– På kollisjonskurs

Bispemøtets samlivsutvalg la mandag 11. februar fram sin rapport etter mer enn tre år med drøfting og utredelse av Den norske kirkes forståelse av ekteskapet som institusjon. I rapporten kommer det frem at et klart flertall av utvalget sier ja til vielser av homofile og lesbiske par.

– Det bryter fundamentalt med en kristen forståelse av ekteskapet, slik at det er på total kollisjonskurs med det Bibelen lærer om ekteskap og vigsel. Derfor må det avvises, sier Johannes Kleppa, kirkehistoriker og Dagen-skribent, til sambåndet.no.

– Hva tror du ligger til grunn for dette radikale forslaget?
– Det er flere ting. Den ene, litt mer teologiske siden, er dette med at den bibelske forpliktelse har smuldret vekk, slik at en ikke lenger tenker i lys av de bibeltekstene som omtaler saken, men legger noen mer generelle prinsipp til grunn.

– Den andre siden er utviklingen i samfunnet, særlig i forståelsen av likestilling og diskriminering, som gjør at det ikke holdes oppe en naturlig forskjell mellom menn og kvinner. Å holde oppe en motstand mot denne utviklingen, har vært veldig vanskelig. Og så har du disse organisasjonene for homofile og lesbiske, som har vært veldig aktive og dyktige ut fra sitt ståsted, slik at de har vunnet frem med et synspunkt som egentlig er veldig marginalt i samfunnet, men som har fått en overdimensjonert oppmerksomhet, sier han.

Ideologisk kraft.
Utvalgets rapport viser at det er blitt inngått mellom 20 og 25 tusen ekteskap hvert år etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft. Mindre enn 300 av disse, rundt én prosent av alle inngåtte ekteskap, er likekjønnet.

– Og enda, selv om det er så marginalt, har en altså klart å få på plass en lov som likestiller den ene prosenten med de 99. Det sier ganske mye om hvilken ideologisk kraft som ligger i dette. Og så klarer ikke disse biskopene og teologene å stå imot det med bibelsk tenkning, sier han oppgitt.

Det er bare et spørsmål om tid, mener han, når en vil ha et kjønnsnøytralt vigselsritual i kirken.

– Om det skjer i 2015 eller 2020, det er jo underordnet kan du si. Men det vil skje, og da har kirken formelt sett innført ny lære i sin liturgi,  som nok vil bety at flere vil melde seg ut av Den norske kirke, sier kirkehistorikeren. Han er selv medlem i Dnk, dog av den passive sorten. For ham er det også bare et spørsmål om når han skal melde seg ut.

Selvstendig vigselspraksis.
Av praktiske konsekvenser mener han at et uavhengig organ innenfor kirken må tre i kraft, slik at en kan begynne å vigsle selvstendig, uavhengig av stat eller lovgivning.

– Det må nå arbeides aktivt blant alle som har vigselsrett på konservativ side for å få til et vigselsinstitutt basert på kirkens trossamfunn alene, og som opptrer uavhengig av staten i sin vigselspraksis. For bibeltro kirkesamfunn kan, etter mine begreper, ikke praktiseres innunder et kjønnsnøytralt vigselsritual, sier han.

– Lite bibelforpliktet 
Etter å ha lest gjennom utvalgets innstillinger, har han bitt seg merke i den argumentasjon som mindretallet har fart med.

– Mindretallet kommer ut med et nei til vigsel av homofile, men de fører en argumentasjon som er så lite bibelforpliktet at det ikke er noe kraft i det til å holde oppe den nødvendige motstanden mot den likekjønnede tenkingen, og man kan snart reke over i motsatt standpunkt. Så jeg synes mindretallets argumentasjon er minst like alvorlig som flertallets, sier han, og tilføyer:

– Flertallet vet du jo hvor du har, mens mindretallet undergraver med sin argumentasjon motstanden på bibelske premisser mot kjønnsnøytral vigsel.

Kleppa mener at denne argumentasjonen i stor grad er allmenn og flytende, og at de nedtoner to ting. Det ene er bibelforpliktelsen, ved at man i liten grad bruker de aktuelle tekstene fordi de, etter deres mening, kan forstås ulikt. På den andre siden nedtones alvoret i saken, når en sier at det ikke er kirkesplittende med det nye vigselsritualet man her vil innføre, tenker han.

Ikke bærekraftig nok.
Av utredningen kom det også frem at et knapt flertall mente at samboere ikke bør ordineres eller tilsettes i kirkelige stillinger som krever vigsling.

– Det er naturligvis positivt. Konklusjonen er jo den rette, sier han, men påpeker at argumentasjonen også her er så svak at den ikke er bærekraftig nok til å holde oppe dette standpunktet over tid.

– Det er ellers en god del kunnskapsmessig, orienterende stoff. Men det som går på det teologiske og det normative er en katastrofe. Jeg synes det er utrolig at teologiske professorer og biskoper kan tenke og skrive slik som de har gjort. De taler allment og generelt, ikke bibelforpliktende, konkluderer han.