Dåp til spetakkel
16. mars er det nøyaktig 20 år siden deler av Vestlandet ble berørt av en aldri så liten «dåpstsunami».
En rystet biskop Hagesæther uttrykte bekymring på Vestlandsrevyen over denne «omflakkende» predikanten i daværende DVI som hadde døpt en gutt og en jente på Søreide bedehus (indirekte uten å spørre biskopen).
Jeg glemmer aldri replikken til min yngste sønn etter å ha lyttet til biskopens bekymringstale: «Far, jeg tror ikke han der biskopen har peiling. Det må da gå an å døpe i et bedehus når vi i Bibelen leser at de ble døpt i en elv».
Debatt
Dåpshandlingen var kommet i stand ut fra et ønske fra to foreldrepar, og Søreide Indremisjon stilte huset til disposisjon og var villig til å stå som «arrangør». Forut for dåpshandlingen hadde det vært en betydelig debatt rundt temaet dåpspraksis (om vi skulle gi rom for dåp på bedehuset) og en dåpsliturgi som undertegnende hadde vært med og utforme gjennom Forkynner- og leiarringen på Vestlandet. For mange kom dåpshandlingen som et lite «sjokk» og litt som «julekvelden på kjerringa».
Sjokkbølgen la seg ikke over natten, og mange hadde mye å mene og si om dåpshandlingen og innholdet i dåpsritualet. (Mange mente sikkert mye rart om «døperen» også, for «døperen» gikk undertegnende for en god tid etter dåpshandlingen.) Det ble mye skriving i Vårt Land, Dagen og Bergens Tidende, pluss i misjonsbladene.
Banet vei
Når jeg ser tilbake på denne tiden og hva dåpshandlingen på Søreide 16. mars 1996 utløste av debatt og veivalg, er jeg i grunnen litt stolt av å ha vært med på å bane vei for en selvfølgelig bibelsk rett til å utføre dåp på bedehuset. På mange måter ble det rokket ved en tradisjon som ikke har noen tung teologisk forankring, og da vet vi at det blir litt kamp både om det ene og det andre i etterkant.
Midt oppe i det hele ble jeg raust behandlet av min arbeidsgiver DVI, nå ImF, selv om de sikkert hadde lyst til å dukke meg litt i «dåpsbølgen» som fulgte. Dersom jeg skal få gi uttrykk for litt «historisk undring», synes jeg virkelig at mitt navn kunne blitt dokumentert i 100-årsskriftet til DVI (ImF) på side 336, der det heter: « At ein forkynnar tilsett i DVI utførte dåpshandlinga, utan at dette var klarert med Forbundsstyret på førehand, skapte frustrasjonar.» For de som ikke visste det eller vil vite det, var det altså undertegnende som var årsak til «frustrasjonar».
Radikal
Jeg er ikke uten videre stolt av alt jeg har vært med på i livet, men dåpshandlingen på Søreide bedehus 16. mars 1996 vil jeg aldri be om unnskyldning for. Det være seg form eller innhold, og atmosfæren denne dagen vil jeg aldri glemme. Det hører med til historien at jeg aldri ble den store døperen. Etter hukommelsen har det kun skjedd en gang senere, på Kvinlog bedehus i Kvinesdal for noen år tilbake.
Det gleder meg stort å se at mange av mine radikale tanker om livet på bedehuset har fått sitt gjennomslag de siste årene. Jeg har helt fra min ungdom av vært meg bevisst den tanke at kan vi forkynne, kan vi også døpe. Ikke bare kan vi, men vi må i Jesu navn utføre det vi er befalt til å utføre ifølge misjonsbefalingen – GUDS ORD!
Roald Evensen er forkynner og finnmarkskonsulent i Indremisjonsforbundet
Eg er stolt av å kjenna deg, Roald!