Misjonspioneren som brøt gjennom barrierer

Linda Askeland leste boken «Med Guds ord gjennom jernteppet», skrevet av Broder Andreas – eller Anne van der Bijl, som han egentlig het – da hun var ung.

– Den gjorde stort inntrykk, husker Askeland.

I dag er hun informasjonsleder i Åpne Dører, organisasjonen Broder Andreas startet og som i begynnelsen jobbet med å smugle bibler og forbudt kristen litteratur bak jernteppet (se faktaboks) og samtidig gjøre oppmerksom på den omfattende forfølgelsen av kristne som fant sted i østblokklandene.

Betydning
– Hva har Broder Andreas betydd for Åpne Dører i Norge?

– Han var mange ganger i Norge og var et forbilde og en som utfordret og inspirerte mange til arbeid i Guds rike, til misjon og tjeneste for forfulgte kristne. Når jeg reiser rundt i landet, møter jeg mange folk som sier han har betydd mye for dem. Noen ble med som bibelsmugler i sin ungdom, og de er fortsatt engasjert i arbeidet for den forfulgte kirke. Mange kristne ledere i ulike kirkesamfunn og organisasjoner forteller hva han har betydd for dem. Han var en misjonsgeneral som har satt store spor også i Norge, sier Askeland til sambåndet.no.

Starten
På Åpne Dørers minneside for Broder Andreas står det: «Som nyomvendt kristen ble han en ivrig evangelist, tok misjonsskole i Skottland og reiste så på en kommunistisk ungdomsfestival i Polen. Da han stakk av fra opptogene og oppsøkte de kristne, oppdaget han at Kirken hadde et desperat behov for bibler og – ikke minst – fellesskap med trossøsken i Vesten. På neste tur tok han med seg en koffert full av bibler og ulovlig kristen litteratur, og med ett var en livslang tjeneste for den forfulgte kirke født.»

På minnesiden står det også at opptil 60 til 100 norske ungdommer gjennom 70- og 80-tallet brukte sommerferiene sine på å smugle bibler til østeuropeiske kristne.

Informasjonsleder Linda Askeland i Åpne Dører. FOTO: Åpne Dører

Kallet
– Hvilken betydning får det for Åpne Dører at han nå er død?

– Det er ingen dramatikk. Men vi kjenner på alvoret og kallet til å ta stafettpinnen videre. Han var et forbilde når det gjelder å følge etter Jesus og tjeneste for forfulgte kristne, svarer Askeland.

Hun fremhever at Åpne Dører vil fortsette å jobbe utfra sine kjerneverdier; de er et bibelfolk, et bønnefolk, og tjenesten er definert utfra den forfulgte kirke.

– Det vil si at det er den forfulgte kirke som skal bestemme hva vi skal gjøre og hvordan vi skal arbeide. Det skal være på den forfulgte kirkes premisser.

Misjonspioner
Broder Andreas ble født i 1928 i enkle kår, og det var ikke gitt at han skulle bli en av verdens største misjonspionerer. Da han i 1947 lot seg verve til å kjempe for Nederland i Den indonesiske frigjøringskrigen, hadde han ingen gudstro. To år sener kom han hjem – skadet, desillusjonert og nedbrutt. En radikal omvendelse gjorde at livet fikk en ny kurs.

Etter jernteppets fall i 1989 forsvant behovet for hjelp til kirkene i Øst-Europa, og det ble starten på en nyorientering av Åpne Dørers arbeid. Det kom nå til å dreie seg om forfulgte kristne over hele verden. Broder Andreas fokuserte særlig på forfulgte kristne i muslimske land. Han skal ikke ha falt for fristelsen for aggressiv retorikk, men pleide i stedet å si: «De kristnes eneste måte å eliminere sine fiender på, er ved å elske dem inn til å bli venner».

Utmerkelser
I 1993 slo Dronning Beatrix av Nederland ham til ridder. I 1997 mottok han ‘Religious Liberty Award’ fra World Evangelical Alliance for sin livslange tjeneste for kristne som lider, og i 2003 mottok han ‘Heritage of Faithfulness Award’ fra the Christian Association of Senior Adults i California. På 1980-tallet ble han utnevnt til «blodsbror» av apache-indianerne i USA. Som del av denne seremonien ble han gitt apache-navnet som betyr «Han som bryter gjennom barrierene». Den utmerkelsen skal han ha vært mest stolt av.

Broder Andreas pleide å si om seg selv «Jeg er ikke spesiell. Jeg har verken gått på videregående eller universitet; alt jeg har, er to års trening på en misjonsskole. Jeg pleier å si at jeg er en dum nederlender, sønn av en smed, og at jeg jobber for en jødisk snekker».

Jernteppet

• • Det bildespråklige uttrykket «jernteppet» har vært kjent i engelsk, fransk og tysk siden 1600-tallet.
  • Uttrykket ble alminneliggjort av Storbritannias statsminister Winston Churchill i en tale i Missouri, USA 5. mars 1946.
  • Churchill sa at «Fra Stettin (i Polen) i Baltikum til Trieste (i det nord-østlige hjørnet av Italia) i Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet.»
  • Skillelinjen skilte dermed hovedstedene i Sentral- og Øst-Europa – Warszawa, Øst-Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia – fra de vestlige landene og lukket dem inne i en sovjetisk interessesfære.

Kilde: Wikipedia

«Jernteppet» markert som en svart linje. Warszawapaktland i øst (rød farge) og Nato-land i vest (blått). Militært nøytrale land i grått. I Berlin gikk jernteppet gjennom byen, siden den var delt i østtysk og vesttysk sektor. Jugoslavia var et kommunistisk regime, men stod utenfor de to alliansene (grønn farge). Kilde: Wikimedia Commons