SVARER: Petter Olsen, til venstre, og Endre Fyllingsnes. FOTOMONTASJE: ImF Media Arkiv/Privat

Nettmøte om Midtøsten-konflikten

1. februar blir det nytt nettmøte på sambåndet.no, denne gang om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

De to som skal forsøke å svare, er Endre Fyllingsnes og Petter Olsen, og du kan allerede nå sende inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nederst. 

Endre Fyllingsnes er født i Lindås kommune og oppvokst med virksomheten til Nordhordland Indremisjon. Han var blant annet svært aktiv på leirstedet Raknestunet. Fyllingsnes er i dag ansatt som kirkefagsjef i Borg bispedømme. Han har blant annet studert teologi ved MF og bodde ett år i Jerusalem i forbindelse med studiene. Fra 2000 til 2006 var han informasjonsleder i Israelsmisjonen og redaktør for daværende Misjonsblad for Israel. Fra 2006 til 2012 var han kapellan i Borge menighet i Fredrikstad, hvor han i dag bor sammen med kone og tre barn.

Petter Olsen har de siste fem årene vært medieleder i Indremisjonsforbundet og redaktør for Sambåndet. Han er oppvokst på Karmøy og i «bedehusland» og har i hovedsak studert journalistikk og engelsk. Før han begynte i ImF, jobbet han 18,5 år i sekulær dagspresse og var før det igjen lærervikar i to år. Han er gift og har tre tenåringsbarn, er bosatt på Bryne og veksler mellom hjemmekontor og pendling til hovedkontoret på Straume.

Kommentar

I januarnummeret av Sambåndet hadde Olsen en kommentar på trykk hvor han la fram det synet at da Jordan ble opprettet på størstedelen av det britiske mandatområdet i Midtøsten, fikk i realiteten også palestinerne på den såkalte Vestbredden (Judea og Samaria) et land. Hans forslag til en løsning på konflikten i det bibelske Israel er dermed at det forhandles med Jordan om en løsning der palestinaaraberne flytter over grensen med støtte fra det internasjonale samfunnet.

På bakgrunn av denne kommentaren laget avisen Vårt Land en artikkel der Olsen ble intervjuet om dette forslaget og tilhørende problemstillinger.  Endre Fyllingsnes ble intervjuet som en motpol til Olsen. Han la vekt på at også palestinaaraberne har en sterk tilknytning til området. I motsetning til Olsen ga Fyllingsnes uttrykk for at han ikke vil bruke Bibelen for å finne politiske løsninger.

Mange spørsmål

Midtøsten-konflikten åpner selvsagt for en mengde spørsmål. Noen eksempler er de som er nevnt ovenfor: I hvilken grad kan Bibelen brukes i en slik strid om landområder? Er jødene Guds utvalgte folk, og hva betyr i så fall det? Griper Gud inn i historien? Påvirker Gud menneskelige bestrebelser på å oppnå fred? Har Gud en slags timeplan for hva som skjer med jødene og Israel? I hvilken grad plikter kristne å støtte det jødiske folket og/eller styringen av staten Israel? Hvor realistisk er det med en tostatsløsning i det bibelske Israel? Motarbeider Gud forsøk på fred som ikke er i tråd med hans vilje? – for bare å nevne noen få.

Send inn nå og følg med på torsdag

Du sender inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nedenfor, og vi oppfordrer deg til å gjøre det i god tid før nettmøtet starter kl. 21.30 torsdag 1. februar. Så bør du følge med den timen spørsmål og svar blir publisert (mellom kl. 21.30 og 22.30 1. februar), og er du ikke fornøyd med svaret, kan du komme med oppfølgingsspørsmål. Skriv gjerne hvem du ønsker svar fra, eller om du vil at begge skal svare. Velkommen til å delta på et spennende nettmøte! 

Her kan du lese spørsmål og svar fra tidligere nettmøter på sambåndet.no.

 

[nettmote id=»37343″ template=»questions»]

FRATAS IKKE TILSKUDD: – Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Jan Erik Sundby i KFF om når politikere vil frata friskoler støtte basert på verdidokumenter. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kan få følger for framtidig skole-drift

Kunnskapsministeren mener det ikke kan stilles krav til samlivsform for personer som innehar rene administrative stillinger på en kristen friskole.

Bakgrunnen for saken er at rektoren ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole selv sa opp stillingen sin fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. En slik samlivsform er i strid med verdidokumentet fra skoleeieren. For øvrig pålegger lovverket at kristne friskoler skal synliggjøre livssyn.

Spørsmål til statsråd

At rektoren sa opp stillingen sin med denne begrunnelsen, vakte oppmerksomhet blant annet i Tønsbergs Blad og på NRK Vestfold. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) tok 15. januar opp dette i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålet er besvart 24. januar. Det var etter at Jan Tore Sanner overtok ansvaret for blant annet videregående opplæring fra Torbjørn Røe Isaksen, men ifølge Stortingets hjemmeside er det Isaksen som har besvart det skriftlige spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad.

I spørsmålet anfører Grimstad at «den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Etter denne loven er det forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering, og paragraf 29 slår fast at dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold». Venstre-representanten mener også det «ikke (er) åpenbart at arbeidsgiver etter loven har anledning til å kreve å regulere ansattes privatliv etter ansettelse gjennom verdidokumenter».

Selv om Grimstad mener rektorens egen oppsigelse «må respekteres», antar han at rektoren ville blitt oppsagt om han ikke gjorde det selv. «Etter undertegnedes syn må dette ha konsekvenser for denne og andre skoler hvis en slik praksis er i strid med loven», avslutter Grimstad det skriftlige spørsmålet sitt.

– Ikke administrative stillinger

I det skriftlige svaret framholder Torbjørn Røe Isaksen at «det er bare i noen få, helt spesielle tilfeller, at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform i en virksomhet som drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål, vil være lovlig. I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen. Utestengning er ikke lov hvis det er andre i virksomheten som står for eller kan stå for (hoveddelen av) det religiøse pedagogiske opplegget. I rent administrative stillinger er det ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform», heter det i svaret.

– Mer avgrensende

– Det ser ut til at statsråden er mer avgrensende enn slik vi har forstått det tidligere, kommenterer Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), overfor avisen Vårt Land.

Forbundet vil vurdere om de skal be om en avklaring, særlig hva departementet mener med «religionsundervisning».

– Skoleeiere som Normisjon bør ha lov til stille krav til samlivsform, og de bør omfatte alt pedagogisk personale så lenge de er involvert i det kristne arbeidet ved skolen. Det inkluderer også rektor som har ansvar for formålet med skolen, mener Sundby.

Konsekvenser

ALVORLIG: Svein Granerud i Normisjon, som eier Gjennestad videregående skole, mener statsrådens holdning kan få konsekvenser for framtidig drift av de kristne friskolene. Arkivfoto, KPK

– Nå skal vi sette oss ned sammen med KFF for å reflektere over svaret som er gitt. Det er viktig for oss å opptre sammen med andre kristne friskoleeiere, og at vi opptrer så samlet som mulig i en sånn situasjon, sier seniorrådgiver Svein Granerud i Normisjon. 

-Hvis statsrådens svar blir stående, hvilke konsekvenser vil det få for kristne friskoler?

– Dersom statsrådens svar blir gjeldende for ansettelser ved kristne friskoler, vil det få konsekvenser for fremtidig drift av kristne friskoler. Det er en utfordring hvis ikke ansatte er gode kristne rollemodeller for elevene. Der er alle ansatte viktige, men ikke minst undervisningspersonalet, og ikke minst er det viktig at rektor har det fremste ansvaet for å fremme skolens kristne verdier, svarer Granerud.

Les også: ImF stilte seg solidarisk med NLM i tidligere sak.

Menneskerettigheter

Også en annen Venstre-representant, partiets fylkesleder i Vestfold, Magdalena Lindtvedt, engasjerte seg i saken. I et leserinnlegg i Tønsbergs Blad hevder hun at skolen bør nektes statsstøtte. Overfor Kristelig Pressekontor (KPK) reagerer Jan Erik Sundby kraftig mot dette utspillet.

– Vi synes det er greit å minne om at retten til å drive friskole, basert på livssyn, er forankret i menneskerettighetene på linje med andre menneskeretter. En del politikere kjenner ikke friskolene og friskoleloven særlig godt, sier Sundby.

Friskolegeneralen påpeker at dette ikke er første gang enkeltpolitikere ønsker å frata en kristen friskole støtten fordi de ikke er enige i skolens verdier.

– Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Sundby.

Må synliggjøre livssyn

Friskoleloven legger til grunn at for å søke om å starte friskole må man ha et særskilt grunnlag, der livssyn er et av grunnlagene. For å bli godkjent krever myndighetene at skolene synliggjør sitt livssyn.

– Vi opplever at når enkelte politikere gjør seg kjent med dette godkjenningsgrunnlaget, oppfatter de at dette er fjernt fra deres eget verdigrunnlag og derfor vil frata skolen tilskudd, sier Sundby.

Friskolegeneralen legger til at friskoleloven ble støttet både av den rød-grønne regjeringen og nåværende regjering.

– Skvis

KFF opplever ofte at kravet til synliggjøring av livssynsgrunnlaget for en friskole og krav fra enkelte om å tilpasse seg det sekulære samfunnets verdier havner i en skvis.

– Det har skjedd at politikere har ønsket å frata skoler støtte basert på skolens vedtekter eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med kravet om synliggjøring, sier Sundby.

Han kjenner ikke til tilfeller der skoler faktisk har mistet statsstøtte på grunn av slike reaksjoner.

– Konservative ser behov for friskoler

Friskolegeneralen forteller at svært mange av deres medlemsskoler som eies av konservative kristne organisasjoner, har et verdidokument med et syn på ekteskapet som en del vil oppleve ikke er i takt med det sekulære samfunnet.

– Det er ikke overraskende at relativt mange friskoler har dette som en del av sitt verdisyn. Jeg er glad for at utdannings- og forskningskomiteen er veldig tydelig i sin innstilling til budsjettet i år at friskolekapitlet er der for å støtte opp om menneskerettene som gir foreldre rett til å velge skole.

Tar ikke stilling

Når det gjelder spørsmålet om lovlighet, skriver tidligere kunnskapsminister (nå næringsminster) Torbjørn Røe Isaksen i sitt svar til Carl-Erik Grimstad at han «har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke». Han viser til at Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet har hjemmel til å reagere ved eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

GAVER: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss er klar på at ImF trenger flere faste givere. FOTO: ImF Media arkiv

ImF-styret ringer i vår

Kenneth Foss setter seg som mål at ImF skal øke gaveinntektene i en vanskelig økonomisk tid.

‘- Det er oppdrift i ImF for tiden, med ny logo, ny lederkonferanse og god driv over bibelcamp, barne- og ungdomsarbeid og forsamlingsbygging. Da er det fryktelig kjedelig at vi sliter med å få endene til å møtes, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

Oppsigelse

15. desember i fjor kom nyheten på sambåndet.no om at ImF-styret har gjort vedtak om nedbemanning i administrasjonen som følge av et underskudd på budsjettet for 2018 som etter hvert kom opp i om lag 1 million kroner. 29. desember kunne man lese at forkynner Roald Evensen tok initiativ til aksjonen «tusen gir tusen». 5. januar kom nyheten om at stillingen til IT-leder Øyvind Angelskår kuttes som følge av at mange IT-tekniske oppgaver er satt bort til eksterne leverandører. I tillegg får journalist Vilhelm Viksøy i ImF Media permisjon i 50 prosent det meste av 2018 for å jobbe halv stilling for P7 Kristen Riksradio.

Ringerunde

På sidene merket «Fra felten» i Sambåndet kan leserne hver måned følge med på utviklingen i de ulike gavekampanjene gjennom året. I september skrev vi om nedgang i inntektene. Den viktige høst- og julegaven gikk samlet ned med 16 prosent fra 2016 til 2017. I septemberutgaven opplyste Kenneth Foss blant annet at en ringerunde til dagens 483 faste givere med spørsmål om de vil øke det månedlige beløpet, var på trappene.

-ImF-styret vil ringe rundt til så mange de klarer i forbindelse med et styremøte, og planen er at det skal skje i starten av mars, kan Foss nå opplyse.

FGS

Større trykk på ordningen med gaver med skattefradrag til frivillige organisasjoner (FGS) er altså en viktig del av forsøket på å bedre økonomien.

-I tillegg til å ta direkte kontakt med dagens givere, har vi laget en ny annonse om FGS som også inneholder et skjema man kan bruke for å registrere seg som giver, sier Foss.

De fleste av dagens faste givere gir mellom 2000 og 6000 kroner i året. Noen få ligger på 15.000– 20.000. Foss antar at mange i tillegg gir til krets og lokalforsamling i tillegg til ytremisjon.

Håndslag

-Alt dette er selvsagt også viktig, og folk må finne sitt beløp som de vil gi til misjonen, påpeker Foss.

Han tviler på at de stadige økningene i det maksimale beløpet man kan få skattefradrag for – 40.000 kroner for inntektsåret 2018 – har avgjørende betydning.

-Jeg tror ikke at skattefradraget er hovedmotivasjonen. Vi ønsker at motivasjonen skal være å støtte misjonen, og så får skattefradraget være et håndslag fra staten, sier Foss.

600.000

Den arrangements- og markedsansvarlige er dristig nok til å røpe et mål han har satt seg for fast givertjeneste, som i dag utgjør 1,9 millioner kroner i året:

-Å komme opp i 2,5 millioner kroner i løpet av 2018 må være et kortsiktig mål, sier Foss.

Per 3. januar hadde ti personer økt sitt månedlige gavebeløp etter at Roald Evensen i romjulen gikk ut med sin oppfordring. Til sammen utgjør dette 48.600 kroner i økte årlige inntekter for ImF.

-Det er flott med slike initiativ som det Evensen tok, og ekstra flott om folk responderer ved å bli faste givere eller øke det beløpet de allerede gir. Det blir faste, forutsigbare inntekter vi kan budsjettere med, understreker Kenneth Foss. 

MER PERMISJON: KrFs nestleder Olaug Bollestad legger ikke skjul på at partiets kamp for økt permisjon til tvillingforeldre også handler om et ønske om færre tvillingaborter. FOTO: Kristelig Folkeparti

Håper forlenget permisjon gir færre tvillingaborter

KrF og Menneskeverd håper færre velger tvillingabort når tvillingforeldre nå får økt permisjon.

Kristelig Folkeparti (KrF) kjempet i statsbudsjettet fram at foreldre som får tvillinger etter 1. juli i år, vil få fire måneder ekstra foreldrepermisjon. De som får trillinger eller enda flere, vil få ett år ekstra permisjon.

Olaug Bollestad, nestleder i KrF og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, sier til NRK Sørlandet at utvidet permisjonen også handler om at KrF kjemper for et samfunn som ikke vil sortere bort ett av to tvillingfostre.

– Vi vet at tvillingabort eller muligheten til å selektere bort ett foster, er mulig i henhold til norsk abortlov. Dette kan være med på å demme opp for dette, sier Bollestad.

KrF-nestlederen synes det er på høy tid med mer permisjon for tvillingforeldre.

– Det å få to barn samtidig er noe annet enn å få ett barn. Å få to barn er mye mer jobb. Vi ønsker at permisjonen skal følge barnet. Derfor er dette for KrF sin del et steg på veien, for vi ønsker at det skal være ett år per barn totalt sett, sier hun.

I statsbudsjettet for 2018 er det ifølge NRK lagt inn 110 millioner kroner for ekstra tvillingpermisjon og 4 millioner for ekstra trillingpermisjon.

– Klokt med lengre permisjon

I dag får tvilling- og trillingforeldre kun fem uker ekstra permisjon per barn med hundre prosent lønn. Dette øker til sju uker dersom man har valgt 80 prosent lønn.

– Vi tror det er viktig for mor å få avlastning, og at det er samfunnsmessig klokt både på kort og lang sikt å gi disse foreldrene lengre permisjon. Nå kan far være hjemme i fire måneder i starten i stedet for to uker, sier Bollestad.

Også organisasjonen Menneskeverd er glad for oppmerksomhet på tvillingforeldres situasjon.

– Vi har vært engasjert mot tvillingabort i lang tid. Det er viktig at vi ikke bare kritiserer en praksis, men også støtter konkrete tiltak som kan bedre situasjonen for tvillingforeldre, sier generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, til KPK.

Menneskeverd ledet blant annet en underskriftskampanje for et par år siden som protesterte mot at myndighetene da slo fast at abortloven åpnet for tvillingabort, også kalt fosterreduksjon, selv når begge fostrene var friske. Kampanjen fikk inn over 10 000 underskrifter.

Eneste i Skandinavia

Dahle Stærk håper, som Bollestad, at den utvidede permisjonen kan hjelpe foreldre som venter tvillinger, til å ikke velge abort eller fosterreduksjon.

– For dem som står i en valgsituasjon i Norge, tror jeg dette kan ha en effekt, sier han.

Men Menneskeverd-generalen frykter likevel at tvillingaborter vil bli utført.

– Nå er Norge det eneste landet i Skandinavia som har åpnet for tvillingabort, så det er grunn til å tro at det også kommer folk fra våre naboland for å utføre dette. Det vil jo ikke påvirkes av norske støtteordninger. KPK

FELLESSKAP: Leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, legger nå fram en idé om distriktsforsamling. Foto: ImF Media arkiv

Vil starte 20 nye fellesskap

Et team innenfor ImF jobber nå med ulike modeller for forsamlingsvekst, og en plantefamilie er startet for de som tenker fellesskapsplanting.

− Noe av det vi holder på med, er å bygge en plantefamilie for personer som tenker planting, samtidig som vi gir oppfølging til disse lokalt. I dag er det ca. 20 stykker i plantefamilien. Alle som vi fortløpende får kontakt med som kobler på tanken om å plante, kan bli med i plantefamilien. Dette er en plass vi håper de enkelte skal kjenne tilhørighet, men også erfare at de får ressurser som hjelper dem til å være med på det Gud har lagt dem på hjertet, sier leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, til Sambåndet.

Mål
Han har som oppgave å bidra til å virkeliggjøre visjonen om å starte 400 nye menigheter innen 2025 som ImF er en del av sammen med 14 forskjellige trossamfunn. ImF har selv som mål å starte 20 nye menigheter. Til Dagen (lenke krever innlogging) 25. november i fjor opplyser Eriksen at ImF så langt ikke har startet noen ny menighet. Sendt Læringsfellesskap har en årlig samling hvor seks–ti personer fra hvert kirkesamfunn samles. Fjorårets tema var «Hvordan vinne nye mennesker i Norge i dag?». Dette var også tema for nettverkene Etablerte forsamlinger 1 og 2 og Nye forsamlinger på ImFs lederkonferanse.

Planer
− Hva skjer videre?

− Vi planlegger en studietur til London i mars. Der har vi kontakt med noen norske som er med på å plante menigheter i London. Vi skal ikke bare høre deres erfaring, men også være med og se på arbeidet de driver. Fra høsten 2018 ser det ut til at vi har på plass to team som skal plante noe nytt. Disse blir da med i prosessen som heter M4, som skal hjelpe dem de to første årene. Det blir spennende!

I sommer ble det konstituert et team som består av Eriksen pluss to til.

− Vi jobber nå med forskjellige modeller for menighetsplanting i ImF, slik at personer og forsamlinger som tenker på planting i sine strategier, kan se om der er en modell som kan passe for dem. Vi håper også å få en god prosess med etablerte forsamlinger for å se at det kan begynne en bevegelse av at forsamlinger planter nye fellesskap og forsamlinger, sier John Torjus Eriksen.

Distriktsforsamling
− Overfor ImF-styret foreslår du at de store forsamlingene blir distriktsforsamlinger som fungerer for et større geografisk område og som sendeforsamling. Hva med erfaring fra for eksempel ImF Straume som viser at når nye forsamlinger etableres, fører det gjerne til sentralisering fra distriktene?

− Hensikten er ikke at folk bare skal komme til de større plassene, men at de der også kan få hjelp til å starte noe lokalt hvor de bor. Jeg har selv en lengsel etter å se tilbedelsesfellesskap på alle tettsteder i Norge, og at vi som enkeltmennesker får hjelp til å leve Jesuslivet der vi bor. Men mange plasser er det ikke realistisk å tenke forsamling. Da kan de for eksempel samles i en distriktsforsamling på søndagen, men samles til et mindre fellesskap lokalt i uka, som hus-fellesskap, bønnefellesskap eller drive for eksempel barnearbeid. Kanskje tilsatte i distriktsforsamlingene kan ha oppfølging av disse som en av de viktigste prioriteringene i stillingene sine?

Åpenhet?
For Eriksen er det viktigste med å plante nye menighet at nye mennesker skal møte Jesus.

− Vi trenger hjelp til hvordan nå nye mennesker. Målet med nettverkene var at en ikke bare sitter og hører og får kunnskap, men får større forståelse og snakker sammen og konkretiserer hva det betyr lokalt der du bor og blir ansvarliggjort.

Til nå i jobben har Eriksen merket seg at det særlig er ett spørsmål flere lurer på:

− Hva skal man gjøre når man opplever et kall og en mulighet til å starte noe nytt på et tettsted med et etablert indremisjonsarbeid? Skal en gå inn i etablerte forsamlinger eller starte noe helt nytt?

– Her er det viktig med en god avklaring lokalt, for å se om det er hensiktsmessig å bygge noe nytt ut fra det etablerte, eller begynne med blanke ark, som noe parallelt til annet indremisjonsarbeid. Hvis det er lite åpenhet for endring, vil endringsmotstanden være så stor at plantere gjerne blir utslitt, blir passive eller forlater det lokale bedehusarbeidet, sier Eriksen.

Inspirasjon
Dette ble konkretisert med eksempler på Lederkonferansen, hvor blant andre Tom Salte fra Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM) fortalte om deres historie.

− Der valgte de å gjøre noen endringer som har ført til at SIM i dag er en levende forsamling. SIM er også et godt eksempel på hvordan de eldre velsignet det nye som vokste fram, sier Eriksen.

Velsignelse
Eriksen tror det vil variere fra sted til sted hva som er best å gjøre.

− Det som er tilfelle i bedehusland, er at det allerede eksisterer arbeid mange plasser. Noen steder kan det bli aktuelt å starte nytt indremisjonsarbeid der det allerede er arbeid. Dette er selvsagt lettere på litt større steder. Nytt arbeid kan handle om at man når nye grupper mennesker i lokalsamfunnet – både ut fra kall, men også ut fra hvordan kulturen er i de enkelte fellesskapene. Et overordnet mål er at man skal bli til mest mulig velsignelse for den plassen man bor. Her trengs det visdom, ydmykhet og mot for å finne vegen lokalt, sier han.

Relasjoner
− Hva synes du kom ut av Lederkonferansen når det gjelder menighetsplanting?

− Folk i nettverket bygde relasjoner med hverandre, relasjoner som kan bli viktige på lengre sikt. Noen fikk tro på at en kan plante og gjøre noe nytt. Det var en kobling mellom dem som var i nettverket. Man så at ImF er fremtidsrettet. Det er rom for å gjøre noe nytt i ImF. Målet er å få en gruppe å følge som det skjer ting rundt.

ÅPEN OG BRED FOLKEKIRKE: Venstre-leder Trine Skei Grande, til høyre, blir ny kulturminister og har tidligere uttalt at hun ønsker seg en åpen og bred folkekirke. ARKIVFOTO: KPK

Paritet hennes vil stryke kristendom fra Grunnloven

Venstre-leder Trine Skei Grande avviser at hun som kulturminister vil arbeide for eget partis programpunkt om å fjerne henvisningen i Grunnloven til kristendommen.

Venstre-leder Trine Skei Grande overtar ansvaret for tros- og livssynspolitikken etter at hun ble presentert som kulturminister onsdag ettermiddag. Direktøren for KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter uttrykker i en pressemelding at de forventer at Grande har en støttende tilnærming til tro og livssyn når hun nå går inn i rollen som kulturminister.

– Vi vet at Trine Skei Grande har et positivt forhold til Den norske kirke og dens rolle som folkekirke og til livssynsmangfold, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA.

Han er likevel tydelig på at ikke alle i partiet Venstre deler lederens syn på kirken.

– Hun bør ha et godt utgangspunkt for føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og jobbe for et livssynsåpent samfunn, selv om sterke krefter i partiet hennes jobber for et mer sekulært samfunn med dårligere rammevilkår for trossamfunn, fortsetter Grimstad.

– Uklare signaler

Etter at den nye regjeringsplattformen ble lagt fram søndag ettermiddag, mente KA den ga uklare signaler om trossamfunnenes rolle og finansiering, og etterlyste avklaring på sentrale punkter.

– Flere av punktene under «Tro og livssyn» i Jeløya-plattformen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, uttalte Frank Grimstad på KA sine nettsider dagen etter at plattformen var lagt fram.

Han merket seg særlig at regjeringen vil «fullføre skillet mellom stat og kirke».

– Betyr dette at Venstre har fått gjennomslag for sitt forslag om å endre Grunnloven? I så fall er det dramatisk og oppsiktsvekkende. Det representerer en helt ny politikk og et klart brudd med det som ligger til grunn for forslaget til ny trossamfunnslov, som nettopp har vært ute på høring, sier Grimstad.

Avviser grunnlovsendring

Overfor avisen Dagen avviser Trine Skei Grande at plattformen til den nye regjeringen representerer en endring i trospolitikken. Hun avviser også at det er bevisst valg at «kristen» kulturarv ikke er nevnt.

Venstres partiprogram fastslår at det er mål å «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven», men Grande sier hun ikke har noen ambisjoner om å endre Den norske kirkes særstilling i Grunnloven.

– Vi har ingen ambisjoner om å endre Grunnloven. Det må ligge i Stortinget og ikke her, sier Grande til Dagen.

Grande understreker at tro og livssyn er et viktig politikkområde selv om regjeringen har slått fast at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende».

– Håper hun tar høringssvar på alvor

Som kulturminister blir det Grandes jobb å følge opp med en ferdig stortingsproposisjon for forslaget til ny lov om trossamfunn som nylig har vært på høring.

Les også: Mulige konsekvenser for misjonsorganisasjoner av ny lov.

– Vi håper og tror at hun vil lytte til innspill fra tros- og livssynsmiljøene og at hun vil ta høringssvarene på alvor, sier Grimstad i pressemeldingen.

Kulturdepartementet er også pålagt, etter et forslag fra Venstre, å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, med utgangspunktet i Stålsett-utvalgets rapport «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013.

Kulturministeren har også ansvar for kulturminnevernet, noe som berører et stort antall kirkebygg, samt for frivillighetspolitikken.

– Del av det offentlige rom

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en uttalelse på Den norske kirkes hjemmeside at det er uheldig at regjeringen ikke løfter tydeligere frem det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i sin erklæring.

– I Norge er tro og livssyn en naturlig del av det offentlige rom, og jeg har forventninger til at den nye regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, sier Raaum.

Hun forteller at hun ser frem til den bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk, som ivaretar både betydningen av tro og livssyn i samfunnet generelt, men også hva Den norske kirke betyr og har betydd.

– Det er mange privatsaker som også er en del av det offentlige rom og debatt. Det er mange punkter der vi beveger oss i en mer tolerant retning når det gjelder trosuttrykk, sier Grande til Dagen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

BØNN 24/7: Over 120 voksne hadde per 11. januar meldt seg på for å være med å virkeliggjøre Søndagsskolens bønn for barna 24 timer i døgnet i 7 dager. FOTO: Søndagsskolen Norge

Ber for barn heile veka

Frivillige vaksne deler timane i denne veka mellom seg i bøn for borna.

15. til 21. januar går Sundagsskulen Noregs bønneveke, Bøn 24/7, av stabelen. Godt over hundre vaksne delar då timane i døgnet mellom seg for å be for borna.

– Vi trur at bøn er i kjernen av det kristne livet og av sundagsskulearbeidet. Vi ynskjer å be fram nye sundagsskulegrupper og frivillige leiarar, seier leiar for Bøn 24/7, Maria Sammut.

Det er fjerde gong det arrangerast ei slik bønneveke der det vert bede døgnet rundt i ei heil veke.

– Ei slik bønneveke markerer viktigheita av bønn og skapar fellesskap. Vi ber mellom anna spesielt for barn som vert mobba for trua si eller er offer for seksuelle krenkingar, seier prosjektleiaren.

Ho trur det at ein ber og veit det vert bedt kontinuerleg heile døgnet, òg gjer noko med dei som deltek.

– For Gud er kanskje tida irrelevant, men for menneske er tida viktig. Det er veldig fint å kunne samla folk til å be i ein slags stafett på denne måten, seier ho.

Inspirasjon frå Oslo

Inspirasjonen til ein bønneaksjon døgnet rundt kom frå kretsen i Oslo og Akershus.

– Dei vart inspirert av arrangementet Bønn for Oslo, og i 2015 gjorde vi det til ein landsdekkande aksjon, seier Sammut.

Treng fleire forbedarar

Per 11. januar hadde over 120 forbedarar meldt seg til teneste. For å dekka alle timane i veka trengst det totalt 168 forbedere.

– Alle som har eit hjarte for barn kan vera med og be, òg viss du ikkje vil setja deg opp på ei liste, seier prosjektleiaren.

Ho håpar likevel dei får fylt opp dei få timane som er igjen for å få til kontinuerleg bønn heile døgnet.

– Det er særleg i helga på dagtid og nokre nattetimar som manglar, seier Sammut og oppfordrar folk til å ta kontakt med Sundagsskulen Noreg viss dei vil vera med.

Dei forpliktar seg til å be ein bestemt time og får ei liste med konkrete bønneemne og forslag til korleis ein time i bønn for sundagsskulen kan vera.

– I bøna møter Jesus alle barna sine – både dei som har levd lengje og dei som har levd kort på denne jorda, seier prosjektleiaren.

Bønneemna er delt inn i kategoriane borna, familiane, frivillige leiarar og Sundagsskulen Noreg.

Vil vekka gnistar

Sundagsskulen håpar òg at det gjennom bønneaksjonen kan tennast gnistar til å starta opp nye barnegrupper, til å stilla som frivillig leiar og til å senda eigne barn i sundagsskule.

– Tidlegare år har vi opplevd at folk som har vore med og bedt ein time, har vorte inspirert til sjølv å stilla opp som sundagsskuleleiarar, seier Sammut.

Ho håpar aksjonen kan framheva viktigheita av bønn i kristen teneste og det Sundagsskulen driv med, nemleg formidling av Jesus til borna.

– Aller mest ynskjer vi at Gud rører med hjartet til menneske. Det er det vi jobbar for først og fremst. KPK

FAMILIEN: Her er Nils Fredrik Rifsgård med familien. Fra v. kona Anna med Samuel, Amalie, Nils Fredrik med Ingrid og Jakob. Foto: Privat

Fra Indonesia til Frekhaug

Nils Fredrik Rifsgård er ansatt som ny forsamlingsleder i Frekhaug Indremisjon.

− Det har vært en lang og god prosess med forsamlingsleder og styret i Frekhaug Indremisjon. Etter en stund i bønneboksen landet vi på at dette var det vi ønsket å gå for når vi kommer tilbake til Norge etter sju år i Indonesia. Meland er min hjemkommune, og det er kjekt å være nær foreldre og besteforeldre. Vi ser på det som en spennende utfordring og håper å kunne bidra mye positivt inn i virksomheten, sier Rifsgård til Sambåndet.

Den 1. august 2018 begynner han i stillingen som forsamlingsleder i Frekhaug Indremisjon. Det er en forsamling som ble startet for seks–sju år siden.

Utadrettet
− Vi ønsker at forsamlingen skal være utadrettet når det gjelder misjon både i nærmiljøet og globalt, og vi er veldig glad og takknemlig for å ha fått tak i en person som har både erfaring og bakgrunn for å gå inn i en slik tjeneste, sier forsamlingsleder Arnfinn Norheim

Rifsgård kommer fra Holsnøy i Meland kommune i Hordaland. Han har gått bibel- og misjonshøyskole på Fjellhaug i Oslo og har vært pastor i Hægeland Frikirke nord for Kristiansand i fire år. Siden 2011 har han vært misjonær for NLM i Indonesia. Han er gift og har fire barn.

Allsidig tjeneste
Forkynnelse, administrasjon og veiledning vil bli sentrale oppgaver for Rifsgård i hans nye stilling som forsamlingsleder.

− Jeg ser for meg en spennenende og allsidig tjeneste der jeg får bruke mine gaver til det beste for forsamlingen. Vi håper også å komme i gang med konfirmantundervisning. Unge voksne og småbarnsfamilier vil nok også være noe vi vil satse videre på, og det samme gjelder barne- og ungdomsarbeidet, sier Rifsgård.

Forkynnelsen
− Hva vil være viktig for deg som forsamlingsleder?

− For meg er det viktig at forkynnelsen er i samsvar med Guds Ord. Det er også viktig at forkynnelsen er dagsaktuell og får innvirkning på livet som leves her og nå. En tydelig vektlegging av Jesus ønsker jeg skal være sentralt i alt jeg gjør. Oppmerksomhet på misjon er også viktig for meg i en slik stilling. Jeg ønsker å være forsamlingsleder for hele forsamlingen og ønsker å være tilgjengelig og aktuell for alle så langt det lar seg gjøre.

Forventinger
− Hva er dine forventinger til den nye stillingen?

− Jeg forventer et godt samarbeid med styre, ulike arbeidsgrener og musikkleder. Videre forventer jeg at vi sammen skal komme nærmere Jesus som enkeltmennesker og forsamling. Jeg håper også på en personlig utvikling og læring gjennom denne tjenesten. Jeg forventer at forsamlingen er med og drar lasset, og at alle vil bruke sine talenter i forsamlingen, sier Nils Fredrik Rifsgård.

ENGASJERT: Britt Helen Opstad (til venstre) har ledet bokhandelen siden åpningsdagen. Her i samtale med kunde Kari Marie Aadland Ullenberg. FOTO: Brit Rønningen

Bergen Kristne Bokhandel søker ny daglig leder

Britt Helen Opstad slutter i Bergen Kristne Bokhandel.

− Alt har sin tid. Jeg elsker det jeg holder på med, men jeg kjenner på at det er tid for at nye krefter og nye øyne kommer inn og tar over og utvikler bokhandelen videre, sier daglig leder Britt Helen Opstad i Bergen Kristne Bokhandel til sambåndet.no.

Hun har vært daglig leder siden bokhandelen åpnet i 2015, og hun vil slutte innen utgangen av februar.

− Det er krevende å få noe nytt opp å gå. Jeg tror derfor det er rett for meg og bokhandelen at jeg slutter nå, fortsetter Opstad.

− Hva skal du gjøre videre?

− Det vet jeg ikke ennå.

Godt arbeid
− Hun har gjort et svært godt arbeid i en oppstartsfase. Vi hadde helst sett at hun hadde vært lengre. Men vi respekterer at hun vil gi seg, sier leder Johannes Kleppa i styret for Bergen Kristne Bokhandel.

− Vi har på langt nær nådd vårt potensial, sier Opstad og bruker som et eksempel en forespørsel bokhandelen nylig har fått fra Sogn om å sende bøker til en ungdomsleir med opp til 100 ungdommer.

− Det viser at det er behov for kristen litteratur.

Skal vokse
− Hvilke tanker har du om hva som bør skje videre med Bergen Kristne Bokhandel?

− Den skal vokse. Der kommer den nye daglige lederen inn. Det er en nisjebokhandel, og for at det skal gå, er vi avhengig av at folk handler hos oss.

I en lengre periode har det vært gravearbeid utenfor Bergen Kristne Bokhandel for å legge nye rør. Det har påvirket salget og antall besøkende.

− De har lovet å være ferdig med arbeidet til sommeren. Da blir vi mer tilgjengelig, sier Opstad.

Styret har søkt etter ny daglig leder.

− Butikken vil gå sin gang. Vi har mange frivillige, så det vil gå rundt i en overgangsperiode. Og vi vet ennå ikke om det blir noen overgangsperiode. Det kommer an på hvor snart vi får på plass ny daglig leder, sier Johannes Kleppa. 

PANEL: Berit Aalborg, til venstre, fra Vårt Land, Knut Arild Hareide fra KrF og Kari Fure fra Dagen kom med sine synspunkter under lanseringen av World Watch List 2018. FOTO: KPK

‘- Vi må snakke sant om radikal islam

Dagen-redaktør Kari Fure mener man må tørre å snakke om de undertrykkende elementene som finnes i islam.

Onsdag offentliggjorde Open Doors International sin årlige forfølgelsesrapport World Watch List for 2018. Den forteller at hver 12. kristne i verden opplever å bli forfulgt for sin tro, og at forfølgelsen øker og berører over 215 millioner mennesker.

Åpne Dører lanserte rapporten på Litteraturhuset i Oslo med en panelsamtale mellom redaktørene Berit Aalborg og Kari Fure fra henholdsvis Vårt Land og Dagen og partileder Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti.

– Mennesker blir forfulgt for sin kristne tro, og det er et spesielt ansvar for oss. Denne rapporten er med og kvalitetssikrer det vi sier gang på gang. Jeg vil følge dette opp på en bredde av politiske områder, sier Hareide til KPK. 

KrF-lederen har tidligere tatt opp situasjonen til de forfulgte kristne i interpellasjoner i Stortinget og presset på slik at Norge fikk en egen ambassadør for trosfrihet i 2012.

Les også: Fortviler over forfølgelse av kristne.

– Vi har ikke gjort en god nok jobb på dette. Jeg mener de tallene som kommer nå, gir grunnlag for en ny debatt i Stortinget. Det er kjempeviktig at vi bruker vår politiske arena til å løfte denne problemstillingen, sier han.

Aalborg forteller at de i Vårt Land opplever at saker om forfølgelse av kristne i økende grad har kommet på dagsorden i mediene.

– Nå blir artikler vi skriver om forfølgelse, fortere tatt opp av andre medier enn det ble for fem eller ti år siden, sier Aalborg.

Redaktøren berømmer jobben Åpne Dører i mange år har gjort med World Watch List.

Hinduistisk fundamentalisme

I tillegg til de ti landene som ligger på topp på forfølgelseslisten (se faktaboks), fremhevet Åpne Dører India der forfølgelsen har økt kraftig de siste årene på grunn av hinduistisk fundamentalisme og nasjonalisme.

Hareide mener at fordi Åpne Dører har trosfrihet som sin sak, får de legitimitet når de snakker om drivkreftene bak forfølgelsen.

– Det er riktig at man snakker om ekstrem islamisme, som ifølge rapporten er faktor nummer én. Men da er det bra at Åpne Dører også løfter fram India. Det viser at det er sammensatt, og at vi kan se de samme mekanismene, sier Hareide og påpeker at kristne også har en fortid de kan ta med i betraktningen.

– Vi må tørre å snakke sant om at radikal islam står bak mye forfølgelse av kristne og om undertrykkende elementer som finnes i islam som for eksempel konverteringsforbudet. Samtidig er vi som kristne kalt til å elske muslimene, sier Fure.

Les også: Drivkreftene i religionen.

Forfulgte muslimer og ateister

Panelet var også opptatt av at man ikke må glemme andre religiøse grupper og minoriteter som blir forfulgt.

– Det har vært mye snakk om Rohingyaene det siste året. Vi kan ikke snakke om forfølgelse av kristne med troverdighet uten at vi også tar opp forfølgelsen av andre religiøse grupper, sier Fure.

– Jeg tror det er viktig når man snakker om disse områdene at man ser på alle som blir forfulgt. Her er India et godt eksempel der både kristne og muslimer blir forfulgt. Vi skal heller ikke glemme at forfølgelsen av ateister også øker, sier Aalborg.

Press og vold

Faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører presenterte World Watch List 2018 på Litteraturhuset i Oslo. FOTO: KPK

World Watch List kartlegger forfølgelse ved hjelp av tusenvis av feltarbeidere i Open Doors sitt nettverk. Forfølgelsen deles opp i to hovedformer: Press og Vold.

– Under press finner vi kristne som lever konstant under en forfølgelses-, trakasserings- eller diskrimineringssituasjon, forklarer faglig leder i Åpne dører, Stig Magne Heitmann.

Denne typen forfølgelse får, ifølge Heitmann, lite oppmerksomhet i mediene.

– Når mediene rapporterer fra hendelser, er det ofte de store dramatiske voldshandlingene, sier han.

Ønsker å heve forståelsen

Åpne Dørers generalsekretær, Morten Askeland, håper flere kan få øynene opp for forfølgelsen av kristne.

– Vi håper denne rapporten kan heve forståelsen av og oppmerksomheten på at mange blir forfulgt for sin tro i verden, og at det kan hjelpe oss å gjøre ting som kan bedre situasjonen for de forfulgte, sier han.

Askeland forteller at Åpne Dører er i kontakt med folk fra et bredt spekter av politiske partier for å gjøre dem oppmerksom på forfølgelsen av kristne.

– I noen land bør norske myndigheter ta disse tallene med i samtalene, både i politiske samtaler, men også når det er snakk om bistand må de snakke om trosfrihet. Norske politikere bør utfordre andre land på hvordan de tenker og håndterer disse tingene, sier han.

– Jeg ønsker også at det skal bli en høyere forståelse i det norske samfunnet for hvor viktig troen er for mennesker, sier Morten Askeland. KPK

I Nepal (bildet) og India øker forfølgelsen av kristne på grunn av radikal hinduisme. FOTO: Åpne Dører

Mer enn dobling i antall drept for sin tro

Ifølge World Watch List 2018 ble over 3000 kristne drept for sin tro i fjor. Det er mer enn dobbelt så mange som året før.

Denne uken lanserer Open Doors International sin årlige World Watch List (WWL) som måler graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

Forrige gang WWL ble lansert, ble det rapportert om 1207 kristne som var drept for sin tro. I rapporteringsperioden for WWL 2018 anslås det at 3066 kristne er drept, altså mer enn dobbelt så mange.

– Økningen av drap kommer som følge av bølger av angrep fra bevæpnede Fulani-nomader mot den kristne befolkningen i delstatene i Nigerias midtbelte. Rapporter benevner dette med begrepet “religiøs rensing”, det vil si etnisk rensing basert på religiøs tilhørighet, skriver Åpne Dører i en pressemelding.

World Watch List 2018 baserer seg på undersøkelser fra perioden november 2016–oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Jo høyere score, dess mer forfølgelse.

De ti landene der kristne opplever mest forfølgelse, er: Nord-Korea (94), Afghanistan (93), Somalia (91), Sudan (87), Pakistan (86), Eritrea (86), Libya (86), Irak (86), Jemen (85) og Iran (85).

Nord-Korea fortsatt verst

På toppen av verstinglista for forfølgelse av kristne ligger fortsatt Nord-Korea, slik de har gjort de siste 15 årene.

– Hoveddrivkraften bak forfølgelsen i Nord-Korea er staten. Ledernes paranoia har økt i takt med landets økende isolasjon. Kristne blir sett på som fiendtlige elementer i samfunnet og må utryddes, skriver Åpne Dører i et sammendrag av rapporten.

På andreplass finner vi Afghanistan. De rykker opp en plass fra tredjeplassen i fjor.

– Sterkt press fra lokalsamfunn og påvirkning fra Taliban og IS tvinger familier til å flytte. Bare en mistanke eller anklage om konvertering blir sett på som blasfemi og kan føre til dødsstraff, skriver Åpne Dører om situasjonen i Afghanistan.

Selv om de to landene er fullstendig ulike med hensyn til politiske og sosiale strukturer, viser undersøkelser fra perioden, ifølge Åpne Dører, at disse to landene begge har maksimum score for press mot kristne.

VOLD MOT KRISTNE: En mann i Pakistan leser Bibelen. Pakistan scorer høyest når det gjelder vold mot kristne på World Watch List 2018. FOTO: Åpne Dører

– Bare scoren for «vold» utgjør en forskjell på hvilket land som er nummer én og hvilket som er nummer to. Det er imidlertid Pakistan som har den lite ærerike høyeste plasseringen når det gjelder vold mot kristne, med maksimum score, skriver Åpne Dører.

Radikal hinduisme
Nepal
(plass 25) og Aserbajdsjan (plass 45) er nye land på lista i år.

– I Nepal vinner en sterk religiøs nasjonalisme terreng. Hinduradikale har blitt mer aktive i å legge press på kristne og å utøve vold, skriver Åpne Dører.

For Aserbajdsjan har økt tilgang til informasjon om for eksempel politiraid og arrestasjoner gitt landet høyere score.

Blant landene som øker mest, finner vi Libya (plass 7) og India (plass 11) som begge har en økning på 8 poeng og rykker fire plasser opp på listen fra i fjor.

– I India er det en markert økende innflytelse fra radikal hinduisme. I rapporteringsperioden for WWL 2018 ble minst åtte kristne drept på grunn av sin tro av militante hinduer, 34 kirkebygg ble ødelagt, og nær 24 000 kristne opplevde ulike typer angrep, skriver organisasjonen. KPK