Innlegg

VEDTEKTER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik Pettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. Foto: Petter Olsen

Taus om religionsfrihet

Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye.

Vollsund har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

– Splittelse

Andreas Vollsund representerer Høyre i Time kommunestyre. Foto: Privat

«Eg reagerte sterkt då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til lokalavisen Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette.»

Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfrihet. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

En menneskerett
Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi kom så langt i telefonsamtalen at vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans:

Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller trossamfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

Flaut
I sitt svar skriver Høyre-politiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook.

På Facebook-profilen skriver han blant annet:

«Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut…Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»

Helsefarlig kristendom?

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Telemark fylkeskommune mente nylig at forkynnelse på arrangement i regi av KFUK/KFUM og Acta – barn og unge i Normisjon gjorde at arrangementene ikke kunne anses som åpne for alle, og at de dermed ikke kunne få såkalt folkehelsetilskudd. Det er Kristelig Pressekontor (KPK) som melder dette.

– Det har vært en vurdering fra de som har innstilt dette administrativt, at det ikke var åpent for alle slik at hvem som helst kunne oppleve seg inkludert når forkynnelse var en betydelig del av tiltaket, uttaler leder for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen, Tone Berge Hansen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Fikk spørsmål

Kretskontorene til Acta – barn og unge i Normisjon og KFUK/KFUM opplyser at de fikk spørsmål fra saksbehandleren i fylkeskommunen om hvorvidt de drev forkynnende virksomhet. Etter at Acta tok kontakt med fylkesvaraordfører i Telemark, Hans Edvard Askjer fra Kristelig Folkeparti (KrF), og gikk til lokalavisa Varden med saken, ble søknaden behandlet politisk, og Acta fikk støtte til tre av sine arrangementer. Vestfold og Telemark krets av Norges KFUK-KFUM søkte om støtte til 18 arrangementer, men fikk bare innvilget tilskudd (3000 kr) til en leir. Tidligere år har de fått støtte på 18.000-20.000 kroner, ifølge kretssekretær og daglig leder Jan Otto Bustadmo.

Ordningen med at organisasjoner kan søke på folkehelsetilskudd er ny av året. I retningslinjene for tildeling står det at arrangementene skal være åpne for alle. Det er etter mitt syn ganske utrolig at de aktuelle saksbehandlerne i fylkeskommunen altså mente at Guds ords forkynnelse på arrangementene gjorde at de ikke oppfylte dette kriteriet.

Det er på sin plass å minne om artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Religionsfrihet

Det er faktisk her på sin plass å minne om ordlyden i artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som handler om religionsfrihet: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer (min uthevelse). En kristen organisasjon som forkynner det gode budskap, har følgelig hjemmel i menneskerettighetene og skal ikke kunne straffes økonomisk for å benytte seg av dem.

Forskjellsbehandling

Leder for Acta – barn og unge i Normisjon, region Telemark, Eirik Fjeld, mener at organisasjonene oppfylte søknadskriteriene, og at de dermed blir behandlet annerledes enn andre organisasjoner. Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer går enda lenger:

REAGERER: Varafylkesordfører Hans Edvard Askjer (KrF) reagerer på krefter i Telemark som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt. FOTO: Tom Riis/ Telemark fylkeskommune

– Jeg opplever på ulikt hold at kristne organisasjoners arrangementer blir motarbeidet og diskriminert. Det er noen krefter som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt, sier han.

Både Fjeld og Bustadmo problematiserer – og det med rette – uttrykket «livssynsnøytralt». Som Bustadmo påpeker formidler alle verdier av et eller annet slag. Og fylkesvaraordfører Askjer framholder at de to aktuelle organisasjonene ikke avkrever noen bekjennelse av de som kommer på arrangementene deres.

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten. Som jeg har påpekt ved flere anledninger, tillater Menneskerettsdomstlen i Strasbourg både statskirkeordning (som Norge nå har avskaffet), formidling av kunnskap «av religiøs natur» i undervisning og å gi en religion en dominerende plass.  

Ikke ekskluderende

Da Acta til slutt fikk innvilget støtte i Telemark, var det en del av vedtaket at en skulle gå gjennom kriteriene på nytt. Hovedutvalgsleder Tone Berge Hansen (Ap) tror ikke at religiøs forkynnelse vil være grunnlag for avslag i framtiden.

– Det er ikke definert som et ekskluderende tiltak. Hvilket livssynsgrunnlag en organisasjon er tuftet på, er verken et inklusjons- eller eksklusjonskriterium i mine øyne, det er selve tiltaket som er viktig, sier Berge Hansen.

Hun viser for øvrig også til at det totalt sett ble søkt om langt mer i tilskudd enn det fylkeskommunen hadde mulighet for å betale ut.

Venter dragkamp

Fylkesvaraordfører Askjer fra KrF virker ikke å være like sikker. Han tror det blir dragkamp fordi det ifølge ham er noen – også blant politikerne – som ønsker å «ekskludere de som har forkynnelse med i sine arrangementer».

– Jeg vet det er partier som kommer til å ta til orde for at det kun skal være såkalt livssynsnøytrale arrangementer som skal være søknadsberettiget, sier Askjer.

Rogaland

Det finnes flere tilfeller der budskapet kristne organisasjoner formidler, blir brukt mot dem av det offentlige. I februar i år tok en Ap-politiker i Rogaland fylkeskommune til orde for å nekte ImF Rogaland og NLM Region Sørvest drift- og tiltaksstøtte, fordi hun mente organisasjonenes syn om at kvinner ikke kan ha tilsynsfunksjon, gjorde dem udemokratiske. Dette til tross for at hun burde vite at Likestillingsloven åpner for «lovlig forskjellsbehandling» ut fra teologiske årsaker.

Arendal

Arendal kommune ville forby religiøse å bruke høytalere på Sam Eydes plass og Kanalplassen. Bildet er fra Kanalplassen ved en annen anledning. FOTO: Birgit Fostervold/CC/Wikimedia

I desember 2015 ville kulturetaten i Arendal kommune nekte Filadelfiamenigheten å bruke høyttalere i sentrum under en planlagt julekonsert. Bakgrunnen var at nærliggende restauranter mente forkynnelsen ville gi færre kunder. Kritikerne kalte dette forskjellsbehandling og viste til at både kulturarrangementer og politisk agitasjon ble tillatt.

Frank Kvarstein ved kulturenheten i Arendal avviste sammenligningen og hevdet at «religion er en privatsak, mens politikk er en samfunnssak som folk har plikt å delta i». I henhold til artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen er dette kort og godt feil. Religion skal også kunne utøves offentlig.

Religion skal også kunne utøves offentlig

Det hører med til historien at bystyret i Arendal omgjorde vedtaket og tillot menighetens omsøkte bruken av høyttalere. I henhold til Dagens referat kalte Per Jakob Hogstad (H) kulturenhetens innstilling for «pinlig», og han hevdet at den «oste av skinnargumenter for å hindre religiøse ytringer». Det skal ikke utelukkes at han var inne på noe, for å si det slik.

Så gjenstår det å se om Telemark fylkeskommune, administrativt og politisk, også framover vil mene at kristen forkynnelse ikke fremmer folkehelsen, eller om det bare er forkynnelse av nøytralitetslivssynet som er godt for hjertet.