynnelse på arrangement i regi av KFUK/KFUM og Acta – barn og unge i Normisjon gjorde at arrangementene ikke kunne anses som åpne for alle, og at de dermed ikke kunne få såkalt folkehelsetilskudd. Det er Kristelig Pressekontor (KPK) som melder dette.

– Det har vært en vurdering fra de som har innstilt dette administrativt, at det ikke var åpent for alle slik at hvem som helst kunne oppleve seg inkludert når forkynnelse var en betydelig del av tiltaket, uttaler leder for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen, Tone Berge Hansen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Fikk spørsmål

Kretskontorene til Acta – barn og unge i Normisjon og KFUK/KFUM opplyser at de fikk spørsmål fra saksbehandleren i fylkeskommunen om hvorvidt de drev forkynnende virksomhet. Etter at Acta tok kontakt med fylkesvaraordfører i Telemark, Hans Edvard Askjer fra Kristelig Folkeparti (KrF), og gikk til lokalavisa Varden med saken, ble søknaden behandlet politisk, og Acta fikk støtte til tre av sine arrangementer. Vestfold og Telemark krets av Norges KFUK-KFUM søkte om støtte til 18 arrangementer, men fikk bare innvilget tilskudd (3000 kr) til en leir. Tidligere år har de fått støtte på 18.000-20.000 kroner, ifølge kretssekretær og daglig leder Jan Otto Bustadmo.

Ordningen med at organisasjoner kan søke på folkehelsetilskudd er ny av året. I retningslinjene for tildeling står det at arrangementene skal være åpne for alle. Det er etter mitt syn ganske utrolig at de aktuelle saksbehandlerne i fylkeskommunen altså mente at Guds ords forkynnelse på arrangementene gjorde at de ikke oppfylte dette kriteriet.

Det er på sin plass å minne om artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Religionsfrihet

Det er faktisk her på sin plass å minne om ordlyden i artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som handler om religionsfrihet: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer (min uthevelse). En kristen organisasjon som forkynner det gode budskap, har følgelig hjemmel i menneskerettighetene og skal ikke kunne straffes økonomisk for å benytte seg av dem.

Forskjellsbehandling

Leder for Acta – barn og unge i Normisjon, region Telemark, Eirik Fjeld, mener at organisasjonene oppfylte søknadskriteriene, og at de dermed blir behandlet annerledes enn andre organisasjoner. Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer går enda lenger:

REAGERER: Varafylkesordfører Hans Edvard Askjer (KrF) reagerer på krefter i Telemark som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt. FOTO: Tom Riis/ Telemark fylkeskommune

– Jeg opplever på ulikt hold at kristne organisasjoners arrangementer blir motarbeidet og diskriminert. Det er noen krefter som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt, sier han.

Både Fjeld og Bustadmo problematiserer – og det med rette – uttrykket «livssynsnøytralt». Som Bustadmo påpeker formidler alle verdier av et eller annet slag. Og fylkesvaraordfører Askjer framholder at de to aktuelle organisasjonene ikke avkrever noen bekjennelse av de som kommer på arrangementene deres.

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten. Som jeg har påpekt ved flere anledninger, tillater Menneskerettsdomstlen i Strasbourg både statskirkeordning (som Norge nå har avskaffet), formidling av kunnskap «av religiøs natur» i undervisning og å gi en religion en dominerende plass.  

Ikke ekskluderende

Da Acta til slutt fikk innvilget støtte i Telemark, var det en del av vedtaket at en skulle gå gjennom kriteriene på nytt. Hovedutvalgsleder Tone Berge Hansen (Ap) tror ikke at religiøs forkynnelse vil være grunnlag for avslag i framtiden.

– Det er ikke definert som et ekskluderende tiltak. Hvilket livssynsgrunnlag en organisasjon er tuftet på, er verken et inklusjons- eller eksklusjonskriterium i mine øyne, det er selve tiltaket som er viktig, sier Berge Hansen.

Hun viser for øvrig også til at det totalt sett ble søkt om langt mer i tilskudd enn det fylkeskommunen hadde mulighet for å betale ut.

Venter dragkamp

Fylkesvaraordfører Askjer fra KrF virker ikke å være like sikker. Han tror det blir dragkamp fordi det ifølge ham er noen – også blant politikerne – som ønsker å «ekskludere de som har forkynnelse med i sine arrangementer».

– Jeg vet det er partier som kommer til å ta til orde for at det kun skal være såkalt livssynsnøytrale arrangementer som skal være søknadsberettiget, sier Askjer.

Rogaland

Det finnes flere tilfeller der budskapet kristne organisasjoner formidler, blir brukt mot dem av det offentlige. I februar i år tok en Ap-politiker i Rogaland fylkeskommune til orde for å nekte ImF Rogaland og NLM Region Sørvest drift- og tiltaksstøtte, fordi hun mente organisasjonenes syn om at kvinner ikke kan ha tilsynsfunksjon, gjorde dem udemokratiske. Dette til tross for at hun burde vite at Likestillingsloven åpner for «lovlig forskjellsbehandling» ut fra teologiske årsaker.

Arendal

Arendal kommune ville forby religiøse å bruke høytalere på Sam Eydes plass og Kanalplassen. Bildet er fra Kanalplassen ved en annen anledning. FOTO: Birgit Fostervold/CC/Wikimedia

I desember 2015 ville kulturetaten i Arendal kommune nekte Filadelfiamenigheten å bruke høyttalere i sentrum under en planlagt julekonsert. Bakgrunnen var at nærliggende restauranter mente forkynnelsen ville gi færre kunder. Kritikerne kalte dette forskjellsbehandling og viste til at både kulturarrangementer og politisk agitasjon ble tillatt.

Frank Kvarstein ved kulturenheten i Arendal avviste sammenligningen og hevdet at «religion er en privatsak, mens politikk er en samfunnssak som folk har plikt å delta i». I henhold til artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen er dette kort og godt feil. Religion skal også kunne utøves offentlig.

Religion skal også kunne utøves offentlig

Det hører med til historien at bystyret i Arendal omgjorde vedtaket og tillot menighetens omsøkte bruken av høyttalere. I henhold til Dagens referat kalte Per Jakob Hogstad (H) kulturenhetens innstilling for «pinlig», og han hevdet at den «oste av skinnargumenter for å hindre religiøse ytringer». Det skal ikke utelukkes at han var inne på noe, for å si det slik.

Så gjenstår det å se om Telemark fylkeskommune, administrativt og politisk, også framover vil mene at kristen forkynnelse ikke fremmer folkehelsen, eller om det bare er forkynnelse av nøytralitetslivssynet som er godt for hjertet.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Opposisjonspartiene kom med knallhard kritikk mot regjeringens kuttforslag til folkehøgskolene.

I ettermiddag blir det demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om millionkutt i bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi er med og utdanner for samfunnet og gir barn og unge et kompass – på alle plan i livet, sier rektor Jeanette Vesetvik.

Menigheter preget av Hauge-bevegelsen, satset mye på å sende ut misjonærer, går det fram av ny bok.

Theodore Kalogeropoulos fra Athen har mange tjenester i misjonen. Radioarbeid førte ham til Straume Forum denne uken.

Copyright © Sambåndet 2017