NOBAS: Bekrefter dødshjelp-holdninger

OSLO: Tallene som er hentet fra den nye NOBAS-undersøkelsen (se faktaboks), bekrefter tilsvarende tall fra Medieundersøkelsen presentert under Nordiske Mediedager i fjor vår: Flertallet i den norske befolkning er åpen for at leger i gitte situasjoner kan bistå et menneske med å dø eller assistere dem slik at pasienten selv får avsluttet livet.

– Tidligere undersøkelser har vist ulike tall på dette, men generelt er en stor del av befolkningen for, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen, generalsekretær i Menneskeverd, til sambåndet.no.

NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Det skal undersøke befolkningens holdninger til bio- og medisinsk-etiske spørsmål. Prosjektet har vært drevet av forsker Morten Magelssen og professor Per Nortvedt fra Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og professor Magne Supphellen fra Norges Handelshøyskole.

ORDETS MAKT
Men NOBAS-prosjekt ønsker ikke bare å undersøke befolkningens etiske holdninger, det forsøker også å måle i hvilken grad svarene påvirkes av språket og andre forhold ved selve undersøkelsen.

– Utgangspunktet vårt var at tidligere norske befolkningsstudier har betydelige metodesvakheter, skriver forskerne i rapporten og peker blant annet på at nøkkelbegreper ofte ikke introduseres eller defineres, og at spørsmålsformuleringer kan være ledende.

– Spørsmålet om aktiv dødshjelp er, kanskje enda mer enn i andre bioetiske debatter, en ”kamp om begrepene” der de som er henholdsvis for og imot legalisering, har sine foretrukne begreper og definisjoner. Et eksempel er ”selvbestemt livsavslutning” som kan foretrekkes av tilhengerne, og ”legeassistert selvmord” som kan foretrekkes av de som er mot legalisering.

RANDOMISERT
Undersøkelsen delte derfor respondentene i to tilfeldige grupper som var like store. Disse fikk hver sin versjon av spørreskjemaet der noen spørsmål var formulert annerledes og der også rekkefølgen var dels ulik.

Den ene gruppen fikk dermed formuleringer som «aktiv dødshjelp», «legassistert selvmord», mens den andre ble presentert et scenario med en alvorlig syk pasient med store lidelser og hva man så skulle tillate for denne.

Funnene viser at språket og formuleringene preger resultatene. Når spørsmålene ble personlige og dels malte ut historien og lidelsen til en pasient, ble respondentene både mer positive og sikre på at aktiv dødshjelp bør være lov.

– Dette bør mane til forsiktighet i fortolkning av holdningsundersøkelser – om aktiv dødshjelp spesielt, men også om bioetikk generelt. Vi vil hevde at forskere, journalister og politikere har vært for lite oppmerksomme på slike effekter, konkluderer rapporten.

FINANISERT FRA FRIVILLIGE
Også Menneskeverd finner dette interessant.

– Der de har brukt mer positive ord om selvmord som feks «for å unngå store lidelser», er så mange som 53,2 % svært enige. Der ordet «assistert selvmord» derimot brukes, er kun 37,5 % svært enige, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen.

Menneskeverd er en av fire organisasjoner som har vært med å bidra økonmisk til å realisere NOBAS. De tre andre er Normisjon, foreningen Retten til en verdig død, og Indremisjonsforbundet.

– Vi gikk bredt ut og inviterte en rekke frivillige organisasjoner til å bli med, og det var disse fire vi fikk napp hos, sier Magne Supphellen, professor ved Handelshøyskolen i Bergen. Han er selv styremedlem i Menneskeverd, noe NOBAS-rapporten er åpen om, men den understreker samtidig at «finansiørene har ikke hatt innflytelse på utformingen av spørreskjemaet, metodologi eller analyse av resultatene».

– Mitt bidrag har vært knyttet til det rent tekniske og til analysen, ikke til innhold, sier Supphellen.

ImF DELTAR MED STØTTE
Bidraget fra de fire organisasjonene nok til å dekke utgiftene til Respons Analyse for gjennomføring av selve undersøkelsen. For ImF sin del handler det om drøye 15000 kroner.

– ImF ble med på dette fordi Menneskeverd sitt arbeid er strategisk viktig for oss generelt, og dette arbeidet med å hente ut folks holdninger til etiske problemstillinger, er også av stor betydning for oss. Vi innbiller oss ofte hva folk mener, men her får vi mer faktabasert informasjon, sier generalsekretær Erik Furnes.

Foreløpig har han ikke rukket å studere tallene.

– Rapporten er oversendt styret vårt, men ut over det er rapporten så fersk at jeg foreløpig ikke har fått se grundig igjennom den.

I tillegg til tema om aktiv dødshjelp, omhandler også undersøkelsen holdninger knyttet til abort, assistert befruktning og fosterdiagnostikk. Sistnevnte tall er ikke frigjort.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her (pdf)

I juniutgaven kommer Sambåndet med mer fra undersøkelsen.