Fordummende svart-hvitt tenkning
Å plassere folk i båser er en enkel måte å marginalisere og umyndiggjøre disse på. Det har vi sett når kristne med et konservativt bibelsyn omtales som «fundamentalister» i samme åndedrag som en snakker om muslimer som vil innføre Sharia-lovgivning.
Ut fra den opprinnelige mening – å vende tilbake til troens fundament eller grunnlag – vil mange av oss anse det som en ære å være fundamentalist, men ikke når det brukes synonymt med fanatisme og ekstremisme.
Vil jeg kalle meg «kristensionist»? Ja, ut fra en klassisk forståelse vil jeg det. Bibelen er Guds evige og autorative ord, og den beskriver drømmen hos et bortført jødefolk om å vende tilbake til Sion (Salme 137). Både bibelhistorien og den øvrige og senere verdenshistorie gir jødene den historiske og moralske rett til å bosette seg og leve trygt i Israel, og vi ser det som naturlig at vi hjelper de jøder som ønsker å realisere den drømmen. Ikke på bekostning av, men i fredelig sameksistens med, andre folkegrupper.
I filmprodusent og forfatter Dag Hoels kronikk «Jødene ga oss Jesu død, halleluja!» får vi gjennom Dagbladet (8.8.14) en utvidet definisjon av samme begrep. Ved siden av noen bibelske sannheter om landet, jødene og endetiden (som de fleste av oss vil kunne slutte oss til), nevnes bl.a. dette som kristensionismens synspunkt: «Vi må gjennom krigen mot islam, djevelens verk, for å nå målet. Å arbeide for forhandlinger og fred mellom israelere og palestinere, er å motsette seg Guds plan for verden». Vi kjenner ingen kristne som mener det er galt å arbeide for fred mellom israelere (som består av jøder, arabere og andre grupper) og deres fiender, men slik blir det når noen påtar seg definisjonsmakten ved å vise til ekstreme uttalelser.
Vi mener det er kristnes plikt å kjempe for fred, forsoning, rettferdighet og sannhet. Nettopp derfor reagerer vi på fordømmelsen av Israel når de bekjemper terror mot egen befolkning. Derfor reagerer vi på at det settes en annen standard for Israel enn den som gjelder for andre nasjoner i samme situasjon. Ut over det skal vi unnlate å forenkle debatten ved å omtale israelere som en homogen gruppe, og som tar kloke beslutninger uansett hva de gjør. Israel er mer enn dets intolerante nasjonalister, Norge er mer enn Mads Gilbert, palestina-arabere er mer enn Hamas, muslimer er mer enn Isil, kristensionister er mer enn folk som mener en skal krige mot islam.
Det er mildt sagt skremmende å se hvor nyansene glimrer med sitt fravær i debatter på sosiale medier. La oss slippe fordummende svart-hvitt tenkning, og selv være veldig forsiktige med å marginalisere andre ved å plassere dem i båser som er definert ut fra ekstreme synspunkter.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!