Satt fri fra kirkepolitikken

Lørdag 1. desember tiltrer Paul Erik Wirgenes som generalsekretær for Den Norske Bibelselskap. 59-åringen er teolog, har lang presteerfaring og kommer fra jobben som direktør for Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Avisen Vårt Land har gitt ham benevnelsen «Den sterke mann», noe som skal beskrive hans store innflytelse i det sentralkirkelige byråkratiet. Han har også en rad styreverv fra misjon, diakoni, forskning og undervisning på sin CV.

Tragikomisk

Selv forbinder jeg Wirgenes mest med hans uttalelse til Dagen 4. juni 2016. I egenskap av å sitte i sekretariatet for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) lette han etter bibeltekster til ekteskapsliturgien for likekjønnede. Avisen siterer ham indirekte på at «bibeltekstene bød på en utfordring» i dette arbeidet. «Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De får vi har, handler om mann og kvinne», konstaterte Wirgenes i det som må være årets «underdrivelse» i 2016.  

Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over

Det hindret ikke NFG i å foreslå bibeltekster, noe du kan lese mer om i denne bloggposten (for øvrig ble 1. Joh 4,7-12 skiftet ut med Kol 3,12b-14 i det endelige vedtaket). Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over. 

Viktig

I et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK) publisert 28. november, kommer Paul Erik Wirgenes nå med sterke utsagn om sitt forhold til Bibelen og om hvilken betydning han mener den har. Her er noen eksempler:

• Wirgenes ser det som sin fremste oppgave å bidra til at flest mulig har en bibel og at de leser i den: – Jeg tror mange, og flere enn de som tror det selv, er sterkt påvirket av Bibelen uten å tenke gjennom det
• Bibelselskapets nye generalsekretær ønsker å bidra til at Bibelen får en sterkere stilling i samfunnet, ikke minst i skolen: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, og hver generasjon må erobre den bibelske fortellingen og lese i Bibelen selv.
• Han forteller at han kranglet seg til sin første bibel, som han fikk da han var 12 år. På 1970-tallet ble han tatt av Jesusvekkelsen. Der sto Skriften høyt i kurs, og det var vel ansett å bære med seg en synlig slitt og velbrukt bibel: – Denne bibelopptattheten og bibelkjærligheten som jeg fikk som ganske ung, hadde jeg med meg inn i teologistudiet også.
• Wirgenes forteller at han har hatt stort utbytte for egen del av å jobbe faglig med tekstene han tidlig ble grepet av. Han har blant annet produsert mange tekstgjennomgåelser i Luthersk Kirketidende, en slags prekenhjelp for prester, mens bokserien Fra søndag til søndag forbereder menige lesere til søndagsgudstjenestens tekster.
• Som prest har Wirgenes mange ganger vært i kontakt med mennesker i krise. Når katastrofer inntreffer, settes det ofte pris på kirkens innsats, merker han: – Men jeg ser en dobbelthet i offentlighetens forhold til kirken. Dels snakkes det stort om kirkens og kristendommens betydning for våre verdier og for menneskers liv. Samtidig er det en utbredt angst for å ta i religiøse temaer, ofte hos de samme instanser. Vi skal ta også denne berøringsangsten på alvor, men ikke ved å trekke oss tilbake. I stedet skal vi argumentere for hvorfor Bibelen og troen er så viktig.

Jeg gleder meg over disse uttalelsene, ikke minst den siste. Og det er altså i disse utsagnene jeg aner at Paul Erik Wirgenes trekker et lettelsens sukk over å ha blitt befridd fra kirkepolitikken i hans forrige stilling.

Politikk

Kirkerådets saksframlegg om ny ekteskapsliturgi er et godt eksempel. Her vises det først til forarbeidene til den fortsatt gjeldende liturgien fra 2003 om ekteskap mellom mann og kvinne:

• «De aspekter ved menneskelivet og ekteskapet som hører til på et plan som karakteriseres som i begynnelsen, og som nettopp i denne betydning kan kalles fundamentale, ligger da i gudbilledligheten, kjønnspolariteten, foreningen av mann og kvinne, den mulighet (hverken sikkerhet eller nødvendighet) til videreføring av livet som ligger i dette samlivet, samt velsignelsen fra Gud. Om disse fundamentale perspektivene er den øvrige bibelske overlevering og Jesu undervisning åpenbart helt overens.»

Et fullstendig motstykke til dette finner vi i følgende sitat fra dokumentene som ligger til grunn for liturgien for likekjønnede:

• «Ekteskapet som rettslig ordning er definert i ekteskapsloven. Den må kirken forholde seg til og akseptere.»

Her har altså politikken fått forrang – uansett hva Bibelen måtte mene om hva som definerer ekteskapet.  

I KPK-intervjuet sies det da også at Paul Erik Wirgenes ser på overgangen til Bibelselskapet «med stor glede». Jeg forutsetter at han nå, også i jobbsammenheng, kjenner seg fri til å lese og holde fram Bibelens ordlyd, i stedet for å måtte se bort fra eller forsøke å gå rundt den. Jeg gleder meg på hans vegne og vil ønske ham lykke til!