På bønnevandring i Himalaya

For tre år siden begynte lederne av ungdomsarbeidet i Bedehuskirken på Bryne å snakke om en misjonstur til Sørøst-Asia for menighetens unge som går siste året på videregående. Det ble planlegging, og i påsken i år reiste atten ungdommer og fem ledere av gårde på en tolv dagers tur.

− Vi besøkte en misjonærfamilie som er venner med familier i Bedehuskirken. Flere i menigheten har besøkt familien, sier ungdomspastor Susanne Fasseland i Bedehuskirken til sambåndet.no.

I 2017 reiste hun med en gjeng ungdommer på misjonstur til Kroatia, og det var mye den samme gjengen hun nå tok med på tur til Sørøst-Asia.

Program
Først hadde de et par dager hvor de lærte om samfunnet, kulturen og den lokale religionen. Store deler av turen var ungdommene med på en bønnevandring i Himalaya for det unådde folkeslaget som bor i området.

− Bønnevandringen var ledet av misjonærene. De praktiserte ulike måter å be på. Vi måtte legge vekk mobiltelefonene og annet digitalt utstyr, forteller Fasseland.

− Hvordan reagerte ungdommene på det?

− De ble overrasket og forsto ikke hvorfor det var nødvendig. Vi var fem dager i fjellet. Etter et par dager uttrykte de at de syntes det var godt å slippe å forholde seg til den digitale verden. Det hjalp oss til å fokusere på Gud og folkeslaget vi skulle be for. Men da vi kom ned igjen, var det på med mobilen med en gang.

Bønnekondis
− Hvordan var turen for deg?

− For meg var det en misjonsreise hvor en reiser for å gi, men så oppdager man at man får mye mer igjen enn det man gir. Jeg opplevde at det jeg vil kalle bønnekondisen, ble bedre når du bruker mye tid i tilbedelse og bønn. Jesus får vise at han ønsker å være herre i våre liv, ikke bare i deler av livet vårt, men i hele livet vårt.

Dramatikk
På turen opplevde Fasseland at det også ble dramatikk. En av deltakerne mistet passet på flyplassen i Amsterdam og fikk ikke være med gruppen videre.

− Heldigvis fant de igjen passet, og han fikk booket en ny flight til dagen etter.

En annen deltaker var uheldig og knakk en fortann.

− Det var ikke mye vi kunne gjøre med det der og da.

Samhold
− Hva var det beste med turen?

− Å være på tur med en gruppe med godt samhold, en gruppe med unge, modne disipler, det er helt fantastisk. Det var intenst og travelt, men alle er glade for at de var med på turen, de ville ikke vært den foruten. Og hjemme igjen ønsker ungdommene å bruke mer tid i tilbedelse og bønn, sier Susanne Fasseland som gjerne drar på misjonstur til Sørøst-Asia igjen.