SIKKERHET: Lyngdal bibelcamp jobber nå med å tilpasse seg strengere krav til brannsikring fra nyttår. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Måler opp campingplassen

/0 Kommentarer/i , /av

Lyngdal bibelcamp gjør nå et arbeid for sikre at man ikke mister campingtomter som følge av nye og strengere avstandskrav fra 1. januar 2022.

I januarnummeret skrev Sambåndet om en høring der regjeringen foreslo å dele opp campingplasser i parseller (se faktaboks). Området mellom parseller, og mot områdene utenfor campingplassen, skal utgjøre branngater. Hensikten er å hindre brannspredning fra ett område på campingplassen til et annet.

Vedtatt

26. mars ble et lovforslag – proposisjon – om dette sendt til Stortinget, og 28. mai ble lovforslaget enstemmig vedtatt. Det skal nå utformes en forskrift. Detaljene kan komme allerede i sommer, og det vil da bli ny høring. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2022.

Dette er slutten på en sak som startet høsten 2013 og som Sambåndet har fulgt tett med bakgrunn i at ImF eier Lyngdal bibelcamp (LBC). I tillegg til inndeling av campingplassen i parseller skal avstanden mellom de enkelte tomtene i hver parsell økes fra dagens tre til fire meter. Avstandskravet var på høring i 2019.

Nye tiltak

Det er avklart at utvidet avstand gjelder for nye tiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) definerer nye tiltak som utvidelse av campingplassen med nye plasser, legging av ny infrastruktur (vann, avløp, strøm) og utskiftning av eksisterende. Gjøres det endringer bare på en del av campingplassen, vil de nye reglene bare gjelde for den delen.

Mindre endringer vil ikke være omfattet. Det gjelder utskiftning av campingvogn på en plass eller bytte av eier/leietaker, når vognen tas ut midlertidig eller ved bygging av ny platting eller reparasjoner.

Regelendringene skal altså ikke ha tilbakevirkende kraft. Det innebærer at vogner med spikertelt eller isolerte fortelt som er plassert med tre meters avstand med tillatelse fra kommunen, fortsatt kan bli stående slik de gjør i dag.

Tomter

BOOKING: I år må også campinggjester med campingvogn, bobil eller telt booke plass på forhånd. Gjestene velger f.eks. tomt J 12 på de dager de ønsker, og får opp den prisen som gjelder. ILLUSTRASJON: LYNGDAL BIBELCAMP

LBC har per i dag 36 drop inn-plasser og 50 helårsplasser. Innen 1. januar vil resterende plasser på området som kalles camping vest, bli målt opp utfra tremeterskravet. Dersom dette ikke blir gjort innen nyttår, ville campingplassen stått igjen med ca. ti færre tomter. Det bekrefter arrangementsansvarlig i KVS Drift, Mats Alvheim, som også er driftsansvarlig for LBC, overfor Sambåndet. Målet er å komme opp i 50 drop inn-plasser i tillegg til de 50 som er helårs.

Statssekretær Heidi K. Nakken i KMD opplyste på et webinar 14. april at de enkelte kommunene også kan gi «etterfølgende tillatelse til en eksisterende plassering», altså før 1. januar 2022, «hvis den finner det forsvarlig».  

Sesong

Mats Alvheim opplyser at det er gjennomført befaring med Lyngdal kommune og brannvesenet. Foreløpig tilbakemelding er at LBC er godt innenfor dagens regelverk med tre meter mellom vognene. LBC er likevel blitt oppfordret til å søke kommunen og godkjenning. En brannkonsulent er i den forbindelse i gang med å lage en rapport.

– LBC ønsker å framstå mer som en campingplass og ikke bare en bibelcamp. Det betyr at vi ønsker å utvide sesongen i begge ender av de fire ukene med bibelcamp, sier Alvheim.

Eksempelvis vil det være helgevakt på campingen fra påske til høstferien, men butikken vil ikke være åpen hele den perioden. Allerede i dag er det også mulig å bruke plassen som bobilparkering for kortere opphold.

INNKVARTERING: Drivhuset ved KVS Lyngdal er revet for å gi plass til et modulbygg med ekstra internatplasser. FOTO: STÅLE ANDERSEN

Vokser i areal og elever

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Lyngdal hadde et godt år i 2020 rent økonomisk, og elevsøknaden for kommende skoleår gjør nå at internatkapasiteten må utvides.

Regnskapet for ImF-eide KVS Lyngdal AS for 2020 er gjort opp med et overskudd på 9,6 millioner kroner. En stor del av dette skyldes et eiendomssalg til Anne Cath. Vestlys forundringspark.

– Det gjelder et område på om lag 50 mål som ligger nord-vest for fjøset vårt. Eiendommen ble solgt for 7,5 millioner kroner, sier rektor og daglig leder Ståle Andersen til Sambåndet.

Udyrket

Skoleeier ImF fikk hjemmel til denne eiendommen så langt tilbake som i 1978 – og da for kr. 0. – I regnskapet vårt sto den oppført med en verdi på noen få tusen kroner, og salget slår derfor betydelig ut, forklarer Andersen.

Eiendommen, som Andersen karakteriserer som «mye berg og hammer», ble brukt til blant annet hogstundervisning og hesteridning. Det var ikke dyrket jord.

– Hvorfor har dere solgt den?

– Vi hadde mulighet til det og har kjøpt annet areal som erstatning, sier Andersen.

Naturbruk

Faktisk er det slik at skolen har kjøpt atskillig mer areal enn den har solgt, og for mer enn salgssummen på 7,5 millioner, om vi ser på de siste fem årene. Dette er finansier både gjennom driften og ved låneopptak.

– Arealet skal brukes til undervisning og da særlig i naturbruk. Vi har solgt areal som ligger litt langt fra skolen og kjøpt areal som ligger nærmere. En del av det vi har kjøpt, er dyrket jord, men det er også mye utmark og skog, sier Andersen.

Internat

Men det er ikke bare i areal at skolen er i vekst. Fram mot skolestarten høsten 2021 skal to modulbygg stå klare.

– Drivhuset skal rives, og i stedet skal vi ha på plass et modulbygg med 44 elevrom. Et annet skal stå øst for idrettshallen og fungere som klasserom. Disse byggene skal vi leie i fem år, opplyser Andersen.

Bakgrunnen er at skolen ligger an til å få om lag 50 flere internatelever kommende skoleår enn tilfellet er for det skoleåret som nå går mot slutten. Totalt ser det ut til å bli 380 elever neste år, som er en økning på 30.

– Det er populært å bo på internat i koronatider, konstaterer rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal. 

STRØM: Når skifte av tak likevel sto for tur, fant Bildøy Bibelskole det også regningssvarende å legge solcellepanel på deler av taket. FOTO: PETTER OLSEN

Grønt skifte for Bildøy Bibelskole

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy Bibelskole skal få solcellepanel. Skolen regner med å redusere strømutgiftene med opptil 2,4 millioner kroner de neste 30 årene.

‒ Det at vi var i gang med å legge nytt tak, gjorde at vi vurderte muligheten for å gå over til solcellepanel. Vi kontaktet leverandører for å hente inn økonomisk overslag for et slikt prosjekt, sier økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Kostnader
Skolens tak er fra 1980-tallet, og det har over tid vært flere lekkasjer. 11. mai begynte rivning av gammelt tak som skal skiftes ut helt ned til isolasjonen. Til sammen er det 1850 kvadratmeter tak som skal skiftes ut, og cirka 750 av disse skal dekkes av solcellepanel. Solcellene koster 1,3 millioner, og takprosjektet kommer totalt på 4,3 millioner kroner.

Ifølge Myksvoll har solcellene en levetid på over 30 år, og det er estimert at det er en inntjeningstid på 15 år. Etter inntjeningstiden regner skolen med å få samlet reduserte strømutgifter, som er opptil 80 000 kroner pr år, stipulert til cirka 1,2 million kroner de påfølgende 15 årene.

Grønt skifte
‒ Totalt sett kan du si at vi har halvert kostnadene for takprosjektet i løpet av 30 år, anslår Myksvoll.

Firmaet Solbakk bygg står for tømrerarbeidet, mens firmaet Function Energy v/Fagerheim bygg leverer og installerer solcellepanelene.

‒ Du kan si at vi med dette har tatt et steg inn i det grønne skiftet. Ungdom er opptatt av klima og miljø, og det vil være et positivt signal at vi ha solcellepanel, sier Arve Myksvoll.

ENDRINGAR: Tre av undervisningsvideoane om menn og kvinners teneste vil bli spelt inn på nytt, medan andre vil bli redigert. FOTO: PETTER OLSEN

‘- God respons, men forma treng justering

/0 Kommentarer/i , /av

Etter samtalen i Misjonsrådet blir det nokre formmessige endringar i videoane frå ImF om menn og kvinners teneste. Publisering er difor utsett til etter sommarferien.

– Sjølve undervisninga i videoane fekk god tilslutning frå leiarane som møtte i Misjonsrådet, men det kom nokre reaksjonar på ramma rundt og framlegginga. Det må vi ta ein ny runde på, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Saman med assisterande generalsekretær Andreas Evensen står Furnes for undervisninga i serien, med Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy som moderator eller samtaleleiar.

Samandrag

Abonnentane på Sambåndet kunne i det nummeret av bladet som kom ut tysdag denne veka, lesa eit samandrag av det teologiske innhaldet i serien. Her gjekk det òg fram at planen var å gjera dei åtte første videoane offentleg tilgjengeleg nokre dagar etter Misjonsrådet, som møttest 15. og 16. juni. Nokre dagar deretter igjen skulle den niande videoen, men dei praktiske konsekvensane for organisasjonen, publiserast. Tanken var å opna for refleksjon før ein fekk konklusjonen.

– Videoane vil framleis bli publisert med pause mellom dei åtte første og den siste, men det vil altså no ikkje skje før etter sommarferien, opplyser Furnes.

Furnes og Evensen har drøfta reaksjonane frå Misjonsrådet og har kome fram til at det er naudsynt med justeringar. Det kan til dømes skje ved å setja inn nokre undertekstar.

Respekt

– Vi må ha respekt for at dette er eit tema der den einskilde sine bakgrunnsopplevaingar og kjensler spelar inn. Difor må vi gjera alt vi kan for at ramma rundt ikkje skal vera forstyrrande. Vi har brukt lang tid på å førebu undervisninga, og difor vil vi ikkje forhasta oss med offentleggjeringa, seier generalsekretær Erik Furnes.

OVERTAR: Generasjonspastor Lachie McNicol overtar etter Thomas Rake i ledertemeamet i Bedehuskirken. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuskirken satser på neste generasjon

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten går Lachie McNicol inn og erstatter Thomas Rake i Bedehuskirkens ledelse. Hans rolle blir å være brobygger mellom generasjonene.

Fra 1. august vil pastorteamet i Bedehuskirke bestå av Magnar Helland, Kjersti Landro og Lachie McNicol. Helland og Landro vil øke stillingsprosenten i sine pastorstillinger, og de vil da primært være knyttet til Futurum, et prosessverktøy for bedehus som er utviklet av Bedehuskirken.

McNicol, som har vært ansatt i Bedehuskirken i 2 ½ år som generasjonspastor, overtar etter Thomas Rake i pastorteamet. Han vil også øke sin stillingsprosent knyttet til pastorteamets ansvarsområde samtidig som han beholder sine eksisterende ansvarsområde som helhetsplan for barn og unge (0-18 år), Oppdrift læringsfellesskap for foreldre og ungdomsarbeidet GN.

Neste generasjon
‒ Bedehuskirken er vokst frem fra et ungdomsmiljø som nå er blitt voksne. Nå ønsker vi å gi det vi har fått, videre til den neste generasjonen. Vi ønsker å bruke de kommende årene til å bedre utruste dagens unge voksne slik at de kan lede kirke videre om 5-10 år. Det er dem som skal lede kirken om ti år. Vi vil utruste dagens unge og unge voksne til å lede kirken videre, sier Kjersti Landro til sambåndet.no – og legger til:

‒ Lachie er generasjonspastor og har jobbet tett på ungdomsmiljøet og kjenner ungdommene. Det er naturlig at han nå blir med i pastorteamet.

Helhetstenkning
McNicol sin rolle vil være å få inn en helhetlig menighetstenkning i pastorteamet – å være en brobygger mellom generasjonene.

‒ Det vil si å få alle generasjoner med. Vi har et lite miljø av den unge voksne generasjonen (20-30 år). Min oppgave er å koble sammen barne- og ungdomsarbeidet og det andre arbeidet i Bedehuskirken, og da særlig med tanke på overgangsperioder, som fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole, og fra unge voksne til voksne. Jeg skal være en stemme for unge og unge voksne, sier McNicol.

Inkludert
‒ Hvordan vil du bli en tydeligere stemme for den neste generasjonen i pastorteamets daglige ledelse?

‒ Vi må gi dem plass slik at de føler seg inkludert i menigheten og utrustet til tjeneste, og vi må gi folk rom og ansvar. Det å istandsette unge ledere er et av satsingsområdene i strategiplanen Scenario 2024, svarer McNicol.

NYTT BLAD: Budbæreren si fysiske utgåve gjekk inn i fjor, men neste år skal Frikyrkja igjen gi ut eit blad i papirformat. Foto: Budbæreren.

Frikyrkja tilbake til uavhengig redaktør

/0 Kommentarer/i , /av

Synodemøtet i Frikyrkja har gitt synodestyret i oppdrag å få på plass igjen eit papirmagasin med uavhengig redaktør.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke skal på nytt gi ut eit magasin på papir, eit drygt år etter at Budbæreren si papirutgåve gjekk inn.

Den første utgåva av eit heilt nytt magasin er planlagd å komma ut før sommaren i 2022 etter eit vedtak 5. juni i synodemøtet, som er Frikyrkja sitt øvste organ.

Det er Frikyrkja sitt talerør, Budbæreren, som melder dette på nett.

Budbæreren kom ut i trykt format frå 1884 til 2020 og var hovudorgan for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i alle desse åra. Nedlegginga av den fysiske utgåva fann stad etter eit vedtak i synodestyret hausten 2019.

Uavhengig redaksjon

I vedtaket frå 2019 sto det at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse».

Dette innebar at Budbæreren ikkje lenger vart redigert etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.

Redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek hadde fram til papirutgåva gjekk inn, eit uavhengig ansvar for publikasjonen, og Frikyrkja si leiing kunne ikkje overstyre redaktøren sine avgjersler. Dette endra seg med synodemøtet sitt vedtak i oktober 2019.

Men det nye magasinet skal ha ein redaktør som – slik som tidlegare – er uavhengig av leiinga, står det i det ferske vedtaket.

Det var under diskusjonen om treårsmeldinga at saka kom om. Ifølgje budbæreren.no vart det mest debatt om styrets avvikling av «Budbæreren i nåværende form». Dette munna ut i et tillegg som fekk flertall og blei vedtatt: «Synoden gir et tydelig oppdrag til det nye synodestyret om å iverksette arbeidet med et nytt Frikirkens magasin i papirformat med en uavhengig redaktør, med ambisjon om at første utgave kommer innen sommeren 2022.»

Kritikk

Synodemøtet sette spørjeteikn ved om prosessen rundt nedlegginga av Budbæreren hadde vore god nok, og om Frikyrkja sine medlemer og tilsette var blitt høyrde i samband med vedtaket om nedlegginga av bladet i det dåverande formatet.

Synodevedtaket om å etablere eit nytt magasin kan sjåast i samanheng med dette, og synodestyret har no fått i oppdrag å sette i verk arbeidet med eit nytt papirmagasin. KPK

Jon Magne Lund var profilert ansvarleg redaktør for Budbæreren før han gjekk til avisa Vårt Land og vart sjefredaktør der. Både Sambåndet og Agenda 3:16 (Normisjon) har uavhengig redaktør og blir redigert etter Redaktørplakaten.

Første nøkler til Helgatunlia overlevert

/0 Kommentarer/i , /av

'- I dag har vi heist flagget, sier prosjektleder Odd Inge Austevoll.

I solskinnet i Myrkdalen tirsdag i forrige uke (1. juni) fikk eierne til de 15 første leilighetene overlevert nøklene fra prosjektleder Odd Inge Austevoll.

Vinterplass.
Blant dem som fikk nøkkel i hånden, var Ingrid Digernes fra Stord.

‒ Dette var utrolig flott. Kjempefint. Det er mye bedre enn forventet, sier Ingrid Digernes til sambåndet.no.

 Førsteinntrykket var med andre ord overveldende over nybygget, men også beliggenheten får skryt.

‒ Det ligger jo så flott til, og vi har jo nesten mer sol der enn hjemme. 

At stedet var flott og solrikt, var likevel ingen overraskelse, for familien Digernes kjente godt til hva de kjøpte. 

‒ Vi har lenge tenkt at vi ville få oss en vinterplass på fjellet og har vært mange turer til Helgatun opp gjennom årene. Her trives vi godt. Da vi hørte om planene for Helgatunlia for noen år siden, var vi derfor raskt ute med å stille oss i kø, sier hun.

Flere i vente.
Godordene var også mange fra de andre som overtok sine nye ferieboliger, skal vi tro prosjektleder Odd Inge Austevoll. Han hadde en travel dag med synfaring med alle de nye eierne. Men det er ikke tid til å hvile verken på laurbærene, nysengene eller lyngheiene. For nå venter neste etappe.

De 15 leilighetene utgjør første hus og første byggetrinn i prosjektet Helgatunlia. De to neste husene er alt under oppføring. Arbeidet med disse startet 10. mai og skal være i mål neste sommer. De skal romme 27 leiligheter, 21 av dem er allerede solgt. Det betyr at 36 av foreløpig 42 planlagte bo-enheter er solgt.

‒ Det er helt i rute og nøyaktig det antallet vi har beregnet, sier Austevoll.

Det siste byggetrinnet består av tre hus med til sammen 32 leiligheter. Grunnarbeidet er gjort, men arbeidet med selve oppføringen starter ikke før nødvendige salg er på plass. Salgsstart blir i høstferien, ifølge prosjektlederen. 

‒ Vi håper på godt salg framover også. Folk ferierer jo mer og mer i Norge, så jeg er optimist, sier en glad prosjektleder, Odd Inge Austevoll.

TV: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre er med i gruppa som skal sjå på mogleg satsing på TV-innhald. FOTO: PRIVAT

Skal greia ut om TV

/0 Kommentarer/i , /av

ImF har sett ned ei ad hoc-gruppe som skal sjå på korleis ImF sentralt og kretsane eventuelt kan bidra med innhald til TV12 Bedehuskanalen.

– Gruppa skal leggja fram tankane sine på Misjonsrådet i juni, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

20. april publiserte sambåndet.no ei lengre sak om den nye, kristne TV-kanalen. Dagleg leiar og ansvarleg redaktør Johnn Hardang fortalte om utviklinga frå innhaldsleverandør under namnet Evangelisten TV til det som no er tenkt som ein eigen TV-kanal med lineært programoppsett.

Gratis

Eigarselskapet heiter TV12 Norge Holding AS, og det er igjen eigd av forretningsmannen Sven Gunvaldsen fra Kristiansand, Arne Håtveit på Hermon Høyfjellssenter, Per Sævik samt Johnn Hardang sjølv og Evangelisten-redaktør Kurt Urhaug. Driftsselskapet bærer namnet TV12 Norge AS og er eigd 75 prosent av holdingsselskapet og 25 prosent av Bladet Evangelisten AS.

Kanalen legg opp til at kyrkjer, forsamlingar og organisasjonar «som er fortrolig med vårt verdigrunnlag», som det heiter i eit notat, skal få sendetid på kanalen utan vederlag. Det har alt vore direkte kontakt mellom TV12 Bedehuskanalen og Awana Norge, som er eigd av ImF.

– Det kan vera aktuelt for Awana Norge å bidra med innhald om barn, familie og samliv, seier Erik Furnes.

Positiv

Ifølgje generalsekretæren ligg det ei positiv innstilling bak det å setja ad hoc-gruppa i arbeid.

– Nokre tenkjer at denne kanalen er ein måte å nå misjonsfolket vårt på og skapa engasjement om indremisjonsarbeidet. Eigarane av denne kanalen står oss vesentleg nærare enn andre kanaltilbod, og me må ta folk sine medievanar på alvor, seier Furnes.

Signal

Likevel er engasjementet ulikt i kretsane, og Furnes reknar ikkje med at det vil koma eit konkret vedtak på Misjonsrådet. – Men det er ein sjanse til å koma med eit felles signal, seier han.

Generalsekretæren understrekar at det for ImF ikkje er snakk om å redusera innsatsen inn mot til dømes Awana.

– Ei satsing på TV-innhald frå vår side er avhengig av friske pengar, seier Erik Furnes.

BRANN: Sotrabrannen sett frå Algrøy. Foto: Solveig Berge

Fjell-ly ga ly til evakuerte

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Midthordland gav kost og losji på leirstaden sin til nokre av dei som måtte evakuera på grunn av storbrannen på Sotra.

Storbrannen starta torsdag formiddag. Bt.no opplyser at politiet fekk melding om brannen klokka 11.57, og at brannen skal ha starta i nærleiken av ein snuplass ved eit bustadområde ved Fjæreide på Kolltveit.

Torsdag kveld vart rundt 500 menneske evakuerte, og dei fleste av dei overnatta hos vener og kjente. Nokre, 54 ifølgje dagen.no, overnatta på Fjell-ly, ImF Midthordland sin leirstad, etter avtale med kriseleiinga i Øygarden kommune.

Til sambåndet.no tidleg fredag ettermiddag seier dagleg leiar Solveig D. Holth ved Fjell-ly at dei har fått melding om å ikkje uttale seg til pressa.

Flytta heim
Tidleg fredag ettermiddag var situasjonen enno uavklart. Ifølgje nrk.no brann det då på tre ulike fjelltoppar eit stykke frå bustadområdet. Utover dagen skal politi og brannvesen vurdere kva som skal skje med dei evakuerte. Kommunen villle senda ut sms innan klokka 16 med oppdatert informasjon om evakueringa.

Beskjeden i den meldinga var, ifølgje nrk.no, at alle evakuerte kunne flytta heim igjen. To hus brann ned.

– Brannvesenet opplyser at det fortsatt vil koma noko røyk fra området, men det er trygt for dei evakuerte å venda tilbake til heimane sine, seier ordførar Tom Georg Indrevik (H) i Øygarden til nrk.no.

Langvarig

– Vi byrjar å nærma oss å gå over i en etterslokkingsfase, seier innsatsleiar Jarl Hestad i Øygarden brannvesen til nrk.no like over klokka 14 fredag.

Med hjelp av regn har brannvesenet fått slokka store deler av grassbrannen på Sotra. Fortsatt er det mange mannskaper ute. Og brannvesenet trur innsatsen vil fortsetja lenge.

– Dette kan bli langvarig. Jeg har vore med på skogbrannar som har krevd vekesvis med innsats, og dette har vore ein veldig intens brann, seier Hestad til nrk.no.

FEIRE: Sentral- og kretsledelse i ImF oppfordrer til samlingsfester på bedehuset til høsten for å feire gjenåpning. Bildet er fra en åpningsfest i 2015. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Oppfordrer til samlingsfester til høsten

/0 Kommentarer/i , /av

ImF og kretsene vil nå sende ut ansatte og ulønnede medarbeidere som normalt og ber også forsamlings- og foreningsstyrer om å forberede åpningsfester til høsten.

Fra torsdag 27. mai innførte regjeringen trinn 2 av sin plan for gjenåpning av kongeriket. Når det gjelder arrangementer, er retningslinjene nå slik:

  • Inntil 200 personer på arrangementer innendørs hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser, og inntil 50 personer uten faste tilviste plasser.
  • Inntil 100 personer på innendørs arrangement som samler deltakere under 20 år som tilhører samme kommune.
  • Inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 600 – fordelt på tre kohorter med 200 i hver – dersom folk sitter på faste tilviste plasser og det er to meters avstand mellom kohortene.
  • Inntil 20 personer på private sammenkomster utenom eget hjem, eksempelvis en fødselsdag i leid lokale. Maks 30 personer utendørs.

Sang

Regjeringen presiserer at en ikke skal oppsøke arrangementer i en annen kommune dersom du bor i en kommune med høyt smittenivå. Det er også viktig å være oppmerksom på at lokale smittevernregler kan være strengere enn de nasjonale.

Dersom der er sang av solister eller mindre grupper på arrangementet, kan det medføre økt fare for smittespredning. Derfor anbefales det ekstra avstand. Dersom det er fellessang, anbefaler ImF to meter avstand mellom de tilstedeværende.

I forbindelse med utgang, nattverd, kistebæring og framføring av musikk, må man redusere muligheten for kontakt mellom deltakerne. Når arrangementet er slutt, bør deltakerne forlate salen på en ordnet måte. Norges kristne råd foreslår at de bakerste radene tømmes først, og at folk går fortløpende og raskt helt ut. 

Feire oppstart

Generalsekretær og kretslederne i ImF er opptatt av at det nå har vært en lang periode med både møteforbud og tunge restriksjoner, og at mange forsamlinger og fellesskap trenger en ny giv.

– Noen har kommet på avstand fra fellesskapet og trenger på nytt å se betydningen av å faktisk samles om Guds ord, bønn, nattverd og vennesamfunnet. Vi oppfordrer derfor alle styrer om å legge til rette for en samlingsfest eller lignende der vi kan feire og minne hverandre om dette, skriver misjonslederne i et råd som tirsdag 31. mai ble sendt ut til forsamlinger, foreninger og lag.

Lederne kommer også med forslag om å sende en personlig invitasjon til alle medlemmer eller tilhørige for å understreke at de er ønsket med videre. Kretsen kan ellers kontaktes for ideer til en oppstartssamling.

VOSS: Statsforvalteren i Vestland og Utdanningsdirektoratet har sagt nei til å godkjenne dette bygget som lokale for Danielsen ungdomsskole Voss. FOTO: KNUT KVAMME

Danielsen må utsette skolestart på Voss

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir likevel ikke skoledrift i dette bygget i Brynaskogen på Voss, og oppstart av Danielsen ungdomsskole Voss må dermed utsettes med ett år.

Bakgrunnen er at Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har fått endelig avslag på søknad om godkjenning av skoleanlegg i bygget som fra 1992 til 2016 var i bruk som offentlig skole. 

– Vi vil nå lete etter andre lokaler i Voss herad og har til hensikt å starte skoledrift høsten 2022, sier prosjektleder Ingrid Kvam Steinshamn i EDS til sambåndet.no

Foreldre-initiativ

Sambåndet omtalte saken første gang i september 2019. Initiativet til å etablere kristen friskole på Voss kom fra en foreldregruppe som representerte tre ulike kristne forsamlinger. I søknaden til Utdanningsdirektoratet (Udir) kom det fram at 40 familier med barn i grunnskolealder hadde ønske om at barna deres skulle gå på en kristen friskole på Voss. 

I februarnummeret i 2020 kunne Sambåndet fortelle at Udir hadde godkjent en skole for inntil 90 elever på 8. til 10. årstrinn. Godkjenningen gjelder i tre år fra og med skoleåret 2020/21. Høsten 2022 er dermed seneste oppstartsmulighet innenfor den gjeldende godkjenningen. Udir mente at Voss herad, som nå også består av Granvin, måtte kunne håndtere tapet av inntil 90 elever i den offentlige skolen.

21. februar 2020 ble det kjent at det er de tidligere lokalene til offentlige Voss vidaregåande skule, i Brynaskogen i underkant av tre kilometer fra sentrum, som var aktuelle for skoledriften. EDS hadde også vært i samtaler med andre aktører. Ettersom Voss herad krevde omregulering av eiendommen, måtte skolestarten utsettes til høsten 2021. Nå blir det altså enda en utsettelse.

Avslag

11. januar i år søkte EDS om godkjenning av skoleanlegg i lokalene på Brynaskogen. Statsforvaltaren i Vestland (tidligere Fylkesmannen) avslo søknaden fordi de mente at kravet om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse ikke var oppfylt.

EDS viste til at det ikke ble gitt ferdigattest for bygg eldre enn 1. januar 1998. I stedet la stiftelsen fram godkjenning fra kommunelegen etter lov om miljørettet helsevern, samt branntilsynsrapport, oppdatert tilstandsrapport og takstrapport. EDS viste også til et dispensasjonsvedtak fra 1992 som hjemler omdisponering fra industri til offentlig formål som eksempelvis skole. Dispensasjonen er ikke avgrenset i tid.  

«Ueigna»

Statsforvalteren opprettholdt likevel avslaget. EDS klaget vedtaket inn for Udir, som 5. mai opprettholdt vedtaket fra Statsforvalteren. I vedtaket fra Udir vises det blant annet til en e-postdialog datert 28. april mellom Udir og Voss herad. Her skriver kommunalsjef Torbjørg Austrud i Voss herad at «planavdelinga i heradet har vurdert lokaliseringa av skulen som ueigna (…) og gitt Danielsen tilbakemelding» om dette i et skriv av 6. mai 2020. Voss herad mener at dispensasjonen til yrkesskole fra 1992 ikke innebærer at det er godkjent for bruk til ungdomsskole nå. Dette selv om plan- og bygningsloven, ifølge EDS, ikke skiller på type skole.

Udir legger vurderingen fra Voss herad til grunn når direktoratet fastholder avslaget fra Statsforvaltaren i Vestland.

Vedtaket fra Udir er endelig, og EDS velger å forholde seg til dette ved å legge planen om skoledrift i Brynaskogen død.