RONG: På Vik bedehus i Øygarden blir det dannet ny forsamling neste år. Foto: www.facebook.com/vikbedehus/

Ny forsamling i Øygarden

Vik bedehusforening har vedtatt å opprette forsamling i 2019.

‒ Vi håper at en forsamlingsdannelse vil kunne føre til at vi kan utvikle bedehusarbeidet videre og på en bedre måte ta vare på både unge, voksne og eldre gjennom hele livet, sier styreleder Andreas Evensen i Vik bedehusforening om vedtaket som ble gjort på foreningens årsmøte i januar.

Utviklingen i Den norske kirke (Dnk) med åpning for vigsel av likekjønnede par, har også spilt inn.

‒ Med tanke på kirkesituasjonen vil det være bra å bygge forsamling, slik at folk har et alternativ, fortsetter Evensen.

Det enkelte medlem av en forsamling står fritt til å være medlem av Dnk dersom en vil det. 

Lederstruktur
Lederstruktur er at annet argument Evensen trekker frem som taler til fordel for forsamling.

‒ Ikke alt løser seg med at vi blir forsamling, men vi vil få en klarer lederstruktur. Nå får vi en delt struktur med et eldsteråd og et bedehusstyre som har ulikt ansvar. Som forsamling vil vi knytte oss til ImF og NLM og være del av et større fellesskap. En forsamling er mer kirke, det blir en enklere og mer oversiktlig struktur og forhåpentligvis enklere å invitere nye til, sier han.

Ifølge vedtaket skal det opprettes en forsamling i 2019, og forsamlingen skal være medlem av Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

‒ En komité jobber på vegne av styret frem mot årsmøtet med å utvikle forslag til lover og vedtekter for den nye forsamlingen. Lovene må endres.

Fullverdig
‒ Hva foregår av aktiviteter på Vik bedehus i dag?

– Vi har storsamlinger og bibeltimer annenhver uke og barne- og ungdomsarbeid. Vi er cirka 70 stykker i snitt på storsamlingene, og der er cirka 20-30 barn der. Det er et bedehus med alle generasjoner.

‒ Vi har som mål å bli en forsamling med et fullverdig tilbud fra vugge til grav. Med en tilknytning til ImF og NLM blir det mer forpliktende, og vi kan hente hjelp og ressurser fra dem. Vi vil i ulik grad fortsette med å ha talere fra ulike organisasjoner og dele kollekten mellom dem.

Et ønske
‒ Hvordan har vedtaket blitt møtt av de som er med på bedehuset?

Det var stort flertall på årsmøtet for at vi skal bli en forsamling. Det har vokst frem som et ønske blant medlemmene, særlig blant de yngre, sier Evensen, som selv er en av dem som ønsker en forsamling.

‒ Hva skjer med arbeidet som foregår i dag?

‒ Alt er ikke avklart innen barne- og ungdomsarbeidet, men trolig vil det meste fortsette som før og være en del av forsamlingens tilbud. Så vil vi ha en prosess sammen med kontaktpersoner for de andre organisasjonene på bedehuset, svarer Andreas Evensen. 

FAR OG SØNN: Menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh, som arbeider i organisasjonen Tro og medier, og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Gud har satt rammer for seksualitet

17 år gamle Ruben Lundh har erfart at det ikke alltid er like lett å stå fram med et bibelsk syn på seksualitet og samliv.

‘- Men hva står man for om man ikke tør å stå inne for noe som man virkelig bryr seg om, sier Ruben Lundh.

sambåndet.no har den siste tiden publisert to artikler om arbeidet som Alexis Lundh og Tro & Medier driver for å undervise om hvilke konsekvenser pornografi kan ha og hvordan både unge og foreldre kan møte det rådende synet i samfunnet på sex og samliv. Artiklene har tatt utgangspunkt i et seminar Alexis Lundh hadde i Betlehem i Bergen i regi av Bergens Indremisjon.

I forrige uke var Alexis Lundh i Misjonssalen i Ålesund sammen med sønnen Ruben. På «Guttekveld om det å være fri» snakket de om hvordan fedre, menn og ledere kan «modellere de viktigste tingene i livet» og stilte spørsmålet om hvem som «eier definisjonsmakten på kjærlighet». Det handlet også om pornografi og hva dette gjør med oss og verdiene våre.

Kristelig Pressekontor (KPK) var til stede og kan rapporter om at menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex.

Tilhørerne besto av fedre, noen sammen sine sønner helt ned i 13-årsalderen, det var unge voksne, godt voksne og eldre menn.

Bibelens seksualitet

Temaet som far og sønn tok opp, handlet blant annet om Barneombudets ferske rapport. Nakenbilder på mobil og uønsket seksuell oppmerksomhet blir stadig vanligere blant ungdom. Rapporten er basert på samtaler med 200 ungdommer i Norge på fire forskjellige steder – og viser at seksuelle krenkelser blir stadig mer vanlig blant norsk ungdom.

– Det er mye mer aktuelt å snakke om dette med barna sine i dag enn tidligere på grunn av tilgjengeligheten. Hva skal vi snakke med barna våre om, og hvordan skal vi videreføre det bibelske perspektivet på seksualitet, spør Alexis.

– Det er viktig at dette ikke blir et tabu-tema for fedre å ta opp med sønnene sine, svarer Ruben bekreftende på farens spørsmål.

– Tøft å skille seg ut

Ruben takker faren for at han hele veien har vært et godt forbilde for ham i oppveksten. Det har vært vanlig i familien å prate åpent og ærlig ut om ting. For ham er det naturlig å stå inne for det bibelske synet på seksualitet og samliv.

Det å være ungdom i dag er vanskelig. Alle sønner bør ha en slik far. Det har betydd utrolig mye for meg at han har valgt å bruke mye tid på meg i oppveksten, sier Ruben.

Hvordan er det å skille seg så tydelig ut blant ungdom der seksuell selvskryt og krenkelser er vanlig?

– Man møter mye motstand og føler seg ofte alene. 

Han tror også det er lettere å være et godt forbilde for andre dersom man står tydelig for det selv. Han har også en kjæreste, og de to er enige om at sex tilhører ekteskapet.

– Jeg tenker at Gud har satt sine rammer for en grunn, sier Ruben.

– Hvordan er det å stå på scenen sammen sin far og snakke om pornografi?

– Det er veldig kult. Det er et såpass viktig tema at det gjør jeg gjerne, sier Ruben.

Pornoens konsekvenser

Posisjonen om å snakke sant om pornografiens virkninger og konsekvenser, er ledig i Norge, mener Alexis Lundh. Det er en posisjon han ønsker å ta. I forrige uke var han også på Greveskogen videregående skole i Vestfold for å snakke om temaet som ren kunnskapsformidling.

– Jeg har en forventning om at tematikken vi bygger mye kompetanse om, vil bli etterspurt da vi som samfunn har store utfordringer knyttet til bevisst mediebruk og seksualitet.

Han mener den nye rapporten om seksuelle krenkelser blant ungdom viser at unge etterspør tydelige grenser, rammer og voksne som tør å prate om dette.

– Jeg skulle gjerne sett flere ledere og voksne som tar et større ansvar ovenfor den kommende generasjonen, sier han.

Ruben er enig med faren sin om dette.

– Mange barn lærer ikke om hva som er greit og ikke greit å si. Det starter gjerne med språkbruken, og man kaller hverandre for stygge ting allerede i 3. og 4. klasse, sier Ruben.

Tok med seg sønnen

Blant de fremmøtte denne fredagskvelden var Morten Reindal som kom med sin 13-år gamle sønn Mathias Reindal.

– Jeg var litt usikker på om Mathias var for ung for denne settingen, men nå syntes jeg overhodet ikke det. Undersøkelsen fra Barneombudet viser jo at det starter kanskje enda tidligere, sier Morten Reindal.

Han mener ungdom i dag blir bombardert med så mye lett tilgjengelig pornografi sammenlignet med hva som var tilfellet da han var ung.

– Det finnes i dag lite god og sann undervisning i skolene. Når det kommer ting som dette, så syntes jeg det er viktig at Mathias får høre noen som står for et annet synspunkt, sier Morten Reindal.

Mathias selv syntes det var flott at faren inviterte ham med på denne guttekvelden.

– Jeg syntes dette var spennende. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som ble sagt her, sier Mathias. KPK

AUKSJON: Maleriet av Ida Husveg pryder nå et nyoppusset soverom hos Marit og Odd Asbjørn Nybø. Foto: Brit Rønningen

Formann fikk tilslag

Det var Odd Asbjørn Nybø som hadde høyeste bud på maleriet som ble auksjonert bort til inntekt for ImF.

Auksjonen på maleriet laget av kunstneren Ida Husveg, og som var til inntekt for Indremisjonsforbundet (ImF), ble en dragkamp mellom to ImF-profiler.

Det var forkynner Roald Evensen i ImF sin idé, og han startet auksjonen med å gi et bud på 3400 kroner. Ved fristens utløp for budgivning fredag 2. februar kl. 23.59 var det kommet inn ett bud til. Det var fra Marit og Odd Asbjørn Nybø, sistnevnte formann i ImF-styret. De bød 4000 kroner og fikk dermed tilslaget på bildet.

Det er et bilde av høye fjell med noen hus nede i bildet og som går i blått. Maleriet er 63 cm høyt og 23 cm bredt.

‒ Vi så bilde av bildet på nettet og syntes det var et flott bilde med fine farger. Vi pusser opp et soverom, og der er det blå farger. Der passer bildet inn, sier Odd Asbjørn Nybø til Sambåndet.

Ønsket å høyne prisen

Det er ikke eneste grunnen til at han la inn bud:

‒ Vi hadde også en tanke om å få opp prisen.

Nybø hadde helst sett at det kom flere bud.

‒ Jeg synes det var for lite med to.

‒ Og hvordan er det å ha vunnet auksjonen?

‒ Det er helt greit at vi fikk bildet. Det skal bli kjekt å få på veggen, sier Odd Asbjørn Nybø.

EVANGELISERER TIL JØDER: Forfatter, misjonær og messiansk jøde, Avi Snyder, utfordrer myter blant kristne om at en ikke trenger å evangelisere for jøder. Nå oversettes boken hans til norsk av Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon. FOTO: DNI

Utfordrar mytar om misjon for jødar

– Det viktigaste av alt er at jødane får læra Jesus å kjenna, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Den messianske jøden Avi Snyder tek med utgangspunkt i Bibelen eit oppgjer med haldningar om at kristne ikkje skal evangelisera til jødar. Oppgjeret kjem i boka «Jews Don’t Need Jesus… and Other Misconceptions» («Jødar treng ikkje Jesus – og andre mistydingar»).

– Desse haldningane finst òg blant enkelte norske kristne, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Snyders bok, som ut frå eit kristent perspektiv tek opp ulike innvendingar mot misjon overfor jødar, vert no omsett til norsk gjennom eit samarbeid mellom Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon.

– Det er mange kristne som seier at vi ikkje skal driva misjon overfor jødar, og det finst ulike grunngjevingar for det. Snyder tek fram døme som han sjølv har møtt som misjonær og leiar for Jews for Jesus i Europa, fortel Heitmann.

Bibelsk perspektiv

Snyder sin innfallsvinkel er, ifølgje Heitmann, at alle typar argument mot misjon må tilbakevisast ut frå eit bibelsk og nytestamentleg perspektiv.

– Viss Jesus ikkje er jødane sine Messias, kan han heller ikkje vera verda sin frelser, difor er det viktig at òg jødane får vita kven Jesus er, seier Heitmann.

Han fortel at Snyder i boka si prøver å argumentera mot alle dei som er skeptiske og avvisande til misjon eller vil nedprioritera det.

– Vi tenkjer dette er ei bok som vi gjerne vil lansera i Noreg, sjølv om ikkje alle argumenta er like framståande her. Det er eit sterkt engasjement for Israel i mange kristne samanhengar, men ikkje eit like sterkt engasjement for å dela Jesus med det jødiske folk, seier Heitmann.

Han trur boka vil engasjera folk i deira tilhøve til det jødiske folk og hjelpa til å forstå Det nye testamentet òg frå eit jødisk perspektiv.

Vert med på NLM si generalforsamling

Den norske omsetjinga skal etter planen vera ferdig til sommaren då Avi Snyder vitjar Noreg og Israelsmisjonens sommarstemne.

– Vi veit ikkje enno kva den norske tittelen på boka vil verta, seier Heitmann.

Boka vil blant anna òg vera tilgjengeleg på generalforsamlinga til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Det har vore diskusjonar i NLM i det siste andsynes tilhøvet organisasjonen har til Israel. Ei gruppe ønskte at Israel sitt flagg skulle heisast på generalforsamlinga. Dette vart avvist av leiinga.

– Diskusjonen i Misjonssambandet føyer seg inn i desse problemstillingane. Eg har vore i møte med dei og kjem til å ha eit seminar der om desse spørsmåla. Avi Snyder vil òg verta med på generalforsamlinga ein dag, seier Heitmann.

Israelsmisjonen kjem òg til å laga ein studieplan og nokre filmklipp som kan brukast saman med boka.

Omstridt

Historia den europeiske kyrkja med handsaming av jødar, særleg under 2. verdskrig, vert ofte brukt som argument for å ikkje evangelisera for jødar, fortel Heitmann.

– Dette har eg òg høyrt i norsk samanheng, at særleg etter Holocaust er det viktigaste for oss å visa kristen kjærleik og støtte jødane, ikkje å forkynna evangeliet og splitta dei i religionen og trua deira, seier generalsekretæren.

Sjølv meiner han at den kristne trua i utgangspunktet er jødisk, og at ein Jesus-truande jøde er like mykje jødisk som ein i rabbinsk tradisjon. Dette er ikkje ei vanleg haldning blant rabbinske jødar.

– Frå rabbinsk side vert sagt det at «misjon er holocaust med andre middel og er å øydeleggja oss som folk», men Avi Snyder er sjølv jøde, og han følar seg ikkje øydelagt. Tvert imot har han gjenoppdaga ein jødisk identitet i trua på Jesus, seier Rolf Gunnar Heitmann. KPK

Rettferdig kjærlighet

En gud som vi forsto i ett og alt, ville ha befunnet seg på vårt eget nivå, Lykkeligvis er det ikke en slik Gud vi har, og dermed har vi også bruk for ham, skriver Sambåndet på lederplass.

«Det eldgamle budskapet er på vei ut av kristen forkynnelse», innleder Vårt Land en seks siders «Hovedsak» med i lørdagsavisa 6. januar. Det er Jesu død på korset som bærer av vår straff og soner av vår synd, journalistene har i tanken.

Mot slutten av fjoråret ble det tydelig at det som hadde startet i utlandet blant såkalte postmoderne teologer, har fått rom også blant norske forkynnere. Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, erfarer at man i dag må lete lenger i evangelikale miljøer for å finne det han kaller «skremselsforkynnelse». Han synes det er «mye bra med at man har sluttet å fremstille Gud som sint og med behov for å straffe.»

Felles for dem som tar avstand fra Jesu stedfortredende strafflidelse, synes å være at de har problemer med å forstå en slik handlemåte fra Gud. «At Gud konfronterer mennesker med deres synd og kaller dem til oppgjør og omvendelse er ikke det minste problematisk. Men spørsmålet man bør stille seg, er om stedfortredende korsdød er en god måte å gjøre dette på», uttaler MF-teolog Asle Eikrem. Legger man til grunn det kristne har gjort siden oldkirken, setter altså Eikrem seg til doms over Gud. Adventistpastor Harald Giesebrecht har – i samme ånd – stilt seg spørsmålet «tror Gud på Jesus?» og har skrevet boken «Ærlig talt, Gud».

Sambåndet tar i februarnummeret opp tråden fra senhøsten 2016. Vi tar mål av oss til å svare på noen av de påstandene som er kommet fram det siste året, ved å påvise at Jesu lidelse og død på korset i vårt sted går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen. Derfor har da også store evangelikale nettverk gjort det som også kalles objektiv forsoningslære, til forutsetning for medlemskap.

Nødvendigheten av å være rettferdig, for dermed selv å kunne rettferdiggjøre andre, forklarer den treenige Guds handlemåte.

Det er nødvendigheten av å være rettferdig, for dermed selv å kunne rettferdiggjøre andre, som forklarer den treenige Guds handlemåte. At Jesus, som den andre personen i guddommen, frivillig påtok seg gjøre opp for synden i vårt sted, oppfatter vi først og fremst som uttrykk for grenseløs kjærlighet.

Også vi synes det er vanskelig å fatte hvorfor det «behaget» Gud å «knuse» Jesus, slik profeten Jesaja forutså. Men Gud har åpenbart sin vilje gjennom Jesus og Bibelen. En gud som vi forsto i ett og alt, ville ha befunnet seg på vårt eget nivå, og en slik gud kunne vi både ha diskutert med og skaltet og valtet med læren til. Men lykkeligvis er det ikke en slik Gud vi har, og dermed har vi også bruk for ham.         

GASS: Politi og brannvesen i aksjon i Vikakroken onsdag denne uka. Til høyre daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser. Foto: Radio Sunnmøre

Til sykehus etter gassinntrengning

Siden torsdag har lokalene til Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser i Ålesund vært stengt på grunn av gasslekkasje.

Som følge av strømbrudd onsdag 28. februar denne uka kom det karbongass inn i lokalene hvor blant andre Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser holder til i Vikakroken i Ålesund. Sunnmørsposten på nett melder at to personer måtte på sykehus etter å ha pustet inn gassen, og at tre høyspentledninger ble ødelagt.

Stengt

Brannvesenet stengte av området, og derfor har kontorene til Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser holdt stengt siden torsdag.  

Sambåndet.no får opplyst at de to som ble sendt til sykehus, er ansatt i Plussreiser. De lå i ett døgn med oksygentilførsel. Ytterligere fire ansatte i Plussreiser ble sendt til legevakt, men fikk reise hjem. Plussreiser holder til i andre etasje i bygget. 

− Vi har fått klarert at mandag morgen kan vi gå inn i studio igjen, forteller daglig leder i Radio Sunnmøre, Gunnhild Aksnes Kristiansen til sambåndet.no.

Radioen sender

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser er på reise i det sambåndet.no ringer fredag ettermiddag, og hun henviser til Sunnmøre Indremisjons hjemmeside og Radio Sunnmøres facebookside.

En periode kom det ingen sendinger fra Radio Sunnmøre.

− Nå sender vi igjen. Vi sender ferdigproduserte kjøreplaner. Maskinene går, men vi får ikke sende fra studio, sier Aksnes Kristiansen.

KJEM: President Donald J. Trump og visepresident Mike Pence er venta til Billy Grahams gravferd. FOTO: Gage Skidmore, Wikimedia Commons

Trump einaste president i Billy Grahams gravferd

Gravferdsseremonien til den berømte predikanten føregår på same måte som hans evangelisering starta – under eit stort kvitt telt.

President Donald Trump og visepresident Mike Pence vil vera til stades på Billy Grahams gravferd kl. 18 i kveld norsk tid. Dei tidlegare amerikanske presidentane Barack Obama, Bill Clinton, Jimmy Carter, George H. W. Bush og sonen hans, George W. Bush, var òg venta å delta, men kjem likevel ikkje, melder amerikanske nettaviser.

Avbod

Den regionale TV-stasjonen Wyff 4, tilknytta NBC, melder at tidlegare president Bill Clinton var i Billy Grahams barndomsheim i Charlotte i Nord-Carolina tysdag for å visa si respekt. Tidlegare president George W. Bush og kona Laura Bush gjorde det same dagen før.

Lokalavisa Citizen Times kan fortelja at tidlegare president  Barack Obama ikkje har høve til å delta i gravferda. Tidlegare president George H. W. Bush og kona Barbara har meldt at dei ikkje har høve til å reise til Charlotte for å delta. Ein representant for tidlegare president Jimmy Carter sa tysdag at Carter «seier seg lei for» at han ikkje har høve til å vera til stades.     

Teltduk

Ifølgje CBN News vil Billy Graham «enda slik han starta» – under eit stort kvitt telt føre tusenvis av menneske. I 1949 vart Grahams forkynning først nasjonalt kjent då han heldt eit «korstog» i Los Angeles under eit stort kvitt telt, òg kjend som ein «lerretskatedral».

– Familien hans og team-medlemmar meinte det ville vera passande å òg utføra gravferdsseremonien hans under eit telt som ei påminning om korleis hans offentlege evangelisering starta, seier talsmann for familien, Mark DeMoss.

Han annonserte førre veke at gravferdsseremonien til den store predikanten vil verta halden fredag 2. mars i eit lerretstelt sett opp i nærleiken av The Billy Graham Library i Charlotte, North Carolina.

Likvake

Gravferdsseremonien vil vera privat og vil omfatta familiemedlemmar, vener og samfunnsleiarar som vart rørt av Grahams misjon, med totalt rundt 2300 menneske som deltek på den 90-minutt lange seremonien.

Billy Graham døydde i heimen sin i Nord-Caroilina onsdag 21. februar. Grahams kiste vart laurdag flytta frå gravleggingsbyrået. Måndag og tysdag denne veka låg Graham på likvake i heimen til Graham-familien, der folk kan koma for å visa sin respekt.

På Grahams førespurnad vart kista hans handlaga av innsette ved Angola fengsel i Louisiana i 2006 .

Vekt på evangeliet

Graham sjølv snakka regelmessig om døden og godkjende planlegging og detaljar om gravferdsarrangementa sine år før døden sin og sørgde for at søkelyset ikkje vil vera på han, men på evangeliet, skriv CBN.

Franklin Graham, som var i Oslo i haust, vil halda minnetalen, og Billy Grahams andre barn vil halda korte innlegg for å heidra faren sin.

Graham vert gravlagd ved Billy Graham-biblioteket ved sida av kona si Ruth, som døydde i 2007. Ein kan følgja gravferda direkte på denne nettadressen. Senda startar kl. 16 norsk tid fredag ettermiddag.

Les òg bloggpost på www.imf.no: Arven etter Amerikas pastor.

AWANA: Jarle Skullerud var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

Ser ImF inn i ny frikirke

Synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken mener dagens mange lutherske kirkesamfunn ikke er det rette på lengre sikt.

SANDNES: Jarle Skullerud leder Den evangelisk lutherske frikirke – eller bare Frikirken – i Norge. Han var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena 3. februar. Slik Sambåndet skrev i januarnummeret, har Frikirken engasjert seg i trosopplæringsopplegget fra Awana som ImF har tatt til Norge.

Tenke radikalt.

– Jeg er glad for at ImF og Fribu (Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon red.anm.) leder oss tilbake til en ny tid for kirken, tilbake til hjemmene, sa Skullerud.

Synodelederen viste til Luthers ønske om at Bibelen skulle være en åpen bok i hver husstand.

– I dag vokser barna opp i en slags førkristen tid. La oss tenke radikalt om hjemme våre, la oss be sammen der og feire nattverd. La oss gi troen videre. Samfunn former barna, og vi må skape gode fellesskap for den oppvoksende generasjon, understreket Skullerud.

Frikirkens engasjement ga seg også utslag i at daglig leder for Fribu, Håvard Haugland, var konferansevert sammen med sin kollega i ImF-Ung, Andreas Evensen.

Viktig og nyttig.

Sambåndet spurte Jarle Skullerud hvor tungt han oppfatter at Frikirken har gått inn i Awana.

– Vi er tydelig inne fordi barne- og ungdomsorganisasjonen vår har valgt å satse på det. Vi opplever at Awana er et viktig og nyttig redskap for oss til å både nå barna og hjemmene i tiden framover, svarer Skullerud.

Som Sambåndet skrev i desembernummeret, har tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde oppfordret til dannelse av en ny og større luthersk frikirke i Norge. Da denne artikkelen ble publisert digitalt, utløste det en omfattende og grundig debatt i kommentarfeltet.

Tettere.

– Ser du det at Frikirken har gått inn i et opplegg som ImF har tatt til Norge, inn i en slik sammenheng?

– Jeg har sagt at jeg tror at Norge ikke trenger mange små lutherske kirker, og at vi på luthersk side i Norge i dag må tenke tettere samarbeid. Jeg tror først og fremst at i de nærmeste årene vil det handle om denne type samarbeid, der vi finner sammen om ulike prosjekter, ulike ting vi ønsker å satse på, og der vi kan lære av hverandre. Så vil framtiden vise, men jeg tror at Norge trenger noe annet enn 15-20 små lutherske kirker i tiden framover, sier Skullerud og utdyper:

– Jeg tenker på at det allerede i dagens situasjon er det registrert ca. 15 lutherske kirkesamfunn i Norge, inkludert ImFs trossamfunn. Jeg tror Norge ikke trenger alle de mange små, men at det kanskje hadde vært bra med et par litt større lutherske kirker i stedet, eller et nettverk av kirker. Man tenker jo litt annerledes i vår tid enn de mer faste kirkesamfunnsgrensene.

– Og du har tenkt høyt om at den frikirken du leder i dag, muligens kan bli en del av noe større?

– Ja, jeg tenker at vi, som alle andre lutherske kirker, bør tenke om vi skal gå inn i noe større og eventuelt legge ned noe av vårt eget, bekrefter synodeleder Jarle Skullerud.

SELVBILDE: I møte med unge ønsker Alexis Lundh å få dem til å reflektere. Foto: Brit Rønningen

Speiler barn og unge

Når Alexis Lundh møter barn og unge, utfordrer han dem gjerne på deres nettbruk.

En gang så Alexis Lundh noen episoder av den amerikanske tv-serien «Modern Family» sammen med sin tenåringssønn. Serien handler om en familie hvor det er dine, mine og våre barn.

‒ Etterpå spurte jeg ham om hva han tenkte om familie og hva som var en god familie for ham, og vi snakket om det. Det som var interessant, var at det han ønsket av en familie, var noe annet enn det bildet av familie som vi får presentert i «Modern Family». Hvorfor liker han serien når den står for andre verdier enn det han selv ønsker å stå for? Gjennom den samtalen fikk jeg være med på å speile min sønn, forteller Lundh til Sambåndet.

Nettbruk
Som leder for Helt fri og Ungdom & Medier i Tro & Medier jobber Lundh med barn og unges nettbruk, og han møter mange unge i jobben. Da han i januar i år holdt foredrag på en temakveld i forsamlingen i Betlehem i Bergen, ble han spurt av Sambåndet om det var noe som overrasket ham i arbeidet med barn og unges nettbruk. Da var svaret at han var overrasket over hvor mange barn og unge som ser på porno.

Knalltøft
‒ Det er knalltøft å være barn og ungdom og få tilsendt nakenbilder eller bli spurt om nudes (engelsk for nakenbilder, red.anm.).

Som en motvekt har Lundh tro på det å utfordre og speile barn og unge, og at det er viktig at unge har trygge voksne rundt seg som tar den oppgaven. I møte med ungdom forsøker han å få dem til å reflektere over hva slags verdier som ligger bak for eksempel å filme og sende nakenbilder.

‒ Vi voksne må hjelpe de unge til å definere grenser, slår Lundh fast.

Nakenbilder
Som eksempel nevner han en ung jente som fortalte ham at hun blir spurt om nakenbilder.

‒ Jeg spurte henne om hun har sendt nakenbilder. «Ja, det har jeg», svarte hun. «Hva føler du når du gjør det», spurte jeg. «Skam. Jeg har egentlig ikke lyst», sa hun. Hun kjente seg uverdig. «Det er under din verdighet å sende nakenbilder», sa jeg og viste henne en alternativ måte å se på seg selv og nakenbilder.

Hore
Et annet eksempel han kommer med, er jenta som gikk rundt og kalte seg hore.

‒ Hun sa: «’Hore’, det er mitt varemerke. Jeg er hore». Jeg utfordret henne og spurte om hun visste hva en hore er og om hun selger sex. Hun solgte ikke sex, og jeg spurte hvorfor hun da kalte seg hore. «Jeg er horete når jeg er frampå, og jeg er ofte frampå», svarte hun. «Så ikke kall deg hore, for du er ikke hore», kunne jeg si, og gi henne hjelp til å se på seg selv på en annen måte.

Gudsbilde
I sine samtaler med unge ønsker Lundh å formidle at de er verdifulle og elsket av Gud.

‒ Barn og unge trenger ubetinget kjærlighet. Vi voksne må modellere kjærligheten. Som far setter jeg føringer for mine barns gudsbilde. Hvilket gudsbilde gir vi våre barn? Er det bildet av en krevende Gud? Eller bildet av en fjern Gud, eller uinteressert Gud, en sviktende Gud eller en urettferdig og dømmende Gud? Jeg ønsker som far å gi mine barn et bilde av Gud som en kjærlighetens Gud, sier Alexis Lundh.

Les også fra tidligere i uken: Barns nettbruk – de foresattes problem.

FORNØYD: Erik Furnes og Cathrine Rane er fornøyd med den nye imf.no. Foto: Brit Rønningen

ImF har fått ny nettside

De som klikker seg inn på Indremisjonsforbundets (ImF) hjemmeside imf.no, vil oppdage at den har skiftet utseende.

‒ Jeg synes det er veldig bra. Det er tiltalende, lyder kommentaren fra generalsekretær Erik Furnes i ImF til organisasjonens nye nettsted (se faktaboks for ordforklaringer). 

På ImFs lederkonferanse i november i fjor ble ImFs nye logo introdusert. Samme dag ble den gamle logoen skiftet ut på nettstedet imf.no. Og tirsdag 27. februar er altså den nye imf.no lansert.

‒ Jeg håper folk liker det. Det er mer rent, oversiktlig og brukervennlig. Det viktigste som er nytt, er at siden er responsiv. Vi har tatt et steg inn i den moderne nettverdenen, sier grafisk formgiver Cathrine Rane i ImF Media om den nye siden hun har vært ansvarlig for å designe.

At siden er «responsiv» innebærer at innholdet tilpasser seg skjermstørrelsen. På gamle imf.no måtte man zoome inn – trekke innholdet til seg – dersom man eksempelvis skulle lese på en liten skjerm på en mobiltelefon (se også faktaboks). 

‒ Hva ellers er nytt i forhold til den gamle imf.no?

‒ Det er stort sett de samme elementene på siden, men det er et nytt grafisk oppsett. Og det er nytt at vi har tatt i bruk slide-effekter, sier Cathrine Rane.

For generalsekretæren i ImF var det særlig to ting som var viktig når imf.no skulle fornyes.

‒ Det var både det at siden skulle fungere på ulike plattformer, og at den skulle ha mer moderne grensesnitt, sier Erik Furnes.

Alexis Lundh har undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien. Alle foto: Brit Rønningen

Barns nettbruk – de foresattes problem

Elsk dine barn og snakk identitet inn i dem, så de får vite hvem de er, som en kontrast til det porno forteller. Det er Alexis Lundhs råd til foreldre.

BERGEN: Det er tirsdag 16. januar, og Alexis Lundh som jobber i Tro & Medier hvor han er leder for Helt fri og Ungdom & Medier, er i Betlehem i Bergen for å holde innlegg om hvordan snakke med barn om nettbruk og porno. Barne- og familieleder Marta Lomheim i Betlehem er initiativtaker til denne temakvelden.

‒ Jeg har vært på seminar med Alexis Lundh to ganger, og jeg tenkte at dette er viktig, og at vi måtte få han til en kveld i Betlehem. Han åpner øynene for hva som skjer når det gjelder barns nettbruk, forteller Lomheim til sambåndet.no.

Læringsarena
Ifølge Lundh får barn tilgang til porno når de får mobiltelefon, noe de gjerne får i åtte-niårsalderen.

‒ De får tilgang til porno fordi venner deler bilder, sier Lundh.

For å få frem at møtet med porno starter tidlig, viser han en syvårings søkerhistorikk på nettet. «Ekle bilder» «jenter sine tiser» og «bilder av nakne folk» er blant søkerordene. Som eksempel på hva som foregår i ungdomsmiljøer nevner han grov humor, forespørsel om «send meg nudes», nakenbilder på nett og mobil og saken om en sekstenåring som er dømt for ulovlig filming av kjæresten.

‒ De er i ferd med å flytte grenser. Hvor har de det fra, spør Lundh og peker på porno og på seksualundervisningen.

‒ Porno er en læringsarena, den er visuell, repeterende, den er der hele tiden, og den er belønnende, og belønningen er orgasme. Den kobler hjernen og hjertet, følelsene våre, og er skadelig for barn. Hjerneforskere har funnet at en trettenårings hjerne ikke har forutsetning for å skjønne de langsiktige følgene av at han i dag klikker og ser på porno. Og hva slags seksualundervisning er det vi gir de unge? En ting som synes å gå igjen, er at hvis det bare er godt for meg, og den andre er med på det, så er det greit.

Alexis Lundh med boken «Klikk her, Thomas!» som Helt fri og Ungdom & Medier har gitt ut som en hjelp til foreldre til å snakke med barn og unge om nettbruk og porno.

Stort omfang
‒ Er det noe som har overrasket deg i arbeidet med barn og unges nettbruk og bruk av porno?

‒ Jeg er blitt overrasket over omfanget, hvor mange barn og unge som ser på porno.

‒ Hvorfor tror du det er så utbredt?

‒ Grunnen til det er at ting sprer seg lett med internett. Og seksualitet er spennende. Det handler blant annet om begjær. Vi blir koblet til begjær på ulike områder som pornografi, seksualitet, utforskning og erotikk.

Lundh har også undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien og hvilke holdninger og grunnverdier som blir formidlet.

‒ Det er mye som er løgnbasert, og to løgner er ganske utbredt. Den ene løgnen sier at å være uenig betyr å hate, den andre sier at det å være enig betyr å elske. Men man kan selvfølgelig elske dem man er uenig med. Når det gjelder verdier og troen, har vi to valg. Vi kan la verdier påvirke troen, eller vi kan la troen påvirke verdiene.

Identitet
For Lundh er det avgjørende å finne svar på hvem som eier problemet med barn og unges nettbruk og bruk av porno.

‒ Er det skolen? Foreldre? Grunnleggende er det de foresatte som eier problemet. Som voksne står vi midt opp i det, i og med at vi eier problemet, og vi må ta ansvar.

Til foreldre og andre som lurer på hvordan de skal snakke med barn og unge om nettbruk og porno, har Lundhs følgende råd:

‒ Vi snakker om store, dype ting, blant annet identitet. Snakk inn identitet i unge mennesker. Vi kan ikke gjøre nok av det. Begynn med å fortelle barn og unge hvem de er. De er skapt i Guds bilde, men de vet ikke det. I Salme 139 står det «For jeg har skapt ditt indre og vevd deg i din mors liv. Du er skapt på underfullt og skremmende vis.» Kirkens rolle er å legge til rette for det underfulle. Og avgjørende for identitet er nåde. Nåde er en handling, det at du tar en beslutning og vender om for å få beskyttelse og helbredelse. Selv om du faller og svikter igjen, vend om en gang til. For kjærligheten er tålmodig. Bønn og medvandring er andre ting som vi kan gjøre.

Skam
Lundh fortsetter med å ta opp skam i forbindelse med nettbruk og porno.

‒ Skam er noe som skjer i det skjulte. Psykiateren Finn Skårderud har definert skam som møtet med egen uverdighet. Man er uverdig til å leve i frihet. Man er uverdig til å leve åpent. Man er uverdig til å bli elsket. Unge trenger voksenpersoner som de har tillit til og som de kan snakke med om skammen. Det er forskjell på hvordan Gud møter skammen og hvordan verden møter skammen. Den samaritanske kvinnen ved brønnen ble møtt med nåde og løftet opp, og det samme ble kong David. Hva ser Gud i deg? Han ser det underfulle og sterke. Vi er ikke laget for skam. Du er laget for noe større, sier han og legger til:

‒ Jeg har fulgt skamreisen til flere som har fortalt om skammen sin og hvordan de ble fri for skammen når de løftet den frem. Sårbarhet er vårt beste måleinstrument på mot. Det er mot å snakke om egen skam.

Kjærlighet
Som en kontrast til porno trekker Lundh frem kjærlighet.

‒ Vi må ha kjærlighet. Hva er kjærlighet? Barn og unge skjønner dette med kjærlighet. Vi er laget for det. Som voksne modellerer vi ting, som kjærlighet, og er modeller for kjærlighet. Egenskaper ved kjærligheten er blant annet at den er tålmodig. Det kan være godt å høre for mange i dag – når alt skal gå så fort. Jeg vil klamre meg fast til at kjærligheten er tålmodig. Og kjærligheten krenker ikke. Nakenbilder på nett og mobil er en krenkelse av kjærligheten. I porno dreier det seg som om tilfredsstillelse av mitt begjær. Men kjærligheten søker ikke sitt eget.

Symptom
En av deltakerne, Runar Mulelid, kommer med en utfordring til voksne.

‒ Det er påfallende at de som spør etter og sprer nakenbilder, selv ikke synes det er greit om de hadde opplevd at andre hadde gjort det mot dem, og de skammer seg. Men porno er ikke problemet. Porno er et symptom på manglende voksenkontakt, manglende kjærlighet, og at de unge må finne grensene selv. Vi eier problemet. Vi voksne må sette grenser og spørre hva vi vil formidle av nærhet og kjærlighet til barna? Nå er kanskje foreldre flinke til å kjøre barna til aktiviteter, men dårlig til å skape god relasjon til barna.

Forsvar
En annen deltaker, Bjørn Heradstveit, er på temakvelden blant annet fordi det er en litt ukjent verden for ham.

‒ Vi prøver å følge med utviklingen og hva som skjer.  Det er viktig med gode verdier, og det er viktig å kunne snakke om ting. Men dette er vanskelig å snakke om, for det skjer i det skjult, sier Heradstveit.

Lundh viser reklamefilmen for Forsvaret som slutter med teksten «For alt vi har og alt vi er.»

‒ Forsvarets jobb er å forsvare grensene. Hva er verdt å ta vare på og forsvare, spør Lundh og svarer:

‒ Kjærligheten og nåden. Der kan du kan komme med ting andre har gjort mot deg, ting du har gjort mot deg selv og ting du har gjort mot andre. Ungdom som har gått over egne grenser, trenger å få mulighet til å bekjenne og få tilgivelse og nåde. Søk det som bygger opp, i stedet for det som bryter ned. Jeg ønsker å se en ung generasjon som tar grep om livet sitt, som lever i frihet.