Innlegg

DEBATT: Kristin Clemet får årets Livsvernpris. Foto: Menneskeverd

Livsvernprisen til abort-debattant

Menneskeverd har mått forsvara at dei gir Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.

Prisen vert delt ut måndag 3. februar på Hotel Continental i Oslo med mellom andre tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingsrepresentant Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit og teologen Eivor Oftestad til stades saman med Menneskeverd sin generalsekretær Morten Dahle Stærk.

Langvarig engasjement

I grunngjevinga frå Menneskeverd står det at Clemet får prisen for det langvarige engasjementet sitt for menneskeverdet. Clemet er dagleg leiar i den liberale tankesmia Civita og har fartstid både som arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskingsminister for Høgre.

Ho var sentral i den såkalla «nye abortdebatten» på 1990-talet, ein debatt som var begrunna i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Sjølv om ho er for såkalla sjølvbestemd abort, beskriv ho dagens abortlov som «eit nødvendig onde». Samstundes har ho vore oppteken av samvitsaspektet ved abortsaka.

Motstridande?

Då det 8. januar var kjent at det var Clemet som skulle få prisen for i år, meinte avisa Vårt Land på leiarplass at Menneskeverd sende motstridande signal. Avisa peika på at Menneskeverd kritiserte biskopane for uttalen om at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang». Opp mot dette viser avisa nettopp til uttalen frå Clemet om abortlova som «et nødvendig onde».

I eit debattinnlegg i Vårt Land 13. januar svarar Mennskeverd på dette. Dei viser til at når organisasjonen deltek i offentleg debatt, som i høvet med uttalen frå biskopane, gjev dei uttrykk for primærstandpunktet sitt. Livsvernprisen har ein annan funksjon, nærare bestemt å støtta opp om krefter som «skaper håp for menneskeverdet over lengre tid».

«Knapt noen i det offentlige ordskiftet har problematisert abort på samme måten som Kristin Clemet», skriv generalsekretær Morten Dahle Stærk og informasjonsansvarleg Maria Selbekk i Menneskeverd mellom anna.

Kristin Clemet har mellom anna markert motstand mot paragraf 2c i abortlova som omhandlar sjukdom hjå fosteret som sjølvstendig abortkriterium. Vidare har ho tatt til orde for ein sakleg og respektfull tone i abortdebatten og poengtert at eit liberalt demokrati lyt framelske meiningsmangfald, verne samvitsfridomen og respektere mindretalet sitt syn.

– Ikkje eit ubetinga gode

I 2012 synte ho overrasking over at så mange ser på abortlova som «eit uproblematisk og ubetinga gode.»

– Sjølv ser eg på lova som eit nødvendig onde. Abort er og blir eit etisk dilemma, som ingen enno har «løyst». Det er ein konflikt mellom to partar, og uansett kva ein vel å kalla det – om det er eit embryo, ein «celleklump», eit foster eller ein person – så inneber abort at ein tek liv, eller i det minste eit spirande liv. Det er mogeleg at det er etisk uproblematisk for somme, men det kan umogeleg vere «feil» å vurdere det som eit etisk problem, vert Kristin Clemet sitert på. KPK

Ja til ny abortlov

Om noen skulle tro at alle kristne stilltiende har akseptert dagens norske abortlov og prinsippet om selvbestemt abort, har de nå blitt realitetsorientert.

Torsdag kveld publiserte vi på sambåndet.no et innlegg fra generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i NLM, samt tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) og styreleder Svein Granerud i nettverket Frimodig kirke. Dette var et svar på utspillet om abort fra biskopene i Den norske kirke (DNK). Det jeg vil gripe tak i her, er den tydelige forskjellen i disse to innleggene på forholdet til dagens norske abortlov.

Biskopene skriver dette: «I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Motstrid

I ett avsnitt får de fire kristenlederne både sagt noe om hva de selv mener om loven, og om hva de oppfatter at biskopene mener: «I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.»

Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon

Jeg er enig. Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon. Man kan ikke både være for rettsvern for et liv fra unnfangelsen av, og samtidig slå seg til ro med at det finnes en lov som sier at det samme livet ikke har noe rettsvern i det hele tatt de første 12 ukene.

Nødsituasjon

Så kan man spørre hvordan man så, sett fra de fire kristenledernes synspunkt, kan gripe dette an lovmessig. De gir selv et begynnende svar: «Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter (min kursivering).»

Mot slutten sier de også dette: «Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon) (min kursivering).» Her er parentesen viktig. Også en abortlov som kan aksepteres utfra et konservativt kristent ståsted, kan tillate abort eksempelvis når liv står mot liv.

Spørsmålet for de fire kristenlederne er ikke om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den

Skisse til ny lov

Utgangspunktet for kristne må helt klart være at det ikke skal skje aborter – om ikke mors liv er alvorlig truet. Ut fra sitatene ovenfor kan vi likevel slå fast at spørsmålet for de fire kristenlederne ikke er om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den. I februar 2013 presenterte etikkutvalget i Norges kristelige legeforening en utredning om norsk abortlovgivning. Torbjørn Folstad, Ingrid Marie Hardang og Morten Magelssen la fram en skisse til en ny abortlov. De var ærlige på at dette var en kompromisslov, men mente likevel det var en «kristen respons». Her gjengir jeg kort noen hovedpunkter:

  • I formålsparagrafen anerkjennes abort som et etisk dilemma, og det slås fast at fosteret har en moralsk rett til liv. Dette imøtekommer det ufravikelige kravet ovenfor fra de fire kristenlederne. 
  •  Selvbestemt abort fjernes og erstattes med et regelverk som er likt fram til og med uke 18 av svangerskapet. Abort er her ingen rettighet, men tillates dersom et eller flere av de fastsatte kriteriene er oppfylt: 1. Utålelig belastning for fysisk eller psykisk helse. 2. Voldtekt eller incest (likt med dagens lov). 3. Den gravide er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet (likt med dagens lov). Vanskelig livssituasjon og risiko for alvorlig sykdom hos barnet tas i denne skissen bort som selvstendige kriterier. Dette siste har også vært framme i debatten de siste månedene.
  •  Kvinnen bekrefter selv om kriteriene er oppfylt, og dette skal ikke etterprøves av lege eller nemnd. Nemndsystemet fjernes i sin helhet. 
  •  Etter uke 18 er abort bare tillatt ved reell fare for mors liv.
  •  Obligatorisk rådgivning ved kriterium 1, og denne skal ha som uttrykt formål å redusere antall aborter. I Tyskland og Frankrike har dette gitt resultater.
  •  Loven gir en rett til å fullføre svangerskapet.

Trioen som står bak skissen, er klar over at ingen nemndbehandling av aborter mellom uke 12 og 18 kan oppfattes som en liberalisering. Men de avviser i praksis dette ved å vise til at dagens nemndsystem er «svært liberalt». I tillegg til endring av abortloven mener de det blant annet også må legges til rette for adopsjon av barn som fødes som resultat av uønskede svangerskap. 

– Ikke aksept av abort

Kan kristne gå inn for en slik kompromisslov, spør legene bak abortskissen – og de svarer selv: – Politikerens intensjon vil ikke være å åpne for abort, men å styrke fosterets vern. Å fremme lovforslaget innebærer ikke aksept av abort, mener Folstad, Hardang og Magelssen.

En undersøkelse fra 2010 viste at 76 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av selvbestemt abort. Å skulle oppnå vesentlige endringer av dagens abortlov kan derfor synes svært vanskelig, ikke minst med et forverret debattklima siden skissen til ny abortlov ble lagt fram i 2013.

Det er heller ikke gitt at denne lovskissen svarer på alle utfordringer, eksempelvis hva det vil ha å si for antall aborter at det ikke er foreslått noen etterprøving av om kriteriene er oppfylt. Men en lovendring i tråd med skissen ville uansett ha vært et skritt i riktig retning, kanskje til og med et oppnåelig sådant. Kan det faktisk tenkes at det finnes en historisk mulighet til å endre abortloven?

En versjon av denne artikkelen er også publisert på verdidebatt.no 25.02.19, i Vårt Land Land 26.02.19 og i Dagen og på Dagensdebatt.no 26.02.19.

 

BISPEMØTET: Biskopene i Den norske kirke. (Foto: Hege Flo Øfstaas/Bispemøtet)

‘- Skuffende fra biskopene om abort

Dersom man - som biskopene - mener at fosteret har krav på vern fra unnfangelsen av, må det følges av kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det mener kristenlederne Rolf Ekenes, Erik Furnes, Svein Granerud og Øyvind Åsland.

Teksten nedenfor er et tilsvar fra de fire kristenlederne til uttalelsen fra biskopene i Den norske kirke 15. februar 2019 (se lenke nederst)

De siste måneders debatt om ulike sider ved abort og norsk abortlov har vist at frontene ofte blir så harde at en kunnskapsbasert og nyansert debatt blir vanskelig. Slik sett ønsker vi oss, i likhet med biskopene, «en bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover».

Vi er likevel skuffet over uttalelsen fra et enstemmig bispemøte. Det ufødte liv er svakeste part når abort er temaet i Norge. Derfor burde biskopene kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse.

Biskopene burde kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse

Så er det mange sider ved abortspørsmålet som stiller oss overfor krevende dilemmaer og vanskelige avveininger. Grunnleggende vurdert er hovedutfordringen at vi iblant står overfor to hensyn som det ikke alltid er lett å forene; vi har et ufødt liv som bør beskyttes, og vi har kvinner som er blitt gravide i vanskelige livssituasjoner. Biskopene skriver at «kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i». Vi vil også understreke at kirken er forpliktet til å vise forståelse og omsorg for kvinner som opplever sin graviditet som belastende. Dette tror vi det er mulig å formidle i ord og handling, samtidig som vi er tydelige på at det ufødte liv har en ukrenkelig verdi.

Som kristne ledere, forpliktet på Bibelen, vil vi ha som utgangspunkt at også et lite foster – selv om det er avhengig av den gravide kvinnen – er skapt i Guds bilde med et ukrenkelig menneskeverd. Derfor er vi prinsipielt kritisk til dagens abortlov som fastslår at et foster under tolv uker ikke skal gis noe vern av staten.

Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov

I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.

Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter. 

Hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Biskopene slår også fast at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner». Med denne argumentasjonsformen virker det som om biskopene forutsetter at det bør finnes «legal adgang til abort». Men hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Det er også en form for sirkelargumentasjon å påstå at legale aborter «forhindrer illegale aborter». Tillater vi tyveri, vil vi også hindre illegale tyverier. Men hvis et foster altså har krav på beskyttelse, bør jo ikke samfunnet gjøre det å ta livet av fostre til en lovlig aktivitet, selv om begrunnelsen er knyttet til viktige forhold som «helse», «sikkerhet» og «trygghet».

Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død

Nå kan det selvsagt hevdes at legale aborter er å foretrekke fremfor illegale aborter. Like fullt står bispemøtet i fare for å løfte frem en falsk motsetning. Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon). Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død. Ved å fastslå at det er bedre å tillate abort enn å forby abort, gir bispemøtet et sterkt signal om at kirken aksepterer at fostre fratas menneskeverdet. Dette er et signal vi opplever som svært uheldig.

 Rolf Ekenes er tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Erik Furnes er generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Svein Granerud er styreleder i Frimodig kirke og Øyvind Åsland er generalsekretær i Norsk luthersk misjonssamband.

Les biskopene uttalelse her.

Les nettleder: Ja til ny abortlov.

FRYKT: I organisasjonen Menneskeverd er ein redd for at den nyleg vedtekne loven i delstaten New York i USA skal føra til fleire seinabortar. Foto: Pixabay.

Skremt over ny abortlov

Organisasjonen Menneskeverd ser med uro på abortloven som nyleg er vedteke i delstaten New York i USA. Frykta er at han skal opna for fleire og farlegare seinabortar.

Bølgjene har gått høgt både i USA og andre land etter at den lovgivande forsamlinga i delstaten New York har vedteke eit ny lov som i prinsippet opnar for at foster kan aborterast heilt fram til fødselen utan at det vert ramma av straffeloven.

– Skremmande

SKREMT: Maria Victoria Kjølstad Aanje i Menneskeverd er uroleg for kva som kan skje etter at den nye abortloven som vart vedteke i New York. Foto: Menneskeverd.

Maria Victoria Kjølstad Aanje i organisasjonen Menneskeverd er skaka over vedtaket i New York, men påpekar at det er vorte misoppfatta i ein del medium. Det er ikkje, slik ho les fakta i saka, opna for sjølvbestemte seinabortar i kvart og eit tilfelle heilt fram til fødsel, sjølv om fleire mediekanalar har meldt dette.

Derimot kan det, slik til dømes sambåndet.no presiserte, løyvast abort heilt fram til fødsel dersom livet og helsa til kvinna er truga og tilstanden til fosteret er usemjande med liv, presiserer ho.

I den nye loven i delstaten går grensa for at kvinna kan avgjera om ho vil ta abort, ved 24 veker. Etter 24 veker må vilkår som livet og helsa til kvinna, eller at helsetilstanden til fosteret ikkje er «semjande med liv», vera oppfylt.

– Ein kan stilla seg undrande til korleis ein skal definera «helsa» og «ikkje levedyktighet». Her er det stort rom for tolking og skjønn, og dette er skremmande, seier Aanje til Kristeleg Pressekontor.

Ho har brukt ein del tid på å setja seg inn i vedtaket frå New York og meiner den nye loven går svært langt i retning av å opna for seinaborter òg på levedyktige foster.

Virginia

Dei siste timane har ein video frå den lovgivende forsamlinga i ein annan amerikansk delstat, Virginia, blitt sett av mange på sosiale medium (sjå nedanfor). Her ser vi Kathy Tran, ein fersk politikar frå Demokratene, blir utspurt av republikaner og fleirtalsleiar Todd Gilbert om eit nytt lovforslag om abort. Gilbert spør om Trans lovforslag opnar for abort helit fram til minuttar før fødselen skjer, og Tran svarar bekreftande på det.

Her synest det å vera avklart at Tran gjekk lenger i svaret enn det lovforslaget opnar for, sjølv om det er alvorleg nok. Lovane i delstaten Virginia tillet allereie abort i tredje trimester (frå 29. til 40. veke av svangerskapet) dersom det er vurdert slik at helsa til den gravide i stor og uhelbredeleg grad ville blitt skada av å fortsetja svangerskapet. I dag må tre legar gi sin tillating til slike seinabortar, medan lovforslaget reduserte dette til ein.

I tillegg ville denne eine legen fått moglegheit for å tillata seinabort for kva som helst medisinsk grunn, inkludert fare for skade på den mentale helsa til den gravide. Lovforslaget ville òg ha opna for at aborter i andre trimester (frå 13. veke til utgangen av 28. veke) kunne utføres på andre stader enn lisensierte sjukehus. Lovforslaget blei til slutt nedstemt.  

 

 

Roe v. Wade

Domsslutninga i USA sin føderale høgsterett i saka Roe mot Wade frå 1973 slår fast at amerikanske kvinner, basert på tilvisinga til grunnlova til retten til privatliv, har rett til abort, med visse avgrensingar heilt fram til fødselen.

Denne domen går over lovar på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. På denne tida var abort berre tillate i nokre få statar, og alle statane vart gjennom Roe v. Wade tvinga til å opna for abort.

Delar av Roe v. Wade er seinare modifisert av domen i saka Planned Parenthood mot Casey (1992) som opprettheld kvinna si grunnleggjande rett til abort, men set til side deler av han ved å visa til at eit foster som vil vera levedyktig utanfor livmora, ikkje kan aborterast. I praksis vil dette seia at det ikkje vert gjeve generelt tilgjenge til abort etter veke 24 i svangerskapet.

Den nyleg vedtekne loven i New York går likevel lenger og opnar opp for seinabortar etter veke 24 og i prinsippet heilt fram til fødsel, men då på visse vilkår. Dette har fått livsrettsforkjemparar både i USA og mange andre stadar til å reagera kraftig, ikkje minst i sosiale medium.

Frykter fleire seinabortar

Maria Victoria Kjølstad Aanje tolkar vedtaket i New Yorks lovgivande forsamling som eit «føre vár-tiltak» i tilfelle domsavgjerda i saka Roe versus Wade skulle opphevast etter at samansetinga i USAs føderale høgsterett er endra. Amerikanske abortmotstandarar har sett for seg ein slik moglegheit etter utnemninga av den konservative dommaren Brett Kavanaugh i oktober i fjor.

– Dette er mykje av motivasjonen bak vedtaket i New York, meiner Aanje, som er kommunikasjonsrådgjevar i Menneskeverd.

Ho tolkar det slik at vedtaket i New York går mykje lengjer enn kva Roe v. Wade i si tid opna for.

Aanje påpekar at loven i New York opnar for at ikkje berre lækjarar, men òg anna helsepersonell, som jordmødrer og sjukepleiarar, no kan gjennomføra abortar i delstaten.

– Spørsmålet om helsa til kvinna er òg lagd inn, og dette er så ope for tolking at det kan medføra fleire seinabortar som òg er svært belastande for kvinna, fryktar ho.

Vidare peikar ho på at helsepersonell som gjennomfører ein abort heilt fram til termin, ikkje lenger kan strafforfylgjast etter delstatslova.

– Då er ein i eit farleg farvatn, fordi det kan føra til at legar gjennomfører svært problematiske abortar seint i svangerskapet som ikkje er i tråd med lovverket, men at det likevel ikkje får rettslege konsekvensar for dei, seier Aanje.

Annleis i Norge

– Ser dykk i Menneskeverd at denne saka er relevant for den norske debatten?

– Nei, vi har eigenleg ikkje hatt ein debatt i Norge om det som no skjer i USA, og eg trur at den nye lova er så ytterleggåande at folk flest ristar på hovudet, seier Aanje.

Ho viser til Unge Venstre-leiar Sondre Hansmarks utspel sist haust der han gjekk inn for fri abort ut over veke 24, men der han møtte motstand sjølv i eige parti.

– Dette er det ein tydeleg og brei motstand mot i Norge, blant anna i lys av at premature barn no kan bergast frå veke 23. 80 prosent av dei som vert fødd så tidleg, overlever, seier Aanje som ikkje er umiddelbart redd for at vedtak som det i New York skal få smitteeffekt i Noreg.

Når det har vore forholdsvis stille om denne loven i norske medium, reknar ho med at det vert skulda at merksemd om han ikkje tener norske abortforkjemparar si sak.

– Vi har politikarar og andre aktørar som ynskjer å drøfta både abort og bioteknologi meir nyansert og mindre polarisert enn ein gjer det i USA. Sjølvsagt har vi òg i Norge eit forbetringspotensial, men eg vil hevda at samtaleklimaet er mindre polarisert her, seier ho. KPK

INGEN GRENSE: Den nye loven som er vedtatt i delstaten New York, setter ingen grense for selvbestemt abort. FOTO: CC Pixabay

Gjer abort lovleg heilt fram til fødsel

Delstaten New York i USA har vedteke ein lov som gjer det lovleg å ta sjølvbestemt abort heilt fram til niande månad.

Fleire religiøse grupper oppfordra tilhengarane sine til å be om at forslaget ikkje skulle vedtakast, men etter ein intens debatt for og imot vedtok den livgivande forsamlinga i staten New York ein lov tysdag som i prinsippet gjer det lovleg for legar og andre helsearbeidarar som til dømes jordmødre, å utføra abort heilt fram til fødselen. Dette skriv The Christian Post.

Den såkalla Reproductive Health Act (RHA), som abortforkjemparar har freista å få gjennom i 12 år og som har vorte kjempa mot av religiøse og konservative grupper, vart vedteke med 38 mot 28 stemmar og applaus i staten sitt senatkammer. Loven fjernar abort frå straffelova til staten. Lova fekk fleirtal fordi Demokratane no, for første gong på nesten ti år, har fleirtal i senatet i staten New York.

Fryktar høgsteretten til Trump

Amerikanarane sine føderale abortrettar vart garantert under 1973-avgjerda frå Høgsterett kalla Roe v. Wade. At denne avgjerda kan trugast etter Donald Trump sine utnemningar av konservative dommarar til høgsterett har vore eit av argumenta for forkjemparane for RHA. Den nye lova gjer Roe v. Wade-avgjerda til ein del av lovverket til staten New York. 

– Vi har ein president som har gjort det veldig klårt at han ynskjer å overstyra Roe v. Wade, sa majoritetsleiaren til statssenatet Andrea Stewart-Cousins på ein pressekonferanse tysdag, ifølgje Albany Times Union.

– I dag, her i New York, seier vi nei. Vi seier at her i New York er helsa til kvinner viktig. Vi seier at her i New York, tyder livet til kvinner noko. Vi seier at her i New York, tyder avgjerdene til kvinner noko.

Fjernar grense på 24 veker

Abort vart legalisert i New York omtrent tre år før Roe v. Wade-avgjerda, men vart verande på den kriminelle kodeksen til staten, noko som gjorde det til eit lovbrot å utføra abort etter veke 24 ifølgje Democrat & Chronicle.

Loven definerte tidlegare drap som «åtferd som fører til død av ein person eller eit ufødt barn som ei kvinne har vore gravid i meir enn 24 veker.» No blir det lovleg med abort etter 24 veker når det er til beste for kvinnas helse eller barnet i mors liv ikkje blir rekna som levedyktig. Tidlegare var det berre lov med seinabort dersom kvinnas liv var i fare.

Motstandarar av loven meinte at det skulle vore definert kva som utgjer ein trussel mot helsa til ei gravid kvinne. Republikanske politikarar seier at lova let det vera for mykje opp til skjønn og kan opna døra til seinabortar som ikkje er medisinsk naudsynte.

RHA-loven seier vidare blant anna at: «Kvart individ har den grunnleggjande rett til å velja eller nekta prevensjon eller sterilisering. Kvart individ som vert gravid, har den grunnleggjande rett til å velja å bera graviditeten til termin, å føda eit barn, eller å ta abort, i samsvar med denne loven.»

Under debatten om loven ropte støttespelarar: «Free abortion on demand, can we do it, yes we can», medan motstandarane song tilbake medan dei heldt plakatar med bilete av babyar og skilt med påskrifta “I regret my abortion.” KPK

SV-leder Audun Lysbakken, til venstre, og Ap-leder Jonas Gahr Støre, nummer tre fra venstre, er sterkt imot forbud mot tvillingabort - et spørsmål de valgte ikke å svare på da de selv satt i regjering. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Debatten på NRK1

Dobbeltmoral om tvillingabort

Når Ap og SV nå kritiserer at det kommer forbud mot selvbestemt tvillingabort, gjør de det vel vitende om at det i deres egen regjeringstid ikke var lov med "fosterreduksjon" verken før eller etter 12. uke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var kanskje den som sa det aller best torsdag kveld: – Dette er en historisk dag. For første gang siden 70-tallet kommer det nå endringer i abortloven.

Uten sammenligning for øvrig minner Ap-lederens utsagn meg sterkt om det ypperstepresten Kaifas blir referert på i Joh 11,50: «Dere tenker (…) ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne». 

Både Kaifas og Støre la noe negativt i det de sa, men yppersteprestens erklæring er blitt lest som et ufrivillig positivt vitnesbyrd om Jesu stedfortredende soningsdød. På samme måte kan også Ap-lederens frustrerte utbrudd på NRK1 tolkes svært så positivt. 

«Uhyggelig utslag»

Regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, og KrF førte i går til at det ble lagt fram en plattform for en flertallsregjering bestående av disse fire partiene. Ett punkt i denne politiske plattformen er av særlig interesse for ImF og misjonsfolket. I 2016, mens Høyre og Frp styrte alene, avklarte Justisdepartementets lovavdeling at det etter dagens abortlov var tillatt med abort av tvillinger innenfor grensen av selvbestemt abort.

I en uttalelse som ble sendt til helseminister Bent Høie (H) og referert i Sambåndet nr. 3/16, rykket det daværende forbundsstyret i ImF kraftig ut mot dette.  Styret påpekte at abortlovgivningen hadde fått «et nytt uhyggelig utslag» som styrets medlemmer reagerte «med avsky» på. Forbundsstyret ba helseministeren «innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til».

Fordi regjeringen ikke ville endre abortloven – noe som hadde vært nødvendig for å si nei til tvillingabort – valgte den å la tvillingabort bli tillatt.

Knapt tre år senere blir det altså nå likevel en endring av abortloven. Fram til 12. uke av svangerskapet vil det ikke være lovlig å ta tvillingabort av et friskt barn i mors liv. Etter 12. uke skal en slik avgjørelse tas av en abortnemnd, slik det også er med øvrige aborter i Norge etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

– Mer liberalt enn under de rød-grønne

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra NRK TV

I partilederdebatten på NRK1 torsdag kveld påpekte statsminister Erna Solberg at spørsmålet fra norske fagmiljøer om hvorvidt tvillingabort var lovlig eller ikke, var noe H-/Frp-regjeringen hadde arvet fra den rød-grønne regjeringen. Trekløveret Ap, SV og Sp hadde valgt å la dette ligge ubesvart.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekreftet dette på spørsmål fra programleder Fredrik Solvang og sa følgende: «Da Ap, SV og Sp satt i regjering, var det ikke lov med tvillingabort. (…) Det som nå kommer, er en mer liberal praksis enn det som var da.» Talende nok hadde verken Ap- eller SV-lederen noe å si om dette i debatten.

At det etter Vedums vurdering kan bli «mer liberalt» nå enn under de rød-grønne,  følger av at man nå kan få lov til å ta tvillingabort etter en nemndbehandling.

Skillelinje

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde for øvrig enda et resonnement som er verdt å trekke fram. Han påpekte at Ap vil redusere antall aborter, ikke gjøre noe med retten til abort i seg selv. Det er helt riktig at nettopp dette utgjør en skillelinje i norsk poltikk. Den kommende firepartiregjeringen har nå valgt side i det spørsmålet og vil sikre flertall for det i stortingssalen. I tillegg kommer det også Støre kan godta, en handlingsplan som har som mål å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsbrudd med en tredjedel på ti år. 

Politikere i alle partier som mener at en 40 år gammel lov er mer hellig enn et friskt barn i mors liv, bør nå virkelig gå i seg selv fram mot stortingsbehandlingen. Som statsminister Erna Solberg sa, er Norge det eneste land i Europa der man kan ta tvillingabort før utgangen av 12. svangerskapsuke. At Jonas Gahr Støre svarte på dette ved å si at man må «ta norske beslutninger for norske kvinner og menn», kan han komme til å få høre i en og annen globaliseringsdebatt framover. 

Også publisert på VG Debatt.

INGEN RESERVASJON: Den svenske riksdagspolitikeren Rasmus Ling (nr 2 f.v.) fra Miljöpartiet mener det ikke er behov for reservasjonsrett for helsearbeidere da de som er motstandere av abort kan velge seg andre yrker. Parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, Peter Östman (t.v), er ikke enig og ønsker seg en norsk modell for Finland. Heidi Nordby Lunde (H) og forsker Morten Magelssen er fornøyd med den norske reservasjonsretten. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Helsepersonell skal ikke slippe abort

Mens en svensk riksdagspolitiker blankt avviser reservasjonsrett for eksempelvis jordmødre mot å delta ved abort, skulle en finsk parlamentariker ønske at det ble innført reservasjonsrett i hans hjemland.

I Norge har helsepersonell på sykehus rett til å reservere seg mot deltagelse i abortinngrep. Slik er det ikke Sverige og Finland.

I en utredning gjort i 2016 kom et samvittighetsutvalg i Norge fram til at man burde godta samvittighetsfrihet i arbeidslivet derom tre kriterier blir oppfylt:

  • En dyp og viktig samvittighetsoverbevisning
  • At det ikke blir inngripende for rettighetene til tredjepart, som for eksempel pasienter
  • At det er gjennomførbart rent praktisk.

Høyres Heidi Nordby Lunde mener reservasjonsretten kun fungerer dersom mange nok er villige til å utføre de oppgavene noen reserverer seg for. 

– Dersom vi åpnet opp for en praksis der det nærmest er selvbestemt abort opp til uke 18 eller 24, slik vi ser i Sverige og Finland, tror jeg flere ville reservert seg av andre etiske grunner enn religion, sier Nordby Lunde.

Hun tror norsk abortlovgivning slik den fremstår i dag, også er med på å ivareta samvittighetsfriheten.

– Det er en god abortlovgivning som gjør at flertallet av helsepersonell kan forholde seg til det på en ryddig måte, sier hun.

Ulikt i Norden

Nordby Lunde deltok tirsdag morgen på en frokostdebatt om samvittighetsfrihet arrangert av tre kristne tankesmier: Norske Skaperkraft, svenske Claphaminstitutet og finske Kompassi.

Med i debatten var også to parlamentarikere fra henholdsvis Finland og Sverige: Peter Östman, parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, og Rasmus Ling, representant i Riksdagen for Miljöpartiet og medlem i justiskomiteen.

Hverken i Sverige eller i Finland kan helsepersonell reservere seg mot å delta i abortinngrep, og Rasmus Ling mener det er slik det skal være:

– Det er ingen som tvinges til å velge disse yrkene. Hvis man ikke vil utføre abort, kan man heller ikke ha disse jobbene. Helsevesenet skal først og fremst være til for pasientene, ikke for dem som jobber der, sier han og legger til at det generelt er bred oppslutning om abortretten i Sverige.

Peter Östman mener Lings holdning er lite tolerant overfor dem som har et annet syn på abort.

– Jeg håper at vi i Finland kan lære av den norske utredningen, og fremfor alt håper jeg at vi kan være tolerante i begge retninger. Når vi vil slå ring rundt samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet, burde det også finnes rom for mennesker som har avvikende syn i spesifikke spørsmål uten at man skal begrense dem bort fra yrkeslivet, sier Östman.

Moralsk integritet

Forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Morten Magelssen, deltok også i frokostdebatten på Kulturhuset i Oslo.

Magelssen er enig med Nordby Lunde i at debatten om samvittighetsfrihet ville vært hardere dersom abortloven hadde vært mer liberal.

– En mulig grunn til at abortstriden er blitt så krass i USA, er at de har en veldig liberal abortpraksis, sier forskeren.

For knyttet til abort

Magelssen tror flere ville vært positive til reservasjonsrett dersom det ikke var abort som satte samvittighetsfrihet på dagsorden.

– Det har vært en ulykke for samvittighetsfriheten at det var abort som ble prøvesteinen i Norge. Da ble det slik at synet på abort også formet synet på samvittighetsfrihet. Dersom det hadde vært aktiv dødshjelp som var den første saken som satte reservasjonsrett på dagsordenen, hadde det nok vært mye større sympati for reservasjonsrett, mener han.

Nordby Lunde tror også at flere ville vært enig i det prinsipielle i samvittighetsfrihet dersom det ikke var knyttet så sterkt til abortsaken.

– Jeg synes ikke den debatten er så svart-hvitt som veldig mange vil ha den til. Vi har funnet gode løsninger på det her i Norge, som da vi fjernet henvisningsplikten til fastlegene. Man har prøvd å ivareta dette på en god måte.

Forsker Morten Magelssen satt i Samvittighetsutvalget i 2016 og innledet debatten med en presentasjon av rapporten (NOU 2016:13).

– I tillegg til en egenverdi har samvittighetsfrihet en instrumentell verdi. Samfunnet trenger borgere med moralsk integritet, og det er også bra for profesjonen, sier Magelssen.

Forskeren mener generelt at det skal være opp til den enkelte arbeidsgiver å imøtekomme reservasjonsønsker i arbeidslivet.

– Unntaket er når det handler om liv og død. Her mener jeg det er riktig med en lovfesting, sier Magelssen. KPK

redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ingunn@kpk.no

I kø for å endra abortlova

Leiaren for Unge Venstre kjem med groteske argument i abortsaka, skriv Sambåndet på leiarplass.

Lite visste vi då vi sende augustnummeret i trykken, at analysen av eit framlegg i Sverige om å setja grensa for sjølvbestemt abort ned frå 18 til 12 veker, skulle bli brennaktuell. Frå dagen etter at bladet kom ut, stod den eine etter den andre av ungdomspartileiarane i Norge fram med ønskje om det motsette. Dei vil leggja ned abortnemndene som i dag kjem inn i bildet når nokon ønskjer abort etter 12 veker. I forlenginga av det vil dei flytta grensa for sjølvbestemt abort.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) vil ha fri abort til 18 veker, seks veker lengre enn i dag. Det same vil Sosialistisk Ungdom. Og FpU, viste det seg, hadde allereie gjort vedtak om 18 veker. Rød Ungdom vil ha 22 veker. Leiaren for Unge Venstre gjer framlegg om ei dobling, til 24 veker. KrFU og Unge Høyre har ikkje signalisert ønskje om å flytta grensa for sjølvbestemt abort.

Om grensa for abort blir sett til 24 veker, skulle ingen vera tvil om at det er drap av eit barn det er snakk om

Sambåndet er for rettsvern av eit liv frå unnfanginga av. I Norge er abort ikkje lovleg om ein kan rekna med at fosteret er levedyktig, og den grensa går i dag etter 22 veker av svangerskapet. Om grensa for abort blir sett til 24 veker, slik Unge Venstre-leiar Sondre Hansmark vil, skulle ingen vera tvil om at det er drap av eit barn det er snakk om. Professor emeritus i barnesjudomar, Ola Didrik Saugstad, har opplyst at i 2015 og -16 overlevde i gjennomsnitt 54 prosent av gutane som vart fødd ved 23 veker, 68 prosent ved 24 veker og 80 prosent ved 24 veker. For jentene er tala høvesvis 57, 75 og 85 prosent.

Hansmark meiner grensa skal setjast ved tidspunktet når barnet kan kjenna smerte. Påstanden hans om at det først skjer ved 24 veker, vert avvist av Saugstad og andre. Grotesk er det når Hansmark seier at «problemet ved å setja grensa for abort ved tidspunktet når eit foster kan leva utanfor livmora, er at den grensa «stadig kan flyttes nedover mot uke null med ny teknologi». Sjølv om det skulle bli mogleg å berga eit liv tidlegare enn etter 22 veker, er det altså for Hansmark viktigare fortsatt å kunne ta det same livet som ein då kunne ha redda.

Då fleire partier i 2016 avviste å diskutera avgjerda om at tvillingabort var innanfor abortova, var argumentet at dei ikkje ville endra lova. To år etter står altså ungdomspartia i kø for å gjera nettopp det. Neste år er det val igjen.

SØRGETOG: Fra en demonstrasjon i Oslo i juni mot abort. Foto: Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor.

Rimelig abort?

ANALYSE Det er ikke rimelig å sette grensen for selvbestemt abort i Sverige til samme nivå som i Norge, mener svensk riksdagspolitiker.

Det er riksdagsmedlem for Liberalerna, Nina Lundström, som hevder dette på Twitter, som et svar på en utfordring fra undertegnede. Liberalerna motsvarer partiet Venstre i Norge.

I Sverige har kvinner selvbestemt abort til og med uke 18. I Norge og mange andre europeiske land går grensen ved utgangen av 12. svangerskapsuke (11 uker og seks dager). Vårt Land skrev 16. juli at Sverigedemokraterna (SD) har foreslått å senke grensen i Sverige til 12 uker. Ifølge tidsskriftet ETC vil SD også at jordmødre skal kunne nekte å medvirke til abort, en rett de har i Norge. 

«Nasjonalistisk»

Professor Ann Towns ved Göteborgs Universitet hevder overfor Vårt Land at en slik politikk ikke er kristen, men nasjonalistisk. Towns mener SD har «en forestilling om kvinnen som kulturbærer og mannens forsvarer mot ytre fiender. Skal nasjonen fungere, må noen formidle svensk kultur til neste generasjon.» Riksdagspolitiker Nina Lündstrøm støtter Ann Towns tolkning. Til Vårt Land sier hun at SD «maner fram et Sverige med et konservativt familiesyn. Et Sverige vi har lagt bak oss, der kvinnen som mor har en spesifikk rolle i kjernefamilien.»

En slik kritikk, skrev jeg på Twitter, bærer preg av et forsøk på å stemple og delegitimere en abortdiskusjon. Nina Lündstrøm svarte meg ganske raskt (oversatt til norsk): «Kvinnens rett til å bestemme er viktig å verne og er et likestillingsspørsmål. Nasjonalisme innskrenker friheten.»

Jeg påpekte at SD ikke utfordrer prinsippet om selvbestemt abort, men vil senke grensen til et tidspunkt flere andre land, blant annet Norge, har. Det var da riksdagspolitikeren svarte med at dette ville være urimelig i Sverige. Begrunnelsen overlot hun meg til å finne hos lege og professor Agnes Wold ved samme universitet som Ann Towns.

– Ikke «barn»

I en lang Twitter-tråd 8. juli gjør Wold rede for den svenske abortlovgivningen, som hun beskriver som (oversatt til norsk) «holdbar og human. Noe vi har anledning til å verne og glede oss over. Kanskje til og med være stolt av.» Hun kaller det «generøst» at kvinner som tar abort innen utgangen av 18. uke, ikke trenger å oppgi noen grunn eller å ha samtale med kurator eller psykolog.

Slik legen og professoren ser det, blir ingen «barn» abortert i Sverige

Ikke på et eneste punkt i de 39 tweet-ene er Agnes Wold opptatt av retten eller menneskeverdet til barnet i mors mage. «Barn» og «individ» er man uansett ikke før man kan leve utenfor livmoren, hevder legen og professoren. Det kan man per i dag ikke før man er 21 uker og seks dager, for det har Statens medisinsketiske råd bestemt. Og denne grensen flyttes «suksessivt i takt med den medisinske utviklingen» uten at abortloven trenger å endres, noe Wold finner «genialt». Før barnet i mors mage er 21 uker og seks dager er det å regne som et foster. Slik legen og professoren ser det, blir altså ingen «barn» abortert i Sverige.

Noen kan tenke, vedgår Wold, at «fri abort» til 18. uke ligger «nært tidspunktet når et foster kan overleve utenfor livmoren». Men Wold trøster seg med at det er fire uker mellom uke 18 og uke 22, «som er utrolig lang tid hva angår fosterutvikling».

Fem prosent

POLITIKER: Nina Lundström fotografert i 2007. FOTO: Mattias Lönnqvist/Wikimedia Commons

Hva er så grunnen til at man mener det vil være urimelig i Sverige å senke grensen for selvbestemt abort? Både riksdagspolitiker Nina Lündstrøm og Wold synes å legge avgjørende vekt på statistikk: «Bare fem prosent av abortene skjer etter uke 12», påpeker Lündstrøm overfor Vårt Land. I en av sine tweets utfyller lege og professor Wold med at 55 prosent av dagens svenske aborter gjøres før graviditetsuke sju og 84 prosent før uke ni. 95 prosent av abortene utføres innen utløpet av 12. uke. Og av de abortene som gjøres senest i 12 uke, skjer flertallet av dem tidligere og tidligere for hvert år.

At aborter gjøres så tidlig, forklarer Wold med at det i dag finnes tester som kan påvise graviditet allerede i uke fire, forutsatt at man har regelmessig menstruasjon.

Aborter mellom uke 12 og 18 utgjør fire prosent av svenske aborter, mens de sene – mellom uke 18 og uke 21 pluss seks dager – utgjør én prosent. Aborter etter uke 18 er «ikke frie», påpeker Wold, men trenger tillatelse fra Statens medisinsketiske råd. De fem prosent av svenske aborter som skjer mellom uke 12 og 18, utgjør ca. 2000 per år, og dette antallet går ikke nedover, ifølge legen og professoren.

Disse 2000 årlige abortene kjemper altså nå flertallet blant svenske politikere for å kunne beholde som «frie». På den ene siden bagatelliseres altså dette antallet, men så bringer Agnes Wold fosterdiagnostikken inn i bildet. Dette kommer til å bli enda mer etterspurt, spår Wold, og derfor tror hun antall aborter etter uke 12 vil øke snarere enn å gå nedover.

– Respektløst

Det vakte stor forargelse i Sverige da Sverigedemokraternas leder, Jimmie Åkesson, i en debatt sa at det var i «fallerte familier» abort var mest aktuelt. «Respektløst», tordnet sosialminister Annika Strandhäll (Sosialdemokraterna), som også mente at det var å «svartmale» familiene til kvinnene som tar abort.

Lege og professor Agnes Wold, som altså aborttilhengerne henviser til, bruker det imidlertid som et argument for fri abort mellom uke 12 og 18 at «ikke alle har et perfekt liv med perfekt ordnede forhold». Hun viser til at det finnes kvinner som misbruker rusmidler, har psykiske problem og/eller har en partner som kontrollerer dem eller er voldsom.

Fraværende

At den gravide kvinnen selv skulle komme i berøring med samvittigheten sin synes Agnes Wold å være helt fremmed for 

Wold oppsummerer med at «å tvinge kvinner til å gjøre greie for sine grunner om de vil ta abort mellom uke 12 og 18, er å umyndiggjøre svenske kvinner». Det vil føre til en utsettelse av aborten på opptil to uker, noe som er en påkjenning for kvinnen. I tillegg vil det føre til fem ganger flere møter i det medisinsketiske rådet og en hær av psykologer og kuratorer.

To forhold er altså fraværende i begrunnelsen fra lege og professor Agnes Wold på hvorfor forslaget fra Sverigedemokraterna må avvises: Hensynet til barnet i mors liv, noe legen og professoren rydder av veien ved ikke å anerkjenne det som et barn eller individ. At den gravide kvinnen selv i det hele tatt skulle komme i berøring med samvittigheten sin og kanskje behøve noen å samtale med, synes Agnes Wold å være helt fremmed for. Man kan spørre seg hvor rimelig det er.

KALL: Einar Bryn, prest i Ja til Livet, ser på det som sitt kall å støtte dem som kjemper mot abortloven. Han dannet baktroppen for onsdagens sørgemarsj. ALLE FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Sørgetog for det ufødte liv

I år er det 40 år siden loven om selvbestemt abort kom. Det blir markert med sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert siden da.

− Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

Ja til Livet
Ja til Livet er navnet på Den norsk kirke i eksils arbeid i Oslo-regionen, som ble etablert som en selvstendig forening i januar 2017. I mai i år ble det registrert i Brønnøysundregistrene som en ideell forening med eget styre. Onsdag 13. juni vil Ja til Livet og Den norske kirke i eksil arrangere sørgetog for alle fostrene som er abortert siden abortloven kom.

‒ Med «Ja til Livet» tenker vi først og fremst på et Ja til Livet i Kristus. Derfor vil vi kalle det enkelte menneske til omvendelse og tro på Herren Jesus og slik bygge Guds rike iblant oss, ved å holde gudstjenester og møter med basis i Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene. Videre ønsker vi å føre videre arven fra Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner. Dette innebærer å vekke til ansvar for fortsatt aktivt arbeid for fosterets livsrett og livsvern. Dette vil blant annet innebære kamp for abortlovens opphevelse i Norge, sier Bryn.

Abortloven
Den 13. juni 1975 vedtok Stortinget en ny abortlov som sier at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn. Tre år senere, den 30. mai 1978 kom loven om selvbestemt abort. Siden har det hvert år vært markert et sørgetog den 13. juni. I 16 år har Bryn engasjert seg for å endre abortloven.

− Dagen begynner med stand på Egertorget fra klokken 1200-15.00. Deretter samles vi til en markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Vi fortsetter så i et stille sørgetog derfra til Vår Frelsers gravlund, til Det ukjente barns grav, forteller Bryn.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

– Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

– Ikke store flokken

I år var rundt 50 mennesker til stede. En av dem var Arnhild Gjerdem.

– Premissene for loven var at fosteret var en celleklump, men det er det ingen som tror i dag. Fosteret har et bankende hjerte og er et velformet lite menneske. Derfor er det viktig å kjempe for at barnet skal ha rett til å leve, sier hun til Kristelig Pressekontor.

Fortsetter

EN LITEN FLOKK: I underkant av 50 personer var møtt opp for å delta i sørgemarsjen den 13. juni. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

I fjor talte Bryn cirka 40 deltagere på markeringen den 13. juni.

− Det har ikke vært så store flokken, men vi fortsetter uansett, enten folk vil høre eller ikke, sier Bryn.

‒ Hvorfor ble Ja til Livet dannet?

− Fordi vi ønsket fortsatt å stå for Den norske kirke i eksils opprinnelige holdning – å bli i, men ikke under Den norske kirke. Men som i Den norske kirke i eksil som i Ja til Livet, bestemmer den enkelte selv sitt forhold til Den norske kirke.

Ifølge Bryn er det cirka 100 personer som kommer til deres gudstjenester i Oslo, Vestfold og i Telemark.

Endringer
‒ Har du merket noen endringer i holdninger og hvordan dere blir møtt i løpet av de årene du har vært med på markeringer mot abortloven?

− Vi har hatt månedlige standdager på Egertorget i cirka 15 år og har hatt mange samtaler gjennom årene. Jeg opplever at det har skjedd endringer. De første årene var det ganske mye aggresjon blant folk når de så standen vår. I dag kan vi fortsatt møte aggresjon, men jeg opplever at det er lettere å nå inn til ungdom enn voksne. Folk er mer åpne og lyttende i dag. Samtidig har det skjedd en veldig holdningsendring til selve livet, forteller Bryn.

På stand har han også erfart å få støtte.

− Vi har hatt flere besøk av unge fra USA og europeiske land som forteller oss om abortkampen i landene de kommer fra. Ikke minst fra USA får vi gode meldinger. Gledelige ting er på gang, sier han.

Illegal abort
‒ Hva sier du til dem som fremholder at det ikke er sikkert at en streng abortlov fører til at aborttallene går ned, for kvinner vil i stedet foreta utrygge og illegale aborter?

‒ Abort er drap enten det skjer ved utrygge eller ved «trygge» aborter. Det er her vi som kristne skal argumentere som Guds Ord, som Salme 139,16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg». Den som har tatt abort selv eller har latt andre gjøre det for seg, kan bare få virkelig hjelp ved at man får høre om omvendelsen og troen på syndenes forlatelse i Jesu blod, sier Einar Bryn.