Slik ga NLA svar på tiltale

Mandag 26. august var sambåndet.no først ut med å melde at en ny sakkyndig komité fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mener at NLA Høgskolen nå oppfyller alle krav til fortsatt å være en godkjent (akkreditert) høgskole. Nokut-styret tar endelig avgjørelse i møte i september eller oktober.

NLA er en livssynshøyskole med rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor universitets- og høyskolelovens rammer. Siden desember 2019 har NLA Høgskolen vært i en svært krevende prosess der akkrediteringen – muligheten for selv å godkjenne studier på bachelor-nivå – har vært under revisjon.

Bakgrunnen for at revisjonen ble satt i gang, var bekymringsmeldinger angående praktiseringen av prinsippet om de ansattes akademiske frihet.

Første behandling

Den første sakkyndige komiteen som ble satt ned, mente at NLA Høgskolen ikke ga de vitenskapelig ansatte tilstrekkelig akademisk frihet. To år inn i prosessen gikk Nokut-styret til det svært uvanlige skritt å overprøve sin egen komité på denne vurderingen.

Styret var imidlertid enig i at NLA måtte styrke fagmiljøet og øke forskningsvirksomheten innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Verdigrunnlag

Den første sakkyndige komiteen ble ledet av professor Frode Eika Sandnes. Komiteen la i sin vurdering av den akademiske friheten stor vekt på høgskolens verdigrunnlag og verdidokument.

I sistnevnte står den berømte setningen – for øvrig med et manglende komma – om at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i[,] forstått som bærende norm i samlivsetikken».

Les mer: Granskernes friheter (kommentar)

Det skal ikke så høy språklig kompetanse til for å fastslå at det først og fremst er eiernes («tradisjon») forståelse av ekteskapet, og ikke skolens, denne formuleringen viser til. Men komiteen refererer til utsagn om at noen ansatte hadde sluttet på NLA på grunn av dette.

«Begrensninger»

I innstillingen skrev Sandnes og hans medsakkyndige at NLA Høgskolen burde «vurdere hvorvidt høgskolen lykkes i å rekruttere ansatte med høy kompetanse innen alle fagområder, med de begrensninger som ligger i praktiseringen av verdigrunnlaget» (min kursivering).

Sagt på en mer direkte måte mente altså den første sakkyndige komiteen at høgskolens kristne verdigrunnlag kunne vanskeliggjøre både det å beholde og rekruttere fagfolk.

Fagmiljø

Når det gjelder de ansattes kompetanse, kommer to begreper inn. «Førstestillingskompetanse» gjelder stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. «Toppkompetanse» gjelder stilling som professor eller dosent.

Andel førstestillinger ved NLA Høgskolen gikk ganske riktig ned fra 2019 til 2021, men økte så i 2022 og 2023. Tar man hele perioden fra 2018 til 2024, økte antall vitenskapelige årsverk ved NLA med 27 prosent eller 38 nye medarbeidere med formell vitenskapelig kompetanse. I perioden fra 2019 til og med 2023 har NLA en økning i antall «faglige årsverk» på 18 prosent.

Høyere enn snittet

Den første sakkyndige komiteen var altså generelt bekymret for om NLA ville klare å beholde kvalifiserte ansatte og rekruttere nye. Den nye komiteen presenterer tall som viser at bekymringen var ubegrunnet.

Både på førstestillings- og toppstillingskompetanse ligger NLA Høgskolen nå høyere enn snittet for akkrediterte høgskoler totalt sett. Særlig gjelder det for sistnevnte kategori, altså professorer og dosenter.

«Både nyrekruttering og interne opprykk har bidratt til å styrke høgskolens samlede kompetanseprofil», fastslår komiteen, som oppsummerer punktet om fagmiljø slik: NLA «har sannsynliggjort at den har ansatte som dekker den undervisningen, veiledningen og forskningen som skal gjennomføres ved de ulike avdelingene.»

OPPRYKK: Lars Dahle er ett eksempel på internt opprykk blant vitenskapelig anbsatte ved NLA Høgskolen de siste årene. Han er utnevnt til professor. FOTO: KPK

Forskning

Nokut-styret ga den første komiteen medhold i at forskningsproduksjonen ved NLA Høgskolen var for lav i 2021. Også her trakk komiteen NLA Høgskolens verdigrunnlag inn som et potensielt problem (side 26-27).

I utlysningstekstene søker NLA Høgskolen etter folk som vil bidra til at høgskolens formål blir realisert, og som vil arbeide i lojalitet overfor dette. Komiteen mente NLA burde se på om det hadde ført til at høgskolen «ikke klarer å … dokumentere forskning og utviklingsarbeid på nivå med andre akkrediterte høgskoler».

Høyere enn snittet

Den nye komiteen konstaterer at NLA Høgskolen – med det samme verdigrunnlaget og verdidokumentet – to år senere har flere publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk enn snittet blant akkrediterte høgskoler totalt sett. Per faglige årsverk har økningen i produksjonspoeng vært på 125 prosent (fra 0,4 i 2019 til 0,9 i 2023).

– Dokumentasjonen taler for at det har skjedd en positiv utvikling siden 2021. Både nyrekruttering og ansatte som har fått opprykk, har ført til en styrking av fagmiljøet som igjen har gitt resultater i økt forskningsproduksjon, skriver den nye sakkyndige komiteen.

Strategi

Hva er det så som har ført til at NLA Høgskolen nå altså er fullt på høyde med andre akkrediterte høgskoler? «Vi har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene», bekrefter rektor Sigbjørn Sødal overfor sambåndet.no. Han viser til at rekruttering og forskning har vært et satsingsområde siden før hans tid, og at det også har vært en hovedprioritet i strategien siden 2021.

– Vi har jobbet systematisk i rekrutteringsprosessen og med interne opprykk som mange har kvalifisert seg for. Vi har også jobbet systematisk for å styrke forskningen med mer administrativ støtte. Det har vært en samlet mobilisering i hele staben. Det er de ansattes engasjement og arbeid som har ført til dette, sier Sødal.

Utenfra

Sigbjørn Sødal kom utenfra, fra Universitetet i Agder, da han selv ble rekruttert i 2020. Professoren i samfunnsøkonomi er den første rektoren ved NLA Høgskolen som verken er teolog eller pedagog.

Som observatør på redaktørkrakken vil jeg berømme ham for måten han tok tak i revisjonsprosessen på, og at han har stått støtt i både de interne og eksterne stormene prosessen har ført med seg. Sammen med styret har rektor og hans stab vist at det å ha et verdigrunnlag som tar de kristne eierorganisasjonene på alvor, ikke er til hinder for å levere gode akademiske resultater.

Jeg skrev en kommentar i 2018 som skapte debatt. Som redaktør oppfordret jeg NLA, med et fullverdig teologistudium, til å ta den posisjonen som Menighetsfakultetet en gang hadde. Jeg anbefalte NLAs styre og administrative ledelse å bruke alle muligheter som relevante forskrifter og lovverk gir, til blant annet å sette sammen en kvalifisert stab som kan identifisere seg med skolens verdigrunnlag.

Mye kan tyde på at de, innenfor lovens ramme, lykkes med dette, til tross for dystre spådommer fra en sakkyndig komité. Det er gode nyheter for alle, også kristenfolket.