Når Herren brøler

Bassen buldrer i høytalerne, bildene på storskjermen har fått retrostøy og lovsangsfolket smiler oppover. Eller med andre ord, en vanlig morgen på UL, ungLandsmøte.

– God morgen. Godt å se dere, sier Andreas til ungdommene som har funnet vegen til amfiet i Kongeparken.

Den tidligere mijøarbeideren på Framnes videregående skole er dagens møteleder sammen Elisabeth Skapell, tidligere deltager i ImF-UNG-teamet. De er godt forberedt. I lang tid har de jobbet med de få setningene de skal si.  Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene når UL svinger i gang.

UL har allerede vært i gang i et halvt døgn. Ryktene sier åpningsmøtet tirsdag kveld var av den sterke sorten og allerede er det ungdommer som er blitt frelst.

Nå er det straks klart for bibelundervisningen, men først venter morgentrimmen. Et fast innslag på bibeltimene under UL. Andreas har ansvaret i dag.

– Dette har jeg gledet meg til for nå kan jeg endelig si: se på meg og følg mine bevegelser. 

Salen er ikke vond å be. Armløft, håndstrekk, knebøy, reis opp, sitt ned. Variasjonene er mangfoldige. Men så har også gjengen gjort det før – uten å vite om det.

– For alle bevegelser dere gjorde nå, ble observert under lovsangen i går kveld, sier Andreas til stor humrimg fra salen.

Og mens håndballjentene sliter mot Sør-Korea i OL, glir overgangene glatt og smertefritt på UL-scenen. Alt er lagt godt tilrette for dagens forkynner, Knut Kåre Kirkholm. Fjellhauglæreren som er på sitt femtende UL, som møtte kona i lasagnekiosken på Askøy-UL i 2006 og som omtaler seg selv som en betalt nerd.

Volumet i salen synker brått. Stillheten er intens forventning.

– Har du noen gang drømt at du må flykte, men så sitter du fast? En slik flukt skal det handle om dissedagene, sier Knut Kåre i sin innledning.

Herrens dag kommer, er overskriften han har satt på sine tre timer. I dag er undertittelen løp.

– Herrens dag er en bestemt dag der Herren griper inn og frelser sitt folk, sier han. 

21 ganger er den nevnt, blant annet i profeten Amos der vi skal være de neste dagene. Hos sauebonden, som trolig var ganske rik. Som bodde i Tekoa, en liten by like sør for Jerusalem. Som forteller t han hadde sitt syn to år før jordskjelvet og som bærer et navn som betyr «å bære noe som er tungt».

– Når Herren brøler så brøler han som en løve. Amos forteller at vi kan prøve å løpe, men vi har ikke sjans, sier Knut Kåre. 

Redningen er ikke å løpe fra, men til.

– Johannes åpenbaring forteller om en løve som er slaktet. Jesus, løven selv, er rammet. Derfor, når dommen kommer så er vår eneste tilflukt hos løven selv, sier han.

Og oppsummerer.

– Herrens dag kommer. Løp, men det hjelper ikke å flykte. Du må løpe til Jesus. Og den gode nyheten er at han har tatt dommen isteden for oss.