GARANTI: - Jeg kan garantere at alle som søker på stillinger i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb, sier biskop Halvor Nordhaug med tanke på teologistudentene ved NLA Høgskolen. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Biskopen ba om å få møte NLA-studenter

/0 Kommentarer/i , /av

Nylig møtte biskop Halvor Nordhaug NLA Høgskolens teologistudenter på eget initiativ, for å informere om mulighetene for jobb i Den norske kirke.

‒ Når jeg ba om å få møte studentene, var det åpne armer fra NLAs side, og jeg opplevde at studentene var lyttende og interesserte. Jeg har vært invitert tidligere, men nå var det jeg som tok initiativet, sier Bjørgvins biskop, Halvor Nordhaug, til sambåndet.no

Mandag 23. august deltok han på en innføringsdag for nye studenter i bachelor i teologi og praktisk teologi og ledelse, og der eksisterende teologistudenter også var invitert i anledning muligheten til å søke overgang til skolens nye profesjonsstudium i teologi.

Rekruttering
‒ Hvordan er forholdet mellom Den norske kirke (DNK) og NLA?

‒ Det er jo ikke noe organisert samarbeid med DNK og NLA Høgskolen eller de andre utdanningsinstitusjonene som gir teologisk utdanning. Men jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med NLA.

‒ Hvorfor ville du treffe studentene?

‒ Det er ingen hemmelighet at DNK har en utfordring når det gjelder rekruttering til prestestillinger og andre stillinger. Studenter fra NLA er potensielle kandidater for stillinger i DNK.

Teologistudiet
‒ Hva sa du til studentene?

‒ Jeg fortalte litt om teologistudiet og hvorfor det er viktig med teologisk utdannelse og hvorfor det er viktig at de som skal inn i prestestillinger, har teologisk utdannelse. Så nevnte jeg også at Den norske kirke er en folkekirke som har en stor kontaktflate som utgjør en arena for evangelisering.

NLA og DNK
Førsteamanuensis og avdelingsleder ved TRF (Teologi, Religion, Filosofi) ved NLA, Gunnar Innerdal, fremholder at NLA ønsker et godt samarbeid med både Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner som representanter for arbeidslivet.

‒ Vi tror at gode relasjoner mellom disse blant studenter og ansatte er viktig for kirkelivet i Norge. Hovedforskjellen på DNK og eierorganisasjonene til NLA er at DNK ikke har noen formell innflytelse på institusjonen slik eierorganisasjonene har via generalforsamlingen, sier Innerdal og føyer til:

‒ DNK er en sentral rekrutteringsarena, samarbeidspartner og potensiell arbeidsgiver for våre teologistudier, derfor er det viktig å ha gode relasjoner, særlig lokalt.

Jobbmuligheter
Nordhaug svarer følgende på spørsmålet om hvor aktuelt det er at NLA-studenter kan bli prester i DNK kontra organisasjonene:

‒ De kan bli prest i Den norske kirke og i organisasjoner og frikirker. Jeg var opptatt av å motivere dem til å arbeide i Den norske kirke. Men de skal ha Guds velsignelse på veien uansett hvor de kommer til å jobbe.

‒ Hva tenker du om NLA-studentenes muligheter for jobb i DNK?

‒ De har veldig gode muligheter. Jeg kan garantere at alle som søker på jobber i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb. Ikke nødvendigvis i Bergen, men andre steder i bispedømme, sier Halvor Nordhaug.

Ole-Jørgen Storsæter, her ståande til venstre saman med Sondre Orrestad, sluttar som kretsleiar for Nordhordland Indremisjon frå og med 1. deseember. Bildet er frå generalforsamlinga i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gir seg som kretsleiar

/0 Kommentarer/i , /av

Ole-Jørgen Storsæter har sagt opp stillinga si som kretsleiar i Nordhordland Indremisjon.

– Det er familiære årsaker som ligg bak, seier Storsæter til sambåndet.no.

Oppseiingstida på tre månadar tok til å gjelda frå og med 1. september, og Storsæter blir dermed i stillinga ut november. Han starta i jobben 1. januar 2019.

Informerte styret

Det var avtroppande kretsstyreleiar Helge Skår som opplyste om oppseiinga ved starten av kretsårsmøtet 28. august.

– Eg informerte kretsstyrer munnleg i midten av august. Eg har òg sagt at om det er ynskjeleg, kan eg stå vidare i inntil 40 prosent stilling med avgrensa administrative oppgåver, opplyser Storsæter.

Ny jobb

Oppseiinga var ikkje noko formell sak på kretsårsmøtet, men han fekk likevel mange tilbakemeldingar frå misjonsfolket.

– Folk syntes det var trist at eg sluttar, men forsto situasjonen, fortel den avtroppande kretsleiaren.

Vegen vidare for den avtroppande kretsleiaren går elles inn i svigerfaren sitt entreprenørfirma – Samnøy Maskin – på Fedje.

Også kontorleiaren i kretsen, Janicke G. Lyngøy, har sagt opp stillinga si og sluttar noko før Storsæter.

Første styremøte

Nyvald styreleiar Ove Fotland, som var i kretsstyret frå før, stadfestar at styret hadde fått nokre signal på førehand.

– Dette er noko som vi ber over og tenkjer på, og det blir sak på første styremøte, 16. september, seier han til sambåndet.no.

Som kjent har kretsleiaren i ImF Midthordland òg sagt opp stillinga si, og Bergens Indremisjon har i lengre tid vore utan fast tilsett toppleiar.

Fusjon?

– Når det no er slik i alle dei tre kretsane i og rundt Bergen, kan diskusjonen om endring av kretsgrenser bli aktualisert?

– Eg er einig med kretsstyreleiar Kurt Urhaug i ImF Midthordland at det er ei løpande vurdering. Slike ting må vera forankra både i styret og i folket. Samstundes er òg ImF i støypeskeia, svarar Fotland.

Han legg til at han hadde vore meir bekymra for situasjonen om det var ei kommersiell bedrift han var styreleiar for.

– Midt opp i dette er det vår oppgåve å forkynna Guds ord til folket. Samstundes må me vera organisert på ein tenleg måte, også for våre tilsette, peikar Fotland på.

Ole Jørgen Storsæter seier han vil gi sine råd til styret med tanke på situasjonen for kretsen vidare.

VELKOMST: Skolens fem stipendiater deltok på åpningsdagen lørdag. BEGGE FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Sjøholt folkehøgskole er i gang

/0 Kommentarer/i , /av

I helgen kunne ImF-eide Sjøholt folkehøgskole endelig ta imot sitt aller første elevkull. Det gjorde inntrykk.

– Jeg var egentlig ganske rørt på lørdag, erkjenner rektor Lars Johan Klokk overfor sambåndet.no.

Den barkede folkehøgskolemannen ble ansatt som prosjektleder og blivende rektor for Sjøholt sommeren 2019. Gjennom mediestorm, korona-utsettelse og kostnadsauke har han stått last og brast sammen med styret og ImF som eier, og nå er altså Sjøholt folkehøgskole i gang.

Halvveis til 50

Når sambåndet.no ringer mandag formiddag sitter tankene ennå i, og sant å si har han ikke et helt nøyaktig tall å komme med for hvor mange elever som møtte fram lørdag formiddag.

– Det er 25 eller 26, og så skal jeg møte en i dag som kanskje blir elev. Vi har plass til to elever til nå fram til internatbygget står klart, forteller Klokk.

Én som hadde tatt imot plass, ringte fredag og sa han ikke kom likevel. Ellers møtte de opp alle sammen.

– Det som skjedde på lørdag, var innkvartering, informasjonsmøte sammen med foreldrene, servering av lunsj og middag og åpningsfest på ettermiddagen, forteller Klokk.

Gjødsel

REKTOR: Det var en rørt Lars Johan Klokk som lørdag kunne ta imot sin første elevflokk på Sjøholt folkehøgskole.

Som kjent retter skolen seg inn mot ungdommer fra 16 år og oppover, som kanskje trenger litt ekstra tid på å finne ut hva de vil og motivere seg for videre skolegang.

– På den bakgrunn var jeg veldig spent på hvilken elevflokk vi fikk. Det er mange gutter, men det er gode gutter som vi skal gjødsle og sørge for at får skinne og slå ut i blomst, sier Klokk.

Rektoren håper å slippe å bruke tid og krefter på elever som aller mest er ute etter å teste grenser.

– Vi ønsker å heie på elevene, og kanskje er det også det vi trenger som skole dette første året, filosoferer Klokk.

Sammensatt

Undervisningen startet allerede på søndag, og mandag var satt av til å introdusere elevene for livet på en folkehøgskole.

– Også for personalet blir det litt læring. Vi er en sammensett gjeng der det bare er jeg som kommer rett fra folkehøgskoleansettelse, sier den tidligere inspektøren ved Ålesund folkehøgskole.

«Stipper»

Av de 25-26 elevene er fem stipendiater, eller «stipper» som de kalles på folkehøg- og bibelskolesjargong. To av disse ungdommene kommer fra ett år ved Bildøy bibelskole, to fra Hurdal Verk folkehøgskole (Misjonssambandet) og en fra en annen kristen internatskole.

– De skal først og fremst jobbe med skolemiljøet og være mellomledd mellom elever og stab, sier rektor Lars Johan Klokk.

HAUGESUND: Danielsen ungdomsskole Haugesund ble stengt tirsdag fordi flere av elevene er koronasmittet med ukjent smittekilde. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Danielsen ungdomsskole i Haugesund smitte-stengt

/0 Kommentarer/i , /av

Flere elever ved Danielsen ungdomsskole Haugesund har testet positivt for covid-19, og skolen er stengt til og med lørdag.

Mandag 23. august fikk Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) bekreftet at flere elever var smittet.

Kommuneoverlegen i Haugesund besluttet å stenge skolen siden man ikke vet hvor smitten kommer fra, men noen elever har av kommuneoverlegen fått lov til å være på skolen.

Stengt
‒ Pr i dag er sju av våre elever er bekreftet smittet, sier rektor Odd-Erik Eriksson til sambåndet.no fredag.

Skolen er stengt til og med i morgen, lørdag 28. august. Alle elevene ved skolen testet seg første gang tirsdag og onsdag og må teste seg for andre gang lørdag.

‒ Alle som tester negativt, kan komme på skolen mandag, mens de som tester positivt, må holde seg hjemme, sier Eriksson.

Skolen har 90 elever fordelt på tre klasser, og smitten er registrert i to av klassene.

Håndtering
‒ Hvordan ivaretar dere elevene i denne situasjonen?

‒ Alle klasser har hatt undervisning på Teams og One Note. Heldigvis har vi og elevene erfaring med stengt skole.

‒ Hvordan tar elevene og de ansatte dette?

‒ Elevene sier at de savner skolen, og at de ønsker å komme tilbake. Personalet har vært fantastisk og har snudd seg rundt for å håndtere dette. Vi håper dette er over til helgen, og at det ikke blir flere negative overraskelser i løpet av helgen, sier Odd-Erik Eriksson.

PÅMELDING: På nettsiden til Lederkonferansen kan du velge nettverk og seminarer. ILLUSTRASJONSBILDE: SKJERMDUMP

Nettsiden for Lederkonferansen er åpnet

/0 Kommentarer/i , /av

Programmet og nettsiden for ImFs lederkonferanse er klar, og folk kan melde seg på konferansen.

‒ Jeg synes vi har et godt program. Det er 12 nettverk og mange ulike seminar og bra talere på fellesmøtene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF om Lederkonferansen som arrangeres 5.-7. november i Straume Forum. Frist for å melde seg på er 24. oktober. Laveste pris får man ved påmelding innen 30. september.

Tirsdag 24. august ble nettsiden (alle lenkene åpner seg i egne faner) for ImFs Lederkonferanse for 2021 lansert.

‒ Det var kjedelig å måtte avlyse lederkonferansen i fjor. Vi bruker en del av programmet fra i fjor, men nettverket Kirke i en digital tid er nytt. Og vi har nye seminarer, forteller Foss.

Det er seminarer både fredag og lørdag. I seminartiden lørdag er det også landsmøte for ImF-Ung.

Nettverk
De andre nettverkene er Sjelesorg og samtaler, Barneledere, Ungdomsledere, Familie/generasjoner, Forsamlingsbygging, Mennesker som kommer til tro, Lovsang, Huskirker (i og utenfor «kristenbobla»), Bønn, Flerkulturelt arbeid og Forkynnelse.

Talere på fellesmøtene er Karl Johan Kjøde, Gunnar Ferstad, Aud Karin Kjølvik Ringvoll, Christian Lilleheim og Andreas Evensen.

Videre
Tema for fjorårets Lederkonferanse som ble avlyst, var Videre, og det blir temaet også i år. I fjor begrunnet Foss valget av tema slik:

‒ Vi ønsker at Lederkonferansen skal være en konferanse for lokale ledere, og at konferansen kan være en hjelp til å komme videre i det lokale arbeidet slik at man lokalt kan nå ut til nye mennesker og få et sterkere fellesskap.

Korona
‒ Hvor mange deltagere legger dere opp til på Lederkonferansen 2021?

‒ Vi har ikke tenkt noen begrensing i antall deltagere, men ting kan forandre seg med tanke på korona. Vi vil forholde oss til reglene som gjelder. Hvis det blir begrensninger, må vi se om vi kan få til overføring av fellesmøtene til andre steder. Det er en meter-regelen som er utfordringen hvis den gjelder fortsatt i november, svarer Foss og legger til:

‒ Jeg tror det er positivt for lokale bedehus at ledere for de ulike arbeidsgrenene reiser sammen på Lederkonferansen og deler erfaringer sammen.

Regjeringspartiet KrF og partileder Kjell Ingolf Ropstad kjemper ifølge meningsmålingene mot sperregrensen. Bildet er fra partiets inntreden i regjeringen Solberg slik den var 22. januar 2019. FOTO: SKJERMBILDE

Indremisjonsledere oppfordrer til å stemme KrF

/1 Comment/i , /av

I et utspill som er sjeldent i sitt slag, tar generalsekretær og kretsledere i ImF partipolitisk stilling.

Et debattinnlegg sendt til Sambåndet og de kristne riksavisene Dagen og Vårt Land, har tittelen «Vi stemmer KrF».  Situasjonsbeskrivelsen i innlegget er oppdatert fram til 20. august. (De uthevde sitatene nedenfor er satt inn av Sambåndet-redaksjonen. Se også kommentarfeltet under artikkelen og lenker til ulike reaksjoner på utspillet.)

Her følger teksten i innlegget:

«KrF risikerer å bli et miniparti på Stortinget etter valget. Samtidig opplever vi et intenst press mot et kristent verdensbilde. Som indremisjonsledere oppfordrer vi til å bruke stemmeretten for å sikre at partiet fortsatt får innflytelse i norsk politikk.

Selv om TV2s meningsmåling fra 15. august ubemerket løftet KrF til 5,1 prosent og en fremgang på 1,3 prosentpoeng, er andre meningsmålinger i tråd med bildet vi har sett lenge: KrF står i stor fare for å falle under sperregrensen. Partiet vil i så fall miste muligheten til å få utjevningsmandater og vil bli redusert til en eller to representanter i nasjonalforsamlingen.

Noe er vi direkte uenige i. Nå mener vi likevel at tiden er inne for å gå til det uvanlige skritt å oppfordre kristne til å gi sin stemme til et bestemt parti

Mye kan sies om KrFs politiske prioriteringer og utspill de siste årene, og noe er vi direkte uenige i. Nå mener vi likevel at tiden er inne for å gå til det uvanlige skritt å oppfordre kristne til å gi sin stemme til et bestemt parti.

KrF sier om seg selv at «Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrF er et verdiparti bygget på overbevisningen om de kristne verdiene er det beste grunnlaget for å utvikle politiske løsninger for samfunnet vårt.»

Dette kan vi alle være enig i, og det forplikter partiet. Som indremisjonsledere opplever vi da også å ha KrFs støtte på viktige områder. Ikke minst gjelder det kristne friskoler. Dersom det ikke var for KrFs arbeid på Stortinget, ville eksempelvis ikke Sjøholt folkehøgskole fått helt nødvendig støtte over statsbudsjettet. Mens andre partier, særlig på venstresiden, nå snakker om å stramme inn muligheten for etablering og statsstøtte for kristne friskoler, står KrF ved vår side her.

Som indremisjonsledere opplever vi å ha KrFs støtte på viktige områder. Ikke minst gjelder det kristne friskoler

Vi vil også minne om partiets kamp mot liberaliseringen av bioteknologiloven som Frp, Ap og SV sto i spissen for. Denne lovendringen peker mot et sorteringssamfunn som er klart i strid med kristen tenkning om at alle mennesker har samme verdi. KrF vil ivareta rettsvernet for enkeltmennesket fra unnfangelse til naturlig død, og det trengs framover.

Selv om vi kunne ønske at KrF var enda klarere i sin tenkning om ekteskap og familie, vil vi likevel mene at nettopp dette partiet har størst forståelse for – og vilje til – å arbeide for at det bibelfunderte ekteskapet og en familie bestående av mor, far og barn, fortsatt skal være sentrale byggeklosser i samfunnet vårt.

Vi vil også nevne ytrings- og trosfriheten. Det er press mot det å kunne gi uttrykk for sin tro i offentligheten og la dette prege den virksomheten en driver. Dette har vi ikke minst kjent på kroppen som skolebevegelse. Vi trenger KrF for å hegne om denne menneskeretten.

Det er press mot det å kunne gi uttrykk for sin tro i offentligheten og la dette prege den virksomheten en driver. Vi trenger KrF for å hegne om denne menneskeretten

Vi kunne også skrevet om andre saksområder, som kampen for en bærekraftig forvaltning av skaperverket og kampen mot fattigdom, forfølgelse, undertrykkelse og internasjonal urettferdighet.

Den som mener at andre partier kjemper bedre for disse verdiene, samt har mulighet for reell innflytelse etter valget, må stemme etter sin overbevisning. For vår del vil vi gi denne oppfordringen: Bruk stemmeretten – stem KrF! Godt valg!»

Erik Furnes, generalsekretær ImF

Paul Tore Garvo, Finnmark Indremisjon

Ole Christian Martinsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon

Johan Halsne, ImF Sunnmøre

Sondre Orrestad, Sogn og Fjordane Indremisjon

Ole Jørgen Storsæter, Nordhordland Indremisjon

Ole Andreas Wastvedt, ImF Midthordland

Marit Hårklau Ådnanes, IMS

Torgeir Lauvås, ImF Rogaland

Ragnar Ringvoll, ImF Sør

Fra redaksjonen: Da denne artikkelen ble delt på Facebook-profilene til ImF og Sambåndet, ble det mye debatt og stor utbredelse. Les innleggene her: ImF-profilen – Sambåndet-profilen. (Innleggene åpner seg i ny fane.)

I en artikkel i Vårt Land kommer en politiker fra et annet parti, med kritikk av initiativet og mener indremisjonslederne opptrer ekskluderende. Generalsekretær Erik Furnes svarer.

LEIRSTED: ImF Midthordland har ennå ikke tatt stilling til planene fra 2018 om et tilbygg til Fjell-ly. Bildet er fra sankthansfeiring i 2016. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Utsetter planer om utbygging av Fjell-ly

/0 Kommentarer/i , /av

Årsmøtet i ImF Midthordland utsatte enda en gang saken om utbygging av kretsens leirsted.

‒ Det var et vanlig årsmøte med vanlige årsmøtesaker med formaliteter som valg av nytt kretsstyre og diskusjoner og tilbakemelding på arbeidet kretsstyret har gjort. Slik oppsummerer kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland kretsens årsmøte 14.-15. august der 40 utsendinger var samlet på kretsens leirsted Fjell-ly.

Ingen diskusjon
‒ Hva er det viktigste som skjedde på årsmøtet?

‒ Det viktigste er å komme sammen og dele fellesskap, og at kretsen kan være samlet. En annen viktig sak var at kretsgruppen som jobber med ImF-prosessen fram mot generalforsamlingen i 2023, orienterte om arbeidet den har gjort så langt, sier Urhaug.

Det ble også informert om at kretsleder Ole Andreas Wastvedt slutter til nyttår, og at kretsstyret arbeider med å rekruttere ny kretsleder.

‒ Det ble ingen diskusjon på årsmøtet om kretslederstillingen, forteller administrasjonsleder Hans Kåre Algrøy.

Fjell-ly
Den viktigste saken som ble behandlet, var planene om tilbygg av en ny vestfløy på Fjell-ly. Ifølge årsrapporten er det blant annet behov for flere internatrom og at kretskontoret får en egen avdeling med tilfredsstillende innemiljø på kontorene.

Kretsstyret utarbeidet i 2018 et forslag til tilbygg som ble lagt frem for årsmøtet i 2018. I 2019 ga årsmøtet klarsignal til å arbeide med utredning og kalkyle frem mot årsmøtet i 2020. På grunn av koronapandemien ble saken utsatt på årsmøtet i 2020. Også årets årsmøte bestemte å utsette saken om utbygging av Fjell-ly inntil videre.

‒ Det er på grunn av koronasituasjonen og økonomien. Koronasituasjonen går utover økonomien. Vi ønsker en stabil økonomisk situasjon før vi fatter vedtak, sier Hans Kåre Algrøy.

LEIR: For sjuende gang har det vært flerkulturell sommerleier på Ognatun. Bildet er fra leiren i 2019. FOTO: Privat

Internasjonalt på Ognatun

/0 Kommentarer/i , /av

Også denne sommeren åpnet ImF Rogaland leirstedet Ognatun for de som av ulike årsaker ikke kommer seg på ferie.

‒ Jeg synes vi har hatt en veldig fin leir, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no om flerkulturell leir som var helgen 13.-15 august på Ognatun.

Han forteller at det var 54 deltagere fra 18 forskjellige familier, og at det var 14 ledere med. Deltagerne kom blant annet fra Eritrea, Etiopia, Kongo, Syria og Iran. Det er ImF Rogaland i samarbeid med Kristent Interkulturelt Arbeid som arrangerer leiren.

Målsetting
‒ Målsettingen er å samle de som av ulike grunner ikke kommer seg på ferie. Vi ønsker spesielt at ungene skal få en god ferieopplevelse og få boltre seg, fortsetter Lauvås.

Ifølge ham hadde de all slags vær, en del regn, men også solskinn.

‒ Heldigvis har vi gode lokaler.

Program
‒ Hva slags program hadde dere?

‒ Programmet inneholdt aktiviteter og lek og var designet for familier.

Av aktiviteter og lek nevner Lauvås kano, biljard, shuffleboard, hoppeslott, bruskassestabling, ulike spill, skattejakt og filmkveld.

‒ Vi hadde også en festkveld hvor deltagerne var med på å grille og rense jordbær. Det var grillet laks til middag og jordbær og is til dessert. Etterpå var det konkurranser, underholdning og innslag fra ulike land. Vi avsluttet kvelden med limbodans, der en danser seg under en stang. Det var stor stemning. Hver morgen inviterte vi til bønnesamling for de som ville, og det var morgensamling der vi delte bibelfortellingene.

Velvilje
‒ Hva slags tilbakemeldinger har dere fått?

‒ Vi får god tilbakemelding fra deltagerne og opplever mye takknemlighet fra deltagerne for at de får komme på leir. Vi opplever også at leiren som vi arrangerer for sjuende gang, blir møtt med velvilje fra flere, sier Lauvås.

Kretslederen viser til at leiren blant annet har fått støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Fredheim Arena og Bedehuskirken, og at de har hatt god dugnadshjelp.

‒ Folk har bidratt med å kjøre, hente og bringe. Noen hjalp til med re opp senger før leiren, forteller Torgeir Lauvås.

GOD STEMNING: 62 elever møtte fram til skolestart ved KVS Bygland i august. FOTO: KVS BYGLAND

Fullt belegg på ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

Ved skolestart har Framnes kristne vidaregåande skule og KVS Lyngdal flere elever enn de har budsjettert med. Også KVS Bygland har flere elever enn skolen har hatt de siste årene.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), KVS Lyngdal og KVS Bygland har hatt en god start på et nytt skoleår.

‒ Vi har fullt belegg, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

Framnes

Ved skolestart helgen 14. og 15. august kunne skolen registrere 277 frammøtte elever. Til sammenligning hadde skolen 258 elever i fjor.

‒ Det er veldig kjekt og gledelig at de vil gå her hos oss, sier Voster.

Han oppgir at de har budsjettert med i overkant av 260 elever.

‒ Det er positivt for oss at vi får flere elever enn vi har budsjettert med. På den andre siden så må vi inn med ekstra ressurser som ekstra assistenter i klassene og flere miljøarbeidere og flere til å gå tilsyn på internatet.

Lyngdal

Også rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal kan informere om fullt belegg dette skoleåret med 385 elever. 290 av disse bor på internat. I fjor hadde skolen cirka 345 elever, og 240 av dem bodde på internatet.

‒ Vi budsjetterte med 380 elever, så vi ligger godt an økonomisk, selv vi har ansatt fem nye lærere og har hatt en ekstra kostnad med nytt modulbygg som brukes som internat. Så vi har fått en veldig god start. Det var flere som har søkt hos oss, som ikke fikk plass, og det er litt kjedelig, sier Andersen.

KAPASITET: KVS Lyngdal har satt opp midlertidige modulbygg for å få flere internatplasser. Bildet er tatt i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Bygland

Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland skulle gjerne hatt enda flere elever. Ved skolestart i år har de 62 elever, mens tallet for i fjor var 59. Noen valgte imidlertid å slutte, slik at skolen våren 2021 var nede i 52 elever.

‒ Det gjør at vi totalt sett ikke kommer helt i mål med tanke på budsjettet. Hadde vi hatt 62 elever hele 2021, hadde vi greid å komme i balanse. Men vi er fornøyd med tallet ved skolestart i høst, sier Røykenes og legger til:

‒ Det er en flott gjeng som har begynt. Det er flotte elver og vi gleder oss til dette skoleåret.

Røykenes legger til at det ved skoleårets start er fullt på naturbruk, og at ikke alle som søkte, fikk plass der, og at de har noen ledige plasser på bygg. 

Internat

Harald Voster ved Framnes KVGS merker at mange ønsker å bo på internat i år. Som avisen Dagen skrev 7. august, planlegger også Framnes KVGS å sette opp midlertidige brakker til 20 ekstra enkeltrom. Det vi gi en internatkapasitet på 240. Søknad til kommunen er sendt.

‒ Vi tror den økte interessen for å bo på internat kan ha sin bakgrunn i koronapandemien der man opplever at samfunnet stenger ned. Nå tror vi at flere elever vil bo på internat for å bo sammen med venner og slippe å bare være hjemme med familien, sier han til sambåndet.no.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

SAMTALE: Misjonsrådet delte seg i grupper og jobbet med blant annet struktur. Her presenterer Anja Ulveseth Heggen. FOTO: PETTER OLSEN

Slik kan ImF bli

/1 Comment/i , /av

Som i dag, uendret eller nettverk. Det er tre aktuelle strukturer for indremisjonsfamilien i framtiden.

ØYGARDEN: Da krets- og forsamlingsledere møttes til Misjonsråd før sommerferien, var en av oppgavene å diskutere ulike måter å organisere ImF på. Bakgrunnen er vedtaket på generalforsamlingen (GF) i 2019. Her henstilte GF til «alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt». Hensikten er å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur, og målet er klart – «å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag».

Lederne som møtte i Misjonsrådet, ble delt i grupper og fikk i oppdrag å drøfte tre bestemte organisasjonsmodeller:

  • Som i dag – med selvstendige forsamlinger/foreninger og kretser.
  • Regioner, kanskje tre–fire, i motsetning til dagens ti kretser.
  • Nettverk, der enhetene fortsatt er selvstendige, men sterkere knyttet sammen enn i dag, og der man hjelper hverandre.

Assisterende generalsekretær i ImF, Andreas Evensen, leder denne prosessen fram mot en ekstraordinær GF i 2023. I Misjonsrådet ba han gruppene reflektere over hvilke krefter som kan tenkes å påvirke de tre ovenfornevnte modellene. At akkurat disse tre var utvalgt til å jobbe med, gir også en pekepinn på hvilke modeller de kretsvise gruppene som er satt ned i den formelle GF-prosessen, har på sitt bord.

Sambåndet var til stede i Misjonsrådet, men gjengir ikke enkeltuttalelser fra deltakerne.

Som i dag.

De to gruppene som så på nåværende struktur, mente at følgende krefter kunne tale for å fortsette med denne organiseringen: At den oppfattes å være tett på misjonsfolket, at det er den modellen folk kjenner best, og at den har stor grad av selvstendighet. Eierskapet til leirplassene ble også trukket fram. At noen kretser har bedre økonomi enn andre ble også nevnt som en kraft som kan motvirke endring.

Når det gjelder krefter som kan tale for endring, ble det påpekt at kretsmodellen er kostbar. Dette fordi alle kretser «må være gode på alt», noe som også kan hindre utvikling av fellesskapsløsninger. At det har skjedd endringer i eksempelvis befolkningssammensetning siden kretsene ble etablert, og at behovene blant misjonsfolket er endret, ble også nevnt.

Region.

Den første av de to modellene som innebærer endring, er organisering i regioner. Gruppene mente at grundige utredninger som kunne skape forståelse for et endringsbehov – etterfulgt av en god endringsprosess, ville være positive krefter her. Det samme kan erfaring med tidligere sammenslåinger og vissheten om at også andre misjonsorganisasjoner er i endring, være. At det ville bli flere til å ta ansvar for leirplasser, og at regioner ville løse opp i gamle grenser, ble også nevnt. Et mer pragmatisk punkt var at denne modellen innebærer mindre endring enn nettverksmodellen, og at den kanskje dermed ville være lettere å få gjennomslag for.

Krefter som kan motvirke endring til regioner, kan være lokalt eierskap og trofasthet til dagens modell og frykt for lavere grad av selvstendighet. Ulikheter i teologi, former og tradisjoner mellom dagens kretser mente man også kunne motvirke endring, samt ulik kretsøkonomi. Videre ble det trukket fram at sterke forsamlinger og mange unge vil kunne ønske å gå lengre i endring enn regionmodellen byr på. Ansatte og årsmøteutsendinger kan på sin side oppleve at dagens modell er tryggere og dermed ikke ønske endring til regioner. Sterkt lokalt eierskap til leirsteder kan også være en konserverende kraft.

Nettverk.

Modellen som innebærer størst endring, er organisering i nettverk. Her kan det være aktuelt å danne kompetansesentre utfra hvor man i dag er best på hva. Dette vil føre til nye måter å organisere fellestiltak på, som leirer, arrangement og virksomheter som eksempelvis skoler og barnehager.

De mest ressurssterke forsamlingene ble trukket fram som en kraft som vil ønske en slik endring. Man mente også at det ville gi en mer effektiv økonomi og skape begeistring og tro på ImF. Tiltak som Lederkonferansen, Futurum og allerede eksisterende forsamlingsnettverk kan også peke i retning av en slik modell. Det samme vil en erkjennelse av hva dagens situasjon krever, og et blikk på hvordan samfunnet rundt oss blir organisert.

Gruppene nevnte historie og tradisjoner som mulige motkrefter. Kretser kan oppleve at ting «forsvinner» fra deres ansvarsområde, så som leirsteder, noe som igjen kan føre til større avstand til det lokale misjonsfolket. De ansatte kan tenkes å føle på usikkerhet med en slik løsning, og ulik økonomi mellom dagens kretser mener man også kan være en motkraft her.

Dette arbeidet fortsetter nå i de kretsvise GF-gruppene.