Innlegg

BRYTER: Skal vi alle bli «sett», «bekreftet» og «akseptert» basert på våre egne syndsbefengte definisjoner og oppfatninger, vil det uunngåelig bryte med Guds vilje og dermed også bryte ned samfunnet, skriver redaktør Petter Olsen. ILLUSTRASJONSFOTO: JOE GARDNER/UNSPLASH.COM

Menneskeverd bygger ikke på aksept

/0 Kommentarer/i , , /av

Å få «aksept» og «bli bekreftet» i sin foretrukne livsstil er ikke det som gir oss verdi som mennesker. I alle fall ikke dersom man spør Bibelen til råds.

To eksempler fra vinteren 2019. 26. november viste NRK Supernytt en reportasje der «Marcus og Kim føler de er født i feil type kropp». Supernytt er beregnet på barn mellom 8 og 12 år. I reportasjen ble det, slik avisen Dagen beskriver det, forklart hva som skjedde med kroppen til en jente som mente hun var gutt, og som derfor tok en sprøyte for å utsette puberteten.

En dansk lege fortalte at barn som er født i feil kropp, kjemper en kamp som er umulig å vinne hvis de ikke tar kjønnskorrigerende behandling.

Psykolog Marit Johanne Bruset beskriver overfor Dagen dette som «en alvorlig og farlig overforenkling av barns identitetsutvikling og utfordringer.»

Jeg er enig, og dette kunne vært temaet for hele denne kommentaren, men i stedet vil jeg dvele ved svaret fra Supernytts redaksjonsleder, Frank Sivertsen:

– I mange barns hoder surrer denne problemstillingen rundt hele tiden, og vi ønsker å se og bekrefte også disse barnas opplevelser.

«Se og bekrefte», altså.

Det andre eksempelet er fra debatten om forslagene fra Ap og Miljøpartiet de grønne (MDG) om forbud mot «homoterapi» med tillegg av tiltak for «styrking av LHBTI-politikken» (lesbiske, homofile, transpersoner og interkjønn). Forslagene ble nedstemt i Stortinget 11. desember. Av Dagen blir en av forslagsstillerne, Anette Trettebergstuen (Ap), spurt om problemet ligger i at noen mener homofilt samliv er synd.

– Ja, det er det som skaper behov i folk for å være annerledes, fordi de ikke møter aksept, svarer stortingsrepresentanten.

«Aksept» er altså kjernen for Trettebergstuen. Ap-politikeren utdyper med at folk «blir fortalt at de ikke er gode nok som de er».

Ser vi dette ut fra et kristent, bibelfundert menneskesyn, mener jeg disse resonnementene er svært problematiske.

For det første synes de å basere seg på en tanke om at menneskets egen oppfatning av hva det til enhver tid «er», er det som gir mennesket verdi. Loven om juridisk kjønnsskifte tar dette helt ut i det absurde. Kun ved å fylle ut et skjema kan man kreve å bli betraktet og behandlet som et annet kjønn enn det man er født med. Og oppfatter man at noen mener dette er galt, er veien kort til å hevde at ens menneskeverd angripes.

Det er ikke hvilket kjønn man blir oppfattet som, som gir mennesket dets iboende og ukrenkelige verdi, men at man er skapt i Guds bilde og etter hans liknelse og er elsket av ham

Spør man etter Skaperens syn på dette, slik det er åpenbart i Bibelen, får man et helt annet svar. Det er ikke hvilket kjønn man blir oppfattet som, som gir mennesket dets iboende og ukrenkelige verdi, men det faktum at man er skapt i Guds bilde og etter hans liknelse – til henholdsvis mann og kvinne – og er elsket av ham. Elsket i den grad at da våre forfedre Adam og Eva valgte å stole på egen kunnskap i stedet for Guds, sendte Gud sin enbårne sønn for å dø i vårt sted og gjenopprette det som denne synden ødela. Jesus sier vi må fornekte oss selv dersom vi vil følge ham (Matt 16,24).

Slik sett er det helt rett at vi som mennesker – inn for Gud – ikke er «gode nok som vi er», i betydningen i oss selv og vår egen kraft. For Adam og Evas synd fikk konsekvenser for hele menneskeslekten, og det måtte gjøres bot for den. Det gjorde Jesus – og det blir gjeldende for oss om vi erkjenner behovet for det, tar imot med takk og lar nåden få utrette sin gjerning i våre liv.

Dernest er altså tidens løsen at man selv skal bestemme både hva man «er» og hvordan man vil leve. Og dette skal det enkelte mennesket, ifølge NRK også små barn, bli «sett og bekreftet» og møte «aksept» på. Dette bryter etter mitt syn fundamentalt både med det åpenbarte gudsordet i Bibelen og med grunnleggende forutsetninger for et fungerende samfunn.

Skal vi alle bli «sett», «bekreftet» og «akseptert» basert på våre egne syndsbefengte definisjoner og oppfatninger, vil det uunngåelig bryte med Guds vilje og dermed også bryte ned samfunnet

Gud har en vilje for og med våre liv. Han skapte mennesket til å råde over skaperverket sammen med ham, som mann og kvinne i ekteskap og med en evne til fellesskap med skaperen selv. Gud ga oss noen allmenne lover og retningslinjer, der mange av dem er nedfelt i vårt lands lover. For heller ikke et verdslig samfunn kan fungere godt dersom det ikke finnes noen allmenne normer som gjennom oppdragelsen fra våre foreldre blir en del av oss og som lovlig valgte myndigheter også kan regulere adferden vår etter. Og det er bare foreningen av mann og kvinne som kan resultere i felles barn og dermed føre samfunnet videre.

Skal vi alle bli «sett», «bekreftet» og «akseptert» basert på våre egne syndsbefengte definisjoner og oppfatninger, vil det uunngåelig bryte med Guds vilje og dermed også bryte ned samfunnet.

DEBATT: Kristin Clemet får årets Livsvernpris. Foto: Menneskeverd

Livsvernprisen til abort-debattant

/0 Kommentarer/i , /av

Menneskeverd har mått forsvara at dei gir Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.

Prisen vert delt ut måndag 3. februar på Hotel Continental i Oslo med mellom andre tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingsrepresentant Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit og teologen Eivor Oftestad til stades saman med Menneskeverd sin generalsekretær Morten Dahle Stærk.

Langvarig engasjement

I grunngjevinga frå Menneskeverd står det at Clemet får prisen for det langvarige engasjementet sitt for menneskeverdet. Clemet er dagleg leiar i den liberale tankesmia Civita og har fartstid både som arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskingsminister for Høgre.

Ho var sentral i den såkalla «nye abortdebatten» på 1990-talet, ein debatt som var begrunna i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Sjølv om ho er for såkalla sjølvbestemd abort, beskriv ho dagens abortlov som «eit nødvendig onde». Samstundes har ho vore oppteken av samvitsaspektet ved abortsaka.

Motstridande?

Då det 8. januar var kjent at det var Clemet som skulle få prisen for i år, meinte avisa Vårt Land på leiarplass at Menneskeverd sende motstridande signal. Avisa peika på at Menneskeverd kritiserte biskopane for uttalen om at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang». Opp mot dette viser avisa nettopp til uttalen frå Clemet om abortlova som «et nødvendig onde».

I eit debattinnlegg i Vårt Land 13. januar svarar Mennskeverd på dette. Dei viser til at når organisasjonen deltek i offentleg debatt, som i høvet med uttalen frå biskopane, gjev dei uttrykk for primærstandpunktet sitt. Livsvernprisen har ein annan funksjon, nærare bestemt å støtta opp om krefter som «skaper håp for menneskeverdet over lengre tid».

«Knapt noen i det offentlige ordskiftet har problematisert abort på samme måten som Kristin Clemet», skriv generalsekretær Morten Dahle Stærk og informasjonsansvarleg Maria Selbekk i Menneskeverd mellom anna.

Kristin Clemet har mellom anna markert motstand mot paragraf 2c i abortlova som omhandlar sjukdom hjå fosteret som sjølvstendig abortkriterium. Vidare har ho tatt til orde for ein sakleg og respektfull tone i abortdebatten og poengtert at eit liberalt demokrati lyt framelske meiningsmangfald, verne samvitsfridomen og respektere mindretalet sitt syn.

– Ikkje eit ubetinga gode

I 2012 synte ho overrasking over at så mange ser på abortlova som «eit uproblematisk og ubetinga gode.»

– Sjølv ser eg på lova som eit nødvendig onde. Abort er og blir eit etisk dilemma, som ingen enno har «løyst». Det er ein konflikt mellom to partar, og uansett kva ein vel å kalla det – om det er eit embryo, ein «celleklump», eit foster eller ein person – så inneber abort at ein tek liv, eller i det minste eit spirande liv. Det er mogeleg at det er etisk uproblematisk for somme, men det kan umogeleg vere «feil» å vurdere det som eit etisk problem, vert Kristin Clemet sitert på. KPK

MENNESKESYN: I møte med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads utspill synes ikke partifellene Tom Sverre Tomren (til venstre) og Erik Lunde å være så bekyrmet for menneskesynet til Miljøpartiet de grønne (MDG) lenger. FOTO: Hordaland fylkeskommune/Gunhild Sørås/Wimimedia Commons. Montasje: ImF Media

Ropstads oppgjør er nødvendig

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Kjell Ingolf Ropstads anførsel om at det kristne menneskesynet er under angrep, er reelt. Samtidig oppfatter jeg at profilerte politikere nå har fått problemer med tidligere uttalelser.

«Der hvor sekulær filosofi fornekter det unike menneskeverdet, fastholder kirken at mennesket, i motsetning til dyrene, er skapt i Guds bilde og etter hans lignelse (1. Mos 1:26-27)». Slik står det i lærebrevet fra Bishoftu som Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM), Normisjon og 14 internasjonale organisasjoner og kirkesamfunn har undertegnet. Diskusjonen som nå pågår, er derfor også relevant for misjonsorganisasjonene, selv om det også involverer partipolitikk.

«Intelligent dyr»

Under en tale til KrFs landsstyre 8. november sa leder Kjell Ingolf Ropstad at partiet blant annet skal stå opp mot «krefter i miljøbevegelsen som mener ‘mennesket bare er et intelligent dyr’». Det var avisen Vårt Land som først meldte om dette og som dermed utløste debatten. Overfor avisen klargjorde Ropstad at utsagnet også har adresse til Miljøpartiet de grønne (MDG). Ropstad har senere (VG 13. november) levert en solid utdypning av utspillet sitt.)

Ropstads oppgjør har falt MDG tungt for brystet. Det MDG imidlertid ikke kan bortforklare, er følgende setning i partiets prinsipprogram om menneskesyn: MDG «har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.» Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn.

Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn

Sidestilles

I en kronikk i Vårt Land 30. mars 2015 pekte KrFs profilerte ideolog, Erik Lunde, på den samme setningen. For å vise hvor alvorlig Lunde så på det, er det nødvendig å ta med et lengre avsnitt fra kronikken:

«Det er en tynn suppe, men gir likevel en pekepinn på at MDG definerer seg som en del av den ‘grønne ideologien’. En viktig fellesnevner for denne bevegelsen er at mennesket sidestilles med andre skapninger i naturen. Mennesket skal ikke ha noen særstatus, men betraktes som en del av naturen på linje med andre livsformer.

Den grønne ideologien utfordrer en grunnleggende tanke i moderne religiøs, filosofisk og politisk tenkning: et antroposentrisk menneskesyn.

I alle de store monoteistiske verdensreligionene betraktes mennesket skapt i Guds bilde og er gitt en særstaus. I Salmenes bok omtales mennesket ‘lite lavere enn Gud’ og med en ‘herlighet og ære’ som skiller det fra andre levende vesener. Ideen om mennesket som unikt har også dype røtter i gresk filosofi. Gjennom hele filosofihistorien har ulike tenkere begrunnet hvorfor mennesket skiller seg fra dyrene.

Dette menneskesynet er et viktig premiss for tanken om at mennesket har spesielle rettigheter, noen menneskerettigheter, som andre skapninger ikke har.»

https://twitter.com/eriklun/status/1194695661536600067?s=20

 På Twitter 13. november (se ovenfor) uttaler imidlertid Lunde seg helt annerledes: «Jeg mener verken MDG eller miljøbevegelsen … har et problematisk menneskesyn.» Når jeg konfronterer ham med kronikken fra 2015, svarer Lunde at han at «der stiller jeg spørsmål til MDG. Jeg kommer ikke med noen påstander om hva slags menneskesyn de har, bare at det er behov for en tydeliggjøring. Min opplevelse er at den tydeliggjøringen har kommet. MDG sier klart og tydelig at de tillegger mennesket en spesiell status.» 

Når jeg repliserer at jeg ikke får dette til å stemme med det jeg har sitert ovenfor, svarer Lunde at etter at kronikken sto på trykk i 2015, «har de (MDG, min anm.) presisert at de mener mennesket har en særlig moralsk status». (Her er hva Erik Lunde viser til: Dagsnytt 18 31. mars 2015.) 

Jeg finner fortsatt dette noe underlig ettersom MDGs formulering i prinsipprogrammet er den samme som i 2015.

«Spesielt dyr»

I mainummeret i 2017 satte Sambåndet søkelys på miljøspørsmålet. Her intervjuet vi blant andre daværende MDG-politiker Tom Sverre Tomren. På direkte spørsmål om menneskesyn relatert til Bibelen, svarte Tomren blant annet at «vi (mennesket, min anm.) er et dyr, men et spesielt dyr». Som det framgår av lenken, uttalte Tomren seg langt mer nyansert enn MDGs prinsipprogram, men holdningen om at mennesket er et dyr, tok Sambåndet avstand fra på lederplass i samme utgave.

I juni 2018 meldte for øvrig Tomren overgang fra MDG til KrF. I Vårt Land 26. juni 2018 siteres Tomren indirekte på at han «har vært i knallharde debatter med partimedlemmer og sier han reagerer på et menneskesyn og en religionsdebatt som går på tvers av menneskeverdet.» Neste sitat lød slik:

– Det er flere som er opptatt av menneskeverdet i MDG, og jeg tror flere vil forlate partiet, sier Tomren og understreker: – Noe av utfordringen ved å oppvurdere naturens verdi, er at man risikerer å nedvurdere menneskets verdi.

https://www.facebook.com/tom.tomren/posts/10156424745545940

Overfor Kjell Ingolf Ropstads utspill nå synes imidlertid ikke Tom Sverre Tomren å være så bekymret for MDGs og miljøbevegelsens menneskesyn lenger. 9. november skrev Tomren på sin Facbook-profil at KrF heller bør ta en titt i speilet før partiet «angriper idealister som arbeider for Guds skaperverk».

Dersom MDG nå har et annet eller mer nyansert menneskesyn enn i 2015/18, hvorfor har partiet så ikke endret prinsipprogrammet sitt? Denne kronikken fra talsperson for Grønn ungdom, Teodor Bruu, er da heller ikke akkurat et signal om en slik endring er nær forestående.

PRISVINNER: Birgit Skarstein fikk Livsvernprisen 2019 for å sette funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en fremragende måte ifølge organisasjonen Menneskeverd. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

‘- Jeg er ikke lam i hodet!

/0 Kommentarer/i , /av

Toppidrettsutøver Birgit Skarstein synes hvem du er og hva du står for, er viktigere enn dine prestasjoner. Mandag fikk hun Livsvernprisen for det hun står for.

– For en utrolig flott pris! Den handler ikke om dine prestasjoner, men om hvem du er og hvilke verdier vi skal stå for som samfunn, sier Birgit Lovise Røkkum Skarstein etter å ha mottatt Menneskeverds Livsvernpris 2019 for sitt arbeid med å styrke posisjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Skarstein har vist seg som en optimistisk og aktuell ambassadør for fanen likeverd. Ved å bevise for seg selv og for andre at ethvert menneske besitter uante ressurser – uavhengig av funksjonsevner – har Birgit Skarstein blitt et stort forbilde for mange, står det blant annet i juryens begrunnelse.

Prisvinneren påpeker at hun bygger på steiner som er lagt av dem som har gått foran henne.

– Det er innmari kult å se at det vi jobber for, blir lagt merke til og løftet opp. Jeg er utrolig takknemlig for å få være del av et så flott fellesskap, sier Skarstein.

Prisen ble delt ut av Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande på Hotel Bristol i Oslo mandag ettermiddag.

– Vi skal senke samfunnets barrierer ved å tilrettelegge for deltagelse og styrke individets forutsetninger for å delta. Birgit, du har vist hele Norge hva dette handler om i praksis, sa Venstre-lederen i sin tale.

Fra 1,80 til 1,46

Følgeproblematikk etter en badeulykke i 2008 resulterte i at Skarstein som 20-åring ble lam fra livet og ned. Det ble en stor overgang.

– Jeg var helt uforberedt på hva det ville si. Hvordan skulle jeg stå fram med hele meg nå? Jeg gikk jo fra å være 1,80 til å bli 1,46. Folk klappet meg plutselig på hodet og kløp meg i kinnet, forteller Skarstein.

I starten strebet hun mot det normale og ville gjøre alt som før, helst uten noe hjelp, og forteller hvordan hun krabbet i snøen med rullestolen på slep for å komme seg på T-banen og studier.

– Etter hvert var det heldigvis ei god venninne som ga meg et spark bak og fikk meg til å innse at jeg måtte anerkjenne de nye premissene jeg hadde fått, sier Skarstein.

Hele mennesket

Skarstein, som for alvor ble kjent da hun deltok i serien «Ingen grenser» på NRK i 2012, er fortsatt opptatt av at folk skal se henne og andre med funksjonsnedsettelser som noe mer enn bare rullestolen.

– Jeg er ikke lam i hodet! Vi har alle svakheter, og vi må våge å snakke om hele mennesket. Det skal være lov og er viktig å snakke om egen svakhet og styrke. Det skal være greit å komme med hele seg. Hele poenget med samfunnet er at vi skal hjelpe hverandre og komme fram sammen, sier hun.

I tillegg til å kjempe mot strukturelle hindringer som gjør hverdagen vanskeligere for folk med funksjonsnedsettelse, ønsker Skarstein å være en brobygger mellom dem som har lite erfaring med funksjonsnedsettelse og dem som lever med det.

– Jeg var overrasket over hvor mye som var usynlig for meg før jeg selv havnet i rullestol. Jeg forstår at det ikke handler om vond vilje, men om erfaring og kunnskap. Vi må møtes i øyehøyde og ta hverandre på alvor, fortelle og lytte til hverandres historier.

PRISUTDELING: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (t.v.) delte ut Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein sammen med generalsekretær i Menneskeverd Morten Dahle Stærk. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Juryen til Livsvernprisen ønsket å anerkjenne Skarsteins arbeid for verdiene likeverd, mangfold og inkludering.

– Hun har satt funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en respektfull og klok måte, og vi beundrer hennes stå-på-vilje, leser Skei Grande fra begrunnelsen under utdelingen.

Jobber for like muligheter

I dag er Skarstein idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, utøverrepresentant i den Internasjonale Paralympiske Komité, har vært fast medlem av Bioteknologirådet og er styremedlem i stiftelsen «VI». Lørdag 5. januar ble roeren og langrennsløperen kåret til årets kvinnelige funksjonshemmede utøver. 

Gjennom stiftelsen «VI», som er initiert av Kjell Inge Røkke og Therese Johaug, ønsker Skarstein å revolusjonere paraidretten ved å bedre vilkårene for utøvere med en funksjonsnedsettelse.

– I stiftelsen VI jobber vi for like muligheter for alle uavhengig av funksjon. Det begynner med toppidretten og skal videre ned på breddeidretten for å gjøre det enklere for folk å komme seg i aktivitet, forteller Skarstein.

Hun er opptatt av at vi ikke deler opp mennesker i begreper som «vi» og «dem».

– Det går an å være en del av et fellesskap og samtidig være utenfor – med mange forskjellige parametere, men i det store og hele så er vi «oss».

– Bidratt til avstigmatisering

I tillegg til kulturministeren kom Marit Breivik, Kristin Skogen Lund, Cato Zahl Pedersen og Gerhard Heiberg med hilsener til prisvinneren under utdelingen.

– Du har bidratt til å avstigmatisere folk med nedsatt funksjonsevne. Paraidretten behøver fyrlys som deg. Du lever til de grader ut idrettens verdier gjennom gleden som drivkraft, ærligheten som prestasjonsverdi, helsa som forutsetning for livskvalitet og prestasjon og fellesskapet som et konkurransefortrinn, sier Zahl Pedersen.

Det ble også spilt av videohilsener fra Jens Stoltenberg, Marit Bjørgen og Therese Johaug under utdelingen. KPK

AVNER ENGASJEMENT: Vebjørn Selbekk og Rolf Kjøde er uenige om hvor konkret kirkens innblanding i politikk kan være, men er enige om at det snakkes for lite om abortloven i kirkelige sammenhenger og blant kristne generelt. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Må fri oss fra forventet politisk tilhørighet

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne hører ikke automatisk til på høyresiden i politikken, mener tidligere misjonsgeneral Rolf Kjøde.

«Hvor mye skal kirken blande seg inn i politikken?». Slik var temaformuleringen for et møte i Ryenberget kirke i Oslo 30. mai. Rolf Kjøde, som nå er leder for strategisk utvikling ved misjonseide NLA Høgskolen, var gjest sammen med sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk. Ryenberget kirke er en menighet i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (Delk). 

Abort

Datoen var neppe tilfeldig valgt. 30. mai 2018 markerer 40-årsdagen for innføringen av abortloven i Norge. Menneskeverd generelt og abort spesielt var viktige tema.

– Kirken har et særlig ansvar for å blande seg inn på vegne av menneskeverdet. At det kristne menneskesynet havarerte ved innføringen av abortloven hører vi ikke så mye om fra kirkens side. I dag er biskopene tause som østers, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Det er ikke bare trist hvor tause biskopene har blitt, men også hvor tause vi kristne generelt sett har blitt, sier Kjøde om abortspørsmålet.

Les også: «Det ble med de rette ordene for de fleste av oss».

Det har etter gjentatte forsøk ikke lyktes KPK å få et tilsvar fra Bispemøtet, som er et av Den norske kirkes lovfestede sentralorgan.

Offentlig tro

Kjøde påpeker faren ved at kirkesamfunn og kristne melder seg ut av å mene noe om samfunnet og politikken.

– Vi må ikke akseptere og la oss diktere av privatdogmet om troen vår. Troen har en veldig sterk offentlig side. Det er viktig at vi adresserer de store spørsmålene og setter dagsorden på det, sier Kjøde.

Han tror det historisk sett problematiske forholdet mellom tro og politikk, der kirken har vært for tett på den politiske makten, har bidratt til at noen har følt behov for å skape avstand.

– Vi er alle politiske mennesker og lever som del av et samfunn. Vi kan ikke melde oss ut. Det finnes nok deler av den pietistiske tradisjonen som har meldt seg ut. Vi må lære å handle politisk i samsvar med troen vår, sier Kjøde.

Les også: Nei til politisering av bedehuset.

– Ikke mer kristelig på høyresiden

Kjøde ønsker å utfordre tendensene der man mener kristne hører hjemme på høyresiden i politikken.

– Min politiske forståelse er ikke primært at vi skal være konservative. Vi må ha et mye mer radikalt innsteg til politikken. Her står vi faktisk for noe som er rett og sant, sier Kjøde.

Han mener det ikke er noen forskjell på venstre og høyre når det gjelder utglidning i spørsmål om menneskeverd.

– Det er en sak som forfølger det kristne kirke i Norge at vi skal høre til høyresiden. Det er veldig viktig at vi frir oss fra det. I dag ser vi at høyresiden ikke bidrar med noe mer verdimessig enn venstresiden, sier Kjøde.

Selbekk er enig i at det har vært en dreining på høyresiden, og at mange av forskjellene er visket ut.

– Men på ett punkt mener jeg at det er en stor forskjell. Det handler om viljen og ønsket om å styre kristne samfunn, hvor langt inn i trossamfunnene man skal gå for å bestemme. Der er det fortsatt en viktig ideologisk forskjell på høyre og venstresiden, sier han.

Miljøvern og asylpolitikk

KIRKE OG POLITIKK: – La kirken være kirke og politikerne være politikere, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, selv om han mener kirken burde engasjere seg mer mot abortloven. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Selbekk mener likevel at kirken ofte går for langt i å blande seg inn i politiske saker. Det er særlig to områder han mener kirken går for langt: miljøvern og asylpolitikk.

– Begge disse spørsmålene går det an å argumentere for at kirken skal ha synspunkter på. Man kan finne grunnlag for det i Bibelen. Problemet oppstår når kirken går over fra å snakke om det på et overordnet plan til å bli en praktiskpolitisk aktør, sier sjefredaktøren.

Han trekker fram motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som et eksempel der han mener kirken ikke burde engasjere seg så sterkt.

– Her kan man ikke si at den ene løsningen er mer kristelig enn den andre, i motsetning til i abortspørsmålet. Dette er kompliserte saker, og kirken har ingen spesialkompetanse her, sier Selbekk.

Les også: Politisk og menneskenært.

Kjøde mener på sin side at noen ganger kan det være nødvendig og legitimt å gå inn i en enkeltsak.

– Vi må ikke ha for lav høyde i disse spørsmålene slik at vi blir for detaljerte. Men det må ikke hindre oss som kristen kirke å ta stilling til de store spørsmålene. Skal vi akseptere vekstideologien, eller skal vi være med og sette debatten for en annen bærekraftig politikk og ideologi, spør han og fortsetter:

– Vi kan ikke klare å ta tak i de store spørsmålene uten å av og til være konkret. Vi kan ikke bare være i ideenes verden.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Vil tillate tvillingabort

/0 Kommentarer/i /av

Flertallet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ønsker ikke å endre abortloven for å hindre fosterreduksjon av tvillinger.

I februar i år ble det kjent at lovavdelingen i Justisepartementet hadde vurdert det slik at lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) åpner for å abortere en frisk tvilling. Styret for Indremisjonsforbundet drøftet denne saken på marsmøtet og sendte et brev – med overskriften «Hva er hellig abortloven eller livet» – til helseminister Bent Høie. Sambåndet trykket ordlyden i brevet i marsnummeret.

I mai fremmet stortingspolitikere fra Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp) forslag om å endre lov om svangerskapsavbrudd slik at det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt.

Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) mener at spørsmålet om fosterreduksjon som en del av retten til selvbestemt abort, ikke kan avgjøres på bakgrunn av en juridisk konklusjon i departementet.

– Da loven om svangerskapsavbrudd (abortloven) ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Stortinget har derfor aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon, skrev de i forslaget om lovendring.

Etisk vanskelig

I forrige uke ble forslaget behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, og denne uken kom innstillingen til Stortinget. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, var ikke enig i Bollestad og Toppes forslag.

– Komiteen viser til at lovavdelingen har tolket loven og kommet til at den åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Frem til 12. uke gjelder kvinnens rett til selvbestemt abort, står det i innstillingen.

Komiteen omtaler likevel spørsmålet om fosterreduksjon som «en etisk vanskelig sak» og understreker at det til nå har vært utført fosterreduksjon i svært begrenset omfang i Norge.

Foreløpig dato for innstillingens behandling i Stortinget er 19. januar

– Skuffende

Organisasjonen Menneskeverd har engasjert seg i denne saken og skrev en høringsuttalelse der de rådet stortinget til å støtte forslaget fra KrF og Sp.

– Denne innstillingen er veldig skuffende, sier informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Maria Victoria Kjølstad Aanje.

Hun sier denne saken ikke handler om å stramme inn abortloven.

– Det handler om å sette foten ned for en utvidelse. Da abortloven kom, var ikke prosedyren med fosterreduksjon mulig. Derfor er dette i praksis en utvidelse av loven, sier Aanje.

Sterkt engasjement

Menneskeverd startet i vår også en underskriftskampanje mot fosterreduksjon som fikk inn nesten 20 000 underskrifter.

– Det er mange med oss som synes dette er helt absurd og etisk forkastelig, sa generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, i vår.

– Vi hadde håpet at KrF og Sp skulle få med seg noen flere politikere på dette. Vi er glade for å se det sterke engasjementet for denne saken og skulle ønske politikerne også ville høre på folk som blir opprørt over dette, sier Aanje.

Menneskeverds sak om innstillingen har fått mange kommentarer på Facebook fra både tvillingforeldre, jordmødre og andre som er opprørt over innstillingen. KPK

NOBAS: Bekrefter dødshjelp-holdninger

/0 Kommentarer/i /av

ImF-støttet undersøkelse viser at 3 av 4 nordmenn er åpne for aktiv dødshjelp i gitte situasjoner. Den viser også at svarene farges av spørsmålene.

OSLO: Tallene som er hentet fra den nye NOBAS-undersøkelsen (se faktaboks), bekrefter tilsvarende tall fra Medieundersøkelsen presentert under Nordiske Mediedager i fjor vår: Flertallet i den norske befolkning er åpen for at leger i gitte situasjoner kan bistå et menneske med å dø eller assistere dem slik at pasienten selv får avsluttet livet.

– Tidligere undersøkelser har vist ulike tall på dette, men generelt er en stor del av befolkningen for, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen, generalsekretær i Menneskeverd, til sambåndet.no.

NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Det skal undersøke befolkningens holdninger til bio- og medisinsk-etiske spørsmål. Prosjektet har vært drevet av forsker Morten Magelssen og professor Per Nortvedt fra Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og professor Magne Supphellen fra Norges Handelshøyskole.

ORDETS MAKT
Men NOBAS-prosjekt ønsker ikke bare å undersøke befolkningens etiske holdninger, det forsøker også å måle i hvilken grad svarene påvirkes av språket og andre forhold ved selve undersøkelsen.

– Utgangspunktet vårt var at tidligere norske befolkningsstudier har betydelige metodesvakheter, skriver forskerne i rapporten og peker blant annet på at nøkkelbegreper ofte ikke introduseres eller defineres, og at spørsmålsformuleringer kan være ledende.

– Spørsmålet om aktiv dødshjelp er, kanskje enda mer enn i andre bioetiske debatter, en ”kamp om begrepene” der de som er henholdsvis for og imot legalisering, har sine foretrukne begreper og definisjoner. Et eksempel er ”selvbestemt livsavslutning” som kan foretrekkes av tilhengerne, og ”legeassistert selvmord” som kan foretrekkes av de som er mot legalisering.

RANDOMISERT
Undersøkelsen delte derfor respondentene i to tilfeldige grupper som var like store. Disse fikk hver sin versjon av spørreskjemaet der noen spørsmål var formulert annerledes og der også rekkefølgen var dels ulik.

Den ene gruppen fikk dermed formuleringer som «aktiv dødshjelp», «legassistert selvmord», mens den andre ble presentert et scenario med en alvorlig syk pasient med store lidelser og hva man så skulle tillate for denne.

Funnene viser at språket og formuleringene preger resultatene. Når spørsmålene ble personlige og dels malte ut historien og lidelsen til en pasient, ble respondentene både mer positive og sikre på at aktiv dødshjelp bør være lov.

– Dette bør mane til forsiktighet i fortolkning av holdningsundersøkelser – om aktiv dødshjelp spesielt, men også om bioetikk generelt. Vi vil hevde at forskere, journalister og politikere har vært for lite oppmerksomme på slike effekter, konkluderer rapporten.

FINANISERT FRA FRIVILLIGE
Også Menneskeverd finner dette interessant.

– Der de har brukt mer positive ord om selvmord som feks «for å unngå store lidelser», er så mange som 53,2 % svært enige. Der ordet «assistert selvmord» derimot brukes, er kun 37,5 % svært enige, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen.

Menneskeverd er en av fire organisasjoner som har vært med å bidra økonmisk til å realisere NOBAS. De tre andre er Normisjon, foreningen Retten til en verdig død, og Indremisjonsforbundet.

– Vi gikk bredt ut og inviterte en rekke frivillige organisasjoner til å bli med, og det var disse fire vi fikk napp hos, sier Magne Supphellen, professor ved Handelshøyskolen i Bergen. Han er selv styremedlem i Menneskeverd, noe NOBAS-rapporten er åpen om, men den understreker samtidig at «finansiørene har ikke hatt innflytelse på utformingen av spørreskjemaet, metodologi eller analyse av resultatene».

– Mitt bidrag har vært knyttet til det rent tekniske og til analysen, ikke til innhold, sier Supphellen.

ImF DELTAR MED STØTTE
Bidraget fra de fire organisasjonene nok til å dekke utgiftene til Respons Analyse for gjennomføring av selve undersøkelsen. For ImF sin del handler det om drøye 15000 kroner.

– ImF ble med på dette fordi Menneskeverd sitt arbeid er strategisk viktig for oss generelt, og dette arbeidet med å hente ut folks holdninger til etiske problemstillinger, er også av stor betydning for oss. Vi innbiller oss ofte hva folk mener, men her får vi mer faktabasert informasjon, sier generalsekretær Erik Furnes.

Foreløpig har han ikke rukket å studere tallene.

– Rapporten er oversendt styret vårt, men ut over det er rapporten så fersk at jeg foreløpig ikke har fått se grundig igjennom den.

I tillegg til tema om aktiv dødshjelp, omhandler også undersøkelsen holdninger knyttet til abort, assistert befruktning og fosterdiagnostikk. Sistnevnte tall er ikke frigjort.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her (pdf)

I juniutgaven kommer Sambåndet med mer fra undersøkelsen.

 

Livsvernpris til Millas pappa

/0 Kommentarer/i /av

Aleksander Helmersberg har fått Livsvernsprisen som Menneskeverd deler ut årlig.

– Vi deler Livsvernprisen ut til en person eller institusjon som har bidratt til å verne om menneskeverdet. Vi vil løfte frem enkeltpersoner og institusjoner som står offentlig frem for menneskeverdet, sier undervisningsansvarlig Helene Pederstad Øien i Menneskeverd.

Stort pappahjerte
I år går altså prisen til Aleksander Helmersberg. Han mottok den tirsdag,

– Han har fått prisen både for sitt store pappahjerte for sin datter Milla (4) med Down syndrom, og for sitt engasjement og pågangsmot for å ha utviklet språk-appen «Milla Says» – fra tegn til tale, forteller Pederstad Øien om begrunnelsen.

Viktige verdier
Prisen består ikke av penger, men et glasshjerte som symboliserer at livet går ut fra hjertet. Det var Fabian Stang, tidligere ordfører i Oslo, som delte ut prisen.

– Vi behersker teknikken for å abortere barn som Milla og bombe flyktninger. Men hvordan vi skal oppføre oss overfor Milla ansikt til ansikt, finnes det ikke noen god oppskrift på. Derfor er det så viktig med arrangementer som Livsvernprisen, som minner oss på de viktige verdiene i samfunnet, sa Stang i sin tale til prisvinneren, ifølge hjemmesiden til Mennskeverd.

Ved utdelingen trakk fjorårets vinner av Livsvernprisen, Geir Lippestad, frem Milla som en viktig brikke i den nye gründerbedriften.

– Milla er direkte årsak til at dere har startet en innovasjonsbedrift. Det er ofte et regnestykke man ikke tenker over når man snakker om mennesker med Downs syndrom, sa han i sin hilsen.

Mye oppmerksomhet
– Det var veldig kjekt og en flott opplevelse å få prisen, forteller prisvinner Aleksander Helmersberg til sambåndet.no.

– Hva betyr det for deg å vinne Livsvernprisen?
– Det betyr mye, og vi har fått veldig mye oppmerksomhet. Det er en viktig sak å få frem. Kommunikasjon er viktig for alle.

Han fikk ideen til «Milla Says» da han så det var begrenset hvordan Milla lærte tegn ved hjelp av papir. Med appen kan hun forstå og lære bedre enn med papir.

– Det er lettere for oss å kommunisere med Milla, og det er lettere for Milla å lære, sier Helmersberg.

Tømte sparekontoer
Han tømte sparekontoer for å satse på språk-appen og har i 1 1/2 år jobbet 100 prosent med dette prosjektet. På http://www.millasays.com/ kan man laste ned appen for kommunikasjon i den digitale verden og opprette et personlig nettverk og invitere familie, venner og andre inn i nettverket.

– Målet er at det skal bli internasjonalt, men da må vi ha mer finansiering, sier Aleksander Helmersberg.

Vil utruste til å ta egne valg

/0 Kommentarer/i /av

Et nytt undervisningsopplegg om menneskeverd kan fort dukke opp på en leir nær deg.

Etter to års arbeid er «Menneskeverd & Etikk» klar til å tas i bruk av alle som ønsker å undervise unge mennesker om spørsmål omkring menneskeverd og etikk.

«Nå har vi nådd en milepæl! Endelig er «Menneskeverd & Etikk» helt ferdig. Av alt vi har laget, er filmen om fosterets utvikling – «Livets første øyeblikk», et høydepunkt (se videoen i vinduet til høyre). Den er vi ekstra stolte av. Filmen viser på en god måte hvor fascinerende menneskelivet er allerede fra befruktningsøyeblikket», skriver Helene Pederstad, prosjektleder for undervisningsopplegget «Menneskeverd & Etikk», i en pressemelding.

Målet med undervisningsopplegget som livsvernorganisasjonen Menneskeverd lanserer, er at ungdom skal få reflektere og drøfte etiske spørsmål omkring menneskeverd og likeverd, og å skape en fascinasjon for menneskets utvikling fra livets begynnelse. En målsetting er at ungdommene kan få et styrket selvbilde ved å utruste dem med kunnskap, ferdigheter og mot til å ta egne valg.

Grundig arbeid
− Inntrykket er at det virker som et grundig og kvalitetssikret arbeid, sier ungdomskonsulent Solveig Hosøy i ImF-Ung.

p-torstein-fosse-foto-imfung− Førsteinntrykket er at det er et veldig gjennomtenkt og bra opplegg. Og det er utfordrende på en fin måte. Ungdommene blir utfordret til å tenke gjennom spørsmålene selv. Det legger opp til at ungdommene skal reflektere selv. Samtidig kommer det klart frem hva Menneskeverd mener, sier ungdomsleder Torstein Fosse (bildet) i Bergens Indremisjon.

Indremisjonsforbundet er en av Menneskeverds medlemsorganisasjoner, og sambåndet.no har fått de to ungdomsarbeiderne i ImF til å vurdere det nye undervisningsopplegget.

Relevant tema
Hosøy Solveig fotoIV− Det er et kjemperelevant tema. Opplegget er nøye, grundig og pedagogisk bra lagt opp, og det passer for ungdom. Det er positivt at det er tilgjengelig for alle. De signalene Menneskeverd sender, er at de ønsker at skolene skal bruke det, fortsetter Hosøy (bildet).

Både Hosøy og Fosse kan tenke seg å bruke «Menneskeverd & Etikk».

− Vi har ofte temasamlinger på leirer. Der kan vi absolutt bruke det. Det er også fint å få besøk av Menneskeverd på ungdomsklubben, i konfirmantundervisningen og i klasserommet, sier Hosøy.

− Som en del konfirmantundervisningen eller et seminar, tror jeg det kunne fungert veldig godt, mener Fosse.