30 mill. mer til friskolebygg

/0 Kommentarer/i , /av

Budsjettforliket på Stortinget innebærer at kapitaltilskuddet til friskolene øker med 30 millioner i 2018.

‘- Vi er glad for det og vil gi ros til KrF, selv om det ennå mangler mye, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Bevilgningen til kapitaltilskudd er som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og KrF og Venstre økt med 30 millioner kroner i 2018, til 60 millioner kroner. Pengene skal gå til finansiering av skolebygg. Sundby håper nå at tilleggsbevilgningen følges opp med gode merknader.

– Kunnskapsdepartementet har kommet til at dersom en legger avskrivning i offentlige skoler til grunn, og legger det inn i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, skulle beløpet for kapitaltilskudd vært på ca. 270 millioner kroner. Det samsvarer med tall KFF for lengst har regnet ut, påpeker Sundby.

Per elev

Pengene deles ut etter antall elever på hver grunn- og videregående skole som er godkjent etter friskoleloven. Ettersom det er ca. 30.000 elever i friskolene, utgjør økningen for 2018 ca. 1000 kroner per elev.  Full «uttelling» på 270 millioner kroner ville gitt 9000 kroner per elev. «I dag betales dette av foreldre, som også betaler for den offentlige skolen, dugnadsinnsats, ansatte som aksepterer lavere lønn, gaver osv. Det vil fortsatt være god bruk for denne innsatsen selv om avskrivninger innarbeides i tilskuddsgrunnlaget», skriver KFF i et notat på sitt nettsted.

– Vi er skuffet over at regjerings- og friskolepartiet Høyre ikke har prioritert en satsing i form av å legge avskrivninger inn i tilskuddsgrunnlaget. Derfor er vi takknemlig for det KrF har fått til. Det er en anerkjennelse av at det er et tilskuddsbehov når det gjelder kapitaltilskudd, sier Sundby.

Lærernorm

Et annet element i budsjettforliket som trolig også vil berører friskolene, er at regjeringen bes om å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ifølge teksten i budsjettforliket skal det sikres at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Det er satt av 200 millioner på statsbudsjettet for 2018. 

Generalsekretæren i KFF ser det som fordelaktig at en slik norm også blir innført for friskolene – for å unngå at de sakker akterut i kvalitet. Forutsetningen er at det følger penger med. 

– Mange av våre medlemsskoler er små. Jeg er litt engstelig for at kravet kan fjerne fleksibiliteten og låse ressursene litt på slike skoler, sier Jan Erik Sundby.

Bemanning

Han er usikker på om en lærernorm vil føre til at en må ansette flere lærere. 

– Jevnt over vil det nok bety økt bemanning. Departementet må finne en ordning som gjør at pengene kommer ut til de skolene der det faktisk skjer en styrkning, påpeker Sundby. 

Han konstaterer at mange offentlige skoler i dag har en grei bemanning. Lærernormen kan faktisk føre til at noen skoler kan få færre lærere enn i dag, fordi noen lærere kan bli flyttet til andre skoler. 

– Kostnader i den offentlige skolen to år tilbake i tid ligger til grunn for tilskudd til friskolene. Bevilgning til økt lærertetthet må friskolene derfor få direkte og øremerket de to første årene etter innføring. Det er jo også et spørsmål om kompensasjonen blir på 100 eller 85 prosent av det de offentlige skolene får, sier Sundby.

På spørsmål om han tror at lærernormen vil få særskilte konsekvenser for fådelte skoler, altså skoler med flere årstrinn i samme klasse, svarer Jan Erik Sundby slik:

– Jeg antar at bemanningen vil baseres på trinn og ikke årstrinn. Det vil også opprettholde noe fleksibilitet når det gjelder å plassere lærerressurser der det trengs. 

Folkehøgskoler

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2018, var det med kutt på 25 millioner til korte kurs og andreår på folkehøgskoler. Disse 25 millionene er nå inne på budsjettet igjen. Det samme er 10,8 millioner til videreføring av studiestøtte til elever som tar et andreår på folkehøgskole.

Regjeringen hadde også foreslått å kutte støtten til studieforbund, som for eksempel Kristelig studieforbund (K-stud) med 22,5 millioner kroner. Dette beløpet er også tilbakeført som følge av budsjettforliket. 

VEDTEKTER: Et ekstraordinært årsmøte på Talgje bedehus endte med at styret trakk seg. Bakgrunnen er ulik forståelse av vedtektene. Foto: Privat

Mener styret har åndelig ansvar

/0 Kommentarer/i , /av

Ulikt syn på om bedehusstyret har et åndelig ansvar for virksomheten var avgjørende for at styret for Talgje bedehus trakk seg.

Det bekrefter Bjarne Ydstebø, som ledet det avgåtte styret, overfor Sambåndet.

Styret hadde innkalt til ekstraordinært årsmøte 18. oktober. På dagsordenen sto spørsmålet om bedehuset fortsatt skulle leie ut til Den norske kirke (Dnk). I forslaget til vedtak som fulgte sakspapirene, innstilte styret på å si nei til dette. Bakgrunnen var vedtaket på Kirkemøtet i fjor om ja til likekjønnet vigsel. Den utløsende faktor var at en ny prest i Finnøy kommune hadde gjort det klart at han ville si ja til å vie likekjønnede.

-Vi i det avgåtte styret mener at styret for bedehuset har et åndelig ansvar for virksomheten, og vi mente det ville være best med et tydelig skille, sier Bjarne Ydstebø.

Vedtekter
I paragraf 2 i vedtektene for Talgje bedehus står det at «føremålet med huset er å samla folket til møter om Guds ord på evangelisk luthersk vedkjennings grunn». Styret mente at vedtaket om likekjønnet vigsel bryter med denne bekjennelsen. Av paragraf 3 framgår det at huset også kan brukes til andre typer møter. Styret må da gi tillatelse, og det er presisert at «programmet må i alle høve ikkje koma i strid med hovudføremålet med huset». Her vises det altså tilbake til paragraf to. Paragraf 1 sier at bedehuset «tilhøyrer kristenfolket på Talgje som vedkjenner seg den evangelisk lutherske læra».

Ydstebø bekrefter at det er betydningen av disse formuleringene det er uenighet om. I tiden fram mot det ekstraordinære årsmøtet hadde noen av de eldre på bedehuset gått sammen om å formulere et alternativt forslag til vedtak. Det gikk ut på at ingen som har et syn der man sier ja til likekjønnet ekteskap, skulle få tale eller undervise på bedehuset. Et forslag nummer to som kom fram under årsmøtet, var å utsette det endelige valget og se på vedtektene fram mot det ordinære årsmøtet som skal holdes innen utgangen av mars. Det siste ble vedtatt med 37 mot 29 stemmer. To stemte blankt.

– Ikke fred
– Styret valgte å trekke vårt opprinnelige forslag etter hvert som vi forsto at veldig få støttet det, og vi la saken fram til avstemning med de to øvrige forslagene. Alternativ 1 ville til en viss grad ha erkjent at styret har et åndelig ansvar, men det ville ikke ha skapt fred. Styret ville da ha måttet gjøre vurderinger fra gang til gang, påpeker Ydstebø.

Da heller ikke dette forslaget fikk flertall, valgte et samlet styre å trekke seg, og et interimstyre ble valgt i stedet.

– Hvordan forholder det avgåtte styret seg til en tanke om at hver arrangør av virksomhet på bedehuset, inkludert Den norske kirke, har det åndelige ansvaret for sine arrangement?

– Det var slik mange tenkte, og vi hadde også drøftet det, men vi mente – og mener – at vedtektene legger et åndelig ansvar på bedehusstyret, sier Ydstebø.

Ny forsamling

LEIE: En eventuell ny forsamling vil leie lokaler på Talgje bedehus. Foto: Privat

Den avgåtte styrelederen bekrefter at det nå arbeides med å danne en forsamling på Talgje. Foreløpig er dette arbeidet på tanke- og planleggingsstadiet. I Finnøy kommune har om lag 70 stk. meldt seg ut av Dnk etter vigselsvedtaket, om lag 40 av dem på Talgje.

– Tanken er å drive arbeidet på Talgje bedehus. Det vil overraske meg om en slik forsamling ikke skulle få leie lokaler på huset, sier Bjarne Ydstebø.

Ydstebø innser at deler av den formelle håndteringen kunne ha vært annerledes, men at de fire tidligere styremedlemmene ikke angrer på at de satte utleiesaken på kartet.

Samtale
Talgje kyrkje er en middelalderbygning som ikke egner seg til alle typer virksomhet og som derfor leier lokaler i bedehuset. I tiden 2.–9. november ble det arrangert samtalekvelder der om forholdet mellom kirke og bedehus på øya. Eilef Gard er leder for ansvarskomiteen for kirken og også sekretær i interimstyret for bedehuset. Han var selv til stede i kirken søndag 5. november.

– Da var det også kveldsbønn, og den samlingen var bedre besøkt enn vanlig. Men det var ikke så mange som tok imot samtaletilbudet. Det blir kanskje litt for tett mellom folk her, og også litt uvant, men dette er likevel noe som opptar folk, sier Eilef Gard til Sambåndet.

STIFTET: Øyvind Angelskår informerer på stiftelsesmøtet om komiteens arbeid med forberedelse av medarbeiderforeningen ImF-Maf. Foto: Brit Rønningen

ImF har fått egen medarbeiderforening

/0 Kommentarer/i , /av

På Indremisjonsforbundets (ImF) miniarbeidermøte ble medarbeiderforeningen ImF-Maf stiftet.

FJELL: − Fra flere ansatte har det har vært uttrykt et ønske om en slik organisasjon, og det ble luftet på arbeidermøtet i 2015. Personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll ga prosessen en ny start våren 2017. Siden i høst har en komité jobbet med forberedelse av foreningen, forteller IT-leder i ImF, Øyvind Angelskår, som har vært sekretær i komiteen.

Forkynner Roald Evensen som også har vært med i komiteen, er en av de som i flere år har foreslått å danne en slik forening.

Savnet forum
− Jeg er fornøyd med at vi endelig fått medarbeiderforeningen på plass. Det var et greit stiftelsesmøte, selv om det hadde vært kjekt om flere hadde vært der. Vi var bare 15 stykker. Det hadde nok vært bedre å hatt det senere på dagen. Men det var en positiv stemning, sier Evensen til sambåndet.no og legger til:

− Det er viktig at vi i ImF har et forum der vi kan ta opp positive og negative ting knyttet til tjenesten. Bakgrunnen for mitt engasjement er at jeg har vært tillitsvalgt i perioder hvor det har vært forskjellige utfordringer. Da savnet jeg et nettverk utenfor det lokale arbeidet hvor man kunne ta opp konflikter og få hjelp og tips til hvordan håndtere slike utfordringer. Selv har jeg også et ønske om at de ansatte i ImF skal være representert i styret slik som det er vanlig i næringslivet.

Lovendring
Formann i styret i ImF, Odd Asbjørn Nybø, er positiv til at ansatte kan være representert i styret.

− Jeg tror det kan være bra at vi i styret også kan se ut fra de ansattes vinkel. Men det må en lovendring til, sier Nybø til sambåndet.no.

− Så du vil jobbe for en lovendring?

− Hvis vi får en formell henvendelse fra medarbeiderforeningen, med forbehold om at vi må se nærmere på vedtektene, så tror jeg styret kan behandle et slikt forslag om lovendring, svarer Nybø.

Talerør
Forut for stiftelsesmøtet på miniarbeidermøtet 16. november har komiteen jobbet med hva en medarbeiderforening skal være og forslag til vedtekter. Både Evensen og Angelskår fremholder at ImF-Maf ikke er en vanlig fagorganisasjon. Foreningen kommer ikke til å bruke streik som virkemiddel.

− Dette er et forum for å lufte ulike sider ved forholdene til de ansatte samt ivareta mange av de oppgavene som tillitsvalgte har i dag. Personalsaker, arbeidsforhold, lønnsforhandlinger og konflikter mellom ansatte og ledelsen er saker som det er naturlig at en slik forening jobber med. Foreningen skal være et talerør og interesseforum for de ansatte, sier Angelskår.

Markedsføring
Komiteen har hentet inspirasjon fra Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Begge organisasjonene har i flere år hatt en ordning med egen medarbeiderforening for sine ansatte. Den nye medarbeiderforeningen ImF-Maf er åpen for alle ansatte i ImF, med unntak av generalsekretæren. På stiftelsesmøtet ble det vedtatt at foreningen skal ha et styre bestående av fem representanter med god geografisk spredning. I skrivende stund er det bare Angelskår og Ottar Dalseid, daglig leder ved Raknestunet Ungdomssenter, som er valgt inn i styret. De jobber nå med å komplettere styret.

− Nå blir det viktig at styret markedsfører ImF-Maf, hva slags forening det er og hva som er formålet, slik at det blir kjent i organisasjonen, sier Roald Evensen.

APOLOGETIKK: Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker, sa apologet Stefan Gustavsson på nettverk på Lederkonferansen om trosforsvar. FOTO: PETTER OLSEN

Tror synet på seksualitet kan endres

/0 Kommentarer/i , /av

Trosforsvarer Stefan Gustavsson mener det er mulig å endre det grenseløse og nytelsesorienterte synet på seksualitet som har har utviklet seg i Skandinanvia.

FJELL: – Vi som tror på en levende Gud og på at det finnes et grunnmønster, kan regne med at grunnmønsteret vil vise seg, sa Gustavsson på Lederkonferansen til Indremisjonsforbundet (ImF) i helgen.

Lederkonferansen var satt sammen av nettverk og seminarer, foruten bibeltimer, og nettverket med flest påmeldte handlet om apologetikk eller trosforsvar. Svenske Stefan Gustavsson er ansatt i Apologia og er en ledende europeisk apologet.

Perspektiver

Søndag formiddag foreleste Gustavsson om «Apologetikk for Bibelens syn på seksualitet og samliv». Han innledet med å vise til fire perspektiv på seksualitet:

  • Grenseløs – der grunnholdningen er positiv, og man frigjør seg fra tabuer og legger vekten på mye sex, på mange måter og med mange mennesker.
  • Begrenset – der grunnholdningen til seksualitet er negativ og preges av en asketisk eller platonsk holdning.
  • Guddommelig – der grunnholdningen er positiv, og man ser på orgasme som et møte med Gud. Dette perspektivet var sterkt til stede i antikken.
  • Balansert – der grunnholdningen også er positiv. Man ser på seksualiteten som god, men da innenfor et bestemt område. Utenfor dette området blir seksualitet galt.

– Historisk har perspektivet i Skandinavia vært balansert, men nå er det på full fart til å bli grenseløst, sa Gustavsson-

Etikk

Apologeten beskrev en utvikling i skandinavisk kultur fra et kristent grunnsyn der seksualiteten utspiller seg innenfor ekteskapet mellom én mann og én kvinne til en «moderne» der man er tilkjent en frihet fra det som tidligere var den seksuelle moralen.

– Men man har ingen ny seksuell moral, framholdt Gustavsson.

Vår samtids syn på seksualitet har ifølge apologeten utviklet seg fra det han kalte en overgivelsesetikk der ektefeller lover hverande livslang troskap i gode og onde dager, via en nærhetsetikk der man opplever kjærlighet og fellesskap til dagens nytelsesetikk som legger vekt på lyst og nytelse og man har det man i Sverige offisielt kaller for «knullkompiser». 

Seksualitet har ifølge Gustavsson tre aspekter:

  • forening (kjærlighet)
  • forplantning (biologi)
  • nytelse.

-I vår kultur nå ignorerer vi de to første av disse aspektene, mente Stefan Gustavsson.

Ødelagt

NORM: – Mannens falne seksualitet er blitt samfunnsnorm, sa Stefan Gustavsson på nettverk under Lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

Den svenske apologeten påpekte også at mannens seksualitet er blitt norm i dagens samfunn. Før var det til en viss grad akseptert at mannen hadde sterke seksuelle drifter, og kvinnen var forventet å «holde seg».

-I dag er det slik at at kvinner skal «ta for seg». Mannens falne seksualitet er altså blitt norm. Det vi i stedet burde gjort, var å oppfordre menn til å «holde seg» – altså at både menn og kvinner øver seg i selvkontroll, sa Gustavsson.

Men, påpekte trosforsvareren, også en annen trend gjør seg nå gjeldende – ungdommer som uroer seg for redusert sexlyst.

-40 prosent av britiske menn vil ikke ha sex. Vi har valgt å leve på en måte som har ødelagt seksualiteten, sa Stefan Gustavsson.

Den seksuelle livsstilen vår innebærer mye nytelse – men også mye smerte. Den såkalte seksuelle revolusjonen har ikke bare vært positivt frigjørende, men har ført til fornedring.

-Flere spør seg nå om vi er på rett vei. Hvor mye lykke og glede skaper vår livsstil – kontra smerte, spurte Gustavsson.

Virkelighetens språk

Det var et spørsmål fra en av deltakerne i nettverket som fikk apologeten til å komme med en vurdering av muligheten for endring av samfunnets syn på sex.

-Også mennesker som ikke kjenner Gud, vil komme til å kjenne at grenseløs seksualitet ikke er riktig. Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker. Hvorfor sniker den første som våkner, seg ofte ut etter en natt med tilfeldig sex, en one-night-stand? Fordi virkeligheten jager personen, sa Gustavsson og la til:

-Hvorfor skiller jussen mellom vold og voldtekt? Fordi det ikke er samme sak. Seksualitet, i strafferettslig forstand utukt, berører oss langt dypere enn for eksempel et knyttneveslag i magen gjør. 

Apologeten svarte ellers bekreftende på at ettersom samtidskulturen snakker om seksualitet hele tiden, må kristne forsamlinger også snakke om det. Ellers er det fare for at folk begynner tenke på samme måte som samtidskulturen. Innledningsvis hadde han da også sitert Howard Hendrics på at (oversatt til norsk) «vi bør ikke skamme oss for å snakke om det Gud ikke skammet seg over å skape.»

Fra Gud

GUDGITT: -Bibelen sier at seksualitet stammer fra Gud, sa Stefan Gunstavsson på nettverk på lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

I andre del av forelesningen gikk Stefan Gustavsson nærmere inn på et kristent syn på seksualitet. Han innledet med å si at det går an å drøfte eksempelvis seksualitet og abort ved å referere til virkeligheten, den allmenne åpenbaringen av Gud. Man resonnerer da ut fra tanken om kjærlighet og forplantning uten å bruke Bibelen.

En bibelsk argumentasjon tar utgangspunkt i at seksualiteten springer ut fra Gud (1. Mos 1,26-28). 

-Her ser vi polariteten – det mannlige og kvinnelige. Begge deler kommer fra Gud og speiler noe hos Gud. At Gud kalles Fader er ikke kjønns- men funksjonsbestemt ut fra tanken i antikken om eksempelvis ansvarsforhold, sa Gustavsson.

Det bibelske synet på seksualitet avgrenser dermed mot platonisme og gnostisisme, som har en negativ grunnholdning til seksualitet (jf. 1. Tim 4,1-5). 

Nakne

-Seksualiteten handler om fellesskap (1. Mos 2,18). Det var ikke noe dyr som kunne være et motsvar til det første mennesket. Dernest handler det om kjærlighet. To personer blir ett kjød, altså forplantning. Målet med seksualiteten er å bli et bilde av Gud.

Apologeten viste til avslutningen av 1. Mos 2, hvor det heter at «de var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.»

-Dette er ikke en nudisttekst! Poenget er at de hadde en åpen relasjon, de var nakne i sitt indre, sa Gustavsson.

Ekteskapet

Bibelen plasserer seksualiteten innenfor ekteskapet (jf. 1. Mos 2,24), og trosforsvareren påpekte at Jesus viste til 1. Mos 1 og 2 i sin undervisning. Paulus sammenligner ekteskapet mellom mann og kvinne med forholdet mellom Kristus og menigheten (Efes 5,31-32).

Ut fra 1. Mos 2,24 kom Gustavsson også med en definisjon i fem punkter av ekteskapet:

  • monogamt – én mann – én hustru
  • heteroseksuell relasjon – mann og kvinne
  • innebærer en endring i sosial stand – mannen skal forlate far og mor
  • livslangt troskap
  • fullbyrdes i den seksuelle akten, der man blir ett kjød. Men sin kropp sier man det man med sin munn har sagt.

-Merk at man ikke blir gift ved å ha sex. Samboerskap likner ekteskap, men motsvarer det ikke, framholdt Gustavsson.

Forening

At mannen skal «bli hos sin hustru» innebærer en overgivelse, og at de to skal være «ett kjød» taler om en dyp forening. Ekteskapet er også en pakt (Mal 2,14; Ordsp 2,17). 

Gustavsson avsluttet med å spørre hva den seksuelle foreningen – samleiet – egentlig er. Man kan se på det som kroppslig nytelse – en intensiv kroppsmassaje – og et uttrykk for forelskelse.

-Ut fra det kristne synet er samleiet et tegn på enhet, en manifestasjon av en unik tilhørighet. Undersøkelser har vist at de som har ventet med sex til ekteskapet – som altså har latt seksualiteten få enhetsbetydning – opplever en bedre relasjon på lang sikt, sa Stefan Gustavsson. 

Sambåndet kommer tilbake med mye mer fra lederkonferansen i desembernummeret.

KLAR OG KLEDD: Storstuen i Straume Forum er rigget klar til fest-helg. Stevnegeneral Kenneth Foss har kontroll på det meste. Foto: Brit Rønningen

410 på lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Det har vært hektiske dager for arrangements- og markedsansvarlig Kenneth i Indremisjonsforbundet (ImF) like før ImFs lederkonferansen starter.

En siste oppsummering viser at det er totalt 410 påmeldte til ImFs lederkonferanse 17.–19. november.

− Hvem er det som har meldt seg på?

− Hvis vi går ut fra at de ansatte som har meldt seg på miniarbeidermøtet i dag, også vil delta på Lederkonferansen, så er det omtrent 90 ansatte som er påmeldt. I tillegg er det påmeldt 75 bibelskolestudenter. Det vil si at omtrent 235 frivillige i ImF har meldt seg på konferansen. Det er vi kjempefornøyd med, sier Foss.

Målet nådd
Under planleggingen av lederkonferansen har det vært et mål å få 400 deltakere på konferansen, og det målet er altså nådd.

− Vi kar ikke delt opp i kategorier ansatte og frivillige, men vi har understreket at dette er ikke bare for ansatte, men også frivillige. Det er utrolig bra at så mange frivillige har meldt seg på. Vi håper vi kan få dager med inspirasjon og hjelp videre i arbeidet, og at det kan bli en spennende konferanse.

Aktuelt
− Hva slags tilbakemelding har du fått fra frivillige?

− Det har vært positiv tilbakemelding. Folk har sagt at de har fått noe å reise på og med en tematikk som er relevant for dem. Påmeldingen fra frivillige viser at vi har truffet med noe som folk opplever som aktuelt.

− Hvordan er det nå rett før konferansen?

− Det er veldig hektisk med mange småting som må ordnes, og vi får mange henvendelser. Noen ønsker å endre nettverk. Andre har ikke meldt seg på seminar. Men vi er i rute med logistikken, sier Kenneth Foss.

– Ja, hei du, det er Kenneth. Den greia du skulle ha klar … , undres Kenneth Foss. Foto: Brit Rønningen

ETTÅRSFEIRING: Atle Våge inviterer på kake. Alle foto: Brit Rønningen

Ett år med Bruktbutikken

/0 Kommentarer/i , /av

Atle Våge har brukt det siste året til å drive bruktbutikk.

− Det har vært et lærerikt år, og det har vært spennende og til dels slitsomt. Vi hadde ikke peiling på bruktbutikk. Men nå kjenner vi at vi er forbi  innkjøringsfasen, oppsummerer Atle Våge det første året til Bruktbutikken på Straume Forum.

Det er forholdsvis rolig i butikken når Sambåndet besøker den. Den åpnet 10. november 2016 klokken 12.00. Ett år senere markeres dagen med sjokoladekake.

− Den er fra Fjell-ly. Vi bruker dem fast. Noen sa at vi ikke måtte regne med at de kunne ordne med kake, siden de har julemesse. Men vi spurte daglig leder Solveig Holth, og hun sa «ja, dere skal få kake», forteller Våge.

Bemanning og varer
− Hvordan har året vært mer konkret?

− I begynnelsen slet vi med lav bemanning. Nå er det litt flere frivillige, men vi ønsker enda flere. Særlig skulle vi hatt noen som har ansvar for kaffekroken. Men vi har plenty med varer. Nå har vi inne mye mer enn det er plass til, og vi fyller mer plass i garasjen enn vi burde. Vi ser mer an hva vi tar imot. For eksempel er vi mer gjerrige når det gjelder møbler. Det er en del av læringen. Bøker har vi enorme mengder av.

For å bli av med noe av overskuddslageret vil Bruktbutikken ha garasjesalg fra 23. november og ut måneden.

KVALITET: Atle Våge viser Royal Copenhagen, blå blomst, håndmalt porselen.

Kvalitet
− Det er helt ufattelig hva som kommer inn av kvalitet, sier Våge og viser Royal Copenhagen, blå blomst, håndmalt porselen. Ingen asjett er lik.

− Ellers får vi inn en del dødsbo, og der er det ikke mye moderne ting. Vi får også inn spesielle ting, som kjøledisk. De selger vi på finn.no, siden markedet her er for lite.

«Konkurrenten»
Det er ikke så langt til neste gjenbruksbutikk. Litt over en mil fra Bruktbutikken legger NMS Gjenbruk Sotra på Møvik.

− Det som har vært vanskelig for oss siden de startet for ett år siden, er at før kunne vi ha annonse hver uke i lokalavisen Vestnytt på siden På plakaten. Etter at Bruktbutikken kom, ble det slutt på det. Det ble for mye, sa de i Vestnytt. Ellers har vi ikke merket så veldig mye til at de er kommet. Omsetningen er gått litt ned, men ikke så mye. Folk går begge steder, sier daglig leder Gunn Morland i NMS Gjenbruk Sotra som er glad for at det er kommet en ny gjenbruksbutikk.

− Det er absolutt behov for det, og jeg vil ønske dem lykke til. Vi gleder oss med dem og håper det går bra for dem, og at vi kan gjøre hverandre gode. Og vi skulle gjerne ligget nærmer hverandre, sier Morland.

God omsetning
Det første året har Bruktbutikken ifølge Våge hatt en omsetning på om lag 1,5 millioner kroner.

− Det regner vi med at vi når før desember. Vi er godt fornøyd med det, sier Våge.

Han tror ikke omsetningen blir dårligere neste år.

− Vi merker en vekst. Pr måned har vi besøk av nesten tusen mennesker som kjøper noe. Så er det langt flere som er innom uten å kjøpe noe. Tendensen i høst har vært veldig god, sier en optimistisk Atle Våge.

Opplevde Billy Graham i Oslo

/0 Kommentarer/i /av

Nå gledet Tordis Langlo seg til å høre sønnen. – Vi regner med det blir oppbyggende og bibelsk.

– Jeg hørte Billy Graham da han talte på Bislet. Det var fint, sier Tordis Langlo (77). Sammen med Live Jøril Nordberg var hun i Oslo Spektrum på lørdag for å høre Franklin Graham tale.

– Vi regner med det blir oppbyggende, positivt og bibelsk. Jeg synes det er flott med slike evangeliske møter, sier Langlo som kommer fra Sunnmøre men har bodd i Oslo i mange år.

Live Jøril Nordberg har ikke sett Billy Graham live, men gledet seg også til å høre sønnen tale i Oslo.

– Jeg ønsker å styrke troen min. Jeg tror Franklin Graham blir interessant å høre på, sier hun.

Det var 4350 personer til stede lørdag kveld ifølge arrangørene. Oslo Spektrum har ifølge egne nettsider plass til 10 500 inkludert ståplasser.

– Håper han ligner faren
Elin og Per Oterhals fra Gjøvik kom til Oslo sammen med et helt busslass fra Raufoss.

– Vi håper han ligner på faren sin, sier de om kveldens hovedtaler før festivalen starter og legger til:

– Vi håper å få frisk forkynnelse til oppbyggelse og fornyelse. Det er det Norge og Oslo trenger.

Ingen av de gjestene KPK snakket med før festivalstart, hadde invitert med seg ikke-troende venner.

BUSSLASS: Elin og Per Oterhals fra Gjøvik kom sammen med et helt busslass mennesker fra Raufoss for å få med seg Håpets Festival og Franklin Graham. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Lovsang og konserter

Blant de yngre gjestene KPK snakket med, var lovsangen og konsertene et like stort trekkplaster som kveldens hovedtaler.

– Jeg kjenner ikke veldig til Franklin Graham, men har hørt mye om faren hans. Vi gleder oss særlig til å høre For King and Country, forteller Helene Acapulco-Domingo (33).

Hun var på Håpets festival med en gjeng fra den internasjonale menigheten i Filadelfiakirken i Oslo.

– Vi er spente på å møte Gud og se hvordan han beveger her i Norge, sier hun.

Elisabeth Olsen (37) hadde invitert med seg venninnen Marielle Pischedda (30).

– Jeg elsker kristne arrangementer og prøver å støtte opp om de som er her. Jeg håper jeg blir oppbygget og inspirert og føler ånden, sier Olsen.

Venninnene forteller at de ikke har noe forhold til Franklin Graham annet enn at de har hørt om faren hans.

– Jeg har hørt om bandene, da, sier Olsen som kommer fra Sandvika og er medlem av Jesu Kristi kirke.

SANG LITT NORSK: Amerikanske The Afters prøvde seg på litt norsk på scenen og sang blant annet den norske versjonen av How great are our God (Hvor stor er vår Gud). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kontroversiell
Det har vært noen kontroverser rundt Franklin Grahams norgesbesøk, og flere av festivalens samarbeidspartnere trakk seg i vår grunnet Grahams uttalelser om muslimer i forbindelse med Trump-administrasjonens omstridte innreiseforbud.

Men ikke alle er negative til Grahams Trump-støtte.

– Jeg har hørt at han er profilert i USA i forbindelse med valget og synes det er OK å høre at den kristne grasrota har manifestert en kristen president gjennom Donald Trump. Graham har vel vært en av de som har formidlet de verdiene. Det tror jeg vi trenger i Norge også, sier Karl Anders Holme like før festivalen starter.

– Det er en stor kristen event. Jeg er opptatt av at evangeliet om Jesus må vinne fram i kulturen vår i 2017. Dette er en gigantisk greie som det er interessant å få med.

Synd og håp
– Denne festivalen arrangerer vi fordi vi ønsker å formidle at det finnes håp for alle mennesker, sa komitéleder Sten Sørensen i sin åpningstale.

– Vi som arrangerer dette, tror på håpets Gud. Bibelen gir oss håp, og Jesus Kristus er verdens håp! Dette er noe som angår alle mennesker, derfor er festivalen nettopp for deg, sa Sørensen.

Etter musikk fra Audun Rensel, The Afters, David André Østby med band, Tommy Coomes band, et video-vitnesbyrd fra Andreas Håtveit, en video med Billy Graham og kollekt kom Franklin Graham på scenen. Han baserte talen sin rundt lignelsen Jesus forteller om den bortkomne sønnen.

– Vi er alle syndere, sa Graham og nevnte både løgn, homofili og abort som synder Gud ville gi tilgivelse for dersom man ville omvende seg.

– Dersom du ønsker å vende om og vil ha visshet om at Gud har tilgitt deg, kan du komme frem til scenen, så skal jeg be for dere, sa Graham mot slutten av talen sin. KPK

STEMNING: Mange kom frem til scenen under konsertene og mot slutten av Grahams tale. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

SPEKTRUM:: Franklin Graham talte usminket, ærlig og aktuelt over lignelsen om den bortkomne sønn, og mange (bildet over) søkte frelse. Alle foto: Petter Olsen

Dette trengte Norge

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Det var sterkt å se mennesker i ti- og hundretall gå fram i Oslo Spektrum lørdag kveld for å søke frelse.

OSLO: De som trakk seg som medarrangører av helgens møter med Franklin Graham, hadde sine grunner og står for dem. Selv er jeg glad for at Erik Furnes og Indremisjonsforbundet – med en samlet ledergruppe i ryggen – valgte å opprettholde støtten til å invitere Billy Grahams sønn til Oslo.

Jeg er uenig i Franklin Grahams vurdering av den sittende amerikanske presidenten og hvordan han kom til makten, men jeg mente det var mulig og forsvarlig å skille mellom Grahams politiske uttalelser og hans funksjon som evangelist. Det var som evangelist han var invitert til Norge, og det var som evangelist han kom. Hadde han valgt å bruke talerstolen til å komme med politiske uttalelser, ville jeg ha reagert – for politisk agitasjon har ikke noe på en evangelisk samling å gjøre.

Det var som evangelist han var invitert til Norge, og det var som evangelist han kom

Aktuell og uredd

I Oslo spektrum lørdag kveld tror jeg ikke noen av de 4350 som hadde bestilt gratisbillett, reflekterte over Franklin Grahams forhold til Donald Trump. Da Graham slapp til halvannen time ut i møtet, tok han utgangspunkt i lignelsen i Luk 11,15-24 om den bortkomne sønn, en av de mest kjente tekstene i Bibelen. Utleggelsen var bibelsk og svært aktuell. Den var også fri for politisk korrekthet og menneskefrykt, noe som ikke minst trengs i vår tid.

Utleggelsen var bibelsk og svært aktuell. Den var også fri for politisk korrekthet og menneskefrykt, noe som ikke minst trengs i vår tid

-Den yngste sønnen ville ha arven utbetalt på forskudd og signaliserte dermed at han ønsket faren død. Dette er et bilde på dagens generasjon og mennesket som sådant, som er i opprør mot Gud og løper bort fra Gud. Søker du lykken slik den unge mannen i lignelsen gjorde? Jager du det penger kan kjøpe? Større flatskjem, en Tesla? Etter en stund er siste mote utslitt, det tilfredsstiller bare en liten stund, konstaterte Graham.

Mennesker søker lykke, fred og mening med livet, men vi har et problem, påpekte Graham:

-Vi har et vakuum og en tomhet inne i oss som bare Gud kan fylle. I kveld kan du få dette vakuumet fylt av Gud. Gud vil at vi skal ha fred, glede og tilfredshet, men problemet er synd, som er en barriere mot Gud. Synden må sones, og Jesu blod på korset er en soning.

Synd

GRATIS INNGANG: 4350 hadde bestilt billett, og alle var gratis.

Til dem som måtte lure på hva synd er for noe og kunne tenkes å argumentere med at mye er akseptert i dag som ikke var det for noen tiår siden, var Graham klar:

-Guds lover er de samme – og vil forbli de samme. Har du løyet? Ikke det? Da er du en løgner, poengterte Graham med et lite smil og fortsatte med det å framsette falskt vitnesbyrd og å begjære (igjen dukket el-bilen Tesla opp som eksempel).

-«Dette er så trivielt», innvender du gjerne, men det handler om hjertets holdning. Om å misbruke Guds navn, om utroskap, om  seksuelt samvær utenfor ekteskapet.

Kontroversielt

Om sistnevnte var ikke Graham redd for å gå rett inn i kirke- og samfunnsdebatten:

-Gud ga oss sex, men da innenfor rammen av ekteskapet mellom én kvinne og én mann, ikke mellom samkjønnede. Det betyr ikke noe hva kulturen eller samfunnet sier. Gud elsker deg og vil tilgi deg i kveld, sa Graham – og gikk videre til et annet kontroversielt punkt:

-Drap er en synd, og du sier «det vet vi, jo, og vi låser drapsmenn inne», men hva med abort? Det er imot Guds lov, og det er hans lov vi skal svare for. Du som er her som har tatt en abort; Gud vil tilgi deg i kveld. Gud ivrer etter å tilgi. Jesus tok synden bort. Han døde for deg. Han er veien, sannheten og livet, og i kveld vil noen ta en bestemmelse, sa Graham.

Evangelisten og nødhjelpsdirektøren ble personlig da han på dette punktet i talen plukket opp tråden fra lignelsen om den bortkomne sønn. 

Omvendelse

-Den unge mannen sprang bort fra hjemmet, fra faren og fra Gud. Mange her inne har sprunget lenge. Jeg rømte selv fra Gud som ung, sa Graham.

Det var ikke det at han sluttet å tro på Gud, påpekte Graham, men at han ikke ville at Gud skulle blandet seg inn i livet hans. Men han merket vakuumet, og en kveld ropte han til Gud: «jeg har syndet, og jeg angrer. Jeg tror at Jesus dde for meg, og jeg vil at han skal ta kontroll over mitt liv.» 

– Jeg sa at jeg ville omvende meg og var i behov av Guds hjelp til det. Den kvelden tok jeg imot ham og har fulgt ham siden som herre i livet mitt, sa Graham.

Appell

KAMPANJE: «Håpets festival» var gjort vel kjent på forhånd.

Den halvtimes lange talen var kjemisk fri for lettkjøpt nåde og underkommunisering av behovet for faktisk å vende seg fra synden. I siste del av talen fulgte Graham utviklingstrekkene i lignelsen og utfordret tilhørerne:

Den halvtimes lange talen var kjemisk fri for lettkjøpt nåde

-Er du på rømmen fra Gud? Har du reist langt bort, billedlig talt? Pengene tok slutt for den unge mannen, han var konkurs. Er du på et slikt punkt i livet at du er åndelig knust? Det ble hungersnød i landet, merker du en åndelig hunger? En ung, jødisk mann havnet som  grisepasser, nærmest så lavt det var mulig for ham å komme. Opplever du det slik? 

Den bortkomne sønn kom til seg selv og innså at han hadde et valg, påpekte Graham.

-I kveld kan du komme. Jesus ønsker å ta din skyld- og skamfølelse. Han utgjød villig sitt blod slik at du kan komme. Du har et valg. Er du fortapt i kveld? Søk Herren mens han er å finne, oppfordret Graham.

Nåde

Den unge mannen i lignelsen forsto at han hadde syndet. Han satset alt på farens tilgivelse, sa Graham – og ble igjen svært konkret:

– Du må være villig til å omvende deg – som å avbryte en seksuell relasjon eller å slutte med uærlige ting. Ikke i egen kraft, men setter du din lit til Jeus i tro, vil Den hellige ånd gi deg styrke til å omvende deg. Den unge mannen reiste seg opp og forlot grisebingen. Faren så ham langt borte, løp ham i møte og kysset ham. Sønnen prøvde ikke å rettferdiggjøre det han hadde gjort, men bekjente sin synd. Han var skitten, men fikk en kappe av faren som dekket over skitten. Jesu blod vil rense deg fra all synd. Er du villig til å omnvende deg? Av nåde er vi frelst, ved tro, siterte Graham.

Frelsesbønn

Da invitasjonen så gikk ut om å komme fram, strømmet det mennesker til fra hele salen. Hver fikk sin veileder.

-Jesus sto offentlig fram for deg. De kledte av ham og spyttet på ham. Han hang naken for verdens øyne på korset for å frelse deg, sa Graham.

De som var kommet fram, ble ledet gjennom en frelsesbønn og fikk utlevert litteratur, og kontaktinformasjon ble registrert for senere å kunne lede dem inn i en lokal forsamling.

-Du er tilgitt. Synden din er slettet ut som når du trykker på slett-knappen på pc-en, sa Franklin Graham.

Evangelisten hadde en siste hilsen før møtet gikk over i en avsluttende konsert: – Kom igjen i morgen og ta med en venn som trenger Jesus. 

Det var en sterk kveld i Oslo Spektrum.

FOR IKKE-KRISTNE: Franklin Graham vil at folk uten kristen tilknytning skal komme og høre forkynnelsen hans i Oslo. – Folk vil bli frelst i Spektrum, sier han. FOTO: Markus Plementas, KPK

Vil se gjengmedlemmer, muslimer, sekulære og prostituerte

/0 Kommentarer/i , /av

– Det er først og fremst de ikke-kristne vi vil nå med evangeliet, sier Franklin Graham om helgens festival i Oslo.

 Franklin Graham er i Oslo for å tale på Håpets festival i helgen. Over 4000 gratisbilletter er booket og arrangørene forventer et fullspekket Spektrum lørdag og søndag.

– Dette er en kristen event, men den er for ikke-kristne. Vi vil at ikke-kristne skal komme. Vi vil at muslimer, buddhister, hinduister og sekulære skal komme. Vi vil ha rusmisbrukere, gjengmedlemmer og prostituerte, sier Graham som er sønnen til den verdenskjente evangelisten Billy Graham.

– Vi vil at folk som ikke har noen som helst tilknytning til kirken eller Gud skal komme. Det er en kristen event for absolutt alle, fortsetter hovedtaleren.

Graham forteller at han selv ikke ønsker å få noe personlig ut av norgesbesøket.

– Jeg er her for å formidle et enkelt evangelisk budskap. Det er ikke mitt evangelium, men Guds evangelium, sier Graham.

Franklin Graham er president og adm.dir. (CEO) av Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) som sammen med norske samarbeidspartnere arrangerer Håpets festival.

– Jeg ønsker at de som kommer på festivalen, skal sitte igjen med vissheten om Guds kjærlighet og at deres synder er tilgitt slik at de kan få et nytt liv og en ny begynnelse med Kristus. Folk vil bli frelst i Spektrum, sier Graham.

Kontroversiell Trump-støtte

I februar i år var det flere av festivalens samarbeidspartnere som trakk seg grunnet Grahams uttalelser om muslimer i forbindelse med Trump-administrasjonens omstridte innreiseforbud. Det ble sagt at han stigmatiserte muslimer og skapte fiendebilder.

– Vi har et problem i vårt land, som vi nylig så i New York med en bil som drepte uskyldige mennesker. Vi må vite hvem som kommer inn i landet. Immigrasjonslovene i Norge er mye strengere enn i USA. Jeg tror vi trenger mer av Norges ekspertise her, sier Graham.

Blant de som trakk seg fra samarbeidet med Grahams organisasjon på grunn av evangelistens uttalelser, var Øyvind Åsland (NLM), Svein Granerud (Normisjon), Arnfinn Løyning (Frikirken) og Hermund Haaland (Skaperkraft), samt politikerne Ketil Solvik-Olsen (Frp), Svein Harberg (H) og Hans Fr. Grøvan (KrF).

– Det var leit, for jeg har ikke kommet for å snakke om islam, politikk eller grensesikkerhet men for å preke om evangeliet. Det har ikke noe å gjøre med andres religion. Jesus sa han er veien og ingen kommer til Gud uten gjennom ham. Det får noen til å reagere, sier Graham.

Graham, som var deltagende både under George W Bush og Donald J. Trumps innsettelse som president, har utrykt støtte til den nåværende presidenten i USA.

– Jeg tror Gud ga Trump presidentrollen for en grunn. Washington har blitt så full av korrupte folk, i begge partier. Trump er i min levetid den første ikke-politikeren i rollen. Han forstår ikke alle nyansene og hvordan være høflig. Han bare sier det han tenker. Han fornærmer folk og havner i trøbbel, sier Graham og ler.

Vil ikke fylle sin fars sko

Franklins far Billy Graham er kjent som en svært karismatisk forkynner og ledet blant annet to vellykkede vekkelseskampanjer i Norge på 50- og 70-tallet. Sønnen forteller at han aldri prøvde å følge i sin fars fotspor.

– En evangelist sa til meg for mange år siden at han trodde Gud hadde kalt meg til å evangelisere. Jeg trodde ikke det, men ble med ham for å preke på et møte. Kort tid etter følte jeg at det var et kall fra Gud. Men jeg har aldri prøvd å fylle min fars sko, for det tror jeg ingen kan., sier Graham som har vært mer involvert i hjelpearbeid gjennom organisasjonen Samaritan’s Purse enn i evangelisering.

Franklin Graham tror nå at Gud har kalt ham til å forkynne det samme evangeliet som faren til en ny generasjon.

– Min far så seg aldri tilbake, han så alltid framover til neste møte. Jeg ser også framover, men når jeg er her ,er jeg fokusert på Norge og det kirkene her har bedt meg om å gjøre her, sier Graham som innrømmer at han fortsatt blir nervøs før eventer som Håpets festival.

Grensekontrollen til himmelen

Graham er tydelig på at han ikke får betalt noe for å komme til Norge og forkynne.

– Vi er kun frelst av Guds nåde og tro, ingenting annet. Jeg er ikke her for å skape disipler for Franklin Graham. Jeg selger ingenting og får ikke betalt. Jeg vil at Norge skal kjenne til sannheten, sier han.

Forkynneren er opptatt av at han ikke er kommet for å snakke om Donald Trump, amerikansk politikk eller grensekontroll. Men han er opptatt av at også Himmelen har en grensekontroll.

– Som en etterfølger av Kristus ønsker jeg at alle skal bli frelst og komme inn i himmelen og det er en grense der. Du kommer ikke over den grensen uten Kristi blod. Jeg ønsker at alle skal vite hvordan de kan være sikker på å krysse den grensen, sier Graham.

Han er bekymret for at folk i vesten kun setter sin tillit til myndigheter, penger og det gode liv.

– Alt dette vil ende. Når man dør tar man ikke noe av dette med seg. Din rikdom, myndighetene eller politikerne kan ikke frelse deg, kun Jesus kan frelse deg. Han frelser våre sjeler og sjelen er for evigheten. KPK

Mona Levin taler i Straume Forum under markeringen av Krystallnatten 9. november. Alle foto: Brit Rønningen

‘- Jeg vil fortsatt «gnåle» om Holocaust

/0 Kommentarer/i , /av

Mona Levin oppfordrer folk til å stå imot antisemittisk løgn og propaganda som fornekter Holocaust.

FJELL: − Holocaust, folkemordet på jødene, var spesielt og kan ikke sammenlignes med andre folkemord, sier journalist og teaterkritiker Mona Levin til Sambåndet.

− Det var nedslakting under folkemordet i Rwanda, men Holocaust var mer planlagt, systematisk og industrielt. Ingen ting gikk til spille. De samlet blant annet hår og gulltenner, fortsetter Levin, som har jødisk bakgrunn.

Bakgrunnen
Hun var taler under markeringen av Krystallnatten i Straume Forum den 9. november. Under talen ga hun bakgrunnen for Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, natten som var innledningen til det som skulle bli utslettelsen av jødefolket. Bakgrunnen var mordet på Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Han ble skutt og drept 7. november 1938 av Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike. Rett før hadde Grynszpan henvendt seg til Rath for å be ham om å hjelpe hans familie som var deportert til ingenmannsland mellom Tyskland og Polen, noe Rath nektet.

Les også: Hvordan kunne det skje? (imf.no)

Krystallnatten
− 1 509 synagoger ble brent ned, over 7 500 jødiske butikker ble vandalisert i Tyskland og Østerrike. Natten har navn etter de knuste vindusglassene som var igjen etter herjingene. 26 000 -30 000 jøder ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleir, og flere enn 200 jøder ble drept. Jødenes forsikringspenger ble beslaglagt, og jødene måtte betale en bot på en milliard mark for mordet på Rath. I tillegg måtte de rydde opp etter ødeleggelsene, oppsummerer Levin og legger til:

− Man burde ikke bli overrasket over at dette kom. I «Mein Kampf» gjorde Hitler ingen hemmelighet av sine planer. Der sto det klart hva som skulle skje med jødene. Men ingen kunne jo tro det.

Annenrangs borgere
Igjen foretar hun en oppramsing, nå av hva som skjedde med jødene i 1933-37.

− Jødene ble definert som annenrangs borgere. De mistet stemmeretten. Det ble forbudt for dem å oppholde seg på offentlige plasser, som parker, kino og teater, og barn ble nektet adgang til skole og universitet. Det ble også, som en mer kuriøs ting, forbudt for jøder å være født på samme dag som Hitler.

Norske jøder
Levin kommer også inn på innledningen til Holocaust for de norske jødene, den 26. november 1942.

− Det var det norske statspoliti som arresterte jødene. 773 norske jøder ble deportert til Auschwitz, og bare 34 overlevde. Over en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge ble utslettet. Noen mistet alle. Alle mistet noen. Det er vanskelig å forholde seg til at seks millioner mennesker døde. Men man kan forholde seg til enkeltpersoner og historier.

Selv måtte Levin, bare tre år gammel, flykte til Sverige. Moren bar henne i sikkerhet over svenskegrensen. Mange i familien ble deportert med skipet «Donau» fra Oslo til utryddelsesleiren Auschwitz.

I dag
Til slutt i talen sin nevner Levin dagens situasjon.

− Det blir spredt løgn og antisemittisk propaganda. Mange jøder tør ikke vise at de er jøder. Flere av terrorangrepene i Europa har vært direkte angrep på jødene. Nazistene marsjerer igjen i gatene. Noen tror ikke at Holocaust skjedde. I Tromsø vil en universitetsprofessor slippe «gnålet om Holocaust». Jeg vil «gnåle» om Holocaust så lenge det er pust i meg! Gjenkjenn antisemittismen når dere ser den. Snakk med barna og barnebarna om det.

Norge må tåle
− Man sier gjerne at det må ikke skje igjen. Tror du det kan skje igjen i Norge?

− Jeg tror ikke det vil skje. Men ondskapen er der. Det er den samme gamle antisemittismen. Vi må motarbeide den. Det som kan skje, er at jøder flytter fra Norge fordi det er umulig å leve her. Vi har cirka 180 jødiske skolebarn i Norge. De blir mobbet og plaget fordi de er jøder og blir holdt til ansvar for det som skjer i Gaza. Det må tas fatt i. Norge må lære seg å tåle de om lag 2 000 jødene som bor her. Den jødiske historien i Norge strekker seg fra 1851. Min familie kom rundt 1880. Det går an å være både norsk og jødisk, sier Mona Levin.