Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore

«Startar privatskule i ei tid styresmaktene vil redusere dei». Slik lød tittelen på en artikkel på vl.no 16. august. Det handlet om Hans Nielsen Hauge Grunnskoler, som i høst starter kristne grunnskoler i Oslo og Nordre Follo. Bak aksjeselskapet står Jesus Church, som er tilknyttet pinsebevegelsen.

Denne kommentaren handler ikke først og fremst om disse to nye skolene, men om hvilke signaler jeg oppfatter at Vårt Land sender ut med de formuleringene avisen bruker.

Smak litt på den nevnte overskriften. Det kan godt hende den kan leses på flere måter, men det som lyste mot meg, var en omsorg for Støre-regjeringen. Her er det noen som går imot dem ved å ta initiativ til å starte slike skoler. Stakkars «styresmaktene»!

Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren

Og hva er det Jesus Church starter? Jo, det er «privatskule», ifølge Vårt Land. Det er en betegnelse avisen bruker i alle saker om det som før regjeringsskiftet ble omtalt som friskoler. Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren.

I en artikkel i nettopp Vårt Land 7. desember i fjor gjør journalisten en prisverdig jobb med å få fram regjeringens holdninger. Kunnskapsminister Tonje Brenna bekrefter at hun mener kristne friskoler «potensielt» kan «bidra til» parallelsamfunn – altså delte samfunn. I sin begrunnelse synes statsråden å forutsette at det kun er kristne elever på slike skoler, og at de i løpet av døgnets 24 timer overhodet ikke er i kontakt med andre enn kristne.

«Felles» kontra «privat»

Brenna omtaler den offentlige skolen som «fellesskolen», et begrep som sender signal om at friskoler er noe som står utenom fellesskapet og representerer noe annet. Og hva er dette «annet»? Jo, det er «privat»! I april 2022 sørget nemlig Støre-regjeringen for å endre det som da het «friskoleloven» til «privatskoleloven». Uttrykket «frittstående skoler» ble erstattet med «privatskoler». Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private».

Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private»

Om man spør etter logikken i denne uttrykksendringen, vil man ikke få noe logisk svar. For dette handler utelukkende om ideologi, om den sosialistiske aversjon mot alt som ikke er under hundre prosent statlig kontroll. Det handler om å sette en merkelapp som skaper et inntrykk av at friskoler er ute etter å tjene penger, noe kommersielt, altså (fysj og føy!), mens faktum er noe helt annet. Dette er skoler der det er forbudt for eier å ta utbytte.

Valg

For Sambåndet – og for Dagen – var det ikke vanskelig å gjennomskue regjeringens strategi og ta et valg om å fortsatt omtale friskoler som nettopp det. Vårt Land, derimot, fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden.

Det er her jeg etterlyser et bevisst valg fra sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore, sønn av min første sjef i mine 16 år i Stavanger Aftenblad. I et redaktørstyrt medium er det redaktøren som bestemmer hvilke uttrykk man skal bruke, og særlig må det gjelde når uttrykkene har et så tydelig ideologisk innhold som i dette tilfellet.

Vårt Land fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden

Dagen ypper til kamp mot Vårt Land om å bli den største kristne dagsavisen. Da opplagstallene for 2022 kom, gjorde sjefredaktør Vebjørn Selbekk et poeng av at Dagen på få år hadde knappet kraftig ned på forskjellen i opplag. Bjørn Kristoffer Bore slo tilbake med at Vårt Land hadde nesten dobbelt så mange lesere som Dagen (altså hvor mange som leser hver utgave av avisen).

I 2019, da Vårt Land opplevde opplagsvekst, sa sjefredaktør Bore at «Vi ønsker å være en tydelig dagsavis for hele det kristne Norge». Skal avisen nå den ambisjonen, tror jeg det må tas mer bevisste redaksjonelle valg når det gjelder ordbruk, aldeles uavhengig av hva eksempelvis statsråd Tonje Brenna måtte mene om det.

Det er ikke det minste synd på Støre-regjeringen. De vet hva de gjør.