Kjøttvekta rår når kristne forlag gir rabatter

Det har vært lange og tunge motbakker for kristne bokhandlere de siste årene, både før og etter koronatiden. Reinertsen har merket det selv, og i vår vurderte han sterkt å stenge sin butikk i Kristiansand fordi omsetningen stoppet helt opp. Bare en strålende oppgang i sommer – på grunn av alle feriegjestene – reddet butikken.

– Men vi må slutte å skyte på alle andre og selv ta ansvaret for det vi driver med, sier Reinertsen i en samtale med Kristelig Pressekontor om situasjonen i den kristne boknisjen.

– Uansvarlig

Han innrømmer at han tidvis har drevet med tap selv. Etter starten på koronakrisen så det mørkt ut, og på vårparten sov han ofte dårlig.

– Nå ligger vi an til en stigning for 2020 som helhet. Vi har hatt 20 prosent økning i antallet kunder, sier han.

Kasseapparatet viser at 13.675 transaksjoner er registrert så langt i år.

– Det er veldig bra. Da har vi tatt inn det vi tapte pluss en god del mer, sier han og utfordrer kolleger i bransjen:

  – Jeg må ta ansvaret hvis jeg ikke greier å drive på en god måte. Kommer ikke kundene, er det min feil at jeg ikke greier å ta ansvar for mine forpliktelser. Det er feil og uansvarlig å drive kristen bokhandel med underskudd i år etter år. Det må vi slutte med, sier Reinertsen.

Han har lest om vanskene Bok & Media har i Oslo og ser det som dramatisk at underskuddet kan summeres til halvannen million de siste to årene. Samtidig sier han det er flott at det nå tas grep der for å oppnå lønnsomhet.

– Sparker du Hans Petter Foss i Bok & Media på leggen her?

– Nei, jeg gjør ikke det. Han tar jo ansvaret og har puttet på penger privat. Det er bare sine egne penger han eventuelt taper, sier Reinertsen.

Bokhandleren mener det ikke alltid har vært slik overalt i den kristne delen av bokbransjen. Noen har påført andre tap, mener han.

– Ikke gjemme seg

Arne Reinertsens generelle råd er at kristne bokhandlere må skaffe seg flere bein å stå på. De kan ikke leve bare av å selge kristne bøker.

– Tanken om å drive bare med kristen litteratur har vist seg å føre til tap, sier han og viser til Vivo-konkursen i 2016. – Vi som driver kristne bokhandler, må ta ansvar for egen drift og ikke gjemme oss bak at det er en kristen bokhandel og dermed drive med underskudd.

Selv har han tatt konsekvensen av dette og selger leketøy og spill i tillegg til bøker. Derfor står det ikke bare Vivo, men også Ringo over inngangspartiet i gågata Markens i Kristiansand.

– Så uten Ringo hadde dere ikke vært her i dag?

– Det korte svaret på det er «nei». Vi hadde ikke det.

Kristelig Pressekontor bragte for kort tid siden en oversikt over landets kristne bokhandler. Tallet ligger like under 20, men Reinertsen problematiserer dette.

– Det omsettes en god del kristne bøker, men jeg vil ikke si at vi har 20 kristne bokhandler. Derimot har vi en del butikker med et hjørne med kristne bøker. I tillegg er det en del menigheter som har bokhjørner, sier han.

Noen av butikkene har tatt grep som ligner dem han selv har tatt, og selger andre varer ved siden av kristen litteratur, men det gjelder ikke flertallet av dem.

Mistet marginer

OPPTUR: Arne Reinertsen har kunnet registrere stadig flere kunder i sin butikk i Kristiansand etter den første virusbølgen, men mener han ikke hadde greid seg uten å selge leketøy i tillegg til kristen litteratur. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vivo-konkursen medførte at forlagenes overlevelsesinstinkt slo veldig hardt inn, mener Reinertsen. Det slo ikke positivt ut for kristne bokforhandlere.

– Mange av forlagene ble veldig opptatt av seg selv. Det er for så vidt naturlig, men resultatet er at forlagene driver nettbutikker og bokklubber og salg direkte til menigheter. Og de gir til tider betydelig større rabatter til andre enn til de kristne bokhandlene. Vivo hadde avtaler med de kristne forlagene, og rabattene var høyere enn de ble etter konkursen. Avtalen forsvant, og butikkene måtte leve med mindre fortjeneste på bøkene. Marginene ble borte. Forlag som Hermon, Vårt Land, Verbum og Lunde/Luther ga betydelig bedre vilkår til Norli-kjeden enn til de kristne forhandlerne. Det vil si at sekulære Norli, som ikke har noen annen misjon enn å tjene penger, får bedre vilkår, sier Reinertsen.

Han avslører hva han selv gjorde da han overtok det som var igjen av Vivo-kjeden.

– Jeg inngikk en avtale med Norli som gjør at jeg fikk de samme vilkårene som de har, så for min del ordnet det seg. Men de andre kristne bokhandlene har ikke den samme avtalen. Dette er ikke noen hemmelighet, og Norli er med på det og har anbefalt det, forteller han.

Likevel mener han verden skulle sett annerledes ut: – I mine øyne blir det feil at forlagene gir bedre rabatter til de store kommersielle kjedene enn til dem som har den samme målsetningen som de selv har om å spre kristen litteratur, sier Reinertsen.

Rabatter

Forlagssjef Svein Andersen i Hermon Forlag bekrefter at de i enkelte tilfeller gir mer i rabatt til store og sekulære kjeder enn til kristne enkeltbutikker.

– Det har med antall å gjøre. 150 bokhandlere har større forhandlingsmakt enn enkeltbutikker. Likevel har vi alltid tilgodesett de kristne bokhandlene med høyere rabatt enn størrelsen skulle tilsi, sier Andersen.

Også forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag bekrefter at Norli får gode rabatter hos dem.

– De er en såpass stor aktør, og vi skulle gjerne solgt flere bøker via Norli. Da er vi litt prisgitt det de tilbyr oss, fordi vi er ganske små i den sammenhengen. Samtidig er kristne aktører svært viktige for oss, og vi ønsker å behandle dem ordentlig, men både de og vi lever av marginene, og vi prøver å gi rabatter som er nogen lunde levelige for alle, sier Teien.

Ikke tro på samling

Arne Reinertsen i Vivo Kristiansand har liten tro på at vanskelige tider for kristne forlag og butikker kan motvirkes av samarbeid.

– Vivo-konkursen utløste det verste i alle, og da blir det vanskelig, mener Reinertsen som har liten tro på at det nytter å forsøke å samle bransjen. – Det har nok vært tanken for mange å finne en eller annen form for samarbeid, men jeg tror ikke det er grunnlag for det.

– Hvorfor ikke?

– Det er for forskjellige ståsteder og tanker om hvordan en helst skal drive. Det beror på at det ofte er privatpersoner som driver hver sin butikk, og de ser forskjellig på hvordan de ønsker å drive. Det gir ikke noe grunnlag for å danne en kjede av forretninger, sier han. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen