Støre-regjeringen la fredag fram et lovforslag som forlenger fristen for selvbestemt abort fra utgangen av svangerskapsuke 12 til utgangen av uke 18. Fra og med svangerskapsuke 19 er det nye abortnemnder som skal avgjøre. Statsrådene fra Sp er imot å utvide abortgrensen.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skjer med lovforslaget. Her vil partienes representanter bli stilt fritt til å stemme etter egen overbevisning. Det betyr at lovforslaget kan bli vedtatt eller forkastet med svært få stemmers overvekt.

Høring

Da lovforslaget var på høring i vår, kom det inn 1277 svar, svært mange av dem fra navngitte eller anonyme enkeltpersoner.

Ingen av bedehusorganisasjonene sendte inn eget høringssvar, men var representert av svaret fra blant annet Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). Mer om det senere. Av forsamlinger i ImF var det kun Fredheim Arena i Sandnes som leverte eget høringssvar.

Lyngdal

Blant de nesten 1300 som svarte på høringen, finner vi Lyngdal kommune. Vertskommunen for ImF-eide Lyngdal bibelcamp og KVS Lyngdal leverte et bemerkelsesverdig klart høringssvar fra kommunestyremøtet 21. mars.

I brevet, som først ble omtalt av Lyngdals Avis, står det at «Norge står på terskelen til en potensielt dramatisk endring … som berører dype etiske og moralske spørsmål om livets begynnelse, individets rettigheter og samfunnets ansvar».

Et flertall på 26 av 29 representanter stemte for forslaget til tekst fra ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp). Fra denne kan vi punktvis trekke fram:

• • Utvidelsen av abortgrensen fra 12. til 18. uke er «en dramatisk og uønsket endring i vår samfunnsmoral og verdisetting»
  • Utvidelsen «går langt utover det som er faglig og moralsk forsvarlig»
  • Utvidelsen «krenker i større grad enn i dag de ufødtes rettigheter og undervurderer deres verdi»
  • Utvidelsen «kan bane vei for ytterligere utvidelser»
  • De foreslåtte lovendringene «kan ha langvarige konsekvenser for for synet på livets verdi og retten til liv.»

Delt

Kommunestyret går ikke imot selvbestemt abort i seg selv, men vil altså ikke utvide dagens grense. Flertallet mener myndighetene «heller må sette søkelys på tiltak som verdsetter og beskytter alle liv».

Konkret foreslår kommunestyreflertallet å «forbedre seksualundervisningen og i tillegg øke støtten og oppfølgingen av gravide kvinner» med tanke på alternativer til abort.

Maria Dragland (Ap) satte fram et motforslag som i hovedsak gikk inn for å utvide abortgrensen i tråd med regjeringens forslag. Ifølge Lyngdals Avis fikk hun én partikollega med seg på dette, samt en representant for Sp. Dermed var altså regjeringspartiene delt om abort også i Lyngdal kommunestyre.

«Omdefiner hva et menneske er»

Tidligere nevnte Norme representerer 43 ulike kristne organisasjoner og trossamfunn, deriblant ImF. Disse har til sammen 300.000 medlemmer og 10.000 ansatte som utfører 7500 årsverk. Medlemmene er aktive i 1000 forsamlinger og i 7000 lokallag eller foreninger.

Normes synspunkter er sammenfallende med høringssvarene til Menneskeverd og Norges kristne råd. Norme mener at en utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker, innebærer at «vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi, og når fosteret har krav på juridisk vern».

Det faktum at vi har en abortlov, understreker – ifølge Norme – «at samfunnet vårt mener at fosteret er et individ med egenverd». Ved å øke grensen for selvbestemt abort «endrer vi som samfunn synet både på hva et menneske er og når det har krav på vern». Norme beskriver det som «en alvorlig degradering av menneskeverdet».

Rettsvern

Regjeringen foreslår altså å fjerne abortnemnder med beslutningsmyndighet mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Norme argumenterer imot dette ved å vise til at ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når man selv er part i en sak.», slik den gravide kvinnen altså er.

«Ønsker man å fjerne nemnden, men beholde fosterets rettsvern, må man erstatte den med en annen juridisk instans som ivertar fosterets rettsvern, mener Norme.

Tallene for 2023 viser at antall aborter nå øker i Norge etter over ti år med nedgang. Norme viser til en økende trend blant unge kvinner til å slutte med hormonell prevensjon. Norme mener det er en fare for at også regjeringens forslag kan føre til en økning i aborttallet.

Og i likhet med Lyngdal kommunestyre frykter også Norme at en utvidelse til uke 18 «kan være med og berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang».

Elsket av Gud

Til helhet, der ImF også er medlem, påpeker at menneskeverdet alltid må «bygge på at alle mennesker er elsket fra det øyeblikket det blir unnfanget. Om det lille barnet ikke er elsket av sine foreldre, så er det alltid elsket av Gud», skriver styreleder Ole Gramstad Jensen i høringssvaret.

I stedet for å utvide abort-retten mener Til helhet at mennesket må «tilkjennes sitt rettmessige menneskeverd fra unnfangelse til naturlig død». I likhet med blant andre Fredheim Arena viser Til helhet til at det å arbeide for å få ned aborttallene, også vil «være samsvarende med samfunnets behov for befolkningsvekst».

Blant de mange enkeltpersonene som har sendt inn høringssvar, finner vi Ludvig Nessa, Per Åge Berge, forsamlingsleder på Frikstad bedehus Tor André Haddeland og Roald Evensen.

Drap

I fellesskap med tre andre med samme etternavn, skriver Haddeland at «abort er drap på foster», og at det å «gi seks ekstra uker der kvinner kan ta avgjørelsen. vil føre til flere tapte liv».

– Avslutt aborttilbudet og gi heller gravide kvinner praktisk og psykisk hjelp og støtte så alle velger å bære fram livet de har inne i seg, anbefaler forsamlingslederen.

Mangeårig forkynner i ImF Roald Evensen beskriver også abort som «drap av mennesker».

– At norske leger og politikere kan være så avstumpet i sin tenkning om livets ukrenkelighet fører oss tilbake til tiden før kristenretten ble innført i Norge. Det hviler en dom over Norge pga. vår tenkning og handling med barnet i mors mage, skriver Evensen.

Sorteringssamfunn

Professor emeritus Torleiv Ole Rognum har markert seg sterkt i abortdebatten og har også levert høringssvar. – Min erfaring fra rådgivningssamtaler med noen hundre kvinner i valgsituasjonen, er at de ofte sliter med motstridende følelser. Tid og hjelp til å tenke gjennom konsekvensene av valget, er nødvendig og positivt, uansett hva valget blir, skriver han blant annet.

Som det følger av nestsiste punkt i oppramsingen nedenfor, synes det som om regjeringen gjør et forsøk på å komme bekymringer om et «sorteringssamfunn» i møte.

Torsdag kveld publiserte vi på sambåndet.no et innlegg fra generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i NLM, samt tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) og styreleder Svein Granerud i nettverket Frimodig kirke. Dette var et svar på utspillet om abort fra biskopene i Den norske kirke (DNK). Det jeg vil gripe tak i her, er den tydelige forskjellen i disse to innleggene på forholdet til dagens norske abortlov.

Biskopene skriver dette: «I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Motstrid

I ett avsnitt får de fire kristenlederne både sagt noe om hva de selv mener om loven, og om hva de oppfatter at biskopene mener: «I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.»

Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon

Jeg er enig. Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon. Man kan ikke både være for rettsvern for et liv fra unnfangelsen av, og samtidig slå seg til ro med at det finnes en lov som sier at det samme livet ikke har noe rettsvern i det hele tatt de første 12 ukene.

Nødsituasjon

Så kan man spørre hvordan man så, sett fra de fire kristenledernes synspunkt, kan gripe dette an lovmessig. De gir selv et begynnende svar: «Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter (min kursivering).»

Mot slutten sier de også dette: «Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon) (min kursivering).» Her er parentesen viktig. Også en abortlov som kan aksepteres utfra et konservativt kristent ståsted, kan tillate abort eksempelvis når liv står mot liv.

Spørsmålet for de fire kristenlederne er ikke om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den

Skisse til ny lov

Utgangspunktet for kristne må helt klart være at det ikke skal skje aborter – om ikke mors liv er alvorlig truet. Ut fra sitatene ovenfor kan vi likevel slå fast at spørsmålet for de fire kristenlederne ikke er om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den. I februar 2013 presenterte etikkutvalget i Norges kristelige legeforening en utredning om norsk abortlovgivning. Torbjørn Folstad, Ingrid Marie Hardang og Morten Magelssen la fram en skisse til en ny abortlov. De var ærlige på at dette var en kompromisslov, men mente likevel det var en «kristen respons». Her gjengir jeg kort noen hovedpunkter:

• I formålsparagrafen anerkjennes abort som et etisk dilemma, og det slås fast at fosteret har en moralsk rett til liv. Dette imøtekommer det ufravikelige kravet ovenfor fra de fire kristenlederne. 
•  Selvbestemt abort fjernes og erstattes med et regelverk som er likt fram til og med uke 18 av svangerskapet. Abort er her ingen rettighet, men tillates dersom et eller flere av de fastsatte kriteriene er oppfylt: 1. Utålelig belastning for fysisk eller psykisk helse. 2. Voldtekt eller incest (likt med dagens lov). 3. Den gravide er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet (likt med dagens lov). Vanskelig livssituasjon og risiko for alvorlig sykdom hos barnet tas i denne skissen bort som selvstendige kriterier. Dette siste har også vært framme i debatten de siste månedene.
•  Kvinnen bekrefter selv om kriteriene er oppfylt, og dette skal ikke etterprøves av lege eller nemnd. Nemndsystemet fjernes i sin helhet. 
•  Etter uke 18 er abort bare tillatt ved reell fare for mors liv.
•  Obligatorisk rådgivning ved kriterium 1, og denne skal ha som uttrykt formål å redusere antall aborter. I Tyskland og Frankrike har dette gitt resultater.
•  Loven gir en rett til å fullføre svangerskapet.

Trioen som står bak skissen, er klar over at ingen nemndbehandling av aborter mellom uke 12 og 18 kan oppfattes som en liberalisering. Men de avviser i praksis dette ved å vise til at dagens nemndsystem er «svært liberalt». I tillegg til endring av abortloven mener de det blant annet også må legges til rette for adopsjon av barn som fødes som resultat av uønskede svangerskap. 

– Ikke aksept av abort

Kan kristne gå inn for en slik kompromisslov, spør legene bak abortskissen – og de svarer selv: – Politikerens intensjon vil ikke være å åpne for abort, men å styrke fosterets vern. Å fremme lovforslaget innebærer ikke aksept av abort, mener Folstad, Hardang og Magelssen.

En undersøkelse fra 2010 viste at 76 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av selvbestemt abort. Å skulle oppnå vesentlige endringer av dagens abortlov kan derfor synes svært vanskelig, ikke minst med et forverret debattklima siden skissen til ny abortlov ble lagt fram i 2013.

Det er heller ikke gitt at denne lovskissen svarer på alle utfordringer, eksempelvis hva det vil ha å si for antall aborter at det ikke er foreslått noen etterprøving av om kriteriene er oppfylt. Men en lovendring i tråd med skissen ville uansett ha vært et skritt i riktig retning, kanskje til og med et oppnåelig sådant. Kan det faktisk tenkes at det finnes en historisk mulighet til å endre abortloven?

En versjon av denne artikkelen er også publisert på verdidebatt.no 25.02.19, i Vårt Land Land 26.02.19 og i Dagen og på Dagensdebatt.no 26.02.19.