Sambåndet

Søndag 17. desember 2017
RSS

30 mill. mer til friskolebygg

Budsjettforliket på Stortinget innebærer at kapitaltilskuddet til friskolene øker med 30 millioner i 2018.

Av Petter Olsen. Publisert 23. november 2017.

– Vi er glad for det og vil gi ros til KrF, selv om det ennå mangler mye, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Bevilgningen til kapitaltilskudd er som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og KrF og Venstre økt med 30 millioner kroner i 2018, til 60 millioner kroner. Pengene skal gå til finansiering av skolebygg. Sundby håper nå at tilleggsbevilgningen følges opp med gode merknader.

– Kunnskapsdepartementet har kommet til at dersom en legger avskrivning i offentlige skoler til grunn, og legger det inn i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, skulle beløpet for kapitaltilskudd vært på ca. 270 millioner kroner. Det samsvarer med tall KFF for lengst har regnet ut, påpeker Sundby.

Per elev

Pengene deles ut etter antall elever på hver grunn- og videregående skole som er godkjent etter friskoleloven. Ettersom det er ca. 30.000 elever i friskolene, utgjør økningen for 2018 ca. 1000 kroner per elev.  Full «uttelling» på 270 millioner kroner ville gitt 9000 kroner per elev. «I dag betales dette av foreldre, som også betaler for den offentlige skolen, dugnadsinnsats, ansatte som aksepterer lavere lønn, gaver osv. Det vil fortsatt være god bruk for denne innsatsen selv om avskrivninger innarbeides i tilskuddsgrunnlaget», skriver KFF i et notat på sitt nettsted.

– Vi er skuffet over at regjerings- og friskolepartiet Høyre ikke har prioritert en satsing i form av å legge avskrivninger inn i tilskuddsgrunnlaget. Derfor er vi takknemlig for det KrF har fått til. Det er en anerkjennelse av at det er et tilskuddsbehov når det gjelder kapitaltilskudd, sier Sundby.

Lærernorm

Et annet element i budsjettforliket som trolig også vil berører friskolene, er at regjeringen bes om å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ifølge teksten i budsjettforliket skal det sikres at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Det er satt av 200 millioner på statsbudsjettet for 2018. 

Generalsekretæren i KFF ser det som fordelaktig at en slik norm også blir innført for friskolene – for å unngå at de sakker akterut i kvalitet. Forutsetningen er at det følger penger med. 

– Mange av våre medlemsskoler er små. Jeg er litt engstelig for at kravet kan fjerne fleksibiliteten og låse ressursene litt på slike skoler, sier Jan Erik Sundby.

Bemanning

Han er usikker på om en lærernorm vil føre til at en må ansette flere lærere. 

– Jevnt over vil det nok bety økt bemanning. Departementet må finne en ordning som gjør at pengene kommer ut til de skolene der det faktisk skjer en styrkning, påpeker Sundby. 

Han konstaterer at mange offentlige skoler i dag har en grei bemanning. Lærernormen kan faktisk føre til at noen skoler kan få færre lærere enn i dag, fordi noen lærere kan bli flyttet til andre skoler. 

– Kostnader i den offentlige skolen to år tilbake i tid ligger til grunn for tilskudd til friskolene. Bevilgning til økt lærertetthet må friskolene derfor få direkte og øremerket de to første årene etter innføring. Det er jo også et spørsmål om kompensasjonen blir på 100 eller 85 prosent av det de offentlige skolene får, sier Sundby.

På spørsmål om han tror at lærernormen vil få særskilte konsekvenser for fådelte skoler, altså skoler med flere årstrinn i samme klasse, svarer Jan Erik Sundby slik:

– Jeg antar at bemanningen vil baseres på trinn og ikke årstrinn. Det vil også opprettholde noe fleksibilitet når det gjelder å plassere lærerressurser der det trengs. 

Folkehøgskoler

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2018, var det med kutt på 25 millioner til korte kurs og andreår på folkehøgskoler. Disse 25 millionene er nå inne på budsjettet igjen. Det samme er 10,8 millioner til videreføring av studiestøtte til elever som tar et andreår på folkehøgskole.

Regjeringen hadde også foreslått å kutte støtten til studieforbund, som for eksempel Kristelig studieforbund (K-stud) med 22,5 millioner kroner. Dette beløpet er også tilbakeført som følge av budsjettforliket. 

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

Indremisjonsforbundet (ImF) og NLM har arvet en halvdel hver fra boet etter et småbruk i Lyngdal kommune.

Gode tilbakemeldinger på Indremisjonsforbundets Lederkonferanse gjør at det blir et årlig arrangement. 9.-11. november neste år blir det ny konferanse.

I årets juleaksjon samlet misjonseide Møre barne- og ungdomsskule i Herøy inn over 80 000 kroner til Åpne Dørers arbeid i Sentral-Asia.

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

Copyright © Sambåndet 2017