Ja til ny abortlov

Torsdag kveld publiserte vi på sambåndet.no et innlegg fra generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i NLM, samt tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) og styreleder Svein Granerud i nettverket Frimodig kirke. Dette var et svar på utspillet om abort fra biskopene i Den norske kirke (DNK). Det jeg vil gripe tak i her, er den tydelige forskjellen i disse to innleggene på forholdet til dagens norske abortlov.

Biskopene skriver dette: «I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Motstrid

I ett avsnitt får de fire kristenlederne både sagt noe om hva de selv mener om loven, og om hva de oppfatter at biskopene mener: «I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.»

Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon

Jeg er enig. Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon. Man kan ikke både være for rettsvern for et liv fra unnfangelsen av, og samtidig slå seg til ro med at det finnes en lov som sier at det samme livet ikke har noe rettsvern i det hele tatt de første 12 ukene.

Nødsituasjon

Så kan man spørre hvordan man så, sett fra de fire kristenledernes synspunkt, kan gripe dette an lovmessig. De gir selv et begynnende svar: «Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter (min kursivering).»

Mot slutten sier de også dette: «Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon) (min kursivering).» Her er parentesen viktig. Også en abortlov som kan aksepteres utfra et konservativt kristent ståsted, kan tillate abort eksempelvis når liv står mot liv.

Spørsmålet for de fire kristenlederne er ikke om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den

Skisse til ny lov

Utgangspunktet for kristne må helt klart være at det ikke skal skje aborter – om ikke mors liv er alvorlig truet. Ut fra sitatene ovenfor kan vi likevel slå fast at spørsmålet for de fire kristenlederne ikke er om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den. I februar 2013 presenterte etikkutvalget i Norges kristelige legeforening en utredning om norsk abortlovgivning. Torbjørn Folstad, Ingrid Marie Hardang og Morten Magelssen la fram en skisse til en ny abortlov. De var ærlige på at dette var en kompromisslov, men mente likevel det var en «kristen respons». Her gjengir jeg kort noen hovedpunkter:

• I formålsparagrafen anerkjennes abort som et etisk dilemma, og det slås fast at fosteret har en moralsk rett til liv. Dette imøtekommer det ufravikelige kravet ovenfor fra de fire kristenlederne. 
•  Selvbestemt abort fjernes og erstattes med et regelverk som er likt fram til og med uke 18 av svangerskapet. Abort er her ingen rettighet, men tillates dersom et eller flere av de fastsatte kriteriene er oppfylt: 1. Utålelig belastning for fysisk eller psykisk helse. 2. Voldtekt eller incest (likt med dagens lov). 3. Den gravide er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet (likt med dagens lov). Vanskelig livssituasjon og risiko for alvorlig sykdom hos barnet tas i denne skissen bort som selvstendige kriterier. Dette siste har også vært framme i debatten de siste månedene.
•  Kvinnen bekrefter selv om kriteriene er oppfylt, og dette skal ikke etterprøves av lege eller nemnd. Nemndsystemet fjernes i sin helhet. 
•  Etter uke 18 er abort bare tillatt ved reell fare for mors liv.
•  Obligatorisk rådgivning ved kriterium 1, og denne skal ha som uttrykt formål å redusere antall aborter. I Tyskland og Frankrike har dette gitt resultater.
•  Loven gir en rett til å fullføre svangerskapet.

Trioen som står bak skissen, er klar over at ingen nemndbehandling av aborter mellom uke 12 og 18 kan oppfattes som en liberalisering. Men de avviser i praksis dette ved å vise til at dagens nemndsystem er «svært liberalt». I tillegg til endring av abortloven mener de det blant annet også må legges til rette for adopsjon av barn som fødes som resultat av uønskede svangerskap. 

– Ikke aksept av abort

Kan kristne gå inn for en slik kompromisslov, spør legene bak abortskissen – og de svarer selv: – Politikerens intensjon vil ikke være å åpne for abort, men å styrke fosterets vern. Å fremme lovforslaget innebærer ikke aksept av abort, mener Folstad, Hardang og Magelssen.

En undersøkelse fra 2010 viste at 76 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av selvbestemt abort. Å skulle oppnå vesentlige endringer av dagens abortlov kan derfor synes svært vanskelig, ikke minst med et forverret debattklima siden skissen til ny abortlov ble lagt fram i 2013.

Det er heller ikke gitt at denne lovskissen svarer på alle utfordringer, eksempelvis hva det vil ha å si for antall aborter at det ikke er foreslått noen etterprøving av om kriteriene er oppfylt. Men en lovendring i tråd med skissen ville uansett ha vært et skritt i riktig retning, kanskje til og med et oppnåelig sådant. Kan det faktisk tenkes at det finnes en historisk mulighet til å endre abortloven?

En versjon av denne artikkelen er også publisert på verdidebatt.no 25.02.19, i Vårt Land Land 26.02.19 og i Dagen og på Dagensdebatt.no 26.02.19.