– Reiser oss mot åndskreftene, men er for menneskene

I profiltalen siterte Landro fra ImFs hundreårsskrift: «Lekmannsarbeidet i bygd og by starta starta ikkje i eit bedehus». Derimot begynte det med mennesker som var tent av Jesus og som hadde nød for sine medmennesker.

– Bedehusarbeidet er ikke til for å ivareta huset, men for å nå mennesker. Den strategien er det Gud som må hjelpe oss å forstå, for vi må være hele tiden i vår tid, framholdt Landro.

Seiersoppskrift

ImF-lederen minnet om historiebøkers oppsummering av hva som kjennetegnet Bergens Indremisjon fra 1863 og utover: Glød i evangeliets budskap, kraft i de helliges samfunn og hjelp til tidens sosiale nød. «Tre umistelige verdier», kalte Landro det.

– Den treenigheten er en seiersoppskrift. Den må finne nye uttrykk og nye former, men i det bedehus og i de fellesskap som ivaretar disse verdiene, vil det skje noe, sa Landro.

Med henvisning til Rom 1,16 framholdt pastoren og ImF-lederen at vi som kristne har et budskap som har kraft i seg til å frelse.

– Og legg merke til at det er evangeliet som er dynamitten, ikke predikanten. Og alle vi som er her, kan se mennesker forandret for evigheten ved å gi dem evangeliet. For dette Ordet kan i seg selv skape forandring, understreket Landro.

Kraft

Om de første kristne leste Landro at «med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner» (Apg 5,12-14).

– Dette utfordrer oss som prøver å senke kravene og pusse vekk terskelen for at det skal bli så mye lettere å komme inn, påpekte Landro.

Avsnittet står i en sammenheng der løgn og bedrag fra Ananias og Saffira kom for en dag, og som fikk konsekvenser.

– Det var en kraft i dette fellesskapet som avslørte synd og ulydighet, men som likevel gjorde at folk ble dratt inn i fellesskapet. Det var en sannhet og en ekthet som gjorde at folk sluttet seg til, utla Landro.

Nød

Kraften i de helliges samfunn gjorde det også mulig i Bergens Indremisjon å tilby hjelp til tidens sosiale nød.

– Det er en nød i vårt vellykkede velstandsfolk, i en oljesmurt økonomi er det noe som likevel ikke fungerer, og det tiltar. Denne nøden må berøre Guds folk, for disse menneskene er skapt av Gud og elsket av Gud. De angår oss. Vi må ikke gjemme oss på bedehuset, men vi må vise at vi har hjelp til tidens sosiale nød, understreket Landro.

VERDEN: Sofie Braut mente at sannheten om at vi er i verden, men ikke av verden, må blankpusses.

Fellessamlingen i Straume Forum ble avløst av ti nettverkssamlinger som gikk parallelt. På forsamlingsnettverket, som Runar Landro ledet, handlet det fredag om verdier som preger vår samtid. Landro hadde invitert Dagen-kommentator Sofie Braut og  informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen, til å snakke om dette.

For skal vi som kristne være i vår tid med våre verdier, slik Landro understreket tidligere på dagen, må vi kjenne til verdiene som preger samtiden.

Runar Landro innledet nettverket med utdrag fra Jesus yppersteprestlige bønn for sine disipler (Joh 17,14f)). «Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har jeg også utsendt dem til verden.»

Opprør

Sofie Braut tok tak i dette og mente at sannheten om at vi er i verden, men ikke av verden, må blankpusses.

– Skal vi som kristne være i verden, stiller det krav til oss om å være dypt forankret i Ordet, ellers blir verdens tyngdelover gjeldende, sa Braut.

Hun snakket i sin første bolk om individualismen som preger samtiden vår, en tendens som kan trekkes tilbake til Edens hage der Adam og Eva valgte sin egen vei. Individualismen gjør at vi kretser rundt våre egne behov, spør hva vi kan få ut av ting.

Liberalisme

Espen Ottosen fulgte opp med å snakke om en beslektet -isme, liberalismen, der enkeltmenneskets frihet står sentralt.

En verdi i vår samtid er å tenke at vi har lov til alt, bare det ikke krenker eller skader noen. Det heter at «din frihet slutter der andre menneskers frihet begynner».

– På etikkens område er liberalisme veldig problematisk, fordi den reduserer all etikk til spørsmålet «skader det?» Men den kristne etikken er langt mer radikal. Det holder ikke å si til Gud at «jeg skadet ingen». Jeg skal elske Gud og elske min neste. Noe som ikke skader snevert forstått, kan likevel være galt, fordi Gud har skapt meg, påpekte Ottosen.

Identitet

I runde nummer to snakket Sofie Braut om identitet og spørsmålet om hvorvidt vi er mer enn vi føler at vi er. Her kom hun også inn på temaet kjønnsidentitet.

– Kroppen vår bærer i seg en mening fra skaperens side, som mann eller kvinne. Det er en frihet i å leve innenfor gudgitte rammer. Det er dypt utmattende for mennesker å ha for mange valg, sa Braut.

Espen Ottosen la til at den engelske utgaven av Facebook opererer med 71 kjønn med «annet» (!) som nummer 72. Transpersoner bruker 300 ulike begreper for å beskrive kjønnet sitt.

– Det er noe naivt i å si at hver enkelt må finne ut hvem man er, for vi gjør jo ikke det i et vakuum. Det blir Hollywood og påvirkere på internett som avgjør hvem man legger til grunn at man er, framholdt Ottosen.

TOLERANSE: – Når man for eksempel sier at «nå må vi stoppe denne diskrimineringen», kan det oversettes med at «vi må være litt mer intolerante her», sa Espen Ottosen.

Toleranse

Espen Ottosens andre bolk handlet om toleranse, som i sin klassiske mening betyr at man skal tåle det man er veldig uenig med. Motsatt er intoleranse å rope på maktmidler – staten, politiet, sensur – i møte med meninger man ikke tåler.

– I dag brukes begrepet mye mer utvannet, til å bety å være romslig. Om man i det hele tatt skal mene noe, må man gjøre det veldig forsiktig. Men da blir man relativist, og da fungerer ikke toleransebegrepet i det hele tatt, framholdt Ottosen.

I ganske mange miljøer i dag, påpekte samfunnsdebattanten, er intoleranse en dyd, det er bare at det skjules. Han valgte motstanden mot kristne friskoler som et eksempel.

– Når man sier at «nå må vi stoppe denne diskrimineringen», kan det oversettes med at «vi må være litt mer intolerante her», avslørte Ottosen.

Hat

Woke-bevegelsen, de som vil våre særlig årvåkne, ber ifølge Ottosen om mer intoleranse. De ønsker mer maktbruk.

– Ideen om hatprat som noe straffbart betyr at det er kommet mer intoleranse inn i norsk lov nå enn det var for 20 år siden, resonnerte han.

«Det gode hatet» er ifølge Ottosen blitt et begrep.

– Venstresiden er så sikker på at de kjemper for det gode, at de må hate. Vi ser nå at det uttrykkes hat overfor Israelsvenner, aktualiserte Espen Ottosen.

KAMP: – Vår kamp er aldri mot mennesker, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, understreket Runar Landro.

Rustningen

Tiden nærmet seg slutten, og Runar Landro tok mikrofonen til oppsummering.

– Det er viktig å ikke se på oss selv som ofre. Som kristne er vi på den seirende siden, sa Landro – og det som jeg for lengst burde ha forstått om Landros hensikt med den første nettverksdagen, begynte å demre for meg. Hvem er ofrene når det ikke er vi som kristne, som har blitt en minoritet i samfunnet og tilsynelatende presses fra skanse til skanse?

ImF-lederen leste fra Ef 6,10f om å ta på Guds fulle rustning. «Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! (…) For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men (…) mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

Kjærlighet

– Vår kamp er aldri mot mennesker, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Vi har nå prøvd å avsløre noen tankebygninger. Mennesker som går rundt med en påført kjønnsforvirring, er offer for noe. Det ligger noe bak – en historie, noen erfaringer, kanskje noen overgrep. Dersom den historien vi forteller, skal være bedre, må mennesker føle seg elsket. De må bli møtt med en kjærlighet som likevel ikke aksepterer det de sier om seg selv, sa Landro.

ImF-lederen mener åndskrefter står bak den nye kjønnsideologien, som har gjort at folk er blitt fanget uten å vite det. Det er en del av vår tids sosiale nød.

– Vi skal reise oss mot åndskreftene, men vi er for menneskene. Om vi skal være i tiden, trenger vi å modnes i kjærlighet. Vi elsker menneskene så høyt at de må få høre sannheten, fordi det er den som setter fri, sa Runar Landro.

Evangeliets budskap gir kraft i de helliges samfunn til å være til hjelp i tidens sosiale nød.