Innlegg

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

– Vi må ikke bli et ekkokammer

Avisenes kristne identitet og hvem som slipper til i spaltene var blant temaene som ble tatt opp da sjefredaktørene i Vårt Land og Dagen møttes til debatt.

OSLO: Da Kristelig pressekontor inviterte til debattsamtale mellom sjefredaktørene i Norges to kristne dagsaviser, ble det blant annet lagt vekt på viktigheten av å gi ulike stemmer rom samtidig som den kristne identiteten blir bevart.

Åshild Mathisen, som er sjefredaktør i Vårt Land, var samtidig opptatt av at stoffet fra Kristen-Norge må gjøres interessant for et bredere publikum.

– Vi må ikke bli et ekkokammer som bare snakker med oss selv. Vi skal jo faktisk bli hørt av flere der ute, sier hun.

Mathisen innrømmer langt på vei at Vårt Land i sitt ønske om å nå bredt ut kanskje til tider kan ha gått litt for langt.

– Vårt Land er en kristen avis. Jeg tror ikke vi kan bli breiere hvis vi ikke kan svare godt på det kjerneleserene våre spør om. Vi trenger i vår tid nyanser, forklaringer og utdypinger også om kristen-Norge. Leserne våre tåler kritisk journalistikk, men vi skal også speile det positive som skjer, sier Mathisen.

– Vi har nok ikke vært flinke nok til å vise de positive tingene som skjer i Kristen-Norge. Men det skyldes ikke uvilje. Det skyldes at vi trenger å gå gjennom den journalistiske verktøykassen vår. Vi har fått noen skrubbsår med noen kristelige miljøer fordi vi har hatt for lite verktøy i verktøykassen vår, sier Mathisen.

Sjefredaktørenj ønsker å forsterke Vårt lands kristne identitet. Blant annet kunne hun fortelle at bibelordet, som nå er plassert på baksiden, skal tilbake på forsiden av Vårt Land.

Talerstol for vranglærere?

Avisen Dagen ble, av Dag Ausdal i et innsendt spørsmål, beskyldt for å gi vranglærerne en talerstol.

– Vi har lenge hatt et prinsipp om å gi en talerstol, spalteplass, til ulike meninger. Arthur Berg (Dagen-redaktør fra 1955 til -85, journ.anm.) la i sin tid sin ære i å la kommunister komme på trykk, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

Han var opptatt av å presisere at det er viktig for Dagen å slippe til de politisk ukorrekte meningene, og at avisen ikke trenger å være enig med alt som står på trykk.

– Det er ganske grunnleggende for å forstå hvordan pressen, og Dagen, fungerer å skjønne at Dagens mening kommer til uttrykk på lederplass. Der står det vi mener, både i teologiske spørsmål og samfunnsspørsmål. Så legger vi til rette for en lang rekke meninger i leserbrev, på kommentarplass og gjennom ulike intervjuobjekt. Slik er det å drive etter Vær Varsom-plakaten og den grunnleggende presseetikken, sier Selbekk.

Vårt Lands sjefredaktør er enig.

– Vi er enige i at meningen uttrykkes på lederplass, og at det er kjempeviktig å slippe bredt til på debattplass, sier Mathisen.

Å ta stilling

DEBATT: Sjefredaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk (t.v) og sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, møttes onsdag til debatt og samtale i regi av Kristelig Pressekontor. FOTO: Markus Plementas, KPK

En ting sjefredaktørene ikke er enige om, er hvordan avisene forholder seg til teologiske spørsmål.

– For Dagen er det viktig å ha klare og tydelige meninger. Dagen mener noe om ekteskapsliturgien for eksempel, der Vårt Land på sin side sier at de ikke har noen mening. Det er ikke aktuelt for Dagen. Det skal ikke være noen tvil om hvor Dagen står i stridsspørsmål i samfunnslivet eller den teologiske debatten, sier Selbekk.

Mathisen mener det er et bevisst valg at Vårt Land ikke tar stilling i teologiske spørsmål.

– Helt fra avisen Vårt Land ble startet i 1945 var man opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Da sa man at de teologiske diskusjonene skulle henvises til tidsskriftene, sier Mathisen.

På det siste punktet røper sjefredaktøren at hun er uenig med de som startet Vårt Land.

– De debattene ønsker jeg å ha i spaltene. Jeg tror at teologiske diskusjoner i vår tid bare blir enda viktigere, fordi vi er et samfunn der det er brytninger mellom den kristne kulturarven og sekularisering, sier hun.

Ny eller gammel linje?

Selbekk mener at Vårt Land velger en ny linje når de ikke vil ta stilling til den nye vigselsliturgien og presset Mathisen på dette under debatten.

– Man har under tidligere sjefredaktører og den tidligere linjen på lederplass ikke støttet kirkelig vigsel av homofile. Hvis man nå sier at man ikke skal ta stilling til dette, når dette koker blant leserne, er dette en ny linje fra Vårt Land, sier han.

Mathisen mener at dette ikke stemmer.

– Vi har ikke tatt stilling tidligere og ser på det som avgjørende at det er kjernen i kirkens trosgrunnlag som blir fastholdt. Vi har sagt at det er kirkens enhet som er viktig og har ikke skiftet noen linje i dette spørsmålet, sier hun.

Sjefredaktøren i Vårt Land mener at det siden starten i 1945 har vært avisens linje å ikke ta stilling i teologiske spørsmål.

– Helt siden da har man ment at teologisk strid var det som kunne rive opp kristenfolket, og Vårt Land har da, med historiske røtter, vært opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Vårt ønske er å ikke bidra til splittelse og polarisering, sier hun. KPK

Se opptak av debatten.

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Redaktørdebatt på direkten

Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen, og Åshild Mathisen, sjefredaktør i Vårt Land, skal i ettermiddag finne ut av likheter og ulikheter mellom de to avisene.

Er det behov for to kristne dagsaviser i Norge? Hva forener dem, og hva skiller? Hvordan definerer de oppdraget sitt? Hvordan prioriterer de kirke- og misjonsstoffet? Får vi se flere karikturer på trykk?

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Dette er noen av spørsmålene de to avisredaktørene får på bordet når de i ettermiddag møtes på Lille Camino til debatt i regi av KPK, Kristelig pressekontor. Er du i hovedstaden, er det fortsatt mulig å bli med på selve arrangementet, men det vil også være mulig å følge det på nett. Både Dagen, Vårt Land, Indremisjonsforbundet og Sambåndet vil sende debatten direkte på sine nett- og/eller Facebooksider.

Debatten skal ledes av en tredje redaktør, Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Dagens hatt er derimot styreleder i KPK.

– Jeg er spent på en positiv måte. Jeg synes begge avisene selv har laget interssant stoff om debatten på forhånd (se ekstern lenke hos Dagen og Vårt Land, red anm). Jeg har også inntrykk av at begge redaktørene ser fram til dette og synes tematikken er viktig, sier Olsen bare timer før debatten starter. 

De to redaktørene vil holde hver sin korte innledning, og deretter vil det være åpent for spørsmål fra salen og debatt mellom de to redaktørene. Også de som følger sendingene på nett kan sende inn spørsmål, og Olsen kan røpe at det allerede er flere spennende problemstillinger i vente. 

Nå håper både han og redaktørkollegene at folk tar turen til Lille Camino eller nyter ettermiddagskaffen foran pc-skjermen. 

– Basert på signalene vi har fått i forkant, venter vi ca 40 personer til selve arrangementet, men vi har kanelboller nok til flere enn det, sier Olsen lurt. 

– Hjemme foran skjermene er det derimot god plass, men der må man besørge bevertningen selv. Vi tar bare ansvar for å gi dem en engasjernede debatt. 

Nettmøte om ytringsfrihet

Onsdag denne uka svarer Vebjørn Selbekk i Dagen og Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen på spørsmål om ytringsfrihet. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

SPØRSMÅLSSKJEMAET FINNER DU NEDERST I DENNE ARTIKKELEN. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne dagsavisen Dagen er blitt en av nordens fremste talsmenn for ytringsfrihet. Generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen er en av dem som, på presseetisk grunnlag, har tatt til orde for at ytringsfriheten må ha visse begrensninger.

Lanserte bok

30. september 2015 var det ti år siden Jyllands-Posten publiserte 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed. 10. januar 2006 trykket avisen Magazinet (ble senere fusjonert med Dagen), med Selbekk som ansvarlig redaktør, en faksimile av tegningene (lenken åpnes i eget vindu og viser et avtrykk av side 2 og 3 i Magazinet 10. januar 2006) som illustrasjon til en artikkel om forholdet mellom ytringsfrihet og islam. Resten er historie, som det heter, og torsdag 7. januar lanserte Vebjørn Selbekk boken «Fryktens Makt – Frihet eller taushet i terrorens tid». Kristelig Pressekontor (KPK) var på lanseringen og leverte følgende reportasje (her i redigert form):

Vebjørn Selbekk husker godt dagen da omfanget av avgjørelsen om å publisere faksimilene i den da nokså ukjente kristne avisen virkelig begynte å gå opp for ham.

– Det var lørdag 4. februar 2006, på ettermiddagen. Da gikk jeg inn på nettet, og oppdaget til min store forskrekkelse at ambassaden i Damaskus brant. Da innså jeg at dette var så stort at det kom til å prege resten av livet mitt, forteller han.

Formet av familiehistorien

I sin nye bok forteller han sin egen historie helt fra starten, om moren som kom som flyktning fra DDR til Norge som ni-åring, og om bestefaren som var offiser i Wehrmacht under krigen og senere levde under kommunistisk styre i DDR.

Selbekk tror familiehistorien og opplevelsene fra morens hjemland har vært med på å utløse og forme engasjementet for ytringsfriheten.

– Det har påvirket meg, både bevisst og ubevisst. Jeg har sett på nært hold hvordan et samfunn blir hvis vi innskrenker ytringsfriheten, sier han.

Derfor er han bekymret over dagens situasjon i Norge. Med sin egen historie som bakteppe trekker Selbekk gjennom boken linjene til vår tid, hvor verdier vi tidligere har ansett som en selvfølge, nå er under økende press.

– Når det gjelder debatten rundt islam, er vi i ferd med å få en ufrihet, særlig når vi snakker om profeten Muhammed, hans liv og livsførsel.

– Man truer med å drepe folk som ytrer seg på måter man ikke liker. Muslimsk innvandring fører til endringer i demografien, og det kommer til å prege samfunnet vårt sterkt i tiårene framover. Da må vi kunne diskutere disse spørsmålene fritt, sier Selbekk.

Trykker karikaturene på nytt

Allerede på første side i sin nye bok finner man en faksimile av Magazinets sak fra januar 2006, med tilhørende illustrasjoner. Dermed er Muhammed-karikaturene igjen på trykk. Da det ble kjent, kom det fort spørsmål om det virkelig var nødvendig.

Selbekk benekter at han gjør det for å provosere, og han tror heller ikke han er dumdristig. Han kaller valget en helt normal, redaksjonell avgjørelse.

– Det har aldri vært noe poeng for meg å provosere, verken da eller nå. Det er viktig for meg å vise at dette står i en journalistisk kontekst, at disse tegningene var den mest naturlige illustrasjonen til dette oppslaget, sier han og legger til:

– Når jeg først skulle omtale dette, hva er så alternativet? Sensurere meg selv? Da gir jeg selv etter for det jeg i boken kaller fryktens makt. Det er ikke aktuelt, sier han.

Motivert av trusler

For Selbekk har det aldri vært særlig aktuelt å bøye seg for truslene han har fått. Han er innstilt på å stå løpet fullt ut.

– De som truer, gjør det for å skape frykt og bringe folk til taushet. På meg har truslene hatt motsatt effekt. Jeg har bare blitt mer overbevist om at denne kampen er viktig å kjempe, sier han.

Samtidig har det kostet mye. For Vebjørn Selbekk og familien finnes det ett liv før og ett liv etter datoen 10. januar 2006. Han har reflektert mye rundt spørsmålet, men mener det har vært verdt trøkket han har opplevd.

– Min kone har nok mange ganger stilt seg spørsmålet om det hennes mann gjør, kan sette våre barns liv i fare. Det er jo et uhyrlig spørsmål, men samtidig er det mye av essensen i det jeg kjemper mot, sier han og trekker pusten.

– Det er nettopp det jeg ikke aksepterer. Det kan ikke være sånn at man faktisk må stille seg det spørsmålet, sier Selbekk.

Liker TV-debatter

I dag bruker han mediene aktivt for å komme til orde med sine meninger, men bedyrer at det aldri var planen å bli en talsmann for ytringsfrihet.

– Å være med i TV-debatter er noe av det gøyeste jeg gjør. Jeg elsker det og trives som fisken i vannet. Men jeg har ikke bedt om å få denne posisjonen og vet ikke hvorfor det var jeg som fikk den. Samtidig ser jeg på det som en plattform og et privilegium å være så synlig i samfunnsdebatten, framholder Vebjørn Selbekk.

Livssyn og verdensbilde

Øyvind Aadland

Øyvind Aadland

Så langt reportasjen fra KPK og Vebjørn Selbekk. Øyvind Aadland, nå generalsekretær i Strømmestiftelsen, arbeidet tidligere som lærer ved nåværende NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Strømmestiftelsen driver med utviklingsarbeid i den sørlige delen av verden. 20. januar i fjor, kort tid etter angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen, gikk Aadland ut i blant annet Vårt Land og advarte mot krenkende og blasfemiske ytringer. Han mener religiøse i sør oppfatter vestlig journalistikk slik at den mangler forståelse av livssyn og verdensbilde:

– I samtaler med muslimer i Vest-Afrika tar de avstand fra volden i Paris. Men de kan ikke forstå Vesten som hevder at krenkende blasfemi er et viktig prinsipp i å hevde ytringsfriheten. Mange i sør, og særlig muslimer, betrakter Vesten som kollektivt kristne. Ut fra en slik oppfatning hevder de at Vesten provoserer, sier Øyvind Aadland.

Vær varsom

Han mener karikaturer i norske medier må vurderes opp mot Vær varsom-plakaten der det understrekes at mediene skal vise respekt for etnisitet, identitet og livssyn.  Aadland mener det er et dilemma når det oppstår en konflikt mellom den legale retten til ytringsfrihet og den etiske vurdering om å vise respekt.

– Her må vi være varsomme og vise respekt når vi ser hvilke reaksjoner ytringene skaper. Det er naivt å undervurdere de etniske og religiøse følelsene som kan være svært sterke. Vi må være klar over at krenkende ytringer i Vesten kan føre til at kristne blir krenket i andre land. Vi lever i en verden der vi må samle krefter for å bygge ned motsetninger, fiendebilder og hatkritikk. Vi skal ikke underslå religionskritikk, men det er ikke ensbetydende med krenkende, blasfemiske ytringer, sa Aadland til Vårt Land.

Send inn spørsmål allerede nå

Da har vi introdusert begge de som har sagt ja til å være gjester på nettmøtet – og forhåpentligvis også åpnet opp for noen spørsmål.

Er eller bør ytringsfriheten være absolutt? Hvilken hensyn kan det eventuelt være legitimt å ta før man bestemmer seg for om noe skal publiseres eller ikke? Må også religioner og de som følger dem, det være seg eksempelvis kristendom/kristne og islam/muslimer finne seg i krenkende ytringer, eller er det uansett galt å krenke religiøse følelser? Er det riktig, slik Øyvind Aadland mener, å ta hensyn til hvilke konsekvenser ytringer i det frie Vesten får for ekseempelvis kristne i den sørlige dele av verden?

Spørsmålene er mange – og dette var bare noen eksempler. Du kan sende inn spørsmål allerede nå – bruk skjemaet nedenfor – og helt fram til kl. 22 onsdag kveld 20. januar. Mellom kl. 21 og 22.30 denne kvelden vil våre gjester besvare spørsmålene. Dersom du retter spørsmåelt spesifikt til Aadland eller Selbekk, er det fint om du oppgir hvem du ønsker svar fra. Velkommen til å delta!

[nettmote id=»31155″ template=»questions»]

– Velger vi frihet eller frykt i terrorens tid?

- Nå har alle fått se hva det koster å trosse terroristene, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

Tirsdag 22. september fikk avisredaktørene Vebjørn Selbekk og Flemming Rose Fritt Ords Honnørpris. Prisen ble tildelt redaktørene i anledning tiårsdagen for starten på karikaturstriden. At alle gatehjørner rundt lokalet var bemannet av politi med automatvåpen understreket alvoret.

30. september i år er det ti år siden Jyllands-Posten publiserte 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed.I januar påfølgende år trykket Magazinet, som senere fusjonerte med Dagen, med Selbekk som redaktør en faksimile av tegningene.

Vebjørn var mer isolert

Under prisutdelingen pekte utenriksredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten på at Selbekk måtte ta mye av støyten for publiseringen alene.

– Vebjørn var mye mer isolert enn meg. Jeg hadde et stort og innflytelsesrikt mediehus i ryggen hele tiden, sa han.

Selbekk innledet takketalen sin med å understreke at prisen betyr virkelig mye for ham.

– Jeg er urolig for de langsiktige skadevirkninger for ytringsfriheten. For nå har alle fått se hva det koster å trosse terroristene. Disse som sier at de med sitt blod og sine liv skal hevne og forsvare profeten. Gjenopprette hans ære overalt hvor den trues, sa Selbekk under takketalen.

Vil ikke trues til taushet

Han brukte terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris til å understreke at både redaktører, journalister og andre må forholde seg til et trusselaspekt i sitt virke.

Samtidig stilte han spørsmålet om vi velger frihet eller frykt i «terrorens tid». Han understreket viktigheten av å fortsette å benytte ytringsfriheten.

– Jeg mener det er viktig at vi fortsetter å gi et klart svar til disse som har opphøyd blodsutgytelse til en religiøs plikt. Drap til en form for gudsdyrkelse. Det gjør vi ved å rette ryggen. Ved å ikke la oss kue. Gjennom å nekte å bli truet til taushet, sa han i talen.

– Rørt og ydmyk

I slutten av august ble det offentliggjort at Rose og Selbekk ble tildelt prisen.

– Jeg er både stolt, rørt og ydmyk over å få tildelt denne prisen. Det er en påskjønnelse som betyr veldig mye for meg. Det er også en fin anerkjennelse å motta prisen sammen med Flemming Rose, som er et stort forbilde for meg, sa Selbekk til KPK den gang.

Honnørmottakerne får 100 000 kroner hver. Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. KPK

Les også Synspunkt fra Sambåndet i januar i år: Er jeg Charlie?

Les også nettleder på sambåndet.no i august i år: Den smertefulle friheten

Selbekk: – Vi må ikke trues til taushet

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk advarer pressen mot å la seg skremme av terrorister.

I forbindelse med terrorangrepet på en fransk satireavis onsdag, går Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk ut og advarer pressen mot å la seg skremme av terror.

– En beksvart dag

– Det vi pressefolk nå må legge vekt på, er solidariteten med våre kolleger i Frankrike. De har betalt den ultimate prisen for den friheten vi alle har gjort til et levebrød, nemlig ytringsfriheten, sier Selbekk til sin egen avis.

Selbekk sto selv i bresjen for Magazinet da det trykket Muhammed-karikaturene i 2006. Også flere andre norske aviser gjorde dette, men Magazinet-redaktøren måtte ta det meste av presset. Selbekk kommenterer i Dagen at det er en beksvart dag for ytringsfriheten.

Sørgedag

Han mener at vi ikke skal bruke dagen til lettvinte markeringer eller aksjoner, og sier at han nok ville nølt med å trykke et nytt sett med Muhammed-karikaturer.

Likevel mener han at Norsk presse bør kunne karikere IS-ledere og ikke la seg tøyle av denne terrortrusselen. KPK

Les også: Trykke eller ikke trykke