Innlegg

OVERTAR: Generasjonspastor Lachie McNicol overtar etter Thomas Rake i ledertemeamet i Bedehuskirken. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuskirken satser på neste generasjon

Til høsten går Lachie McNicol inn og erstatter Thomas Rake i Bedehuskirkens ledelse. Hans rolle blir å være brobygger mellom generasjonene.

Fra 1. august vil pastorteamet i Bedehuskirke bestå av Magnar Helland, Kjersti Landro og Lachie McNicol. Helland og Landro vil øke stillingsprosenten i sine pastorstillinger, og de vil da primært være knyttet til Futurum, et prosessverktøy for bedehus som er utviklet av Bedehuskirken.

McNicol, som har vært ansatt i Bedehuskirken i 2 ½ år som generasjonspastor, overtar etter Thomas Rake i pastorteamet. Han vil også øke sin stillingsprosent knyttet til pastorteamets ansvarsområde samtidig som han beholder sine eksisterende ansvarsområde som helhetsplan for barn og unge (0-18 år), Oppdrift læringsfellesskap for foreldre og ungdomsarbeidet GN.

Neste generasjon
‒ Bedehuskirken er vokst frem fra et ungdomsmiljø som nå er blitt voksne. Nå ønsker vi å gi det vi har fått, videre til den neste generasjonen. Vi ønsker å bruke de kommende årene til å bedre utruste dagens unge voksne slik at de kan lede kirke videre om 5-10 år. Det er dem som skal lede kirken om ti år. Vi vil utruste dagens unge og unge voksne til å lede kirken videre, sier Kjersti Landro til sambåndet.no – og legger til:

‒ Lachie er generasjonspastor og har jobbet tett på ungdomsmiljøet og kjenner ungdommene. Det er naturlig at han nå blir med i pastorteamet.

Helhetstenkning
McNicol sin rolle vil være å få inn en helhetlig menighetstenkning i pastorteamet – å være en brobygger mellom generasjonene.

‒ Det vil si å få alle generasjoner med. Vi har et lite miljø av den unge voksne generasjonen (20-30 år). Min oppgave er å koble sammen barne- og ungdomsarbeidet og det andre arbeidet i Bedehuskirken, og da særlig med tanke på overgangsperioder, som fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole, og fra unge voksne til voksne. Jeg skal være en stemme for unge og unge voksne, sier McNicol.

Inkludert
‒ Hvordan vil du bli en tydeligere stemme for den neste generasjonen i pastorteamets daglige ledelse?

‒ Vi må gi dem plass slik at de føler seg inkludert i menigheten og utrustet til tjeneste, og vi må gi folk rom og ansvar. Det å istandsette unge ledere er et av satsingsområdene i strategiplanen Scenario 2024, svarer McNicol.

GN: Ungdommene i GN har samling. FOTO: Privat

Samler inn penger til nytt ungdomslokale

Renovering og oppussing av den gamle spisesalen og peisestuen på bedehuset Saron på Bryne skal gi ungdommene på huset et eget sted å være.

Bedehuskirken holder til på bedehuset Saron. Bedehuset var sist gang renovert i 1995. For to år siden bygde Saron nytt kontor for utleie til Bedehuskirken. Fortsatt er det ting som trengs å gjøres med huset.

– Vi har en matsal og en peisestue som blir lite brukt og som vi tenkte kunne bli en veldig bra plass til ungdommene våre, sier generasjonspastor Lachie McNicol til sambåndet.no.

Før det kan bli ungdomslokale, er det nødvendig med renovering og oppussing fra gulv til tak, i tillegg til innredning og utstyr.

Finansiering
De er allerede i gang med å samle inn penger til prosjektet som har en budsjettramme på 1,1 millioner kr. McNicol opplyser om at Saron har fått 100 000 kr i støtte fra Jæren Sparebank og samme beløp fra ImF-Ung, og menigheten har startet innsamling av gaver fra sine medlemmer og venner. Så langt er det kommet inn 100 000 kr i kollekt og gaver fra menigheten.

– Noen i menigheten ga store beløp, forteller McNicol.

Innsamlingen startet i begynnelsen av november, og det er 500 000-600 000 kr som står igjen å få på plass.

– Vi håper å ha pengene inne innen nyttår slik at vi snart kan begynne å jobbe.

Dugnad
GN (Gode Nyheter) er Bedehuskirkens ungdomsarbeid og er et tilbud til alle ungdommer på Bryne. Annen hver fredag samles ungdommer fra 8. klasse og oppover til gudstjeneste, lek og sosialt samvær. De andre organisasjonene på huset har også ungdomsarbeid, og de vil også få glede av de nye lokalene.

– Er ungdommene engasjert i prosjektet?                            

– Vi forsøkte å få dem med på kronerulling, men det var vanskelig når det meste må gå via sosiale medier. Det er lettere å engasjere ungdommene når man møter dem fysisk. Men når vi begynner arbeidet, vil vi ha dem med på arbeidsdugnad.

– Hva synes ungdommene om å få nye lokaler?

– Ungdommene er veldig glade for at de skal få sitt eget lokale. De er veldig spent på å få en plass hvor de kan samles og treffe andre ungdommer, sier Lachie McNicol.

LAVERE TEMPO: På to samlinger på Saron tirsdag kveld redegjorde Thomas Rake for hvorfor han slutter som pastor i Bedehuskirken fra sommeren 2021. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Slutter som pastor i Bedehuskirken

Til sommeren slutter Thomas Rake som pastor i Bedehuskirken etter mer enn 20 år. Hovedgrunnen er at han ønsker seg et lavere tempo og en "langsom spiritualitet".

BRYNE: På to identiske samlinger på bedehuset Saron tirsdag kveld 1. desember gjorde Thomas Rake rede for sin beslutning. Kort tid i forveien samme dag oppdaterte også Rake sin Facebook-profil med denne nyheten.

Medlemmene av huskirkene – smågruppene i Bedehuskirken – var da allerede informert via e-post, og onsdag i forrige uke la også Bedehuskirken ut et innlegg på sin hjemmeside. Det vil også bli referert til i neste nyhetsbrev.

Thomas Rake, som har vært ansatt siden 1998, vedgikk at han både hadde gledet og gruet seg til de to samlingene.

– Jeg har lagt mye av meg selv ned i Bedehuskirken. Jeg er takknemlig til mange, og det er kjipt å fortelle at jeg vil slutte, innledet han.

Rake avklarte at han “ikke holder på å miste troen, ikke er utbrent, og at det ikke er noen konflikt eller varslingssak”. 

– Jeg gleder meg over at jeg skal dele noe som jeg har lyst til å se om er mulig, sa Rake.

Ukomfortabel og befriende

Den mangeårige pastoren fortalte om en langvarig og voksende uro og en følelse av utilfredshet. – Det er tid for å stoppe opp og se hva Gud vil med livet mitt, sa han.

På samme tid opplever han beslutningen som både ukomfortabel og befriende. Ukomfortabelt fordi han mister en trygghet som det fast inntekt gir. Overfor samabåndet.no før den andre samlingen bekreftet han at han per i dag ikke har noen ny jobb å gå til fra høsten av.

– Befriende fordi jeg nesten har følt det slik at jeg ikke er meg selv. Det handler om mange sammensatte biter, og ting kan bli misforstått fordi det er noe her inne i meg, understreket han.

Med alle bitene billedlig talt på bordet foran seg hadde en erkjennelse kommet hos ham om at det å forsøke å endre på ting ikke var noen løsning. 

– Jeg har ikke sett skriften på veggen, men jeg har en klar opplevelse av at Gud leder, og at han leder inn i noe nytt. Tiden er kommet, sa Rake.

Med smil om munnen innrømmet han at han på et tidspunkt kanskje hadde sett for seg å være i Bedehuskirken til han ble pensjonist, og at han mange ganger har forsikret at “jeg blir her”. 

– Men det har ligget under hos meg at det gjelder til Gud leder til noe annet, sa Rake.

Rake la fram beslutningen som som en historie sett fra tre perspektiver. – Det har ikke oppstått i et vakuum. Noe av det går 15 år tilbake, forklarte pastoren.

Lavere tempo

Det første perspektivet handler om at trebarnsfaren ønsker seg et lavere tempo. I løpet av koronavåren 2020 hadde han flere opplevelser av kairos – et gresk ord som betyr “det rette tidspunkt” og som handler om å gripe øyeblikket. 

– Den største av disse opplevelsene handlet om tempo. Samtidig som det var hektisk, blant annet med to av tre barn på hjemmeskole, gikk tempoet ned. Jeg merket at jeg var mer til stede i mitt eget liv. Færre ting i hodet gjorde at tempoet opplevdes annerledes, sa Rake.

Som pastor opplever han det er vanskelig å oppnå det å ha færre ting i hodet. 

– Jeg er alltid påskrudd. Jeg prøver å ikke jobbe alltid, men jeg klarer ikke å få færre ting i hodet.

Eksempelvis er halvparten av helgene gjennom året lagt opp etter jobb. At dette kompenseres med fritid oppleves ikke tilstrekkelig til å oppnå et lavere tempo helhetlig sett.

– Jeg har en voksende lengsel etter et langsommere liv. Jeg ønsker å føle og kjenne at jeg er mer til stede i eget liv. Selv om jeg på mange måter liker oppmerksomhet, kjenner jeg nå på et ønske om anonymitet, om å slippe oppmerksomhet. Jeg tror det er uttrykk for et dypere behov som jeg må ta på alvor.

Langsom spiritualitet

HISTORIE: Thomas Rake har holdt mange taler i Bedehuskirken på Bryne, men innlegget tirsdag kveld var annerledes.

Det ledet Rakes fortelling naturlig over i det andre perspektivet, som handler om et ønske om en “langsom spiritualitet” eller åndelighet. 

– De siste to årene har jeg opplevd en fornyelse i mitt liv med Gud, sa Rake.

Pastoren trakk fram at han har fulgt en kronologisk bibelleseplan for daglig bibellesning som blant andre Sambåndet Forlag og nå også Lunde Forlag har utgitt. Også engelskspråklige The Bible Project har en slik plan. I år, fortalte pastoren humoristisk, har han aldri ligget mer enn to dager etter, mens han i 2019 på det meste var 17 dager på etterskudd og måtte ta skippertak i sommerferien.  

– Jeg er overveldet over dybden i denne boken – Bibelen. Fortellingen om Gud er både grandios – stor – og nær samtidig. Fortellingen er uimotståelig, og den handler om meg.

Denne Guds fortelling opplever Rake som langsom, ikke minst når man tenker på Guds historie med jødefolket. 

– Livet med Gud er ment å være langsomt, og jeg kjenner på lyst til å utvikle en langsom spiritualitet.

Dette synes han er vanskelig å få til pastorrrollen, der han sammen med resten av pastorteamet har vært opptatt å finne ut hva Gud tenker om Bedehuskirken akkurat nå. 

– Når Gud gjør noe i mitt liv, ender det ofte i et produkt, som i en tale eller et virke- eller hjelpemiddel. Dette er usunt for min relasjon til Gud, “produksjonslinjen” står i veien. Jeg har lyst til å kjenne Gud. Det er noe som har skjedd her, sa Rake.

Ut av kristendommen

Pastoren la til et tredje perspektiv. Det formulerte han som å “følge Jesus ut av kristendommen og se om jeg finner ecclesia (kirken)  der”. Han forklarte at de to første henger tett sammen, og at han selv legger mest vekt på lengselen etter en langsom spiritualitet, men at også dette tredje – mer praktiske – perspektivet er del av den samme historien om hvorfor han slutter som pastor.

– Det er forskjell på kristendom og kristen tro, påpekte Rake. 

Som kristne, fortsatte Rake, har vi laget oss noen rammer for hvordan vi forstår den virkeligheten vi erfarer. Kristendomsrammeverket eller paradigmet er det vanskelig å gjøre noe med eller å komme seg ut av, akkurat som man ikke kan gjøre noe med tyngdekraften. 

– Jeg begynner likevel å lure på om det er mulig å følge Jesus ut av dette kristendomsparadigmet. Og dersom jeg skal prøve på det, må jeg flytte meg fysisk. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg har veldig lyst til å prøve, sa Rake.

Følge Jesus

PASTORER: Kjersti Landro og Magnar Helland fortsetter som pastorer i Bedehuskirken og kunne fortelle at de hadde fått være med på Thomas Rakes tankeprosess.

Noe av bakgrunnen for dette tredje perspektivet er at pastoren i det siste har tilbrakt mer tid enn før med venner som kanskje har et litt annet forhold til kristendommen enn de som går i organisert menighetsliv som for eksempel Bedehuskirken. 

– Andelen mennesker i verden som følger Jesus, blir mindre og mindre. Det er ikke noe enkelt svar på dette, men dersom vi bare fortsetter innenfor kristendomsparadigmet, blir vi vare enda mer fremmedgjort overfor dem som er enda lengre borte fra kristendommen enn vi er, sa Rake og fortsatte:

– Jeg er fullstendig klar over at ordet om korset er et anstøt. Samtidig kan jeg ikke fatte og begripe at fortellingen om Gud i Bibelen ikke skulle være attraktiv for folk flest – et sted å finne frihet og mening.

Kanskje er det da slik, reflekterte Rake, at det våre naboer har lagt merke til, er det som vi kaller kristendommen.

– Jeg vil prøve å fortelle den egentlige fortellingen, sa Rake.

Trekker huskirken ut

Rent praktisk er Thomas Rake ansatt i Bedehuskirken fram til sommeren 2021. Fra neste høst er han ferdig som pastor, og han vil heller ikke fortsette å være en del av Bedehuskirken. Han er leder for en av huskirkene, og opplysningen om at den kommer til å fortsette utenfor rammen av Bedehuskirken, vakte en viss oppmerksomhet blant de frammøtte.

– Når jeg sier at jeg vil følge Jesus ut av kristendommen, er den praktiske konsekvensen av det at jeg går ut av Bedehuskirken, sa Rake i spørsmålsrunden.

Selve innlegget avsluttet han med å understreke at han har hatt det veldig godt i Bedehuskirken. Livet hans framover vet han ikke helt hvordan kommer til å bli.

– Men jeg tror det er mulig å leve det livet som jeg har beskrevet i de tre perspektivene, og jeg trenger ikke svar på alle spørsmålene helt ennå, avsluttet Thomas Rake.

I spørsmålsrunden handlet det mest om perspektiv tre, mens Rake altså understreket den langsomme spiritualiteten. 

– Jeg har lyst til å bli gammel og kjenne Gud litt skikkelig – for min egen del. Jeg fornemmer en Gud som er så annerledes, og jeg har lyst til å kjenne ham. Jeg vil gjøre de ting jeg kan, for å bli kjent med ham.

Takknemlig

TAKKNEMLIG: Styreleder Håkon Oma og pastor og daglig leder Kjersti Landro fortalte om en god leder som ikke nødvendigvis vil bli erstattet i form av en ny pastorstilling.

Thomas Rakes medpastorer, Kjersti Landro, som også er daglig leder, og Magnar Helland, fortalte at de hadde fått være en del av den prosessen som Thomas Rake har vært gjennom. 

– Allerede før sommeren så vi at det kunne komme til å gå den veien at Thomas slutter. Vi har kjent på en gudgitt fred og opplever at Gud leder. Vårt største ønske er å følge Gud der han leder.

Landro understreket at Bedehuskirken har vært heldig som har hatt Rake som leder i mer enn to tiår. 

– Takknemlighet er først og fremst det som det er naturlig å kjenne på, sa Kjersti Landro.

Magnar Helland beskrev Thomas som en god leder som byr på seg selv og som på utrettelig vis har lyst til å finne sannhet og komme helt inn til kjernen. 

Styreleder Håkon Oma påpekte at Rake hadde gitt dem tid ved at han blir værende et halvt år til.

– Det er ikke nødvendigvis slik at vi kommer til å erstatte Thomas ved å ansette en ny pastor, sa Oma.

LES BIBELEN er inspirert av Nasjonalbibliotekets lesekonkurranse. ILLUSTRASJON: BEDEHUSKIRKEN

Minidisipler på oppdagelsesferd i Bibelen

Da Bedehuskirken startet BibelLES, en konkurranse for å få barn til å lese i Bibelen, skulle den vare en måned. Nå fortsetter konkurransen etter initiativ fra barn.

‒ Vi er inspirert av Nasjonalbibliotekets lesekonkurranse. Flere av barna i Bedehuskirken har vært med i den, og de har syntes det har vært kjekt. Så da tenkte vi at vi kan gjøre det samme og ha en lesekonkurranse som går på å lese Bibelen, sier leder for Minidisipler i Bedehuskirken på Saron, Bryne, Hilde Birkeland.

Konkurranse
Den 11. oktober startet Bedehuskirken lesekonkurransen Bibel Les for barn i 1.-7. klasse. Barna kan lese i Bibelen selv eller få noen til å lese for seg ti minutter i Bibelen hver dag. For å være med må de registrere seg hver dag de leser. Konkurransen varer i fire uker, det blir premier til alle som deltar, og det trekkes ut ekstra premier, blant annet bowling på Stadion bowling på Bryne for to personer, til de som har deltatt ti dager eller mer.

Gøy
‒ Selve registreringen er ikke viktig. Registreringen er en gøy inspirasjon og motivasjon, men det viktigste er at de leser Bibelen. Det viktigste målet med konkurransen er at vi drømmer om barn som er glad i Bibelen og som leser Bibelen. Vi ønsker å legge til rette for at Bibelen er en del av den daglige rutinen i familien.

For Birkeland er også felleskap et viktig mål med konkurransen.

‒ Det er et fellesskap i å lese Bibelen sammen, og det er fellesskap i å vite at vennen din også leser Bibelen, sier hun.

Erfaring
I første omgang skulle konkurransen vare i fire uker. Da sambåndet.no snakket med Birkeland i slutten av oktober utelukket hun ikke at de vil fortsette med BibelLES.

‒ Vi har fått respons fra noen at de ønsker at vi skal fortsette, sa hun da.

Nå er de fire ukene over, men Birkeland opplyser at BibelLES fortsetter.

‒ Det er flere barn som har lyst til å være med på BibelLES.

Hva slags erfaring har dere gjort med konkurransen så langt?

‒ Noen leser jevnlig, andre leser av og til. Erfaringen er at flere blir med og leser mer regelmessig og flere tar initiativ til å lese Bibelen hjemme, sier Hilde Birkeland.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BØNNEVANDRING: Ungdommene fra Bedehuskirken på bønnevandring i Himalaya. Foto: Privat

På bønnevandring i Himalaya

Atten ungdommer fra Bedehuskirken brukte påsken til å besøke en misjonærfamilie i Sørøst-Asia.

For tre år siden begynte lederne av ungdomsarbeidet i Bedehuskirken på Bryne å snakke om en misjonstur til Sørøst-Asia for menighetens unge som går siste året på videregående. Det ble planlegging, og i påsken i år reiste atten ungdommer og fem ledere av gårde på en tolv dagers tur.

Vi besøkte en misjonærfamilie som er venner med familier i Bedehuskirken. Flere i menigheten har besøkt familien, sier ungdomspastor Susanne Fasseland i Bedehuskirken til sambåndet.no.

I 2017 reiste hun med en gjeng ungdommer på misjonstur til Kroatia, og det var mye den samme gjengen hun nå tok med på tur til Sørøst-Asia.

Program
Først hadde de et par dager hvor de lærte om samfunnet, kulturen og den lokale religionen. Store deler av turen var ungdommene med på en bønnevandring i Himalaya for det unådde folkeslaget som bor i området.

Bønnevandringen var ledet av misjonærene. De praktiserte ulike måter å be på. Vi måtte legge vekk mobiltelefonene og annet digitalt utstyr, forteller Fasseland.

Hvordan reagerte ungdommene på det?

De ble overrasket og forsto ikke hvorfor det var nødvendig. Vi var fem dager i fjellet. Etter et par dager uttrykte de at de syntes det var godt å slippe å forholde seg til den digitale verden. Det hjalp oss til å fokusere på Gud og folkeslaget vi skulle be for. Men da vi kom ned igjen, var det på med mobilen med en gang.

Bønnekondis
Hvordan var turen for deg?

For meg var det en misjonsreise hvor en reiser for å gi, men så oppdager man at man får mye mer igjen enn det man gir. Jeg opplevde at det jeg vil kalle bønnekondisen, ble bedre når du bruker mye tid i tilbedelse og bønn. Jesus får vise at han ønsker å være herre i våre liv, ikke bare i deler av livet vårt, men i hele livet vårt.

Dramatikk
På turen opplevde Fasseland at det også ble dramatikk. En av deltakerne mistet passet på flyplassen i Amsterdam og fikk ikke være med gruppen videre.

Heldigvis fant de igjen passet, og han fikk booket en ny flight til dagen etter.

En annen deltaker var uheldig og knakk en fortann.

Det var ikke mye vi kunne gjøre med det der og da.

Samhold
− Hva var det beste med turen?

Å være på tur med en gruppe med godt samhold, en gruppe med unge, modne disipler, det er helt fantastisk. Det var intenst og travelt, men alle er glade for at de var med på turen, de ville ikke vært den foruten. Og hjemme igjen ønsker ungdommene å bruke mer tid i tilbedelse og bønn, sier Susanne Fasseland som gjerne drar på misjonstur til Sørøst-Asia igjen.

FRILAGER: Hilde Birkeland i Bedehuskirken sørger for at denne hytta fylles med det utstyret som blir bestilt. FOTO: PETTER OLSEN

Utstyrssentral til beste for byen

Bedehuskirken på Bryne tjener byen med å bidra til at innbyggere med dårlig økonomi får gratis tilgang til friluftsutstyr.

− Utstyrssentralen begynte allerede i 2013 som et samarbeid mellom Time kommune og Nav Time, via en prosjektstilling som ble opprettet da. Bedehuskirken ble spurt om vi kunne administrere sentralen, sier Hilde Birkeland i Bedehuskirken til sambåndet.no.

Våren 2018 startet et samarbeid mellom Blå Kors Bryne, som ennå ikke formelt er stiftet, Time kommune og frilager.no. Sistnevnte er igjen et samarbeid mellom Stavanger Turistforening, Vesterlen speiderkrets, Ryfylke friluftsråd og Jæren friluftsråd.

Handlingsplan
‒ Disse tre har inngått en samarbeidsavtale, der vi nå sammen har forpliktet oss på å videreutvikle sentralen, fortsetter Birkeland.

For Time kommune er utstyrssentralen blitt en del av arbeidet mot utenforskap. 

− For noen år siden vedtok Time kommune en handlingsplan mot barnefattigdom. Opprettelse av et utstyrslager ble en del av planen. Vi opplever det som en fin måte å jobbe forebyggende mot utenforskap, sier fritidssjef Stian Langeland i Time kommune.

Diakoni
På spørsmål om hvorfor Bedehuskirken har engasjert seg i dette arbeidet, svarer Birkeland:
‒ Bedehuskirken ønsker å være en kirke til beste for byen, og dette er en god arena for å tjene byen og menneskene som bor her. Vi har derfor ønsket å utvikle et diakonalt arbeid. Etablering av Blå Kors på Bryne har derfor vært en gave for oss, og det gir oss noen gode rammer til å jobbe med diakoni innenfor.

Hentekode
Utstyrssentralen fungerer slik at man bestiller ønsket utstyr på frilager.no. Utstyret hentes og leveres i trehytta som er plassert utenfor Saron og som har egen hentekode. Slik bestemmer man selv tidspunkt for henting og levering. Det er også mulig å levere inn godt utstyr til sentralen.

Lån av utstyr er gratis for skoler og andre kommunale virksomheter. Frivillige organisasjoner får 50 prosent rabatt. Utstyr som man kan låne eller leie, er tursko, skøyter og hjelmer, ski, tursekker, telt og lavvo, fiskestang, kokeapparat, liggeunderlag og sovepose, klatreutstyr og aggregat. Noe av utstyret kan bestilles som klassesett.

God jobb
Frilager.no har virksomhet i kommunene Stavanger, Klepp, Time og Randaberg og er en frivillig organisasjon uten religiøs tilknytning.

‒ Det er bare i Time kommune vi har et samarbeid med en kristen forsamling. I de andre kommunene leverer vi ut utstyret selv og står selv for administrasjonen, sier daglig leder i frilager.no, Kine Vassbø.

Hun er godt fornøyd med samarbeidet med Bedehuskirken.

‒ Det gjør en veldig god jobb med å levere ut utstyr. Jeg synes det fungerer helt fantastisk. Det er bra folk som gjør en super jobb, sier hun.

Tilbud
‒ Frilager.no er et genialt samarbeid. Hvis for eksempel noen i Time kommune spør etter utstyr vi ikke har, men som de har i Stavanger, så kan vi få det sendt hit, forteller Stian Langeland.

Bedehuskirken samarbeider med skoler i kommunen og Nav for å utvikle sentralen videre.

‒ De kjenner barn og unge, og hvilke behov som trengs. Vi ønsker å være et tilbud til alle i kommunen, men spesielt for barn og unge i lavtlønnede familier og familier som har økonomiske utfordringer, sier Birkeland.

God dialog
‒ Hvordan fungerer samarbeidet om utstyrssentralen for kommunen?

Samarbeidet fungerer veldig bra, og vi har en god dialog mellom partene. Kommunen satser og er veldig positive til utstyrssentralen.  I februar inviterte kommunen til en kontaktkonferanse for alle i kommunen der «Fritid for alle» sto sentralt. Her skal vi presentere utstyrssentralen sammen med andre som driver arbeid i kommunen. Frilager.no har et system som fungerer veldig bra og er oversiktlig og lett å bruke. Vi samarbeider og utfyller hverandre godt.

Bedehuskirken har vært en veldig positiv samarbeidspartner, sier Stian Langeland

Mer utstyr
Ifølge Birkeland er utstyrssentralen i stadig utvikling for å finne nye og bedre løsninger for å gi et best mulig tilbud.

‒ Vi ønsker å utvide sentralen med mer utstyr, forteller hun.

‒ Hva slags erfaringer har dette engasjementet gitt dere?

‒ Vi opplever stor velvilje hos kommunen, og at kommunen fokuserer på å gi alle barn og unge muligheter til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens inntekt og økonomi. Det er veldig givende å få være med og skape noe som bidrar til å hjelpe mennesker som har helt konkrete behov, sier Hilde Birkeland.

Tilskudd
 Fritidssjefen i Time opplyser at kommunen vil satse enda mer på utstyrslageret.

‒ Vi har satt av penger på budsjettet, nærmere bestemt cirka 100 000 kr i tilskudd til frilager.no. Det har vi ikke gjort før. Med hjemmesiden frilager.no er tilbudet også blitt mer synlig og tilgjengelig enn det var før, sier Stian Langeland.

Se video der Time-ordfører Reinert Kverneland tester ordningen.

INNSETTELSE: Magnar Helland, til høyre, er innsatt som pastor i Bedehuskirken. Rønnaug Aase, fra venstre, og Rune Løge var tekstlesere, mens pastor Kjersti Landro ledet innsettelsen. FOTO: PETTER OLSEN

Innsatt som pastor i Bedehuskirken

Magnar Helland (38) ble søndag innsatt som ny pastor i ImF-tilsluttede Bedehuskirken på Saron, Bryne.

BRYNE: – Jeg vet det handler om å lede, prege, sette retning, være modig og gi av det som Gud har gitt oss, sa firebarnsfaren da han ble presentert for forsamlingen av medpastor og daglig leder i Bedehuskirken, Kjersti Landro.

På feil side

Magnar Helland vokste opp på Ganddal i Sandnes kommune og har blant annet tidligere vært pastor i Misjonskirken Bryne og daglig leder for Ungdom i oppdrag i Rogaland på Sola.

Mens en jærbu ville si at Ganddal er “på feil side av Skjævelandsbrua” på kommunegrensa mot Klepp og Jæren, spøkte Helland med at man på hans hjemsted tenkte motsatt. Hans eneste minne fra Bryne under oppveksten var en ikke-autorisert sykkeltur til “bestemor på Tu” åtte eller ni år gammel. (Tu har postadresse Bryne i Time kommune, men hører likevel til nabokommunen Klepp.) 

I 1988 møtte han imidlertid Christina, som skulle bli hans kone, i forbindelse med et musikeroppdrag i Misjonskirken Bryne. Her ble han altså pastor, og familien på to voksne, fire barn og en øgle (!) bor i Verdalen i Klepp kommune.

Noe nytt

I talen sin på søndag fortalte Helland at han utover i 2017 og inn i 2018 opplevde det slik at Gud hadde noe nytt for ham. I slutten av mai måned fikk han en tekstmelding fra pastor Thomas Rake i Bedehuskirken som ledet fram til ansettelsen der.

Under innsettelsen ble det lest fra 2. Tim 1,6-12, 1. Kor 12,1-11, Matt 28,18-20 og 1. Tim 4,12-16.

Årsskifte

Magnar Helland viste i sin tale til at et årsskifte både får en til å tenke bakover og framover.

– 2018 – det gamle – er forbi. Det blir som et bilde på nåden, sa Helland.

Den nye pastoren viste også til menneskets gudgitte forvalteroppdrag og muligheten for å skape vekst på grunnlag av det som Gud har gjort. Streben etter vekst kan likevel også, påpekte Helland, bli en form for avgudsdyrkelse.

– Guds ord må få definere hvem vi er, understreket Magnar Helland. 

PROSESS: – Vi offentliggjør dette for å informere og legge til rette for samtaler, sier pastor Thomas Rake, til høyre, i Bedehuskirken. FOTO: BEDEHUSKIRKEN

Bedehuskirken vil utvide

Den ImF-tilknyttede forsamlingen Bedehuskirken på Bryne ser for seg å utvide staben med nær 60 prosent.

– Dette er betydelig, vedgår ledelsen i et dokument kalt «Scenario 2021». Dokumentet ligger offentlig tilgjengelig på forsamlingens nettsted, bedehuskirken.no.

Slutter.

Bakgrunnen er at det i januar i år ble klart at en av de tre pastorene kom til å slutte ved årsskiftet 2018/-19. Forsamlingens lederteam bestemte seg da for å bruke tid på å «beskrive et ønsket bilde av fremtiden» som del av prosessen med å ansette ny pastor.

Da lederteamet var på bønneretreat høsten 2017, opplevde de ifølge dokumentet «at Gud sa at vi må ‘rigge’ oss for mer». Det er dette som nå gjenspeiler seg i det man ønsker skal være en realitet sommeren 2021. En spørreundersøkelse som i juni 2018 ble gjennomført blant medlemmene, har også påvirket denne prosessen.

Staben leier i dag kontorlokale utenom bedehuset Saron. Ledelsen ønsker snarest mulig å kunne flytte kontorplassene til Saron og betale leie til bedehuset. Dette er spilt inn som et ønske til driftsstyret for Saron.

Ungdom.

Scenarioet består ellers av fem punkter. For det første ønsker man å opprette en halv stilling som skal ha ansvar for familie og ungdom. Konkret gjelder det aldersgruppen 0 til 18 år samt å legge til rette for læringsfellesskap for foreldre. I dag bruker Bedehuskirken 70 prosent stilling på ungdomsarbeid. Ledelsen vil utvide til 100 prosent.

– Dette ønsker vi å finansiere ved å øke inntektene fra FGS (frivillige gaver med skattefradrag), varsles det i dokumentet.

Den nevnte spørreundersøkelsen viste at nettopp en ekstra ungdomsleder og en som kan istandsette foreldre til å ha en disippelkultur i familien, var det som ble rangert høyest av medlemmene – og som man også var villig til å bidra med mer i gaver for å oppnå.

Ledertrening.

Ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter) har en stor utfordring med at ledere forsvinner etter fullført videregående skole. I et nytt tilbud som har fått navnet Kairos (gresk for det rette tidspunkt, red.anm.), er målet å trene og utruste ledere fra eget ungdomsarbeid til fremtidig tjeneste både i Bedehuskirken og andre steder. Opplegget skal vare et skoleår og inkluderer to måneder i misjon i utlandet og praksis i GN gjennom hele året. Dette skal finansieres gjennom skolepenger og mulige sponsorinntekter.

Magnar Helland er allerede ansatt som ny pastor i 60 prosent fra 1. januar 2019. Blir Kairos en realitet, skal han i tillegg ha overordnet ansvar for Kairos i 20 prosent stilling. Ungdomsleder Susanne Fasseland skal ha 30 prosent stilling som driftsansvarlig, også det i tillegg til dagens ansettelse i 70 prosent.

Evangelist.

For det tredje ønsker lederteamet å ansette en evangelist i halv stilling. Vedkommende skal jobbe «på gata» og samtidig bidra til at hele forsamlingen blir i stand til «å dele evangeliet og lede mennesker til tro».

To av pastorene er allerede med i en prosjektgruppe i forbindelse med at Blå Kors har etablert seg i Time kommune. Forsamlingsledelsen mener det kan bli «en plattform for muligheter til diakonalt arbeid». Man ser ennå ikke klart hvordan dette vil påvirke ressursbruken i staben.

Utvikling.

For det femte antar man at arbeidet i Futurum, der Bedehuskirken arbeider sammen med bedehus som ønsker å utvikle seg, kommer til å fortsette, og at dette også vil kreve ressurser. Planen er å starte en ny syklus høsten 2019 med kanskje så mange som 10–15 bedehus. ImF har denne høsten finansiert 50 prosent av Thomas Rakes pastorstilling med tanke på dette arbeidet.

Ut fra disse punktene har lederteamet konkretisert en økning i antall årsverk på 1,8, fra 3,1 til 4,9 årsverk.  Det er en økning på 58 prosent.

– Vi har offentliggjort en kortversjon av dette arbeidet for å legge til rette for samtaler. Mange faktorer spiller inn for om dette skal bli en realitet eller ikke. Vi ønsker å bevege oss i retning av at mest mulig av det som beskrives, skal bli en virkelighet, sier pastor Thomas Rake i Bedehuskirken til Sambåndet.

Redaksjonen gjør for ordens skyld oppmerksom på at Petter Olsen er menig medlem av Bedehuskirken.

Skjermbilde fra saron.no.

DEBATT: Makt med ansvar

KOMMENTAR Bedehuset Saron på Bryne skal det neste året driftes av et styre som kun består av medlemmer fra det største laget på huset. Med en slik makt følger det et betydelig ansvar.

På årsmøtet for Saron torsdag kveld skulle det velges hele fem styremedlemmer og to varamedlemmer til Saronsstyret. Dette styret er først og fremst et driftsstyre som skal “ta vare på huset og syta for økonomien”, som det heter i lovene. Den åndelige virksomheten er det i all hovedsak organisasjonenes lokallag som står for, i første rekke Bedehuskirken (tidligere ImF Bryne og fortsatt tilknyttet ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Rent bord

Bortsett fra ett av styremedlemmene var hele styret på valg i år. Dermed var det behov for fem kandidater til faste plasser og to kandidater til varamannsplassene. Det som skjedde, var at laget med størst virksomhet og flest medlemmer, Bedehuskirken, stilte med fem kandidater. Ettersom stemmegivningen nødvendigvis måtte legges opp slik at alle måtte skrive fem navn på stemmeseddelen, hadde Bedehuskirken nærmest på forhånd sikret seg solid flertall i styret.

Resultatet ble ikke bare flertall, men “rent bord”. Styremedlemmet som ikke var på valg, er tilknyttet Bedehuskirken, og det ble klargjort på forhånd at alle de fem nye kandidatene tilhørte Bedehuskirken. To av medlemmene fra det avgående styret stilte som kandidater for to nye år, men stemmetallene viste at en massiv mobilisering hadde vært nødvendig for at de skulle hatt en sjanse til fast styreplass. 

Mange stemte bare på sine egne

66 stemmesedler ble avgitt, og to sedler ble forkastet fordi de bare inneholdt fire navn. Bedehuskirkens kandidater fikk mellom 61 og 47 stemmer, mens kandidatene fra det avgående styret som stilte til gjenvalg, fikk henholdsvis 32 og 30 stemmer. Mange av de stemmeberettigede fra Bedehuskirken som stilte på årsmøtet, stemte dermed bare på “sine egne”. At Bedehuskirken stilte med fem kandidater, gjorde det da også overflødig for dem å stemme på de to andre. Stemmeberettigede fra øvrige lag på huset var derimot nødt til å føre opp minst tre kandidater fra Bedehuskirken på sin stemmeseddel – i alle fall dersom de ønsket å få stemmen godkjent.

Delt flokk

Hva gjør det så verdt å gjøre et poeng ut av dette? For det første kan det settes spørsmålstegn ved klokskapen. Når man, som i tilfellet med Bedehuskirken, går fra i liten grad å stille med kandidater til husstyret, til å rigge seg for å kunne ta hver ledige styreplass, vil tanken om et kupp uunngåelig melde seg. “Bevisbyrden” for at dette eventuelt ikke måtte være tilfelle, ligger på Bedehuskirken. 

Bevisbyrden ligger på Bedehuskirken

For det andre er det ingen hemmelighet at det for 15-20 år siden oppsto en deling på Saron. Bakgrunnen var at daværende ImF Bryne la om virksomheten sin fra tradisjonell forenings- og møteukebasert til søndagsgudstjenester og huskirker. Man gikk også til ansettelse av et pastorteam og organiserte seg som en selvgående forsamling som også tilbød dåp. Navnet ble etter hvert endret til dagens Bedehuskirken, og all nyrekruttering av unge på Saron har i ettertid skjedd i dette laget. Med andre ord var man tidlig ute med den utviklingen som har skutt fart i bedehusland i senere år. Det teologiske forfallet i Den norske kirke har da også ført til at ImF sentralt anbefaler en slik organisering, men på Saron var altså ImF-laget tidlig ute og gjennomførte endringene i raskt tempo.

For det tredje har Saronsstyret i alle disse årene hatt en hovedvekt av personer med bakgrunn fra tiden før disse endringene skjedde, og som har oppfattet seg som å representerte hele virksomheten på huset. Styremedlemmenes bakgrunn, også de med medlemskap i Bedehuskirken, har med andre ord vært fra en virksomhet fysisk knyttet til huset, basert på foreningsmodellen og med vekt på misjonsmøter, møtehelger og -uker og barne- og tenåringsarbeid. 

Det nye nå er at Bedehuskirken har lagt ned en innsats for å stille med styrekandidater som i sterkere grad enn de tidligere fra samme lag, har identifisert seg med den omtalte endringen av virksomheten. Disse har altså fram til nå vist liten interesse for å stille til valg i Saronsstyret. 

Ansvar

Det er selvsagt ikke noe formelt galt i dette. Man kan også argumentere med at det bare var for “de andre” å stille med like mange kandidater og mobilisere stemmeberettigede. Man kan også si at det er positivt at Bedehuskirken nå i større grad tar ansvar ut over sitt eget arbeid. Bedehuskirken vil også med rette kunne si at laget utgjør ryggraden i økonomien på huset.

Faren er stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til

Men – som nevnt innledningsvis – må det etter mitt syn uansett følge et betydelig ansvar med den makten som Bedehuskirken nå har fått. Man kan velge å overkjøre dem som på årsmøtet i går kveld utgjorde mindretallet, men da er faren stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til. “Dette er bare begynnelsen”, lød en av de megetsigende kommentarene fra en som nok tilhørte mindretallet, da årsmøtet var slutt i går kveld.

Det avgående styret understreket i forbindelse med årsmeldingen at man det siste året opplever å ha hatt et godt samarbeid med Bedehuskirken om ulike praktiske ting, og jeg mener det må være viktig å bygge videre på dette. Det er heller ikke slik at alle dem som torsdag kveld tok kandidatene fra det avgåtte styret med på sin stemmeseddel, har knyttet seg like sterkt opp til en av “sidene”. Noen går både på Bedehuskirkens søndagsgudstjenester og på “vanlige” møter i regi av andre med arbeid på huset. Blå Kors samler eksempelvis bredt på Saron. Også disse bør fortsatt oppleve at de har en stemme i styringen av bedehuset, og det bør det nye Saronsstyret se seg tjent med. Oppgaven som lovene pålegger styret, er uendret: “ta vare på huset og syta for økonomien”. Det er på disse premissene styret har latt seg velge.

Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke

Når det nettopp gjelder økonomien, er det behov for endringer. For et par år siden ble en framtidsstudie kalt Saron 2040 fra det daværende Saronsstyret lagt på is fordi organisasjonene vurderte behovet for endringer ulikt. Her så styret blant annet på modeller for større eieransvar og nye inntektsmuligheter, og Bedehuskirken støttet dette. Økonomien er ikke kritisk per i dag, men også det avgående styret antydet på årsmøtet behov for å se på alternativer til loddsalg og basar. Det blir spennende å se om det nye styret henter fram Saron 2040 igjen og hvordan dette i så fall nå blir mottatt av eierorganisasjonene. Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke. Spørsmålet er hvordan de går fram for å oppnå det. Om ett år er to av styreplassene på valg igjen. 

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er menig medlem av Bedehuskirken og var medlem av Saronsstyret i 13 år fram til årsmøtet i februar 2017.  

Bedehuskirkens luksusproblem

ANALYSE "Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved", utbrøt Niels Johannes Holm i salmen fra 1829. Hva når flokken blir stor?

Mellom 225 og 250 mennesker var til stede på gudstjenesten i regi av ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Saron, Bryne søndag formiddag 19. februar. Det var “kanskje tidenes best besøkte”, skriver staben i et nyhetsbrev (som det kan abonneres på via menighetens åpne nettsted).

Jevn vekst

I en bloggpost som nyhetsbrevet lenker til, opplyses det at man siden 2014 har talt gudstjenestebesøk to ganger i året, nærmere bestemt i mars og oktober. I mars 2014 var det 125 mennesker på formiddagsgudstjenesten. Oppmøtet 19. februar i år var med andre ord inntil 50 prosent høyere.

Fram til høsten 2016 var det også kveldsgudstjeneste på søndagene. Fraværet av denne i 2017 forklarer dermed noe av økningen, men staben mener dette ikke er hele forklaringen. Staben har registrert at det har “vært en jevn og kontinuerlig vekst i gudstjenestebesøk over de siste tre årene”.

Samling av storfamilien

Staben understreker at det høye oppmøtet 19. februar er “utrolig gledelig!” Bedehuskirkens filosofi, om vi kan bruke et slikt uttrykk, fører imidlertid også til at staben finner grunn til å reflektere rundt det økende oppmøtet på gudstjenesten. Det kommer tydelig fram i følgende sitat:

“(…) Selv om dette er en åpen event (engelsk uttrykk for arrangement, red.anm.) og gjester er hjertelig velkomne, er dette først og fremst samlingen til storfamilien.”

Huskirker

Bakgrunnen for dette er grunnfilosofien som er gjengitt på nettstedet, om at “Bedehuskirken er strukturert rundt hjemmene”, og at medlemmene utgjør en storfamilie. I en trinnvis beskrivelse av hvordan nye på best mulig måte kan bli en del av denne familien, kommer det å bli invitert hjem til noen aller først. Å bli del av en huskirke som typisk møtes ukentlig, kommer på trinnet før deltakelse i gudstjenestefellessakpet annenhver søndag.

Grunnlaget for huskirker er beskrivelsen i Bibelen av at de første kristne møttes i hjemmene. Kjennetegnet er at dette er fellesskap “som er fokusert på å leve nær Jesus, nær hverandre og nær folk som ennå ikke kjenner Jesus.” Videre heter det at “for oss i Bedehuskirken er det enda viktigere å være med i en huskirke enn å gå på gudstjenester.” Og gudstjenestene defineres som “samlingen av disse små Jesus-familiene” (huskirkene, red.anm.).

Gjester

Med henvisning til sosiologi (studiet av forholdet mellom mennesker) påpekes det i bloggposten at når et fellesskap passerer 200, mister man oversikten: “Det er altså slik at man ikke nødvendigvis vet hvem som var på gudstjenesten (den 19. februar, red.anm.). Det er mulig at det er mennesker på gudstjenestene våre hver søndag som vi ikke kjenner og ikke har hilst på, og (at) den gruppen blir større.”

Utfra denne tenkningen er det ikke unaturlig å beskrive enkelte gudstjenestedeltakere som “gjester” (se sitatet i femte avsnitt). I tillegg til at staben rent faktisk ikke kjenner navnet på noen av disse, leser jeg også i uttrykket at disse personene ikke har vært på besøk hos noen av medlemmene før de kommer til gudstjenesten, og/eller at de ikke er medlem av en huskirke.

“For de av oss som har vært i Bedehuskirken lenge, er dette en betydelig endring i hvordan vi opplever å være på gudstjenesten. All forskning sier også at det bør være ca. 20 % ledige seter i lokalene for å unngå at det føles for fullt og blir ukomfortabelt”, heter det videre i bloggposten. 

“Hva gjør vi”

Mange bedehusforsamlinger ville nok oppfattet en utvikling i form av økende oppmøte som utelukkende positiv. Som vi ovenfor har sett, har bedehuskirken imidlertid valgt en struktur som ikke gjør det fullt så enkelt, fordi gudstjenesten på Saron per definisjon ikke anses som den viktigtste arenaen for hvor troen får næring og leves ut.

Gudstjenesten på Saron anses ikke som den viktigtste arenaen for hvor troen får næring og leves ut.

“Det er ingen tegn på at (den) veksten skal avta. Hva gjør vi for å legge til rette for at enda flere skal bli en del av vår storfamilie, få venner i fellesskapet og også bli en del av trofaste mindre åndelige familier?”, spør staben i bloggposten. 

Samtidig er det også en kjensgjerning at det ikke bare er nye og ukjente mennesker på gudstjenesten som ikke er med i “mindre åndelige familier” (les: huskirker). Det gjelder også for et ikke ubetydelig antall av de kontingentbetalende medlemmene av Bedehuskirken. Høsten 2013 ble det satt søkelys på dette på et medlemsmøte.

At det med andre ord ikke er full oppslutning blant medlemmene om hva stab og styre tenker om hva det innebærer å være med i Bedehuskirken, er nok noe man må leve med. Medlemmer som går på gudstjenestene uten å være del av en huskirke, må samtidig leve med en definisjon av gudstjenesten som kan oppleves noe ekskluderende.

Tar grep

Positivt er det at staben – i tillegg til å reflektere rundt hovedmålsettingen om at flest mulig skal være del av en huskirke, også tar konkret tak i det økende oppmøtet på søndagsgudstjenesten. I bloggposten definerer de behov for tiltak både angående organisering, koordinering og planlegging, samt bedret informasjonsflyt både bidragsytere imellom og under samlingene.

Det motsatte ville være å betrakte nye mennesker som kommer til gudstjenesten uten å ha vært gjennom de foregående anbefalte introduksjonstrinnene, som en slags forstyrrelse. Det ville vært vanskelig å forsvare. 

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er betalende medlem av Bedehuskirken, og at jeg de siste årene er blant dem som ikke har tilhørt en huskirke.  

En kveld for damene

Bedehuskiren inviterer for første gang til Helaften - kun for damer, en aften hvor herrene tjener damene.

− Vi ønsker å sveise sammen damene i menigheten enda mer, og vi ønsker å komme nærmere Jesus og nærmere hverandre, sier pastor Kjersti Landro til sambåndet.no.

Noe av bakgrunnen for at den ImF-tilknyttede meningheten Bedehuskirken nå inviterer til Helaften – kun for damer, er ifølge Landro at det ikke har vært så lett å samle menighetens kvinner til kvinneweekend, mens den årlige mannsweekend har vært viktig for mennene i menigheten.

Være til stede
− Denne kvelden vil vi ha god mat, en treretters middag. Og det blir underholdning og lovsangsdans. Damene kan komme og bli vartet opp og kan bruke tiden på å være i lag og ikke på andre aktiviteter.

− Det er mennene som skal tilberede middagen og ordne det andre praktiske. Er det bevisst?

− Det er veldig bevisst! Mennene er veldig giret på å tjene damene denne kvelden. Damene skal være til stede og ikke tjene denne kvelden, sier Landro.

Kveldens taler
Kveldens taler blir Gina Gjerme, som sammen med sin mann Øystein Gjerme leder Salt Bergenskirken. Tema for talen blir Duften av et liv i overgivelse.

− Vi lurte på hvem vi skulle invitere som taler. Så dukket Gina Gjermes navn opp. Hun har skrevet boken Bro til tro, og hun traff noe hos oss. Det handler om å dele troen med de som vi omgås i hverdagen. Vi ønsker å komme nærmere Jesus og dele ham med de som vi omgås, forteller Landro.

Inspirerende kveld
− Hva vil dere med kvelden?

− Hovedønsket er at det blir en inspirerende kveld hvor vi oppmuntrer hverandre og heier på hverandre. Vi trenger å komme inn på hverandre og våge åpne opp og være ærlig om livet.

Så langt har 70 kvinner har meldt seg på Helaften – kun for damer.

− Jeg synes det er veldig bra. Det er oppmuntrende at så mange har lyst til å komme. Damer fra 16 til 80 år har meldt seg på. Det er veldig fint at hele aldersbredden er representert, sier Kjersti Landro.

− Vi har store forventninger. Jeg håper det blir starten på noe Gud vil gjøre blant damene i menigheten, legger pastoren til.