Nettmøte om ytringsfrihet

SPØRSMÅLSSKJEMAET FINNER DU NEDERST I DENNE ARTIKKELEN. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne dagsavisen Dagen er blitt en av nordens fremste talsmenn for ytringsfrihet. Generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen er en av dem som, på presseetisk grunnlag, har tatt til orde for at ytringsfriheten må ha visse begrensninger.

Lanserte bok

30. september 2015 var det ti år siden Jyllands-Posten publiserte 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed. 10. januar 2006 trykket avisen Magazinet (ble senere fusjonert med Dagen), med Selbekk som ansvarlig redaktør, en faksimile av tegningene (lenken åpnes i eget vindu og viser et avtrykk av side 2 og 3 i Magazinet 10. januar 2006) som illustrasjon til en artikkel om forholdet mellom ytringsfrihet og islam. Resten er historie, som det heter, og torsdag 7. januar lanserte Vebjørn Selbekk boken «Fryktens Makt – Frihet eller taushet i terrorens tid». Kristelig Pressekontor (KPK) var på lanseringen og leverte følgende reportasje (her i redigert form):

Vebjørn Selbekk husker godt dagen da omfanget av avgjørelsen om å publisere faksimilene i den da nokså ukjente kristne avisen virkelig begynte å gå opp for ham.

– Det var lørdag 4. februar 2006, på ettermiddagen. Da gikk jeg inn på nettet, og oppdaget til min store forskrekkelse at ambassaden i Damaskus brant. Da innså jeg at dette var så stort at det kom til å prege resten av livet mitt, forteller han.

Formet av familiehistorien

I sin nye bok forteller han sin egen historie helt fra starten, om moren som kom som flyktning fra DDR til Norge som ni-åring, og om bestefaren som var offiser i Wehrmacht under krigen og senere levde under kommunistisk styre i DDR.

Selbekk tror familiehistorien og opplevelsene fra morens hjemland har vært med på å utløse og forme engasjementet for ytringsfriheten.

– Det har påvirket meg, både bevisst og ubevisst. Jeg har sett på nært hold hvordan et samfunn blir hvis vi innskrenker ytringsfriheten, sier han.

Derfor er han bekymret over dagens situasjon i Norge. Med sin egen historie som bakteppe trekker Selbekk gjennom boken linjene til vår tid, hvor verdier vi tidligere har ansett som en selvfølge, nå er under økende press.

– Når det gjelder debatten rundt islam, er vi i ferd med å få en ufrihet, særlig når vi snakker om profeten Muhammed, hans liv og livsførsel.

– Man truer med å drepe folk som ytrer seg på måter man ikke liker. Muslimsk innvandring fører til endringer i demografien, og det kommer til å prege samfunnet vårt sterkt i tiårene framover. Da må vi kunne diskutere disse spørsmålene fritt, sier Selbekk.

Trykker karikaturene på nytt

Allerede på første side i sin nye bok finner man en faksimile av Magazinets sak fra januar 2006, med tilhørende illustrasjoner. Dermed er Muhammed-karikaturene igjen på trykk. Da det ble kjent, kom det fort spørsmål om det virkelig var nødvendig.

Selbekk benekter at han gjør det for å provosere, og han tror heller ikke han er dumdristig. Han kaller valget en helt normal, redaksjonell avgjørelse.

– Det har aldri vært noe poeng for meg å provosere, verken da eller nå. Det er viktig for meg å vise at dette står i en journalistisk kontekst, at disse tegningene var den mest naturlige illustrasjonen til dette oppslaget, sier han og legger til:

– Når jeg først skulle omtale dette, hva er så alternativet? Sensurere meg selv? Da gir jeg selv etter for det jeg i boken kaller fryktens makt. Det er ikke aktuelt, sier han.

Motivert av trusler

For Selbekk har det aldri vært særlig aktuelt å bøye seg for truslene han har fått. Han er innstilt på å stå løpet fullt ut.

– De som truer, gjør det for å skape frykt og bringe folk til taushet. På meg har truslene hatt motsatt effekt. Jeg har bare blitt mer overbevist om at denne kampen er viktig å kjempe, sier han.

Samtidig har det kostet mye. For Vebjørn Selbekk og familien finnes det ett liv før og ett liv etter datoen 10. januar 2006. Han har reflektert mye rundt spørsmålet, men mener det har vært verdt trøkket han har opplevd.

– Min kone har nok mange ganger stilt seg spørsmålet om det hennes mann gjør, kan sette våre barns liv i fare. Det er jo et uhyrlig spørsmål, men samtidig er det mye av essensen i det jeg kjemper mot, sier han og trekker pusten.

– Det er nettopp det jeg ikke aksepterer. Det kan ikke være sånn at man faktisk må stille seg det spørsmålet, sier Selbekk.

Liker TV-debatter

I dag bruker han mediene aktivt for å komme til orde med sine meninger, men bedyrer at det aldri var planen å bli en talsmann for ytringsfrihet.

– Å være med i TV-debatter er noe av det gøyeste jeg gjør. Jeg elsker det og trives som fisken i vannet. Men jeg har ikke bedt om å få denne posisjonen og vet ikke hvorfor det var jeg som fikk den. Samtidig ser jeg på det som en plattform og et privilegium å være så synlig i samfunnsdebatten, framholder Vebjørn Selbekk.

Livssyn og verdensbilde

Øyvind Aadland

Så langt reportasjen fra KPK og Vebjørn Selbekk. Øyvind Aadland, nå generalsekretær i Strømmestiftelsen, arbeidet tidligere som lærer ved nåværende NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Strømmestiftelsen driver med utviklingsarbeid i den sørlige delen av verden. 20. januar i fjor, kort tid etter angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen, gikk Aadland ut i blant annet Vårt Land og advarte mot krenkende og blasfemiske ytringer. Han mener religiøse i sør oppfatter vestlig journalistikk slik at den mangler forståelse av livssyn og verdensbilde:

– I samtaler med muslimer i Vest-Afrika tar de avstand fra volden i Paris. Men de kan ikke forstå Vesten som hevder at krenkende blasfemi er et viktig prinsipp i å hevde ytringsfriheten. Mange i sør, og særlig muslimer, betrakter Vesten som kollektivt kristne. Ut fra en slik oppfatning hevder de at Vesten provoserer, sier Øyvind Aadland.

Vær varsom

Han mener karikaturer i norske medier må vurderes opp mot Vær varsom-plakaten der det understrekes at mediene skal vise respekt for etnisitet, identitet og livssyn.  Aadland mener det er et dilemma når det oppstår en konflikt mellom den legale retten til ytringsfrihet og den etiske vurdering om å vise respekt.

– Her må vi være varsomme og vise respekt når vi ser hvilke reaksjoner ytringene skaper. Det er naivt å undervurdere de etniske og religiøse følelsene som kan være svært sterke. Vi må være klar over at krenkende ytringer i Vesten kan føre til at kristne blir krenket i andre land. Vi lever i en verden der vi må samle krefter for å bygge ned motsetninger, fiendebilder og hatkritikk. Vi skal ikke underslå religionskritikk, men det er ikke ensbetydende med krenkende, blasfemiske ytringer, sa Aadland til Vårt Land.

Send inn spørsmål allerede nå

Da har vi introdusert begge de som har sagt ja til å være gjester på nettmøtet – og forhåpentligvis også åpnet opp for noen spørsmål.

Er eller bør ytringsfriheten være absolutt? Hvilken hensyn kan det eventuelt være legitimt å ta før man bestemmer seg for om noe skal publiseres eller ikke? Må også religioner og de som følger dem, det være seg eksempelvis kristendom/kristne og islam/muslimer finne seg i krenkende ytringer, eller er det uansett galt å krenke religiøse følelser? Er det riktig, slik Øyvind Aadland mener, å ta hensyn til hvilke konsekvenser ytringer i det frie Vesten får for ekseempelvis kristne i den sørlige dele av verden?

Spørsmålene er mange – og dette var bare noen eksempler. Du kan sende inn spørsmål allerede nå – bruk skjemaet nedenfor – og helt fram til kl. 22 onsdag kveld 20. januar. Mellom kl. 21 og 22.30 denne kvelden vil våre gjester besvare spørsmålene. Dersom du retter spørsmåelt spesifikt til Aadland eller Selbekk, er det fint om du oppgir hvem du ønsker svar fra. Velkommen til å delta!

[nettmote id=»31155″ template=»questions»]