Innlegg

UNDERSKRIFTER: Leder for Bønnelista, Jo Hedberg (t.v.) leverte fredag over underskriftslistene til Kirkerådets avdelingsleder for kirkeordning, Ole Inge Bekkelund, på Kirkens hus i Oslo. Ifølge Hedberg inneholder lista 377 navn med representanter fra alle bispedømmene bortsett fra Møre. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Kan ikkje vera kyrkje utan å ta Bibelen på alvor

Initiativtakarane til den konservative val-listaBønnelista har samle nok underskrifter til å stilla ved Kyrkjevalet i 2019.

I 2019 får Kyrkjevalet i Den norske kyrkje ei ny val-liste til valet av bispedømmeråd og Kyrkjemøtet, ved sida av listene til Nominasjonskomiteen og Åpen Folkekirke. Den nye konservative vallista, «Bønnelista – Forening for kirkevalg og kirkeledelse», har kome i mål med dei 300 underskrifta dei trengde før nyttår. Fredag leverte initiativtakarane underskiftene til Kyrkjerådet på Kirkens hus i Oslo.

sambåndet.no skreiv om Bønnelista første gong 26. september.

Saman med sekretær Åsmund Brøvig heldt leiar Jo Hedberg ein pressekonferanse før overleveringa av listene med underskrifter.

– Det vanskelegaste er å skaffa kandidatar. Folk vegrar seg, og mange som ville vore gode kandidatar, har meldt seg ut av Den norske kyrkje, seier Jo Hedberg som er leiar i Bønnelista.

Minimumet for å stilla liste i eit bispedømme er sju kandidatar.

– Vi satsar på å stilla lister i alle bispedømme og bør få 15 namn på kvar liste. Per i dag har vi fem til sju kandidatar totalt som har sagt ja, seier Hedberg.

Fristen for kandidatlistene er 30. april.

Bibel, bøn og lokalforsamling

Det førebelse programmet til bønnelista framhevar at lokalkyrkjelyden skal fungera som evangeliserande og disippelgjerande fellesskap.

– Vi er oppteke av at lokalforsamlinga skal fungera og vera sjølvstyrt for å engasjera folk. Å ha ein sentralstyrt kyrkjelyd slik dei andre ønsker, tyder i praksis å leggja ned kyrkja, seier Hedberg.

Dei set særleg søkelyset på bøn og Bibelens ord.

– Vi trur ikkje ein kan vera kyrkje utan å ta Bibelen heilt på alvor, òg det vi ikkje forstår og synst er ubehageleg. Vi vil gjera tydeleg at vi må bøya oss for Gud elles har vi ingen kyrkje viss ikkje Gud er Herren, seier Hedberg.

Hedberg har òg tidlegare sagt at dei ynskjer å reversera vedtaket om vigselsliturgi for likekjønna, utan at dette vert nemnt eksplisitt i programmet.

– Lite demokratisk

Hedberg meiner ordninga med liste frå ein nominasjonskomité er dårleg.

– Det er ei lite demokratisk liste. Det er ofte folk med liberale synspunkt som sit i råd og komitear fordi dei trur det er dei sjølv som skal forandra verda, medan dei som gjer det reelle kyrkjearbeidet i sundagsskular, ungdomsklubbar og liknande, ofte er konservative, seier han.

Bønnelista sine talspersonar meiner mange ved førre kyrkjeval vart forleda til å tru at lista til nominasjonskomiteen var ein motsats til Lista til Åpen Folkekirke.

– Eg trudde eg røysta på dei konservative si side, men på grunn av samansetninga av lista enda eg opp med å òg røysta på dei liberale, fortel Brøvig.

Ifølgje ei pressemelding ynskjer Bønnelista ved neste års kyrkjeval å vera eit tydeleg alternativ og utfordra det dei kallar den liberale trenden i kyrkja. Dei vil arbeida med å få inn kandidatane sine, med «eit tradisjonelt kyrkjesyn», til bispedømmeråd i heile landet, som igjen vert representantar til Kyrkjemøtet.

– Ved førre val var det berre oppnemnt 72 kandidatar med tradisjonelt syn, mot 233 kandidatar på begge lister til saman med liberalt syn. Ved neste års val vil det verta meir demokratisk, med høve for omtrent like mange kandidatar på begge sider av denne verdiaksen, skriv bønnelista i pressemeldinga.

Ynskjer konkurransen velkomen

Åpen Folkekirke leverte underskriftene sine til Kyrkjerådet for nokre veker sidan, ifølgje avdelingsleiar for kyrkjeordning Ole Inge Bekkelund.

Gard Sandåker-Nielsen, som er leiar i Open Folkekyrkje (ÅF), sa tidlegare i haust at han ynskjer konkurransen velkomen og trur listene gjer det lettare for medlemmar av Dnk å avgjera kven dei vil røysta på.

– Akkurat slik Åpen Folkekirke ynskjer at veljarane skal ha eit alternativ og eit tydeleg høve til å påverka utviklinga i Den norske kyrkje, er det fint at Bønnelista ynskjer å gje veljarane eit tilsvarande høve til å røysta på dei, sa han til Kristeleg Pressekontor (KPK) i oktober.

Under Kyrkjemøtet i år vart det med eit knapt fleirtal avvist å gå for ei valordning med reint listeval, noko Åpen Folkekirke kjempa for. Dermed vil nominasjonskomitear i bispedømma enno stilla med samansette lister medan andre lister, som Åpen Folkekirke og Bønnelista kjem i tillegg. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

LEDER: Jo Hedberg er interimstyreleder i foreningen som står bak Bønnelista. FOTO: PRIVAT

– Kirken trenger konservative ledere

Ny valgliste vil utfordre de liberale kreftene i Den norske kirke (DNK) – om de får nok underskrifter.

– Klarer vi å samle inn 300 underskrifter innen 15. desember 2018, får vi rett til å stille lister over hele landet, sier interimstyreleder for Bønnelista, Jo Hedberg, til sambåndet.no.

Bønnelista er organisert som en forening kalt Forening for kirkevalg og kirkeledelse, og den springer ut fra den eksisterende foreningen Bønn for Den norske kirke, der Hedberg er styreleder.

Rettlært

– Målet vårt er å få en mer levende, en mer rettlært kirke og en kirke som står for noe moralsk på en omsorgsfull måte, sier Hedberg.

Han viser til tendenser i dagens samfunn til grenseløst seksualliv og der biologisk kjønn forsøkes erstattet av juridisk kjønn.

– Noen må fortelle unge mennesker som sliter med livet sitt, at Guds vilje for menneskene er god, også for dette livet, sier Hedberg.

Fra innsiden av DNK ønsker også Bønnelista å jobbe for at mennesker får et personlig forhold til Jesus og blir hans disippel. De vil også holde fram at Guds vilje slik den eksempelvis kommer fram i de ti bud, er svært viktig for hele samfunnet.

– Det blir akkurat som trafikkreglene. Jo flere som kjører på venstre side, desto flere skadede og ødelagte mennesker vil vi få. Slik er det bare. Derfor bør våre lister være aktuelle å stemme på også for de som sjeldent er å se på bedehuset eller i kirken, nettopp fordi budene – livets trafikkregler verner våre liv, sier Hedberg.

Kirkeledelse

Får bønnelista nok medlemmer til å stille liste ved kirkevalget i september 2019, vil de utfordre listene til Åpen folkekirke (ÅFK) og de som oppnevnes av nominasjonskomiteene i DNK.

– Vi bruker ikke ordet politikk, det er det den liberale fløyen som gjør. Vi snakker om kirkeledelse, understreker Hedberg.

Interimstyrelederen påpeker at organiseringen av DNK etter adskillelsen fra staten skal vedtas i neste valgperiode.

– Det har mye med Kirkens framtid å gjøre. ÅFK ønsker en sentralstyrt kirke der et fåtall mennesker legger føringer for det lokale arbeidet. Bønnelista ønsker at de lokale menighetene skal styre seg selv, og at den enkelte menighet skal ha hånd om ansettelser. I dag har menighetene begrenset innflytelse over hvem de får som prest, påpeker Hedberg.

Vigsel

Jo Hedberg er også klar på at Bønnelista ønsker omkamp om vedtaket på Kirkemøtet om å si ja til kirkelig vigsel av likekjønnede.

– Jeg tror det er mulig å snu denne saken. Men det er avhengig av at misjonsfolket og alle gode krefter for øvrig stemmer på Bønnelista, sier Hedberg.

Han påpeker at det handler om å ha flertall på Kirkemøtet. I dag er om lag 33 prosent av delegatene konservative. Økes denne andelen til 51 prosent, kan vedtaket snus, resonnerer Hedberg.

– Liturgien for vigsel av likekjønnede er egentlig et utslag av hvilket bibelsyn folk har, og hvem som er den egentlige herre i deres liv. Er det Jesus, er det «ismer» og ideologier, eller er det egne tanker som settes over Jesu og Bibelens ord, spør Hedberg retorisk – og fortsetter:

– Neste spørsmål blir så hvem som skal være herre i Kirken – Jesus eller vi selv. Er vi i Kirken for å formidle Bibelens budskap eller vårt eget? Er vi der for å tjene andre eller for vår egen del? Dette er svært relevante spørsmål i dagens kirkesituasjon, mener Hedberg.

Underskrifter

Men skal Bønnelista sette preg på DNK, trengs altså 300 underskrifter raskest mulig

– 300 underskrifter burde ikke være så vanskelig, og mange takker oss for initiativet og oppmuntrer oss. Men det å skrive under sitter tydeligvis litt lengre inne, sier Hedberg.

Han påpeker at navnene på underskriverne ikke blir offentliggjort, og han oppfordrer folk til å skrive under på hjemmesiden www.bønnelista.no eller ta kontakt hvis de har forslag på en kandidat eller ønsker å være kandidat selv ved valget.

– Den aller største utfordringen vår er likevel å skaffe gode kandidater til å stå på Bønnelista, sier Hedberg.

Jo Hedberg har de siste kirkevalgene vært blant dem som har jobbet med å finne og identifisere konservative kandidater og anbefale folk å stemme på dem. Han har også benyttet seg av anledningen til å etternominere konservative kandidater og har opplevd å få dem stemt inn. Noe av dette arbeidet kan foreningen dra veksler på når det gjelder å skaffe kandidater til Bønnelista.

Valgordning

– Valgordningen gjør det slik at dersom man ikke stiller en egen konservativ liste, har man tapt mye allerede, påpeker Hedberg.

Grunnen er at listene fra nominasjonskomiteen erfaringsmessig har flest liberale kandidater. Selv om man kan gi tre ekstrastemmer til de konservative kandidatene på lista, gir man automatisk også sin stemme til de liberale kandidatene.

– Så når den liberale fløyen stiller egen liste, får den automatisk flere stemmer. Derfor har vi funnet det nødvendig å ta initiativ til Bønnelista, sier Jo Hedberg.

Nettverk

I forkant av Kirkevalget i 2015 ble nettverket Levende folkekirke opprettet som en motvekt til Åpen folkekirke. Levende folkekirke stilte ikke lister, men anbefalte kandidater å stemme på fra nominajonskomiteenes lister. Øivind Benestad var koordinator, og også ImF støttet opp om Levende folkekirke. Dette nettverket ble lagt ned etter at Kirkevalget 2015 var over. Nettverket Frimodig kirke oppsto som et initiativ fra Evangelisk luthersk nettverk, der blant andre ImF er medlem.

Interimstyrelederen i Bønnelista opplyser at deres initiativ kommer i forlengelsen av Levende folkekirke, og at Bønnelista håper på å få både kandidater og støtte fra lekmannsbevegelsen.   

Svein Granerud er styreleder for Frimodig kirke. Han bekrefter overfor sambåndet.no at de er kjent med initiativet fra Jo Hedberg.

– Men Frimodig kirke er ikke som organisasjon involvert i det. Vi har sagt at vår oppgave er støtte, veiledning, oppmuntring og samhold, sier Granerud.

Han legger til at Frimodig kirke er velvillig innstilt til alle som vil bidra til at det kommer gode folk inn i ledelsen av Den norske kirke.   

Frimodig motsvar til Åpen folkekirke

Ledelsen i nystartede Frimodig kirke sier de foreløpig ikke har tenkt på om de vil stille lister mot Åpen folkekirke ved neste kirkevalg.

Konservative prester, proster og kirkemøtemedlemmer stiftet kirkenettverket «Frimodig kirke» (FK) i Storsalen i Oslo mandag.

– Dere kommer ikke til å se meg i krigspositur i avisene. Poenget er ikke å løfte fram polemikken, men å gi hverandre frimodighet i den kirken man står i, sier Svein Granerud.

Den 67 år gamle Normisjon-veteranen ble klappet inn som eneste kandidat til styreledervervet.

– Det er ikke polemikk, kirkekamp og kirkepolitikk som er drivkraften, men å være støttende og positive til medarbeidere som står i Den norske kirke, men som opplever at situasjonen er krevende, sier Granerud.

Styrelederen minnet forsamlingen på at de har vært med å skape et nettverk, ikke en organisasjon.

– Nettverket har sin styrke i det dere gjør sammen. Det vi trenger, er et nettverk der vi gjør hverandre gode og frimodige, sier Granerud.

Motsvar til Åpen Folkekirke

FK kaller seg «et nettverk for bekjennelse og fornyelse i Den norske kirke» og er de konservatives motsvar til det liberale nettverket «Åpen Folkekirke».

– Motvekten vil ligge i at vi på noen punkter løfter fram Bibelens budskap med et annet innhold og en annen vektlegging. Ikke minst når det gjelder familie og ekteskap står vi for det syn som flertallet av verdens kirker står for, sier Granerud og viser til synet om at ekteskapet er for én kvinne og én mann.

Åpen Folkekirke (ÅF), som har hatt som sin hovedagenda at kirken skulle åpne for vigsel av likekjønnede par, mobiliserte sterkt før kirkevalget i 2015 og fikk flertall i Kirkemøtet for de neste fire årene.

«Møte Dnks tiltakende frafall»

At ÅF fikk flertall i Kirkemøtet og slik fikk vedtatt ny liturgi for vigsel av likekjønnede par har vært medvirkende til at det nye konservative nettverket nå stiftes.

Under stiftelsesmøtet, som ble ledet av Rolf Kjøde og Hanne Sinkerud, sto det på skjermen: «FK ble til for å møte Dnks tiltakende frafall fra den felleskirkelige overleverte tro som er rotfestet i Bibelen og som er fundamentet for enheten i Guds folk.»

Under diskusjonen om strategidokument til FK ble det av studentprest ved NLA, Rune Richardsen, fremhevet at man må møte, og ha opplæring i hvordan man møter, «de som sliter med homofili» på en god måte, med kjærlighet, i sjelesorgen.

Richardsens innlegg ble møtt med spredt applaus fra salen.

Lister til kirkevalg

Åpen folkekirke vedtok i 2016 at de skal kjempe for en valgordning der bispedømmene ikke lager egne nominasjonskomiteer til kirkevalget når andre leverer kandidatlister. Leder Gard Realf Sandaker-Nielsen presiserte den gangen at Åpen folkekirke ikke ønsker å være de eneste som stiller lister til kirkevalget.

– Vi ønsker at flere mulige konstellasjoner vil bidra. Velgerne må ha et valg og da må alternativene være tydelige. Ingen må tro at vi ønsker å kuppe valget med denne ordningen, sa han ifølge Vårt Land.

Granerud sier at FK ikke først og fremst er opptatt av det kirkepolitiske.

– Vi ser at kirken har gjort et vedtak. Vårt mål er ikke å gå inn i den kampen som i og for seg er ført til endes slik situasjonen er nå. Vår oppgave er å stå i tjenesten med frimodighet og glad tydelighet, sier han.

Granerud sier han overhodet ikke har tenkt på om FK vil stille med egne lister til neste kirkevalg.

– Det er ikke det vi har vært opptatt av, sier han.

Flertall av prester

Våren 2016 skrev 280 ordinerte prester under en erklæring til Kirkemøtet og Bispemøtet der de advarte mot å åpne for kirkelige vielser av likekjønnede par.

Da rundt 100 av dem møttes i oktober, så de behov for å danne et formelt nettverk på luthersk grunn for dem som støtter den klassiske kristendomsforståelsen.

– Nettverket er viktig fordi det er mange medarbeidere i Dnk som ønsker å være glade medarbeidere men som synes at kirkesituasjonen er krevende, sier Granerud.

– De kan få oppmuntring og støtte ved å være i et nettverk der de ser at de er flere, fortsetter han.

STIFTELSESMØTE: 150 personer var påmeldt til stiftelsesmøtet for Frimodig kirke som ble holdt i Storsalen i Oslo. Mange av de fremmøtte er prester i Den norske kirke. FOTO: Markus Plementas, KPK

Blant de 150 påmeldte til stiftelsesmøtet av «Frimodig Kirke» (FK) var det folk fra alle bispedømmer bortsett fra Nidaros, ifølge Rolf Kjøde, som har vært er en av frontfigurene for nettverket. Han forteller at blant de påmeldte er flertallet prester eller representanter for andre kirkelige ansatte.

– Det rundt 85 prester der 60 har tjeneste i Den norske kirke (Dnk). I tillegg består deltakerne, av diakoner, kateketer, kirkeverger, trosopplærere, kantorer og andre ansatte, sier Kjøde.

Valg av styre

Forsamlingen under stiftelsesmøtet hadde en overvekt av menn og en relativt høy snittalder.

– Styret kommer til å jobbe for å løfte fram unge mennesker, for de er framtiden. Det blir min oppgave å heie fram de unge og det skal vi klare, sier Granerud.

Det var også klart at styringsgruppa hadde tenkt på dette da de presenterte kandidatene til styrevalget.

– Vi har sett på geografisk bredde, aldersbredde og kjønnsbredde, sier Kjøde.

Av de ni styremedlemskandidatene var det 5 menn og 4 kvinner med en gjennomsnittsalder på 45 år.

De valgte styremedlemmene ble:

Sofie Braut (39 år), Vidar Bakke (43 år), Andreas Danbolt (30 år) og Øivind Refvik (44 år). Varaer ble Anette Fredly (23 år) og Liv Bergh (61 år). KPK

 

Spente bein for seg selv

I et misforstått forsøk på å holde Den norske kirke samlet lot alle biskopene seg presse.

Nettleder_Petter_fremhevet_bilde_forside88 av 116 delegater på Kirkemøtet stemte i dag for at det skal innføres vigselsliturgi i Den norske kirke (Dnk) for likekjønnede. Liturgien ventes å kunne vedtas på Kirkemøtet i januar neste år.

Dette var ventet – på bakgrunn av resultatet fra Kirkevalget høsten 2015. Det som ikke var fullt så ventet – og dermed desto mer skuffende – er at alle biskopene stemte for forslaget fra den behandlende komiteen om at den nye liturgien skal kunne brukes av både likekjønnede og ulikekjønnede. Dermed gikk biskopene et langt steg lenger enn det de gjorde i pkt. 3 i Bispemøtets enstemmige forslag til vedtak (fra 30. oktober i fjor):

Foreslo adskilte liturgier

«Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til (min uthevelse) dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier både for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap.»

Det eneste «positive» ved dette var altså at biskopene la opp til to «likeverdige» liturgier.

«Stålsett slår beina under biskopene», skrev undertegnede i en nettleder 6. november i fjor. Den dagen gikk daværende leder i Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, ut med at to vigselsliturgier ikke var akseptabelt, det måtte være en felles. Jeg var da ikke klar over at et enstemmig vedtak fra Bispemøtet ville behøve to tredels flertall i Kirkemøtet for å kunne overprøves, og også ville ha ført til ett års utsettelse.

Strategi

Da Åpen folkekirke innså det samme, valgte de å godta to liturgier. Nå har de likevel, altså med samtlige biskopers tilslutning, fått gjennomslag for at også heterofile kan velge den nye liturgien som skal utarbeides. Det blir da en «moderne», altomfattende liturgi og den eksisterende, som opinionen fort vil oppfatte som snever og gammeldags. Det vil skape press mot prestene og er trolig første skritt på vei mot å å fjerne den eksisterende liturgien for kvinne og mann.

Lot seg presse

I rettferdighetens navn skal det sies at biskopene Stein Reinertsen og Ingeborg Midttømme begge gikk på talerstolen lørdag og argumenterte mot en liturgi for begge typer par, men deres kollega Halvor Nordhaug slo fast at biskopene ikke ville sette seg imot denne løsningen.

– Det store flertallet av oss biskoper vil mene at det forslaget som nå foreligger, er en rimelig imøtekommelse av det vi har vedtatt, sa Nordhaug til avisen Vårt Land etter debatten.

Reinertsen og Midttømme lot seg dessverre presse på plass. Da var det til slutt altså ikke bare Stålsett som slo beina under biskopene, de spente bein for seg selv i tillegg.

Les også første nettleder om Kirkemøtet: Markerer – og overser – Bibelen

Ho vil gi Kirkemøtet eit pusterom

Bibelforteljar Anne Kristin Aasmundtveit ønskjer å gi Kirkemøtets deltakarar kjensla av å sitje i ein trygg armkrok og få fortalt ei god historie.

Under Kirkemøtets hovudtema «Gå og fortel» skal Anne Kristin Aasmundtveit framføre profetforteljinga «Nåde» saman med musikarane Karoline Barbøl på piano og Frøydis då Damas på bratsj.

– Ein kan jo tenkje seg når dei kjem til Kirkemøtet og det er masse informasjon heile tida. Ei forteljing er noko heilt anna! Du lyttar med andre delar av deg, ikkje så mykje med hjernen som med hjartet, seier Aasmundtveit som er tilsett som rådgivar og bibelforteljar i Bibelselskapet.

Eit pusterom

Det er Kirkerådet som har valt Kirkemøtets hovudtema og som spurte Bibelselskapet om dei kunne stille med ein bibelforteljar.

– Vi ønskte å markere 200-årsjubileet til Bibelselskapet på Kirkemøtet og ville derfor setje Bibelen i sentrum av årets hovudtema, fortel assisterande direktør i Kirkerådet, Gerd Karin Røsæg.

Både ho og Aasmundtveit trur bibelforteljinga vil fungere som eit pusterom i ei travel veke med krevjande saker og steile frontar.

Håper på gjennomsyring

Røsæg fortel at Kirkemøtets hovudtema også passar godt inn i påsketida vi no er i.

– Temaet «Gå og fortel» tek utgangspunkt i kvinnene som finn den tomme grava (Lukas 24), og som går og fortel det dei har sett. Like etterpå får vi historia om Emmaus-vandrarane som også fortel bodskapen vidare, seier ho.

-Vi håper at hovudtemaet skal gjennomsyre heile Kirkemøtet, frå opninga på onsdag, gjennom morgonbønnene kvar dag og heilt til avslutninga på tysdagen, fortset Røsæg.

Nåde

Hovudmarkeringa av temaet skjer på søndagen med Aasmundtveits framsyning kalt «Nåde».

– Forteljinga tek utgangspunkt i vanvitig gamle historier, frå rundt 930 før Kristus, noko som fascinerer meg veldig. Dei handlar om ein liten, velståande nasjon som er på veg mot sin eigen undergang utan at ein lyttar til varslarane, fortel ho.

Bibelforteljaren ønskjer ikkje å røpe for mykje om kva historier ho skal fortelje om.

– Den eine historia handlar om at Gud set ei grense for vondskapen, mens den andre viser at Guds godvilje er grenselaus, og at Han viser nåde om igjen og om igjen når ein på ingen måte fortener det, seier ho.

Forteljinga si kraft

Aasmundtveit er lidenskapeleg oppteken av forteljarkunst og understrekar at det ikkje er ei preike, men ei forteljing ho framfører.

– Ein tek imot på andre nivå når ein lyttar til ei forteljing. Det er litt som når ein var barn og sat i armkroken hos somme og fekk fortald ei historie, seier ho.

– Det er ein eigen magi i munnleg forteljing. Den magien der går ein inn i som vaksen òg.

Grunnforteljingar

Innimellom bibelforteljingane fletter Aasmundtveit inn sine eigne historier.

– Det handlar om at bibelforteljingane også er forteljingane våre. Dei høyrer med til grunnforteljingane for kulturen vår og kan også høyre med til dei personlege grunnforteljingane våre. Eg tenkjer at veldig mange på Kirkemøtet vil kjenne dei igjen som forteljingane sine, seier ho. KPK

Mener kirkevalget har liten betydning

Svein Granerud i Normisjon tror ikke fjorårets kikrevalg vil føre til masseutmeldelser fra Den norske kirke.

Lederen for Normisjon i Norge kom med denne vurderingen på et seminar denne uken der temaet var menighetsutvikling etter kirkevalget. Etter det på mange måter historiske kirkevalget i 2015 stiller «Menighetsutvikling i folkekirken» ved Menighetsfakultetet (MF), i samarbeid med Kirkerådet og Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), spørsmålet om hva de ulike visjonene og idealene som kom til utrykk under kirkevalget, har å si for menighetene lokalt.

Spår ikke medlemsras

Svein Granerud i Normisjon får mange henvendelser fra medlemmer som er usikre på om de lengre kan ha en tilknytning til Den norske kirke (Dnk). Men leder for Normisjon i Norge tror likevel ikke at kirkevalget vil føre til masseutmeldelser.

– Kirkehistorien forteller om stor treghet når det gjelder å skifte kirkemedlemskap. Jeg tror ikke vi vil få noe ras av utmeldinger nå selv om retorikken er mer preget av uro enn før.

Valgmenigheter

Granerud ønsker ikke en situasjon der det opprettes mange små kirkesamfunn for å tilfredsstille ulike syn, men slår et slag for danskenes system med valgmenigheter. Han har ikke stor tro på at det kommer til å innføres i Dnk.

– Jeg tenker at Dnk må våge å leve med at også de som betegnes som konservative, trenger toleranse og forståelse. Valgmenigheter kunne være en måte å møte et slikt mangfold på som gjorde at det kunne få rom innenfor en totalstruktur i større grad enn å finne det utenfor, sier han.

Større likheter

Professor i kirkehistorie og rektor ved MF, Vidar Haanes, tror ikke at forrige års kirkevalg vil utgjøre store endringer i lokalt menighetsliv.

– I utgangspunktet tror jeg ikke forskjellene vil være veldig store, sier han.

Tidligere biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, mener at visjonene til de ulike grupperingene i kirkevalget ikke er så forskjellige.

– Alle bruker ordet folkekirke og ønsker at kirken skal være der for hele folket. Uenigheten teologisk i ekteskapsspørsmålet kan gjøre at noen av de aktive forsvinner, men min erfaring er at det er helt marginalt, sier Riksaasen Dahl.

– Jeg aner noen konturer når det gjelder endringer i lokalmenighetene, men det skyldes i vesentlig grad andre forhold enn kirkevalget. Det handler om presterollen og om forholdet mellom stab og medlemmer, sier hun.

Mister «folk flest»

Finn Folke Thorp, kommunikasjonsrådgiver i Oslo Kirkelige Fellesråd, synes det er bra at spørsmålet om likekjønnede ekteskap mobiliserte og engasjerte ved valget, men frykter at det satte andre spørsmål i skyggen.

– Det kan fort bli en oppskrift for polarisering i stedet for enhet og mangfold og bekrefte et bilde folk kan ha av kirken som lukket og lite inkluderende, sier han.

Folke Thorp tror kirken er i ferd med å miste gruppen han kaller «folk flest».

– Folk har et bilde av at kirken kun er for spesielt interesserte. De opplever kirken som lite relevant for deres liv. Det er den største utfordringen for fremtidens kirke slik jeg ser det.

Blanke ark

Folke Thorp ser også andre ting enn kirkevalget som mer utslagsgivende for den lokale menighetens utvikling og viser blant annet til høringsdokumentet Veivalg for fremtidig kirkeordning.

– Det viser viktige veivalg og gir oss fantastiske muligheter. Vi skal bli herre i eget hus og starter på mange måter med blanke ark. Det er en historisk mulighet og det er nå vi har den og skal gjøre kloke valg for kirkens fremtid.

Satse på frivillige

Både Haanes, Granerud og Folke Torp fremhever viktigheten av de frivillige i kirken.

– Med den usikre økonomiske situasjonen vi står i, er vi helt avhengige av de frivillige, sier Haanes.

Folke Thorp mener byråkratiseringen her er en stor utfordring for menighetene.

– Skal vi opprettholde vårt tilbud til befolkningen, blir vi nødt å satse mer på frivillige. Når alle oppgaver blir profesjonalisert, kan de frivillige plutselig kun brukes til å bære stoler og koke kaffe. Skal vi få frivillige, må de ha innflytelse. Det er ikke morsomt å sitte i et råd der det man er satt til å bestemme, allerede er bestemt, sier han. KPK

En tredjedel var førstegangsvelgere

Spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene ved Kirkevalget i fjor. Dette gjelder spesielt i byene.

Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) har evaluert fjorårets kirkevalg og friskmelder langt på vei det kirkelige demokratiet.

– Sammenliknet med tidligere kirkevalg er det mye som går i riktig retning, sier forsker Pål Ketil Botvar, som har ledet evalueringen på oppdrag fra Kirkerådet.

– Selv om noen av valgreglene fortsatt kan diskuteres, går alt i riktig retning for det kirkelige demokratiet, legger Botvar til.

Medieinteresse

Medienes interesse for kirkevalget bidro tilsynelatende til å øke interessen for valget, men kan også ha gått utover menighetenes interesse for å drive informasjonsarbeid. Undersøkelsen viser at menighetene informerte mindre om valget enn tidligere, og velgerne føler seg også mindre informert om de lokale kandidatene.

– Kirkevalget i fjor skapte mye offentlig oppmerksomhet, noe som førte til at velgerne følte seg bedre informert enn ved tidligere valg. Kifos velgerundersøkelse avslører likevel at flere enn ved tidligere kirkevalg (57 prosent) svarer «Jeg visste ikke nok om kandidatene» når de blir spurt om hvorfor de ikke stemte ved kirkevalget 2015. Her har vi et stort forbedringspotensial, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø.

Les også: Hjemmesitternes fornuftige argumentasjon i 2011

Skapte engasjement

Den nesten 200 sider lange rapporten «Polarisering og kontinuitet» trekker spesielt fram at søkelyset på spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene. Dette gjelder spesielt i byene.

Tallene for hvor mange som stemte ved minst ett av kirkevalgene økte fra 13,5 ved forrige valg, til 16,7 prosent i fjor. Spesielt økte oppslutningen om bispedømmevalget. En tredjedel av velgerne stemte for første gang ved kirkevalget. KPK

Færre enn ventet stemte ved kirkevalget

16,7 prosent av de stemmeberettigede avga stemme ved kirkevalget. Det er bare tre prosentpoeng flere enn forrige gang.

Antall stemmer i årets valg er 484.710. Oslo bispedømme hadde den største økningen, med en nesten dobbelt så stor valgdeltakelse fra 8,3 prosent i 2011 til 16,3 nå. Endelig resultat er ikke klart før 8. desember (se faktaboks).

Ikke skuffet

Det var kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen som torsdag presenterte opptellingen. Overfor Vårt Land konstaterer han at økningen i valgoppslutning er mindre enn mange har trodd den ville bli. I en spørreundersøkelse kort tid før valget svarte hele 37 prosent at de hadde planer om å stemme.

Les også: Langt flere oppga at de ville stemme i år

– Vi har sett at mediemobiliseringen har vært stor i år, men effekten har ikke hatt det gjennomslag mange har trodd, sier Johnsen til Vårt Land.

– Er dere skuffet over at ikke flere har stemt?

– Nei, vi er glad for økningen i valgoppslutning. Vi har fått et resultat i nærheten av hva forskerne har sagt vil være det optimale ved denne type valg, svarer Kirkerådets direktør til avisen.

Forberedt på tap

Øivind Benestad i Levende Folkekirke leser tallene fra kirkevalget med stor interesse. Han er forberedt på at den økte valgdeltakelsen gagnet Åpen folkekirke.

– Det er helt opplagt at mange som ikke til vanlig går i kirken, stemte ved valget. Åpen Folkekirke har med drahjelp fra et nesten samlet medie-Norge klart å motivere mange til å stemme. Vi er forberedt på at dette kan gå i gal retning i forhold til det vi står for, sier han til avisen Dagen.

Les også: Overlot kirkevalget til de aktive

Benestad er likevel fornøyd med valgkampen og kampanjen som Levende Folkekirke har gjennomført.

– Vi har f.eks. vært i rundt 200 lokalaviser og regionsaviser med info-annonser. Innenfor våre rammer og ressurser har vi nådd ut maksimalt med informasjon, også på sosiale medier og via SMS. Vi har dessuten deltatt i alle debatter vi er blitt invitert til, både lokalt og i media, sier han til avisen.

– Begge parter må gis rom

I forkant av valget snakket Kristelig Pressekontor også med Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Uansett er det en stor oppgave for hele kirka og kirkeledelsen at det er høyere valgdeltakelse og et større engasjement rundt kirkevalget i år enn tidligere. Nå er det viktig å ivareta alle som har stemt, de som har deltatt i det kirkelige demokratiet, sier Stålsett.

Han mener det også er viktig at de som ikke går seirende ut av årets kirkevalg, blir gitt rom i kirken.

– Det skal være rom for alle fløyer og deler av kirka. Uenigheter må vi leve godt med.

– Herrens kirke

Egil Morland er med i ledergruppen til Levende folkekirke. Det er et nettverk som ble dannet som en motreaksjon på organisasjonen Åpen folkekirke. Han er også kandidat ved valget av nytt bispedømmeråd i Bjørgvin bispedømme.

På selve valgmandagen var Morland ikke optimistisk.

– Vi kan likevel se regionale forskjeller, sier Morland. Han legger til at han er veldig kritisk til at kampen om likekjønnet ekteskap har blitt valgets store fanesak.

– Men nå får det gå som det går. Det er Herrens kirke.

KPK

Også bedehusfolk bør stemme ved kirkevalget

De siste ukene har det vært en intens debatt om hva som bør ligge til grunn for å avgi stemme ved kirkevalget. En undersøkelse gir svar på hva som førte til at noen ble hjemmesittere ved forrige valg.

Nettleder_bylinebilde_PetterTo hovedsyn har preget diskusjonen: 1. De som mener at alle som faktisk har stemmerett, frimodig bør stemme, uavhengig av tilhørighet og aktivitet. 2. De som mener at man i tillegg bør ha tilhørighet og eventuelt også bekjenne seg som en troende.

Kifo (Institutt for kirke-/religions- og livssynsforskning) undersøkte de stemmeberettigedes egen holdning til dette etter kirkevalget i 2011, da sammenlignet med valget to år tidligere. Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen viste til denne rapporten i et foredrag som Sambåndet gjenga som føljetong i nr. 12/14, 1/15 og 2/15.

Spørreundersøkelsen var blant annet opptatt av hva som var de viktigste grunnene for ikke å avgi stemme. Av de som deltok i undersøkelsen og som ikke avga stemme ved kirkevalget i 2011, svarte 59 prosent at «jeg overlater til de mer kirkelig aktive å stemme». Tilsvarende andel i 2009 var 61 prosent, og for begge årstallene var dette den suverent viktigste grunnen for ikke å bruke stemmeretten.

«Dette er eit respektabelt, ja, eit beint fram anstendig svar», sa Morland i foredraget (se Sambåndet for februar i år), og vi er enig med ham.

Nest viktigste grunn for ikke å stemme var at «jeg visste ikke nok om kandidatene», henholdsvis 45 og 43 prosent svarte dette. Når disse to resultatene krysskobles, kommer det fram at så mange som 31 prosent nevner at de vil overlate stemmegivningen til de aktive – uten at de synes at mangel på kandidatinformasjon var en viktig grunn for dem.

«Denne gruppen bestående av 31 prosent av de som ikke deltok i valget, kan forståes dit hen at de har gjort en prinsipiell beslutning om at de som passive medlemmer ikke vil delta, men at det bør de aktive medlemmene gjøre», understrekes det i rapporten.

De som mener at man bør kunne forvente at de som skal avgi stemme, har et nærmere forhold til Dnk enn bare å være passivt medlem, får altså støtte fra et flertall av de spurte etter de to siste kirkevalgene.

Men så er spørsmålet om dette bare rammer de som nå vil stemme kun for å få gjennomslag for kirkelig vigsel av likekjønnede, og som ellers knapt nok viser seg i kirken og ikke bekjenner seg som troende. Kan ikke også for eksempel indremisjonsfolk som riktignok fortsatt er medlemmer av Dnk, men som har sitt åndelige hjem på bedehuset, rammes av det samme argumentet?

Egil Morland tok opp dette i foredraget: «Dersom vi lagar ein akse som heiter «stemte ikkje ved kyrkjevalet», der desse 60 prosent av ikkje-aktive kyrkjemedlemmer er på eine enden, så vil eg tru at me på den andre enden kan setja aktive bedehusmenneske. Mange av dei let også vera å stemma, også dei med den grunn at dei ville overlata til dei aktive i kyrkja å gjera det. Men det, tenkjer eg, er uttrykk for ein misforstått anstendighet. For resultatet er at makta blir lagt i hendene på dei som korkje går i kyrkje eller bedehus», sa førsteamanuensen. Igjen vil vi slutte oss til Morlands resonnement.

Som kjent viste en undersøkelse offentliggjort av Vårt Land for fire uker siden at hele 37 prosent av de spurte folkekirkemedlemmene oppga at de har tenkt å stemme i år. I en tilsvarende undersøkelse i 2011 svarte 24 prosent at de hadde planer om å stemme, mens valgdeltakelsen endte på 13,5 prosent. Vårt Land skriver 12. september at om lag 500 den siste månedene har meldt seg inn i Dnk og fått stemmerett.

Det er nærliggende å tro at det er de som er for kirkelig vigsel av likekjønnede, som mobiliserer, men vi vet det ikke sikkert. Det som er sikkert, er at kirkevalget de to neste dagene vil bli avgjørende for Dnks lære om ekteskapet.

Indremisjonsforbundet er en del av nettverket Levende folkekirke, som arbeider for å få inn kandidater i bispedømmerådene som vil stå på kristenhetens nedarvede syn på ekteskapet. Sambåndet har to ganger på lederplass oppfordret de av leserene våre som har stemmerett, til å gjøre bruk av den og følge Levende folkekirkes anbefaling om hvilke kandidater som bør gis ekstrastemme (kumulering).

Denne oppfordringen står ved lag. Tatt i betraktning det brede lag av folket som Dnk kommer i kontakt med, bør det ikke være likegyldig, heller ikke for de av oss som ikke har Dnk som vårt åndelige hjem, hva bisperådsmedlemmene som styrer kirken (Kirkemøtet), står for.

Godt valg!

Kommentaren er også publisert på DagensDebatt.no

Langt flere vil stemme ved kirkevalget i år

Men de vet ikke hvem valget faller på.

En ny spørreundersøkelse viser at 37 prosent av de spurte medlemmene har tenkt å stemme ved kirkevalget i midten av september.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Kraftig økning
Det vil i så fall bety en kraftig oppgang i valgdeltakelsen sammenlignet med forrige kirkevalg. I 2011 deltok 13,5 prosent av kirkens medlemmer.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, legger hun til.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat, på oppdrag fra Vårt Land.

Vet ikke hvem de skal stemme på
Ifølge gallupen sier 15 prosent av de spurte medlemmene at de skal stemme, og vet på hvem. Men enda flere, 22 prosent svarer «Ja, jeg skal stemme, men jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på», skriver Vårt Land.

– Dette gjør valget utrolig spennende, sier Øivind Benestad i nettverket Levende Folkekirke.

– At så mange ikke vet hva eller hvem de skal stemme på, er et spennende utgangspunkt. Det betyr at vi har viktige uker fremover for å klargjøre hva som står på spill og hvilke alternativer folk har, sier Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget, er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Les også leder: Kristenmanns valg (sambåndet.no)

– Skjebnevalg for Kirken i 2015

ImF blir med i nettverket «Levende folkekirke», som skal arbeide for at Den norske kirke (Dnk) bevarer ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

– Kirkevalget i september 2015 blir et vannskillevalg som vil legge føringer for utviklingen videre, sier Øivind Benestad til Sambåndet.

Benestad leder Stiftelsen MorFarBarn, som også blir med i Levende folkekirke. Han kommer trolig til å fungere som koordinator for nettverket, som vil bestå av lutherske organisasjoner med tilknytning til Dnk.

– I tillegg til ImF har vi fått positive signaler fra flere andre, men de har ennå ikke behandlet saken i sine formelle organer, sier Benestad.

Kandidater

Arbeidet vil gå ut på å få valgt inn flest mulig kandidater med et bibelsk ekteskapssyn i bispedømmerådene. Medlemmene der utgjør Kirkemøtet, som er det organet som gjør vedtak om liturgier i Dnk.

– Vi klarer ikke å bevare flertallet i Kirkemøtet uten en bred mobilisering og en allianse av alle som ønsker å kjempe for en bibelsk samlivsetikk. Hvis vi får til en slik mobilisering, er det godt håp om å lykkes, sier Benestad.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF bekrefter at forbundsstyret har sagt ja til at ImF kan oppfordre «sine folk» til å delta i kirkevalget og å stemme bevisst (se også leder).

10,6 prosent av Den norske kirkes stemmeberettigede medlemmer stemte ved direktevalget på kirkemøtedelegater i 2011 (valget til bispedømmeråd), det vil si omlag 329.000 medlemmer. 64 av 116 delegater på Kirkemøtet stemte mot kjønnsnøytral ekteskapsliturgi, og 62 stemte mot forbønnsliturgi.

Også i 2011 var det aksjoner forut for valget. Stiftelsen MorFarBarn fikk 22 anbefalte kandidater inn i bispedømmerådene. Aksjonen «Raus folkekirke» fikk inn 21 kandidater. Ved valget neste år vil den nystartede organisasjonen «Åpen folkekirke» representere den liberale siden.

Konservative

Vårt Land anslår antallet konservative med stemmerett ved Kirkevalget neste år til vel 200.000. Sammenlignet med den store gruppen nominelle (og ikke aktive) medlemmer i Dnk er dette sannsynligvis ikke nok til å hindre et vedtak om likekjønnede ekteskap på Kirkemøtet. Ikke-aktive kirkemedlemmer som har et konservativt syn på ekteskapet, må også mobiliseres. Vårt Land påpeker at dersom 50.000 slike stemmer konservativt, kan den liberale siden trenge minst 300.000 bevisste stemmegivere for å vinne fram.

Benestad mener slike tall bare blir gjetninger:

– Det er umulig å vite hvor mange som kommer til å stemme, og det er umulig å vite hvor mange den liberale siden greier å mobilisere. Vår strategi er kort og godt å få med oss så mange som mulig. Jeg tror at tusener som ikke er med i misjonsorganisasjonene, også vil støtte oss. Folk flest skjønner at ekteskap og barn henger sammen. Og mange er svært skeptiske til at kirken skal godta planlagt farløshet og morløshet som etisk høyverdig, ja, i tråd med Jesu lære.

Ny valgordning

Et annet usikkerhetsmoment er at valgordningen ved neste års kirkevalg er helt ny. Det blir bare mulig å gi dobbeltstemme til tre av de 18 kandidatene på valglista, og den er satt opp i prioritert rekkefølge. Det blir dessuten mulig å stille alternative lister og å etternominere kandidater.

– Det vil også være viktig å påvirke hvem som kommer inn i nominasjonskomiteene, siden det er de som skal sette sammen valglista, påpeker Benestad.

Han mener at dersom de konservative også ved neste korsvei klarer å hindre en ny ekteskapsteologi, kan tiden arbeide for dem. Flere og flere vil innse at planlagt farløshet og morløshet hører uløselig sammen med den kjønnsnøytrale ideologien.

– Dersom Dnk faller i ekteskapsspørsmålet, vil presset på andre kirkesamfunn og organisasjoner øke. Hvis vi ikke mobiliserer kraftig ved neste års kirkevalg, kan kampen om ekteskapet og barnet være tapt for alltid. Vi får ingen ny sjanse hvis vi taper neste år, sier han.

Alle kanaler

«Levende folkekirke» legger opp til å nå ut med budskapet sitt via alle mulige kanaler, ikke minst gjennom annonser og sosiale medier. Og folk vil få veiledning om konkrete navn man bør gi ekstrastemme til ved bispedømmerådsvalget.

– Økonomisk baserer vi oss på penger vi har og får. Erfaringen viser at folk støtter oss med penger når vi blir synlige med informasjon og kunnskap, sier han.

Ettersom det ennå er tidlig i prosessen, oppfordrer Øivind Benestad konservative om å stille til valg til bispedømmerådene og å tipse nominasjonskomiteene om gode kandidater.